Førsteklassingen lider under at jeg ikke vil trenge meg på

[Anonym bruker]

Jeg var et upopulært barn både hjemme og ute. Selv om jeg allerede da var veldig forsiktig med å trenge meg på, opplevde jeg flere ganger at det ble spredd rykter om at jeg var innpåsliten. Derfor føler jeg selv i dag at om noen svarer nei en gang, så er jeg innpåsliten og plagsom om jeg tar initiativ igjen. Stakkars førsteklassingen min vil så gjerne være sammen med skolevenner på fritiden, men jeg vegrer meg for å spørre og tør rett og slett ikke om noen svarer at det ikke passer første gang....

 

Hvordan overkommer jeg dette?

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1

[Anonym bruker]

Du kan jo la det være opp til ungene? Si ja til at din besøker, si ja til å gå på besøk.

 

Anonymous poster hash: 538f9...615

[Anonym bruker]

Hyv deg ut i det. Jeg har fått et nytt liv etter at barna starta på skolen. Nå har jeg for første gang noen nære venner på mange år. Sliter fremdeles med dårlige vaner, men jobber hardt med å snu negative tanker! Bare prøv

 

Anonymous poster hash: afa75...c9c

[Anonym bruker]

Du kan jo la det være opp til ungene? Si ja til at din besøker, si ja til å gå på besøk.

 

Anonymous poster hash: 538f9...615

Barna snakker om det på skolen, men klarer ikke alltid å formidle det hjemme. Vi kjenner ingen i klassen fra før, så det er sikkert lett for foreldrene å heller kontakte dem de kjenner fra barnehagen. Jenta klarer seg fint sosialt, men de er ikke store nok til å ordne dette selv. Det bor ingen klassekamerater i gangavstand.

 

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1

[Anonym bruker]

Dette sliter jeg også med... Jeg kan sende sms og spørre om deres barn vil komme til oss en dag om det passer, men jeg hater å spørre om mine barn kan dra til andre. Det synes jeg er veldig vanskelig, og er redd for å være påtrengende og masete. Føler nesten det er frekt, og blir usikker på hvordan andre reagerer... Nå spør jeg sjeldent om å få besøk til oss for tiden fordi jeg er gravid og i dårlig form, så da blir det ikke så mye sosialisering etter skoletid. Trasig

 

Anonymous poster hash: 568d6...3f3

[Anonym bruker]

Du kan da ikke la det gå ut over barnet ditt at du er redd for å bli avvist?!! Kom det over det, dette handler ikke om deg! Kjenner jeg blir litt sjokkert her.

 

Anonymous poster hash: abce4...d63

[Anonym bruker]

Dere som er populære, hvor mye skal til før dere syns vi upopulære trenger oss på? Som barn opplevde jeg at reglene var mye strengere for meg enn for mer populære barn. Derfor klarer jeg ikke stole på at det er greit at jeg gjør det samme som andre. Ikke minst er jeg redd for at min upopularitet skal smitte over på barnet.

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1

[Anonym bruker]

Har dere foreldre en facebookgruppe? I så fall kan du kanskje tenke på noe gøy dere vil gjøre,og legge ut en åpen invitasjon? F.eks. skrive at du og barnet ditt skal på kino, badeland, skogstur, skøyter, eller noe annet dere har lyst til. Så forteller du når og hvor, og spør om noen vil være med. Hvis det er en aktivitet der du føler du kan ha kontroll på flere barn uten ekstra voksne kan du også si at du kan ta med inntil x antall barn uten voksne, og at alle er velkomne med voksne. Sikkert lurt å spesifisere at alle betaler egne billetter,så du ikke risikerer å måtte betale kinobillett til halve klassen...  

Det trenger forsåvidt ikke være noe dere drar ut på heller. "Vi skal bake og pynte pepperkaker, åpent hus for foreldre og barn fra kl, til kl." 

 

Etterhvert blir du kanskje bedre kjent med de andre foreldrene, og da oppleves det sikkert lettere å ta direkte kontakt med den enkelte.

Anonymous poster hash: 2fd6a...480

[Anonym bruker]

Du kan da ikke la det gå ut over barnet ditt at du er redd for å bli avvist?!! Kom det over det, dette handler ikke om deg! Kjenner jeg blir litt sjokkert her.

 

Anonymous poster hash: abce4...d63

Det jeg er redd for er at andre foreldre skal unngå barnet mitt fordi de syns jeg trer henne nedover hodet på dem.

 

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1

[Anonym bruker]

 

 

Du kan da ikke la det gå ut over barnet ditt at du er redd for å bli avvist?!! Kom det over det, dette handler ikke om deg! Kjenner jeg blir litt sjokkert her.

 

Anonymous poster hash: abce4...d63

Det jeg er redd for er at andre foreldre skal unngå barnet mitt fordi de syns jeg trer henne nedover hodet på dem.

 

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1

Du spør om andre vil komme til dere, ikke om barnet ditt kan komme til dem (om ikke det er noe spesielt). Det er vanlig folkeskikk, og det er ikke å trenge seg på. Vi har huset fullt av unger hele tiden, og har aldri opplevd noen synes det er påtrengende at vi inviterer ungene deres. Barna er nå 11 og 9. Og ja, jeg ble mobbet fra 1. til 9. og hadde maks en venn, som regel ingen, men jeg gjør det som forventes av meg likevel.

 

Og hvor gamle er dere forresten? Her er det ikke populære og upopulære foreldre, fokus er på barna etter man ble foreldre. Vi bor i Oslo da, mulig det er annerledes i litt mer rurale strøk? Uansett - det er bare å ta seg sammen!

 

 

Anonymous poster hash: abce4...d63

[Anonym bruker]

 

 

Du kan da ikke la det gå ut over barnet ditt at du er redd for å bli avvist?!! Kom det over det, dette handler ikke om deg! Kjenner jeg blir litt sjokkert her.

 

Anonymous poster hash: abce4...d63

Det jeg er redd for er at andre foreldre skal unngå barnet mitt fordi de syns jeg trer henne nedover hodet på dem.

 

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1

Du spør om andre vil komme til dere, ikke om barnet ditt kan komme til dem (om ikke det er noe spesielt). Det er vanlig folkeskikk, og det er ikke å trenge seg på. Vi har huset fullt av unger hele tiden, og har aldri opplevd noen synes det er påtrengende at vi inviterer ungene deres. Barna er nå 11 og 9. Og ja, jeg ble mobbet fra 1. til 9. og hadde maks en venn, som regel ingen, men jeg gjør det som forventes av meg likevel.

 

Og hvor gamle er dere forresten? Her er det ikke populære og upopulære foreldre, fokus er på barna etter man ble foreldre. Vi bor i Oslo da, mulig det er annerledes i litt mer rurale strøk? Uansett - det er bare å ta seg sammen!

 

 

Anonymous poster hash: abce4...d63

 

Jeg ber til oss. Så langt har de jeg har invitert svart at det ikke passer og at vi får ta det igjen. Ingen invitasjoner tilbake eller forslag om andre tider. Jeg gjør det jo, men trenerer det fordi jeg er redd for at voksne og barn skal synes like dårlig om henne som om meg. Hun er så glad og trives så godt på skolen, hva skjer med det om vi får rykte på oss som sier at vi er masete og ikke tar et hint.

 

Anonymous poster hash: 03b6c...ae1