Bør ikke en 4 åring lære å følge spillreglene?

[Anonym bruker]

Når vi spiller spill med faren og småen så spiller faren aldri etter reglene.

Vi spiller for eksempel Fantorangen spillet der du får ett spørsmål å svarer du rett så rykker du frem på spillet.

Når det er faren sin tur så sier han ofte at siden han klarte oppgaven så kan barnet få gå frem med sin brikke i stedet.

Dette er bare ett eksempel av mange!

Han lærer jo ikke barnet å spille sånn som det skal spilles,men lærer han til å jukse i stedet.

Jeg mener at han er stor nok til å lære at en skal spille etter reglene,å at han må lære at noen ganger vinner han å noen ganger taper han.

Kan fort bli flaut når han skal spille med venner av seg,også tror han at han skal få de samme fordelene der.

Han er allerede innvitert til en venn på spilldag men jeg gruer meg ettersom han så ofte har spillet med faren der de ikke følger spillereglene.

Barnet er forresten nettopp blitt 4 år.

Er jeg for streng?

Hva gjør dere når dere spiller med barn på rundt den alderen?

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

[Anonym bruker]

Spiller etter reglene, ingen juks og lar ikke barnet vinne ved at jeg jukser

 

Anonymous poster hash: 5931b...746

[Anonym bruker]

Spiller etter reglene, ingen juks og lar ikke barnet vinne ved at jeg jukser

 

Anonymous poster hash: 5931b...746

Sånn spiller jeg det også når jeg spiller alene med han.

Syns han er blitt stor nok til å lære at i spill så er det regler vi må følge å at det ikke alltid er sånn at han vinner.

 

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

[me_87]

Sønnen min er på samme alder å han må følge reglene som er for spillet.

Er han stor nok til å spille spillet så må han også være stor nok til å skjønne at en ikke alltid kan vinne.

Du gjør barnet en bjørnetjeneste med å hele tiden jukse så barnet vinner.

[Anonym bruker]

Jeg spiller alltid det beste jeg kan uansett hva jeg spiller med barna!

De taper selvsagt en del i starten, men det er jaggu fort nok at de tar oss voksne igjen!

 

Har du f.eks. spilt øysteinsblyantspillet med en dreven 7-åring?

 

 

Anonymous poster hash: 53dc1...705

[Anonym bruker]

Mange av spillene kommer det jo kun ann på flaks også,så er jo ikke sånn at det er han som er dårlig til å spille.

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

[Anonym bruker]

Ja, her lærer vi å følge spilleregler, og at det ikke er lov til å jukse!

 

Men når det er bare jeg og minsten som spiller lager han av og til egne regler! Da sier jeg at når alle er enige kan man spille med andre regler av og til!:-)

 

Anonymous poster hash: 23e8f...c31

[Miss Chocolate]

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

 

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

Endret 24. oktober 2015 av chocolate

[Anonym bruker]

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

Hvor gammel var barnet når dere begynte å spille det spillet da?

Sånne spill er jo så gøye!

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

[Anonym bruker]

Vi spiller som regel etter reglene, men det har jo hendt at jeg gjør meg litt dårligere enn jeg egentlig er. F.eks når vi spiller villkatten så hender det jeg later som om jeg fortsatt leter selv om jeg så tingen på bildet for 30 sek siden

 

Anonymous poster hash: 73571...00d

[Anonym bruker]

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

Det kan da ikke sammenliknes!

Da har du/dere endret reglene for alle spillerne for å gjøre det enklere eller mer "barnevennlig" om man vil. Det er noe helt annet enn å la ett barn få en fordel eller la ett barn få lov til å la være å følge reglene. Invistering du skulle sammenlikne HIs tilfelle med det spillet du nevner, ville det f.eks vært at 4-åringen fikk åpne hvilken som helst brikke når det var hans tur uavhengig om han landet på denne eller ikke, mens de andre/de voksne måtte følge treningene øyne og kun fikk åpne hvis man landet på brikken.

 

Anonymous poster hash: e2a2d...6c1

[Anonym bruker]

Syns det er greit å gjøre seg litt dårligere så lenge det ikke er sånn at barnet vinner hver gang.

Greit at de opplever at de ikke alltid kan vinne

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

[Miss Chocolate]

 

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

Det kan da ikke sammenliknes!

Da har du/dere endret reglene for alle spillerne for å gjøre det enklere eller mer "barnevennlig" om man vil. Det er noe helt annet enn å la ett barn få en fordel eller la ett barn få lov til å la være å følge reglene. Invistering du skulle sammenlikne HIs tilfelle med det spillet du nevner, ville det f.eks vært at 4-åringen fikk åpne hvilken som helst brikke når det var hans tur uavhengig om han landet på denne eller ikke, mens de andre/de voksne måtte følge treningene øyne og kun fikk åpne hvis man landet på brikken.

 

Anonymous poster hash: e2a2d...6c1

Mja.. det jeg skulle frem til var at for en 3-4 åring er det viktigere å tilbringe tid sammen enn å følge reglene.. De "lærer" ikke å jukse, som HI tror.. De kan lære regler etterhvert som de har større forutsetninger for å forstå dem. Her i huset var liksom alternativet å spille et spill på 4-åringens premisser eller ikke spille i det hele tatt.. Han er nå 7 år og veldig glad i brettspill og spiller etter reglene

[Miss Chocolate]

 

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

Hvor gammel var barnet når dere begynte å spille det spillet da?

Sånne spill er jo så gøye!

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

Det husker jeg ikke, men har spilt det en stund 😊 Har kjøpt spillet to ganger, for det første fikk ihjeltygde brikker.. Hehe😅

Vi spilte lenge på hans premisser og med tulleregler. Han vant hver gang 😁🙊

 

Nå er han 7, elsker brettspill, spiller etter reglene og tåler å tape 😉

Endret 24. oktober 2015 av chocolate

[Anonym bruker]

Tap og vinn med samme sinn!

 

Hva skjer den første gangen han taper et spill, eller når han forventer at alle skal spille etter regler som gagner han, mens de han spiller med ikke vil?

 

 

 

Anonymous poster hash: 14769...9e2

[Anonym bruker]

 

Når vi spiller spill med faren og småen så spiller faren aldri etter reglene.

Vi spiller for eksempel Fantorangen spillet der du får ett spørsmål å svarer du rett så rykker du frem på spillet.

Når det er faren sin tur så sier han ofte at siden han klarte oppgaven så kan barnet få gå frem med sin brikke i stedet.

Dette er bare ett eksempel av mange!

Han lærer jo ikke barnet å spille sånn som det skal spilles,men lærer han til å jukse i stedet.

Jeg mener at han er stor nok til å lære at en skal spille etter reglene,å at han må lære at noen ganger vinner han å noen ganger taper han.

Kan fort bli flaut når han skal spille med venner av seg,også tror han at han skal få de samme fordelene der.

Han er allerede innvitert til en venn på spilldag men jeg gruer meg ettersom han så ofte har spillet med faren der de ikke følger spillereglene.

Barnet er forresten nettopp blitt 4 år.

Er jeg for streng?

Hva gjør dere når dere spiller med barn på rundt den alderen?

 

 

Anonymous poster hash: 464fc...bb8

Bør ikke voksne mennesker kunne og/å-regelen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 4cdf7...7ca

[Anonym bruker]

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

 

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

 

Ser den og jeg kan også lempe på regene på den måten for å tilpasse etter alder, men ikke så mye at det ødelegger spillet eller blir juks.

Tror de fleste gjør det

 

#2

 

Anonymous poster hash: 5931b...746

[Anonym bruker]

Forenkler kanskje reglene litt og gjør med litt dummere, men reglene skal følges og ungen skal lære seg at det er helt greit å tape. Om vi spiller Ludo og jeg har valget mellom i "ta" barnet sin brikke eller flytte en annen så flytter jeg den andre, men blir hun slått inn så blir hun slått inn, sånn er det bare.

 

Anonymous poster hash: b182c...e01

[Miss Chocolate]

 

 

Her har vi jukset med regler frem til ca skolealder. Har ikke vært noe problem å få han til å forstå de ekte reglene da. De er jo litt små når de er 4..

 

Feks når vi har spilt "den forsvunne diamanten" har vi spilt at man kan åpne den brikken man havner på, istedet for å slå terning eller betale.

Ser den og jeg kan også lempe på regene på den måten for å tilpasse etter alder, men ikke så mye at det ødelegger spillet eller blir juks.

Tror de fleste gjør det

 

#2

 

Anonymous poster hash: 5931b...746

Ja, det er vel kanskje mer at vi forandret på reglene.. Men poenget var at det ikke var noe problem å lære de riktige reglene etterhvert som han ble eldre, og selvom han fikk lov å vinne (stort sett) hver gang før, har han skjønt at han ikke kan det nå. Premissene for å spille har forandret seg fra han var 3-4 år til nå, som 7-åring.

[Gjest Antarctica]

Men jeg har faktisk opplevd at en seksåring gråt enten hun vant eller tapte - når hun tapte var det ydmykende, og når hun vant mistenkte hun de voksne for å ha gitt seg for lett, og det var jo ENDA mer ydmykende!

 

Syns det er mye kjærlighet i å gi litt motstand...