Hjelpes, jeg er betatt av naboen på 62...

[Anonym bruker]

Jeg er selv 42 og ble singel i fjor etter et langvarig forhold. Har en sønn på ni år.

Denne naboen har jeg ikke hatt noe med å gjøre før i høst da vi ble stående å prate litt utenfor.

 

For noen dager siden la han meg til på fb og skrev til meg at han blitt singel etter et kort ekteskap på to år.

Kan tenke meg at han først har vært gift og skilt, så giftet seg på nytt kortvarig.

Han har lagt ut lite på profilen sin så jeg finner ikke ut noe mer.

 

Han skrev at de var noe ved meg som fascinerte han da vi snakket sammen i høst og at det hadde vært hyggelig om vi kunne treffes.

Aner ikke om han har voksne barn eller er barnløs.

 

Jeg syntes han var ganske kjekk da jeg traff han og nå merker jeg at jeg tenker på han.

Eksen min var en snørrvalp av dimensjoner som ikke tok ansvar for noenting. 

Denne mannen er skikkelig handy sånn som faren min. Noe jeg savnet hos eksen.

 

Nå sitter jeg med litt ubehag også når jeg vet at han kan følge med på om jeg er hjemme, har besøk osv.

Jeg vil jo ikke kunne lyve om at jeg er borte hvis han vil komme og jeg ikke vil.

 

Ser for meg hvordan det ville vært om jeg virkelig falt for han. Han har fint hus og bil og sikkert god økonomi. Noe jeg som alenemor ikke har. Fattig alenemor og velholden eldre mann... Klisje de lux.

 

Hva tenker dere om en venninne som hadde falt for en 20 år eldre mann?

 

 

Anonymous poster hash: 358ad...b5a

[kristinehufine]

Tenker at det er mye med 20 års forskjell. Spesielt om han har voksne barn? Men det er vel ikke noe i veien for å bli kjent? Du kan jo si at at du ikke ønsker en mann, men gjerne får nye venner! Skulle du falle for han etter å ha kjent han en stund tenker jeg at du fortjener å være lykkelig. Men da vet du jo mer om han og hans situasjon også evt..

[Anonym bruker]

Jeg er 44 og lykkelig med en på 57.

Så du må bare kjenne etter hva som er rett og bra for deg selv!

 

Anonymous poster hash: 03d98...18b

[Anonym bruker]

Det er vel bare hyggelig hvis en kjekk mann viser interesse? Bare nyt det... Men ta det rolig siden han kanskje er nyskilt og har flere ekteskap bak seg... Hold oss oppdatert.. :-)

 

Anonymous poster hash: d9e9e...1e4

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du må bli kjekt med ham gjør du bestemmer deg for noe. Lykke til! Jeg syns fint det går an å ha noe på gang med noen som er 20 år eldre.

 

Anonymous poster hash: 5d504...691

[Gjest]

Go for it 😁

[Salomine]

Finnes mange kjekke godt voksne menn....syns du skal ta deg tid til å bli kjent med han....og ihvertfall ikke bekymre deg om at han kan se om du er hjemme eller ikke osv....ikke enda. Hvis han er den typen som vil ha kontroll og sjekk på slike ting så finner han nok det ut uansett, og det er vel ingen grunn til å tro det.

[Anonym bruker]

Når du er 70 år, forhåpetligvis frisk og rask, klar til å nyte pensjonist tilværelsen med barnebarn og reiser om du liker det. Vil en mann på 90 år, være mer til besvær enn glede.

 

Hadde droppet det.

 

Anonymous poster hash: 3b975...0c8

[overlord]

Hadde ikke funket for meg. Kjenn iallefall godt etter om du fortsatt hadde vært betatt av han dersom han ikke hadde kunnet tilby deg økonomisk trygghet.

[Anonym bruker]

Når du er 70 år, forhåpetligvis frisk og rask, klar til å nyte pensjonist tilværelsen med barnebarn og reiser om du liker det. Vil en mann på 90 år, være mer til besvær enn glede.

Hadde droppet det.Anonymous poster hash: 3b975...0c8

Om han/de lever... Herregud, det er 30 år fram i tid. Droppe mulighet for lykke pga at det blir kjipt muligens om 30 år??? Er du Eh... dum?

 

Anonymous poster hash: da90c...473

[Anonym bruker]

En singel, kjekk, handy og hyggelig mann med økonomien i orden? Just do it!

Anonymous poster hash: 20652...c19

[Anonym bruker]

Hvis du liker han så bryr du deg ikke om alderen. Jeg var 16 år når jeg møtte mannen min som da var 36. Nå er jeg 33 år og mannen min er 53 år. Vi er gift og har 3 barn på 9 år, 6 år og 8 mnd. Kjærligheten har ingen grenser. Lykke til ❤️

 

Anonymous poster hash: 9a7f6...bac

[Gjest]

Når du er 70 år, forhåpetligvis frisk og rask, klar til å nyte pensjonist tilværelsen med barnebarn og reiser om du liker det. Vil en mann på 90 år, være mer til besvær enn glede.

 

Hadde droppet det.

 

Anonymous poster hash: 3b975...0c8

Vet ikke hva du tenker om 90 åringer, men alle er ikke klare for rullestolen, gebiss og døden. Har hatt mang en pasient som har kommet med muskler, rake i ryggen, kjekke å se på i alder av 80 år. Og ikke minst aktive til tusen. Dette er såklart på den andre siden av skalaen og tenker at fler og fler tar var på seg selv, og ikke minst blir mer sporty enn forgjengerene sine.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere damer som er sammen med eldre menn. Min nye svigermor er over 20 år yngre enn svigerfar, har ei vennine som er 25 og har si mange år kun datet eldre menn (20+ sin egen alder), en alenemor i Bhg dager en eldre mann osv...

 

Anonymous poster hash: c77ee...288

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg ikke tenker over det i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: c77ee...288

[Anonym bruker]

Grøss.

Heller 20 år yngre enn 20 år eldre. Forøvrig jobber jeg i hjemmesykepleien og ser utrolig mange trasige kvinneskjebner der mannen er betydelig eldre, dement, inkontinent, slagrammet, har diabetes. Og så sitter hun der da, og smiler tappert.

Grøss.

 

Anonymous poster hash: b6b54...893

[Anonym bruker]

Grøss.

Heller 20 år yngre enn 20 år eldre. Forøvrig jobber jeg i hjemmesykepleien og ser utrolig mange trasige kvinneskjebner der mannen er betydelig eldre, dement, inkontinent, slagrammet, har diabetes. Og så sitter hun der da, og smiler tappert.

Grøss.

 

Anonymous poster hash: b6b54...893

Og de kvinner og menn som er omtrent like gamle som sin diabetetessyke/inkontinens/ demenssyke partner, er det like grøss?

 

 

Anonymous poster hash: 432b8...515

[Anonym bruker]

 

Grøss.

Heller 20 år yngre enn 20 år eldre. Forøvrig jobber jeg i hjemmesykepleien og ser utrolig mange trasige kvinneskjebner der mannen er betydelig eldre, dement, inkontinent, slagrammet, har diabetes. Og så sitter hun der da, og smiler tappert.

Grøss.Anonymous poster hash: b6b54...893

Og de kvinner og menn som er omtrent like gamle som sin diabetetessyke/inkontinens/ demenssyke partner, er det like grøss?Anonymous poster hash: 432b8...515

Nei, det er noe helt annet. De er på samme nivå i livet, de har masse felles, sorger, gleder, galgenhumor over hva alderdom faktisk er.

Disse forholdsvis unge kvinnene lever med svært syke menn som snart skal dø. Kvinnene selv dør bare sakte men sikkert, inni seg. De kan ikke komme seg unna, det var bare sånn livet ble.

 

Anonymous poster hash: b6b54...893

[Anonym bruker]

 

 

Grøss.

Heller 20 år yngre enn 20 år eldre. Forøvrig jobber jeg i hjemmesykepleien og ser utrolig mange trasige kvinneskjebner der mannen er betydelig eldre, dement, inkontinent, slagrammet, har diabetes. Og så sitter hun der da, og smiler tappert.

Grøss.Anonymous poster hash: b6b54...893

Og de kvinner og menn som er omtrent like gamle som sin diabetetessyke/inkontinens/ demenssyke partner, er det like grøss?Anonymous poster hash: 432b8...515

Nei, det er noe helt annet. De er på samme nivå i livet, de har masse felles, sorger, gleder, galgenhumor over hva alderdom faktisk er.

Disse forholdsvis unge kvinnene lever med svært syke menn som snart skal dø. Kvinnene selv dør bare sakte men sikkert, inni seg. De kan ikke komme seg unna, det var bare sånn livet ble.

 

Anonymous poster hash: b6b54...893

 

 

Slik jeg tolket anonym 515 så mente hun hva med de som selv er frisk, men har en jevnaldrende partner som har fått en eller flere typiske alderdomssykdommer. De friske partnerne i slike forhold har det ikke noe lettere enn en yngre partner med en syk, eldre partner.

 

Jeg er også uenig i beskrivelsen din av "disse kvinnene". Jeg har sett mange som har gått gjennom en eldre partners sykdom og til slutt død. Felles for dem har vært at de har blitt enda mer opptatt av å omfavne det som er godt i livet, den lykken de kan ha - tross den belastningen det er å ha en så syk mann. De jeg har vært borti har slitt, ja, ingen tvil om det, fordi de har vært inderlig glade i den mannen de nå ofte ikke kjenner igjen (ofte kjenner jo ikke mannen igjen kona heller, om det er demens inne i bildet). Men de fleste har greid å finne en balanse mellom det å ta vare på eget liv og det å være der for mannen.

Det er ikke slik at man er dømt til en slik skjebne du skisserer. Hvordan man takler det har med personlighetstrekk, livserfaring og de valg den enkelte tar i den gitte situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 90879...5dc