Jeg makter ikke stesønnen min! Vil gi opp forholde grunnet han.

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet det er såå synd på stesønnen nin og bla bla. Men jeg gjør faktisk så godt jeg kan.

 

Han er 14 år og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal "håndtere" en 14-åring. Jeg har bare små barn selv.

 

Tenåringen har begynt å drikke alkohol, røyke, date jenter osv.

 

Gutten har i alle de årene jeg har kjent han vært en bortskkemt drittunge. Beklager uttrykket. Han har hele veien diktert sin far, sagt hva HAN vil og det har alltid gått hans vei.

 

Jeg har tatt han i å klype 3-åringen hardt i armen. Han stjeler penger. Han er ufin. Han bannes. Han vasker ikke hendene etter dobesøk. Generelt uhygiensik og heslig.

 

Vet mye av dette er pappan sin feil, da han har behandlet gutten som en prins i alle de år. Mammaen til gutten er alt for opptatt med seg selv tiø å ense sønnen sin. Derfor bor han fast hos oss.

 

Kjenner jeg begynner å få nok. Jeg har prøvd så lenge!!

 

Desverre tror jeg denne gutten har en personlighet som "bare er slik". Han og jeg kresjer veldig. Trist å so det. Men jeg har virkelig prøvd!! Stilt opp i flere år.

 

Selv om jeg har gjort alt for å få denne gutten "back on track" har det ikke nyttet. Jeg bpde føler og tror denne unge herremannen kommer til å ende opp som en småkriminell stoffmisbruker. Rett og slett pga hans personlighet og væremåte.

 

 

 

Anonymous poster hash: a963d...80b

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke guttens feil. Dere har oppdratt han til å bli slik. Skaff hjelp. En tenåring kan i utgangspunktet være en prøvelse, og når dere har latt det gå så langt må dere jobbe mye fremover. 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 3050b...cee

[Anonym bruker]

Min venninne føler det likedan med sin egen 14-årige sønn... Så ikke bare at han ikke er biologisk din som gjør at du føler det slik.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0537b...3fb

[Anonym bruker]

Men om to år kan han jo flytte ut. Er det verdt å splitte familien dine små er vant til da?

 

Anonymous poster hash: 60718...5f9

[Giss]

Får man seg en kjæreste som har barn fra før er det dessverre slik at man ikke bare får kjæresten. Man får en allerede eksisterende familie med på kjøpet fra dag en. Det er ikke verdens enkleste sak å få det til å fungere bra.

Det er jo forholdsvis vanlig i dag. Jeg kjenner mange som lever med dine, mine og eventuelt våre barn. Det er langt fra alltid solskinnshistorier. Det er alltid to sider av saken og det er som regel helt umulig å dømme den ene eller den andre parten.

Om du ikke vil leve med gutten så må du jo ta valget å gå.

[Anonym bruker]

Men så gå da vel!

 

Anonymous poster hash: 556fa...861

[Anonym bruker]

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

[Gjest Muji81]

Du burde gå ja. Ingen ungdom fortjener å bo sammen med noen som så åpenbart misliker dem. Tenårene er vanskelig fra før om.

 

Grunn 2 til at forholdet ditt uansett er dødsdømt er at du gir far skylden for dårlig oppdragelse, selv om dere alle bor sammen.

 

Oh ja..jeg glemte at du har PRØVD!

[Anonym bruker]

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Hva slags tenåringer er det du omgås?

 

Jeg har to unge gutter i huset selv, 13 og 15 år gamle, og de tingene du ramser opp er overhodet ikke normalt i omgangskretsen deres.

 

Det du beskriver er de to bøllene i klassen som alle er redd og ingen vil være sammen med, som vanker med eldre ungdommer og bare lager faenskap.

 

Litt jenter er det selvfølgelig, men festing og alkohol er overhodet ikke noe tema enda. De møtes hjemme hos hverandre i helgene, ser film, spiser pizza, skravler osv, men det har enda ikke vært en eneste  hjemme-alene-fest og de flyr ikke gatelangs. I klassen til 15-åringen min er det to som snuser, ingen som røyker.

 

Jeg har aldri opplevd at ungdommene stjeler fra meg, og har overhodet ikke inntrykk av at det er normalt når jeg snakker med foreldrene til vennene deres heller.

 

Søskenkrangling er normalt, men at en 14-åring skal klype en 3-åring hardt i armen er ikke normalt. At søsken med 2-3 års aldersforskjell sloss, klyper og lugger litt er nok ganske normal, men ikke at en stor ungdom går løs på en liten barnehageunge. Vi har 4 barn, og de to yngste har da aldri blitt angrepet av de to store (men de to store kan selvfølgelig krangle med hverandre, og de to små med hverandre).

 

Ingen her i huset banner eller snakker stygt heller, et lite ufint ord når man sparker butt kan selvfølgelig skje, men vi skriker og banner ikke til hverandre og ungdommene har aldri bannet direkte til oss voksne ihvertfall. Det er normalt at tenåringer har humørsvingninger og kan bli irritert eller sur over bagateller, men det er ikke dermed sagt at de har null respekt for foreldrene og banner de opp i fjeset altså...

 

Jeg hadde heller ikke ønsket å leve sånn.

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

[Gjest Antarctica]

En som klyper småbarn, drikker og stjeler penger er en "vanlig ungdom"? Nei, det er IKKE sant!

 

HI, du får si som sant er til mannen din, at nå må han manne seg opp og oppdra den ungen. Det er siste sjans, han har ca 6 måneder på å få ham back on track (det er ikke noe poeng i å drive disiplinering og oppdragelse av 16-åringer). Og så får du si at du frykter for de små sin sikkerhet, og du ønsker ikke å være del av denne forsømmelsen mer, hvis han ikke får fingeren ut FORT.

[Gjest Antarctica]

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Tvert imot bør barn få bo hos en stabil omsorgsperson med brukbare evner som oppdrager. Det er ikke den mannen.

[Anonym bruker]

 

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Hva slags tenåringer er det du omgås?

 

Jeg har to unge gutter i huset selv, 13 og 15 år gamle, og de tingene du ramser opp er overhodet ikke normalt i omgangskretsen deres.

 

Det du beskriver er de to bøllene i klassen som alle er redd og ingen vil være sammen med, som vanker med eldre ungdommer og bare lager faenskap.

 

Litt jenter er det selvfølgelig, men festing og alkohol er overhodet ikke noe tema enda. De møtes hjemme hos hverandre i helgene, ser film, spiser pizza, skravler osv, men det har enda ikke vært en eneste  hjemme-alene-fest og de flyr ikke gatelangs. I klassen til 15-åringen min er det to som snuser, ingen som røyker.

 

Jeg har aldri opplevd at ungdommene stjeler fra meg, og har overhodet ikke inntrykk av at det er normalt når jeg snakker med foreldrene til vennene deres heller.

 

Søskenkrangling er normalt, men at en 14-åring skal klype en 3-åring hardt i armen er ikke normalt. At søsken med 2-3 års aldersforskjell sloss, klyper og lugger litt er nok ganske normal, men ikke at en stor ungdom går løs på en liten barnehageunge. Vi har 4 barn, og de to yngste har da aldri blitt angrepet av de to store (men de to store kan selvfølgelig krangle med hverandre, og de to små med hverandre).

 

Ingen her i huset banner eller snakker stygt heller, et lite ufint ord når man sparker butt kan selvfølgelig skje, men vi skriker og banner ikke til hverandre og ungdommene har aldri bannet direkte til oss voksne ihvertfall. Det er normalt at tenåringer har humørsvingninger og kan bli irritert eller sur over bagateller, men det er ikke dermed sagt at de har null respekt for foreldrene og banner de opp i fjeset altså...

 

Jeg hadde heller ikke ønsket å leve sånn.

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

 

Jeg har heller ikke skrevet at det er vanlig at de skriker banneord til familien til stadighet, drikker seg sørpe full hver helg eller stjeler alt de kommer over. Det jeg mener er ganske vanlig er at ungsommen banner litt når de snakker sammen "Faen så mye lekser vi har til i morgen...." eller når de sparker butt som du sier. Det er vanlig at ungdmen har sneket seg til å drikke en øl på fest, selv om de ikke forteller det hjemme og det er ganske mange som har knabbet en femtilapp som lå på bordet en eller annen gang.

 

Det er langt fra unormalt at snille, søte og flinke tenåringer gjør slike gale ting innimellom. Hvis stesønnen til HI gjør det hele tiden er det jo et problem, men skjer det en gang eller to er det godt innenfor normalen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

[Anonym bruker]

 

 

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Hva slags tenåringer er det du omgås?

 

Jeg har to unge gutter i huset selv, 13 og 15 år gamle, og de tingene du ramser opp er overhodet ikke normalt i omgangskretsen deres.

 

Det du beskriver er de to bøllene i klassen som alle er redd og ingen vil være sammen med, som vanker med eldre ungdommer og bare lager faenskap.

 

Litt jenter er det selvfølgelig, men festing og alkohol er overhodet ikke noe tema enda. De møtes hjemme hos hverandre i helgene, ser film, spiser pizza, skravler osv, men det har enda ikke vært en eneste  hjemme-alene-fest og de flyr ikke gatelangs. I klassen til 15-åringen min er det to som snuser, ingen som røyker.

 

Jeg har aldri opplevd at ungdommene stjeler fra meg, og har overhodet ikke inntrykk av at det er normalt når jeg snakker med foreldrene til vennene deres heller.

 

Søskenkrangling er normalt, men at en 14-åring skal klype en 3-åring hardt i armen er ikke normalt. At søsken med 2-3 års aldersforskjell sloss, klyper og lugger litt er nok ganske normal, men ikke at en stor ungdom går løs på en liten barnehageunge. Vi har 4 barn, og de to yngste har da aldri blitt angrepet av de to store (men de to store kan selvfølgelig krangle med hverandre, og de to små med hverandre).

 

Ingen her i huset banner eller snakker stygt heller, et lite ufint ord når man sparker butt kan selvfølgelig skje, men vi skriker og banner ikke til hverandre og ungdommene har aldri bannet direkte til oss voksne ihvertfall. Det er normalt at tenåringer har humørsvingninger og kan bli irritert eller sur over bagateller, men det er ikke dermed sagt at de har null respekt for foreldrene og banner de opp i fjeset altså...

 

Jeg hadde heller ikke ønsket å leve sånn.

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

 

Jeg har heller ikke skrevet at det er vanlig at de skriker banneord til familien til stadighet, drikker seg sørpe full hver helg eller stjeler alt de kommer over. Det jeg mener er ganske vanlig er at ungsommen banner litt når de snakker sammen "Faen så mye lekser vi har til i morgen...." eller når de sparker butt som du sier. Det er vanlig at ungdmen har sneket seg til å drikke en øl på fest, selv om de ikke forteller det hjemme og det er ganske mange som har knabbet en femtilapp som lå på bordet en eller annen gang.

 

Det er langt fra unormalt at snille, søte og flinke tenåringer gjør slike gale ting innimellom. Hvis stesønnen til HI gjør det hele tiden er det jo et problem, men skjer det en gang eller to er det godt innenfor normalen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Om det hadde skjedd en gang eller to hadde det vel neppe vært et så stort problem at hun vurderer å skilles fra mannen sin fordi hun ikke orker mer....?

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Hva slags tenåringer er det du omgås?

 

Jeg har to unge gutter i huset selv, 13 og 15 år gamle, og de tingene du ramser opp er overhodet ikke normalt i omgangskretsen deres.

 

Det du beskriver er de to bøllene i klassen som alle er redd og ingen vil være sammen med, som vanker med eldre ungdommer og bare lager faenskap.

 

Litt jenter er det selvfølgelig, men festing og alkohol er overhodet ikke noe tema enda. De møtes hjemme hos hverandre i helgene, ser film, spiser pizza, skravler osv, men det har enda ikke vært en eneste  hjemme-alene-fest og de flyr ikke gatelangs. I klassen til 15-åringen min er det to som snuser, ingen som røyker.

 

Jeg har aldri opplevd at ungdommene stjeler fra meg, og har overhodet ikke inntrykk av at det er normalt når jeg snakker med foreldrene til vennene deres heller.

 

Søskenkrangling er normalt, men at en 14-åring skal klype en 3-åring hardt i armen er ikke normalt. At søsken med 2-3 års aldersforskjell sloss, klyper og lugger litt er nok ganske normal, men ikke at en stor ungdom går løs på en liten barnehageunge. Vi har 4 barn, og de to yngste har da aldri blitt angrepet av de to store (men de to store kan selvfølgelig krangle med hverandre, og de to små med hverandre).

 

Ingen her i huset banner eller snakker stygt heller, et lite ufint ord når man sparker butt kan selvfølgelig skje, men vi skriker og banner ikke til hverandre og ungdommene har aldri bannet direkte til oss voksne ihvertfall. Det er normalt at tenåringer har humørsvingninger og kan bli irritert eller sur over bagateller, men det er ikke dermed sagt at de har null respekt for foreldrene og banner de opp i fjeset altså...

 

Jeg hadde heller ikke ønsket å leve sånn.

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

 

Jeg har heller ikke skrevet at det er vanlig at de skriker banneord til familien til stadighet, drikker seg sørpe full hver helg eller stjeler alt de kommer over. Det jeg mener er ganske vanlig er at ungsommen banner litt når de snakker sammen "Faen så mye lekser vi har til i morgen...." eller når de sparker butt som du sier. Det er vanlig at ungdmen har sneket seg til å drikke en øl på fest, selv om de ikke forteller det hjemme og det er ganske mange som har knabbet en femtilapp som lå på bordet en eller annen gang.

 

Det er langt fra unormalt at snille, søte og flinke tenåringer gjør slike gale ting innimellom. Hvis stesønnen til HI gjør det hele tiden er det jo et problem, men skjer det en gang eller to er det godt innenfor normalen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Om det hadde skjedd en gang eller to hadde det vel neppe vært et så stort problem at hun vurderer å skilles fra mannen sin fordi hun ikke orker mer....?

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

 

Slik jeg oppfatter det er hovedproblemet at hun ikke liker gutten og at hun ikke takler de utfordringene det er med en tenåring som viser opprørsvilje. Hun skriver ikke noe om hvor ofte episodene forekommer eller i hvilken setting, men når hun skriver at hun "har tatt han i å klype 3-åringen hardt i armen" høres det ikke ut som om det er noe som skjer ofte, heller en engangshendelse.

 

Mulig jeg oppfatter situasjonen feil, men for meg virker dette fulstendig normalt og jeg ser heller ikke noen eksempler på at far har gjort noen elendig jobb. HI synes han har vært for ettergivende, det er vell det eneste.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Hva slags tenåringer er det du omgås?

 

Jeg har to unge gutter i huset selv, 13 og 15 år gamle, og de tingene du ramser opp er overhodet ikke normalt i omgangskretsen deres.

 

Det du beskriver er de to bøllene i klassen som alle er redd og ingen vil være sammen med, som vanker med eldre ungdommer og bare lager faenskap.

 

Litt jenter er det selvfølgelig, men festing og alkohol er overhodet ikke noe tema enda. De møtes hjemme hos hverandre i helgene, ser film, spiser pizza, skravler osv, men det har enda ikke vært en eneste hjemme-alene-fest og de flyr ikke gatelangs. I klassen til 15-åringen min er det to som snuser, ingen som røyker.

 

Jeg har aldri opplevd at ungdommene stjeler fra meg, og har overhodet ikke inntrykk av at det er normalt når jeg snakker med foreldrene til vennene deres heller.

 

Søskenkrangling er normalt, men at en 14-åring skal klype en 3-åring hardt i armen er ikke normalt. At søsken med 2-3 års aldersforskjell sloss, klyper og lugger litt er nok ganske normal, men ikke at en stor ungdom går løs på en liten barnehageunge. Vi har 4 barn, og de to yngste har da aldri blitt angrepet av de to store (men de to store kan selvfølgelig krangle med hverandre, og de to små med hverandre).

 

Ingen her i huset banner eller snakker stygt heller, et lite ufint ord når man sparker butt kan selvfølgelig skje, men vi skriker og banner ikke til hverandre og ungdommene har aldri bannet direkte til oss voksne ihvertfall. Det er normalt at tenåringer har humørsvingninger og kan bli irritert eller sur over bagateller, men det er ikke dermed sagt at de har null respekt for foreldrene og banner de opp i fjeset altså...

 

Jeg hadde heller ikke ønsket å leve sånn.

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

Jeg har heller ikke skrevet at det er vanlig at de skriker banneord til familien til stadighet, drikker seg sørpe full hver helg eller stjeler alt de kommer over. Det jeg mener er ganske vanlig er at ungsommen banner litt når de snakker sammen "Faen så mye lekser vi har til i morgen...." eller når de sparker butt som du sier. Det er vanlig at ungdmen har sneket seg til å drikke en øl på fest, selv om de ikke forteller det hjemme og det er ganske mange som har knabbet en femtilapp som lå på bordet en eller annen gang.

 

Det er langt fra unormalt at snille, søte og flinke tenåringer gjør slike gale ting innimellom. Hvis stesønnen til HI gjør det hele tiden er det jo et problem, men skjer det en gang eller to er det godt innenfor normalen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Om det hadde skjedd en gang eller to hadde det vel neppe vært et så stort problem at hun vurderer å skilles fra mannen sin fordi hun ikke orker mer....?

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

Slik jeg oppfatter det er hovedproblemet at hun ikke liker gutten og at hun ikke takler de utfordringene det er med en tenåring som viser opprørsvilje. Hun skriver ikke noe om hvor ofte episodene forekommer eller i hvilken setting, men når hun skriver at hun "har tatt han i å klype 3-åringen hardt i armen" høres det ikke ut som om det er noe som skjer ofte, heller en engangshendelse.

 

Mulig jeg oppfatter situasjonen feil, men for meg virker dette fulstendig normalt og jeg ser heller ikke noen eksempler på at far har gjort noen elendig jobb. HI synes han har vært for ettergivende, det er vell det eneste.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Opprørsk eller ei, en 14-åring klyper da ikke et 3 år gammelt barn!?

 

Anonymous poster hash: 47773...ecc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Hva slags tenåringer er det du omgås?

 

Jeg har to unge gutter i huset selv, 13 og 15 år gamle, og de tingene du ramser opp er overhodet ikke normalt i omgangskretsen deres.

 

Det du beskriver er de to bøllene i klassen som alle er redd og ingen vil være sammen med, som vanker med eldre ungdommer og bare lager faenskap.

 

Litt jenter er det selvfølgelig, men festing og alkohol er overhodet ikke noe tema enda. De møtes hjemme hos hverandre i helgene, ser film, spiser pizza, skravler osv, men det har enda ikke vært en eneste hjemme-alene-fest og de flyr ikke gatelangs. I klassen til 15-åringen min er det to som snuser, ingen som røyker.

 

Jeg har aldri opplevd at ungdommene stjeler fra meg, og har overhodet ikke inntrykk av at det er normalt når jeg snakker med foreldrene til vennene deres heller.

 

Søskenkrangling er normalt, men at en 14-åring skal klype en 3-åring hardt i armen er ikke normalt. At søsken med 2-3 års aldersforskjell sloss, klyper og lugger litt er nok ganske normal, men ikke at en stor ungdom går løs på en liten barnehageunge. Vi har 4 barn, og de to yngste har da aldri blitt angrepet av de to store (men de to store kan selvfølgelig krangle med hverandre, og de to små med hverandre).

 

Ingen her i huset banner eller snakker stygt heller, et lite ufint ord når man sparker butt kan selvfølgelig skje, men vi skriker og banner ikke til hverandre og ungdommene har aldri bannet direkte til oss voksne ihvertfall. Det er normalt at tenåringer har humørsvingninger og kan bli irritert eller sur over bagateller, men det er ikke dermed sagt at de har null respekt for foreldrene og banner de opp i fjeset altså...

 

Jeg hadde heller ikke ønsket å leve sånn.

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

Jeg har heller ikke skrevet at det er vanlig at de skriker banneord til familien til stadighet, drikker seg sørpe full hver helg eller stjeler alt de kommer over. Det jeg mener er ganske vanlig er at ungsommen banner litt når de snakker sammen "Faen så mye lekser vi har til i morgen...." eller når de sparker butt som du sier. Det er vanlig at ungdmen har sneket seg til å drikke en øl på fest, selv om de ikke forteller det hjemme og det er ganske mange som har knabbet en femtilapp som lå på bordet en eller annen gang.

 

Det er langt fra unormalt at snille, søte og flinke tenåringer gjør slike gale ting innimellom. Hvis stesønnen til HI gjør det hele tiden er det jo et problem, men skjer det en gang eller to er det godt innenfor normalen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Om det hadde skjedd en gang eller to hadde det vel neppe vært et så stort problem at hun vurderer å skilles fra mannen sin fordi hun ikke orker mer....?

 

Anonymous poster hash: 9024c...923

Slik jeg oppfatter det er hovedproblemet at hun ikke liker gutten og at hun ikke takler de utfordringene det er med en tenåring som viser opprørsvilje. Hun skriver ikke noe om hvor ofte episodene forekommer eller i hvilken setting, men når hun skriver at hun "har tatt han i å klype 3-åringen hardt i armen" høres det ikke ut som om det er noe som skjer ofte, heller en engangshendelse.

 

Mulig jeg oppfatter situasjonen feil, men for meg virker dette fulstendig normalt og jeg ser heller ikke noen eksempler på at far har gjort noen elendig jobb. HI synes han har vært for ettergivende, det er vell det eneste.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Opprørsk eller ei, en 14-åring klyper da ikke et 3 år gammelt barn!?

 

Anonymous poster hash: 47773...ecc

 

Jo da, sånt skjer rett som det er. Det hender at mødre tar hardere i ungene sine enn de burde også.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

[Giss]

Jeg skal ikke bedømme hva som er vanlig og ikke i forhold til klyping men jeg har jobbet en del med helt vanlige ungdommer - og mange av dem gjør nok en god del ting, som deres foreldre ikke vet om/ville trodd.

[Anonym bruker]

 

Det du beskriver er jo en vanlig ungdom med uvaner veldig mange har. Klart han ikke burde røyke. Det bør ingen, men jenter og litt alkohol på fest bør ikke være noen stor bekymring. Det er slikt de skal lære å takle i den alderen.

 

Hvis han ikke har gjort noe værre mot småsøsken enn å klype dem hardt i armen har han være snillere enn de fleste søsken jeg kjenner. Det er vanlig med noen heftige sammenstøt mellom unger. Banning og å forsyne seg av mor og far sine penger er også vanlig. Du må nok forvente mye av det samme når dine egne blir eldre.

 

For meg høres ikke gutten så spessiell ut, men uansett årsak er det jo et problem at du ikke liker ham. Er det ikke noe du kan gjøre med det før du flytter fra familien din? Kan dere sette av tid til å gjøre noe sammen bare dere to? Kan dere få hjelp på familievernkontoret?

 

Hvis du bestemmer deg for å flytte regner jeg med at alle ungene i utgangspunktet bør få bli mest hos faren. Søsken bør som oftest få bo sammen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

 

Mulig jeg har vert veldig heldig med mine barn, men røyking og drikking ved 14 års alder er vel neppe vanlig? Ikke tolererer at barna mine banner til meg eller stjeler heller.

Jeg fikk iallfall ikke lov til slikt, og det får ikke barna mine heller. En ting at hormonene raser, men folkeskikk skal man likevel ha!

 

Anonymous poster hash: 3050b...cee

[Anonym bruker]

En som klyper småbarn, drikker og stjeler penger er en "vanlig ungdom"? Nei, det er IKKE sant!

 

HI, du får si som sant er til mannen din, at nå må han manne seg opp og oppdra den ungen. Det er siste sjans, han har ca 6 måneder på å få ham back on track (det er ikke noe poeng i å drive disiplinering og oppdragelse av 16-åringer). Og så får du si at du frykter for de små sin sikkerhet, og du ønsker ikke å være del av denne forsømmelsen mer, hvis han ikke får fingeren ut FORT.

Nå må de vel oppdra sammen. Når man flytter sammen med et person som allerede har barn, kan man nok ikke sitte på sidelinjen å kritisere det som partneren ikke gjør godt nok.

 

Anonymous poster hash: 3050b...cee

[Helene Harepus]

I min omgangskrets er det ikke "normal" oppførsel blant 14-åringer å stjele, drikke, lyve og klipe småsøsknene og generelt oppføre seg ufint, for meg vitner det om grenseløse barn med problemer.

[Anonym bruker]

 

En som klyper småbarn, drikker og stjeler penger er en "vanlig ungdom"? Nei, det er IKKE sant!

 

HI, du får si som sant er til mannen din, at nå må han manne seg opp og oppdra den ungen. Det er siste sjans, han har ca 6 måneder på å få ham back on track (det er ikke noe poeng i å drive disiplinering og oppdragelse av 16-åringer). Og så får du si at du frykter for de små sin sikkerhet, og du ønsker ikke å være del av denne forsømmelsen mer, hvis han ikke får fingeren ut FORT.

Nå må de vel oppdra sammen. Når man flytter sammen med et person som allerede har barn, kan man nok ikke sitte på sidelinjen å kritisere det som partneren ikke gjør godt nok.

 

Anonymous poster hash: 3050b...cee

 

 

 

Hahaha, 90 % på forumet mener at stemor skal sitte og holde kjeft og kun vaske og rydde etter stebarnet, kjøre stebarnet på trening osv. Ikke skal hun på foreldremøter, forestillinger og så videre, og ikke skal hun oppdra. Så får man beskjed om at det er ens egen skyld at barnet ikke er oppdratt? Det er da ikke vanlig at fjortenåringer drikker og røyker og skader søsknene sine! Hvem i all verden skader en treåring???? Her har mine to på 11 og 8 lillesøster på 2 som kan være plageånd fra en annen verden, men ingen av dem slår henne tilbake. Uten at jeg må forklare hvorfor de ikke skal gjøre det.  Hvilke foreldre er det som mener at slik oppførsel er vanlig?

 

Anonymous poster hash: 8e9a7...acf

[Anonym bruker]

I min omgangskrets er det ikke "normal" oppførsel blant 14-åringer å stjele, drikke, lyve og klipe småsøsknene og generelt oppføre seg ufint, for meg vitner det om grenseløse barn med problemer.

Gjennomsnittlig debutalder i Norge er 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin og et gjennomsnittsmenneske lyver omtrent 2-3 ganger om dagen og 14 åringer er ikke mye bedre enn voksne der. De aller fleste voksne jeg kjenner innrømmer også å ha stjålet noe enten i en butikk eller fra foreldrene i ungdomen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

[Helene Harepus]

 

 

I min omgangskrets er det ikke "normal" oppførsel blant 14-åringer å stjele, drikke, lyve og klipe småsøsknene og generelt oppføre seg ufint, for meg vitner det om grenseløse barn med problemer.

Gjennomsnittlig debutalder i Norge er 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin og et gjennomsnittsmenneske lyver omtrent 2-3 ganger om dagen og 14 åringer er ikke mye bedre enn voksne der. De aller fleste voksne jeg kjenner innrømmer også å ha stjålet noe enten i en butikk eller fra foreldrene i ungdomen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Det er jo litt annet hvis gutten snek til seg litt øl eller fortalte en hvit løgn i ny og ne, men var ellers en jevnt over trivelig ungdom. Man kan se gjennom fingrene med noe, men ikke *alt* hele tiden..

[Anonym bruker]

 

 

I min omgangskrets er det ikke "normal" oppførsel blant 14-åringer å stjele, drikke, lyve og klipe småsøsknene og generelt oppføre seg ufint, for meg vitner det om grenseløse barn med problemer.

Gjennomsnittlig debutalder i Norge er 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevin og et gjennomsnittsmenneske lyver omtrent 2-3 ganger om dagen og 14 åringer er ikke mye bedre enn voksne der. De aller fleste voksne jeg kjenner innrømmer også å ha stjålet noe enten i en butikk eller fra foreldrene i ungdomen.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

Det er jo litt annet hvis gutten snek til seg litt øl eller fortalte en hvit løgn i ny og ne, men var ellers en jevnt over trivelig ungdom. Man kan se gjennom fingrene med noe, men ikke *alt* hele tiden..

 

Det er nettopp det. Jeg oppfatter det ikke på Hi sin beskrivelse som at det er alt hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 8b48b...1d0

[Anonym bruker]

Min nåværende samboer røyket en pakke daglig når han var 13 år, er 25 år nå. Dette varte et års tid, før han ble overtalt til å slutte. Han begynte med idrett, en idrett som var tøff med en tøff trener. Dette fikk frem konkurranseinstingtet i han. I dag er han blitt en skikkelig mann! Idretten gjorde at han kom seg ut av denne "perioden". Han ble målsettet og hadde et mål med fremtiden sin. I dag driver han fortsatt med samme idrett og han brenner virkelig for den. 

 

Finnes det ingenting dere kan gjøre for å få han på rett spor? Virker som han har falt litt ut og trenger hjelp for å samle brikkene på rett plass igjen  

Anonymous poster hash: 0fc06...d35