Hvordan er den "riktige" måten å kalle opp barnet?

[Anonym bruker]

Hei! Først vil jeg si; vi har ingen barn per i dag, men familieforøkelse er et håp vi har å få til i løpet av de nærmeste årene. Og siden jeg så og si alltid har vært kanskje over gjennomsnittet opptatt av navn, så klarer jeg ikke la være å tenke på hva våre fremtidige små kan hete. I min tilkomne ektemanns familie er oppkalling en sterk og lang tradisjon, og den tradisjonen ønsker vi begge å føre videre. Men så har det seg slik at de personene man kanskje aller mest kunne tenke seg å kalle opp etter, har kanskje ikke alltid det navnet som man føler at: "Yes! Det navnet er så fint og det vil jeg ungen min skal hete." Og noen navn er lettere å kombinere enn andre/blir finere kombinasjon enn andre navn. Angående jentenavn så er vi begge helt enige og har funnet en kombinasjon som begge liker veldig godt. (Ja, jeg klarte ikke la være ta opp navne temaet med han, til tross for at jeg ikke er gravid enda..) Vi liker begge dobbeltnavn, så derfor ønsker vi dobbeltnavn. Første navnet blir da min bestemors navn, og mellomnavnet blir hans mors mellomnavn. Så i tillegg til at navnet er kjempefint, så er det også rettferdig med et navn fra hver vår side av familien. En god løsning. MEN, så er det guttenavn da. Det er mer vrient. Det er en god stund siden vi snakket om navn. Har ikke tatt dette opp med han senere, siden det er jo ikke noe stress med det før den lille en gang i fremtia melder sin ankomst. Men jeg tenker stadig på navnene. Og jeg synes at begge mine bestefedres navn hadde vært en utrolig fin kombinasjon! Jeg har rett og slett forelsket meg i den kombinasjonen av navn. Men, jeg føler jo at det ikke er rettferdig. Hvis det skal være rettferdig så burde det vel være et navn fra hver vår side av familien, slik som jentenavnet? Nå har det seg slik at den ene bestefaren min, som jeg hadde et veldig nært forhold til, er en som virkelig hadde ønsket å kalle opp etter. Men jeg synes ikke at det passer særlig godt med noen av navnene fra min kjæres familie.. Samtidig så vet jeg at min kjære kommer til å ville ønske å kalle opp sin far. Hans navn passer kanskje bedre sammen med navnet til min andre bestefar. Så den er jo for så vidt grei.... Men, der er like vel et "men". Hva tenker dere? Hva er det rette å gjøre når man skal kalle opp? Og hvor langt tilbake i slektsboka kan man gå? Kan man f.eks kalle opp etter en tippoldemor, tipptippoldemor eller onkelen til ens bestefar? Hvis disse har hatt nære bånd i gamle dager.. Og så må jeg være ærlig å si at på min side av familien er det mange navn jeg i grunnen synes veldig fine og godt kunne tenkt meg å bruke. På hans side derimot, er det selvsagt noen navn jeg liker, men de aller fleste må jeg nok tygge lenge på før jeg eventuelt kunne kalt et barn for det. Jeg tror dette kan bli en litt vanskelig nøtt når den dagen kommer. Men vi blir selvsagt enig til slutt da. Og det er jo absolutt ikke hast, men likevel, hva tenker dere angående oppkalling?

 

Anonymous poster hash: 2c7d7...bff

[Giss]

Den rett måten å gjøre det på er den måten dere blir enige om at det skal være!

Det er ikke noe fasit.

Om det er vanskelig å få navnene til å klinge sammen så husk at det å bruke en annen variant av samme navn også er oppkalling.

Kristian - Krister

Aleksander - Sander

Thorbjørn - Thor - Bjørn

Eller ta det enda videre så en del av det gamle navn inngår i det nye. Om da oldefaren het Thorbjørn kan det nye navn være Thorvald, Thorvid, Thoralf, Thorleif osv.

Det viktige er da ikke at det blir ordrett oppkalling men at en del av barnets navn kan føres tilbake i slekten.