Livet/hverdagen sliter meg litt ut

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har litt for mange baller i luften til en hver tid, og skjønner nå at for at ikke det skal renne helt over så må jeg velge bort noe av det jeg gjør.

 

Jobber 100% som assistent i barnehage. Trives i jobben, men er jo en krevende jobb.

Ukeshandler hver mandag etter jobb (middager og alt som skal handles planlegges som oftest på søndager)

Leverer og henter i barnehagen de dagene jeg har vakter hvor dette lar seg gjøre. Hvis mannen henter eller leverer så må han fjerne jobbe inn de timene han mister, noe som gjør at jeg blir mer alene med barna enkelte kvelder.

Stort sett jeg som lager middag, mannen kommer ofte hjem til ferdig middag. Stort sett jeg som rydder opp også, fordi jeg syns det er helt greit.

Mannen underholder stort sett barna/de leker sammen til det er kveldsrutiner og natta (2 barn, 5 og 2 år).

Etter legging smører jeg alle matpakker til barna, legger frem klær til dagen før og planlegger andre ting hvis det er noe som må ordnes.

Onsdager/torsdager vasker jeg huset.

Så trener jeg 30-60 min (stort sett løping).

Så er det avslapping på sofaen en liten time før det er natta og dagen begynner på nytt. Samme rutiner hver dag.

 

Nå føler jeg meg tom. Jeg er mye trist, lei og sliten. Føler meg udugelig, barna krangler og skriker og jeg blir sint.

 

Jeg sliter allerede en del med psyken, men det har liksom toppet seg litt nå.

Skjønner at jeg må velge å gjøre litt mindre av noe av det jeg gjør, men klarer ikke de hva jeg kan ofre.

Hjelp?

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

[Gjest Antarctica]

Mannen din må overta mer av husarbeidet!

[Anonym bruker]

Prioriter å bruke penge på en vaskehjelp. Det å komme hjem fra jobb til et rent hus er verdt sin vekt i gull!

 

Gjør noe lystbetont innimellom. Livet består av mest hverdager, men hverdagene kan fort bli litt grå og tappe en for krefter. Da må du fylle på igjen, om det er å besøke en venninne, ha barnevakt og gå på kino med mannen, gå ut å danse en lørdag eller hva det er som gir deg glede og energi vet bare du, men prioriter det innimellom.

Anonymous poster hash: b6462...d0d

[Heihånåerdetjuligjen]

Enig med Pashla. Dere må dele på husarbeidet. Og så bør du se nødvendigheten av å måtte vaske huset hver uke. Jeg tar badene en gang i uka, og støvsuger, tørker støv og rydder litt sånn innimellom. Gulvvask blir en stund mellom hver gang.

 

Hvis du er sliten, MÅ du trene hver dag? Kan du greie å få det til annenhver dag heller? Det kan stresse med treningspresset man påfører seg selv, uten at du egentlig tenker så mye over det.

[Anonym bruker]

Enig med Pashla. Dere må dele på husarbeidet. Og så bør du se nødvendigheten av å måtte vaske huset hver uke. Jeg tar badene en gang i uka, og støvsuger, tørker støv og rydder litt sånn innimellom. Gulvvask blir en stund mellom hver gang.

 

Hvis du er sliten, MÅ du trene hver dag? Kan du greie å få det til annenhver dag heller? Det kan stresse med treningspresset man påfører seg selv, uten at du egentlig tenker så mye over det.

Er ikke sånn at ikke mannen bidrar, men han jobber mye sent for å få nok timer så vi ikke skal få mindre lønn. Da faller mer hjemme på meg.

Vi hadde vaskehjelp en periode, men det blir for kostbart i forhold til at det bare er rent i en dag liksom. Barna etterlater seg jo litt rusk 😁

Treningspresset er desverre stort. Det gir meg også masse glede, bare så det er sagt. Men er redd for å legge på meg, tror ikke jeg takler å bli løsere i kroppen liksom. Så vet ikke om jeg tør å la det ligge heller... Men må kanskje en periode.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

[Anonym bruker]

Skjær ned på treningen til 3-4 ganger i uka.

Anonymous poster hash: 6c18a...6bf

[Anonym bruker]

Trener som oftest 5 ganger. Dagene jeg vasker hus så trener jeg ikke ved siden av.

Men følte mer glede over treningen før. Syns det bare var deilig. Men nå har det blitt mer av tvang. Kjenner ikke like mye på den gode følelsen lenger.

Men har jo aldri tid til å gjøre ting jeg liker å gjøre (som å gå turer, strikke eller lese, bake eller lage mat). Men sånn er det vel for alle.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Enig med Pashla. Dere må dele på husarbeidet. Og så bør du se nødvendigheten av å måtte vaske huset hver uke. Jeg tar badene en gang i uka, og støvsuger, tørker støv og rydder litt sånn innimellom. Gulvvask blir en stund mellom hver gang.

 

Hvis du er sliten, MÅ du trene hver dag? Kan du greie å få det til annenhver dag heller? Det kan stresse med treningspresset man påfører seg selv, uten at du egentlig tenker så mye over det.

Er ikke sånn at ikke mannen bidrar, men han jobber mye sent for å få nok timer så vi ikke skal få mindre lønn. Da faller mer hjemme på meg.

Vi hadde vaskehjelp en periode, men det blir for kostbart i forhold til at det bare er rent i en dag liksom. Barna etterlater seg jo litt rusk

Treningspresset er desverre stort. Det gir meg også masse glede, bare så det er sagt. Men er redd for å legge på meg, tror ikke jeg takler å bli løsere i kroppen liksom. Så vet ikke om jeg tør å la det ligge heller... Men må kanskje en periode.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

 

Personlig ser ikke jeg heller vitsen med vaskehjelp. For dyrt i forhold til det du egentlig får igjen. Dessuten er størstedelen av jobben å rydde i forkant. Det å vaske er jo for så vidt raskt unnagjort.

 

Ser den med treningsglede, har hatt det selv også. Men i det lange løp kjente jeg den følelsen gled over i mer stress. Det føltes nærmest som en jobb, en mani. Jeg ble mer og mer sliten av det. Du kjenner jo best hva som blir riktig for deg, men det er sikkert ikke dumt å ta en liten pause en dag innimellom :-)

[Anonym bruker]

 

 

 

Enig med Pashla. Dere må dele på husarbeidet. Og så bør du se nødvendigheten av å måtte vaske huset hver uke. Jeg tar badene en gang i uka, og støvsuger, tørker støv og rydder litt sånn innimellom. Gulvvask blir en stund mellom hver gang.

 

Hvis du er sliten, MÅ du trene hver dag? Kan du greie å få det til annenhver dag heller? Det kan stresse med treningspresset man påfører seg selv, uten at du egentlig tenker så mye over det.

Er ikke sånn at ikke mannen bidrar, men han jobber mye sent for å få nok timer så vi ikke skal få mindre lønn. Da faller mer hjemme på meg.

Vi hadde vaskehjelp en periode, men det blir for kostbart i forhold til at det bare er rent i en dag liksom. Barna etterlater seg jo litt rusk

Treningspresset er desverre stort. Det gir meg også masse glede, bare så det er sagt. Men er redd for å legge på meg, tror ikke jeg takler å bli løsere i kroppen liksom. Så vet ikke om jeg tør å la det ligge heller... Men må kanskje en periode.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

Personlig ser ikke jeg heller vitsen med vaskehjelp. For dyrt i forhold til det du egentlig får igjen. Dessuten er størstedelen av jobben å rydde i forkant. Det å vaske er jo for så vidt raskt unnagjort.

 

Ser den med treningsglede, har hatt det selv også. Men i det lange løp kjente jeg den følelsen gled over i mer stress. Det føltes nærmest som en jobb, en mani. Jeg ble mer og mer sliten av det. Du kjenner jo best hva som blir riktig for deg, men det er sikkert ikke dumt å ta en liten pause en dag innimellom :-)

Hva gjorde du med treningen da?

 

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

Enig med Pashla. Dere må dele på husarbeidet. Og så bør du se nødvendigheten av å måtte vaske huset hver uke. Jeg tar badene en gang i uka, og støvsuger, tørker støv og rydder litt sånn innimellom. Gulvvask blir en stund mellom hver gang.

 

Hvis du er sliten, MÅ du trene hver dag? Kan du greie å få det til annenhver dag heller? Det kan stresse med treningspresset man påfører seg selv, uten at du egentlig tenker så mye over det.

Er ikke sånn at ikke mannen bidrar, men han jobber mye sent for å få nok timer så vi ikke skal få mindre lønn. Da faller mer hjemme på meg.

Vi hadde vaskehjelp en periode, men det blir for kostbart i forhold til at det bare er rent i en dag liksom. Barna etterlater seg jo litt rusk

Treningspresset er desverre stort. Det gir meg også masse glede, bare så det er sagt. Men er redd for å legge på meg, tror ikke jeg takler å bli løsere i kroppen liksom. Så vet ikke om jeg tør å la det ligge heller... Men må kanskje en periode.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

Personlig ser ikke jeg heller vitsen med vaskehjelp. For dyrt i forhold til det du egentlig får igjen. Dessuten er størstedelen av jobben å rydde i forkant. Det å vaske er jo for så vidt raskt unnagjort.

 

Ser den med treningsglede, har hatt det selv også. Men i det lange løp kjente jeg den følelsen gled over i mer stress. Det føltes nærmest som en jobb, en mani. Jeg ble mer og mer sliten av det. Du kjenner jo best hva som blir riktig for deg, men det er sikkert ikke dumt å ta en liten pause en dag innimellom :-)

Hva gjorde du med treningen da?

 

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

 

Jeg gikk ned til 3 dager i uken. Kjente jeg ble for sliten i kroppen til å kunne fortsette slik hver dag. Fikk mer ro og overskudd faktisk etter å ha kuttet ned litt.

[TPK]

Høres ut som du trenger psykolog. Det treningsfokuset og frykten for å legge på seg er ikke normalt. Du sier også at du sliter med psyken fra før. Kanskje begeret bare er fullt nå.

 

Og så bør dere dele på husarbeidet sånn at dere får ca like mye fritid begge to. Og få plass til litt nye ting i blant så ikke alt blir rutine. Har dere barnevakt innimellom? Det er gull verdt å komme seg ut litt sammen en gang i blant.

[Anonym bruker]

Høres ut som du trenger psykolog. Det treningsfokuset og frykten for å legge på seg er ikke normalt. Du sier også at du sliter med psyken fra før. Kanskje begeret bare er fullt nå.

 

Og så bør dere dele på husarbeidet sånn at dere får ca like mye fritid begge to. Og få plass til litt nye ting i blant så ikke alt blir rutine. Har dere barnevakt innimellom? Det er gull verdt å komme seg ut litt sammen en gang i blant.

Har vært hos fastlegen og har planer om henvisning til psykolog. Er nok mye tankevirksomhet som tapper meg også. Men bare må ha noe å gjøre med det nå. Før jeg Møter veggen og blir langtidssykemeldt.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som en helt normal hverdag, bortsett fra at du trener mye. Har du sjekket om du mangler noe? Enig med dem som foreslår å kutte litt ned på treningen. Prøv å ha én ettermiddag uten trening og husvask, kanskje det blir bedre?

 

Anonymous poster hash: 51058...250

[Anonym bruker]

Det høres jo ut som en helt normal hverdag, bortsett fra at du trener mye. Har du sjekket om du mangler noe? Enig med dem som foreslår å kutte litt ned på treningen. Prøv å ha én ettermiddag uten trening og husvask, kanskje det blir bedre?

 

Anonymous poster hash: 51058...250

Har tatt masse blodprøver som jeg venter svar på 👍

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

[*Nøtta*]

Istedenfor å trene hver dag, hva med å bruke treningstiden din på bare å rusle deg en tur ute i frisk luft? Så kan du heller trene løping 3 dager i uken og spasere deg en tur 2 ganger i uken. Det å gå seg en luftetur gjør underverk for både kropp og sinn.

 

Om du føler at du MÅ vaske hver uke, så la mannen ta annenhver uke så kan du leke med barna. Gjerne ute.

 

Det hørest ut (for meg) som om at du har strenge rutiner på hva som skal gjøres til enhver tid. Hva med å sakke litt på det? Du MÅ ikke ukeshandle på mandag- hvorfor ikke gjøre det iløpet av lørdagen? Da har dere jo enda bedre tid enn på en mandag så du slipper stresset, du MÅ ikke trene 5 dager i uken, og du MÅ virkelig ikke vaske hver uke.

 

[Havhesten]

Sett av litt tid hver dag til å gjøre noe du har lyst til! Om det så er å lese 2 kapitler i en bok eller strikke i en halv time. Eller å bake en kake. Eller å høre på fin musikk.

 

Når livet blir fylt av plikter er det viktig å oppveie med "lek", nedetid, fritid. Noe som ikke er så streng regulert. Unn deg selv å ha litt fri.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du må ta noen grep før hverdagen blir verre. For det blir den! 5 og 2 år krever nesten ingenting. Om noen år er det aktiviteter og bursdager og besøk og alt mellom himmel og jord.

Du må lære deg å senke skuldrene og kravene. Husker selv jeg hadde 2 barn i bhg og syns hverdagen var krevende.

Nå har jeg 3 barn, med aktiviteter 5 dager i uka og en mann som er mye borte. Jobber selv 100% med en kropp som er mye vond. Stresset setter seg i kroppen! Ikke gjør ting du ikke må. La det flyte litt. Bruk tid på ungene. Gå en tur med de på ettermiddagen og tenk at tiden et nå, du får den ikke igjen. Huset står selvom gulvene ikke er vaska.

 

Anonymous poster hash: e7d30...873

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har litt for mange baller i luften til en hver tid, og skjønner nå at for at ikke det skal renne helt over så må jeg velge bort noe av det jeg gjør.

 

Jobber 100% som assistent i barnehage. Trives i jobben, men er jo en krevende jobb.

Ukeshandler hver mandag etter jobb (middager og alt som skal handles planlegges som oftest på søndager)

Leverer og henter i barnehagen de dagene jeg har vakter hvor dette lar seg gjøre. Hvis mannen henter eller leverer så må han fjerne jobbe inn de timene han mister, noe som gjør at jeg blir mer alene med barna enkelte kvelder.

Stort sett jeg som lager middag, mannen kommer ofte hjem til ferdig middag. Stort sett jeg som rydder opp også, fordi jeg syns det er helt greit.

Mannen underholder stort sett barna/de leker sammen til det er kveldsrutiner og natta (2 barn, 5 og 2 år).

Etter legging smører jeg alle matpakker til barna, legger frem klær til dagen før og planlegger andre ting hvis det er noe som må ordnes.

Onsdager/torsdager vasker jeg huset.

Så trener jeg 30-60 min (stort sett løping).

Så er det avslapping på sofaen en liten time før det er natta og dagen begynner på nytt. Samme rutiner hver dag.

 

Nå føler jeg meg tom. Jeg er mye trist, lei og sliten. Føler meg udugelig, barna krangler og skriker og jeg blir sint.

 

Jeg sliter allerede en del med psyken, men det har liksom toppet seg litt nå.

Skjønner at jeg må velge å gjøre litt mindre av noe av det jeg gjør, men klarer ikke de hva jeg kan ofre.

Hjelp?

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

Har det like hektisk som deg (bortsett fra at jeg ikke jobber, men studerer, har tre barn). Mannen jobber mye så jeg tar meg av det meste med hus og barn, i tillegg til kronisk sykdom som gjør at ting går litt treigere! Burde ha trent, men rekker det aldri... Syns dette går helt greit!

 

Men av og til, eller ganske ofte, syns jeg også det topper seg! Huset er rotete, barna krangler, kroppen verker og jeg er bare sliten og lei av alt! Knekker sammen i armene på samboer når han kommer fra jobb! Han kommanderer meg på sofaen og tar over selv om han har hatt en lang dag på jobb, og dette hjelper meg til å komme ovenpå igjen! Vet ikke hva mannen din gjør hjemme, jeg mener at om dere jobber like mye må dere også gjøre like mye hjemme! Jeg har jobbet i barnehage (praksis, så det er ikke like mye jobbing kanskje som deg.) og det er virkelig tungt! I tillegg til at du sliter psykisk skjønner jeg godt at du er utslitt!

 

Er bra du trener, det gir deg energi, skulle ønske jeg var like flink!

 

Vet ikke om det har verken sammenheng eller svar å få av meg her.. Håper bare du får avlasting fra mannen din!

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2757d...86f

[Gjest Antarctica]

Trener som oftest 5 ganger. Dagene jeg vasker hus så trener jeg ikke ved siden av.

Men følte mer glede over treningen før. Syns det bare var deilig. Men nå har det blitt mer av tvang. Kjenner ikke like mye på den gode følelsen lenger.

Men har jo aldri tid til å gjøre ting jeg liker å gjøre (som å gå turer, strikke eller lese, bake eller lage mat). Men sånn er det vel for alle.

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

Du er i ferd med å bli utbrent.

Legg lista lavere!

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har litt for mange baller i luften til en hver tid, og skjønner nå at for at ikke det skal renne helt over så må jeg velge bort noe av det jeg gjør.

 

Jobber 100% som assistent i barnehage. Trives i jobben, men er jo en krevende jobb.

Ukeshandler hver mandag etter jobb (middager og alt som skal handles planlegges som oftest på søndager)

Leverer og henter i barnehagen de dagene jeg har vakter hvor dette lar seg gjøre. Hvis mannen henter eller leverer så må han fjerne jobbe inn de timene han mister, noe som gjør at jeg blir mer alene med barna enkelte kvelder.

Stort sett jeg som lager middag, mannen kommer ofte hjem til ferdig middag. Stort sett jeg som rydder opp også, fordi jeg syns det er helt greit.

Mannen underholder stort sett barna/de leker sammen til det er kveldsrutiner og natta (2 barn, 5 og 2 år).

Etter legging smører jeg alle matpakker til barna, legger frem klær til dagen før og planlegger andre ting hvis det er noe som må ordnes.

Onsdager/torsdager vasker jeg huset.

Så trener jeg 30-60 min (stort sett løping).

Så er det avslapping på sofaen en liten time før det er natta og dagen begynner på nytt. Samme rutiner hver dag.

 

Nå føler jeg meg tom. Jeg er mye trist, lei og sliten. Føler meg udugelig, barna krangler og skriker og jeg blir sint.

 

Jeg sliter allerede en del med psyken, men det har liksom toppet seg litt nå.

Skjønner at jeg må velge å gjøre litt mindre av noe av det jeg gjør, men klarer ikke de hva jeg kan ofre.

Hjelp?

 

Anonymous poster hash: b3104...30f

Synes du kan involvere mannen mye mer i husarbeidet. Her vasker vi huset sammen. Han handler mat. Han tar seg av oppvasken. Jeg tar meg av å vaske tøy, rydde generelt, underholde barna, lager middager noen ganger (noenganger ham), sjekke lekser (noenganger ham). Vi bytter på å hente og bringe i barnehagen (men det er nok mest meg)

 

 

Anonymous poster hash: 3ff7d...78f

[Anonym bruker]

Lager du middag, kan mannen rydde opp etter den.

Bytt kveldsstell og legging.
Lær barna å ta i et tak: sette sko på plass, henge opp jakker, rydde i leker, dekke bordet osv. 
Trenger du å vaske hver uke? Hva med annenhver uke? Plukk opp de største hybelkaninene og lær deg å gi blaffen.
Gå heller 2 turer og nyt naturen i stde for å løpe. Dette er veldig godt for både kropp og sjel.
Har du en hobby du kan koble av med?
Hva liker DU å gjøre?

Tenk deg at du er 80 år gammel og tenker tilbake: hva tror du at du kommer til å angre på? At du kun vasket hus annen hver uke? At du ikke trente nok? (ok, muligens om du sikter på OL)

 

 

Anonymous poster hash: 26b65...ff8