Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Er pr dags dato ruger på 11 dagen runde nr.7, 5 fersk og 2 fryserunder. Begynner idag å spotte og tar en test når je kommer hjem som er negativ, og kjenner mensmurringen komme. Så anser dette for mislykket...

Har mistet (uke 5-8) 4 ganger ila disse forsøkene, fikk etter 2 forsøket påvist tette eggledere (endometriose) og fjernet disse...

Begynner miste troen på at dette skal gå veien noen gang, og begynner tære på forholdet til mannen min og min egen psyke.

Jeg føler jeg har forsøkt litt av hvert, denne gangen ble det kun vanlige medisiner (spray, bemfola, prednisolon, fragmin, cyklogest, folsyre og tran, tok også bidronning-kapsler i laaaang tid før og noen dager etter uttak), men det beste egget ever ble satt inn... men likevel lykkes vi ikke.

Noen i "samme" båt, som kan gi noen gode råd?

 

Klarer snart ikke glede meg over alle andre som blir gravide og får barn. Får lyst til å "kaste opp" over alle... er jo også blitt super-tanten til alle venninners barn og har siste årene fått være fadder for 6 gode små. Kjenner den siste tiden jeg mister alt overskudd til disse. Har også tre (ordentlige) tantebarn som også merker tante ikke orker mer av de.

 

Hvorfor skal det være så urettferdig?

Syter veldig, jeg vet det, men ha meg unnskylt man er seg selv nærest!

 

Hadde bare noen kunne gi meg vidunder oppskriften ❤

 

Anonymous poster hash: 2b1d4...8da

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144242131-mister-h%C3%A5pet/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet akkurat hvordan du har det. Det er et mareritt. Jeg har vært igjennom 10 ferskforsøk de siste 3 årene og fortsatt sitter jeg uten barn. Vi har brukt vanvittig med penger og begynner å merke det litt økonomisk. Vi er veldig usikker på hva vi gjør nå. Ingen har noen gode råd til oss. Alt ser liksom bra ut. Vi får brukbart med egg hvor med en høy befruktningsrate, men det er sjelden vi får noen gode nok til å fryses. Jeg nærmer meg 40 år og begynner å bli fortvilet og redd jeg skal bli barnløs. Prøver å unngå mest mulig opplegg hvor det inneholder barn. Er så dritt lei å se disse lykkelige småbarnsforeldre som klager hvor slitsomt det er å ha barn.

Skulle gjerne hatt vidunder oppskriften selv...

Vi har hatt 5 fersk forsøk og 1 frys. Alle har endt negativt og jeg har fått blødning 3-4 dager før test dag hver eneste gang.

Skal snart i gang med det 6 fersk forsøket.

Klarer liksom ikke være like positiv hele tiden lengre..

Så "godt" høre man er flere i samme båt.

Finner ikke noe annet galt med oss, annet enn min endometriose, og er vel kanskje den som fukker det til siden eggene som settes inn er tilnærmet perfekte 😢

Sliter på både sparepengene og humøret, vanskelig holde motet oppe...men livet går så kjekt videre. Får tenke at alternative hadde vært dårlig om det stoppet helt opp.

Har dere tenkt noen plan B?

 

Drømte inatt at forskerne fant ut hvordan dette hang sammen, og vidunderkuren var kommet til oss!!! Bare då dumt drømmen stoppet da je våknet 😢

Tippet lotto forje lørdag, så håper på vinnerlykke😄

 

Ønsker dere av hele mitt hjerte lykke til😊 (selv om jeg vet det er grusomt få høre).

Vi har ikke innvolvert så mange i dette, så har ingen å snakke med annet enn mannen-kjæresten-bestevennenmin❤ blir kanskje litt mye for oss innimellom men vi har valgt det slik. For er så forferdelig slitsomt med alle andres gode råd og velmenende ord i slike tider, ingen som ikke har prøvd dette kan sette seg inn i hvordan dette er egentlig

 

Anonymous poster hash: 2b1d4...8da

Høres egentlig ut som vi har samme problem.

Har dere prøvd lenge?

Er nok ingen plan B her i gården.

Ikke så mange som vet at vi er i gang med ivf runder igjen eller. Orker ikke involvere så mange denne gangen.

 

Om du trenger å prate/ "lufte hodet" så må du bare ta kontakt på pm om du vil.  :)

Vi begynte hos privat gynekolog for snart 3år siden. Brukte masse penger der da hun påstod jeg hadde åpne eggledere og alt var iorden med oss begge. Ble utallige pergo-kurer og diverse andre behandlinger. Etter 2 IVF i det offentlige trodde de også på meg da de fant vann i begge egglederne under uttaket, de ble da fjernet! Jeg prøvde hele tiden si at jeg ikke trodde på konklusjonen til gynekologen da jeg mener undersøkelsen hun gjorde på meg var misslykket. Hun undersøkte med ulyd og kontrast om de var åpne, hennes første us ble gjort på meg. Jeg så ingen kontrast som passerte (jobber nesten med det til daglig), mens hun visstnok så det. Ergerlig ikke bli utredet mer før de første 2 ivf forsøkene, men du skal tro jeg spurte. Men følte ikke jeg skulle gå privat gjøre det når alle "ekspertene" mente noe annet. Blitt gravid 4 ganger etter de ble fjernet, men ender alltid etter 5-8 uker...

Alderen begynner også tynge, nærmer meg med stormskritt 40 etterhvert... hjelper ikke være 34 når man møter drømmemannen skjønner jeg.

Vært gravid før, da ble jeg gravid m/p.piller (etter omgangssjuke) som 29åring, var ikke klar for barn den gangen (viste seg at daværende samboer hadde 2gravide samtidig, var et enkelt valg både ta abort og flytte😄) men idag angrer man jo vanvittig på det ene av de to valgene som den gangen ble tatt!!!

Hvordan er din historie?

 

Skal sies at jeg har en fantastisk kjæreste disse dagene det går på dunken psykisk, om han ikke alltid er like tilstede får han meg til å beholde troen på dette igjen ❤🍀❤

 

Anonymous poster hash: 2b1d4...8da

Annonse

Vi har prøvd i 10 år.

Fikk beskjed om at vi var uforklarlig barnløse. Så her har jeg kranglet med systemet og gått privat for å få undersøkt ting.

Så tette eggledere og endometriose ble fastslått etter 5 år med prøving og 4 ivf forsøk.

Da vi byttet til privat ivf klinikk fikk jeg også påvist pcos, noe jeg har ment jeg har hatt hele tiden, men den andre klinikken ville ikke sjekke.

Hadde noen runder med pergo kurer jeg også før ivf start.

Er du utredet noe i forhold til at du har mistet flere ganger da?

10 det er beundringsverdig, synes det er slitsomt etter 3.

Vi har tatt kromosom tester og jeg er testet for koagulasjons-forstyrrelser (husker jo ikke hva det heter i farten). Alt er bare vel. Stoffskifte er bra og vekten innenfor normalen, så friske som no fisker begge to. Bortsett fra endometriose da...

PCOS er jo heller ingen fordel har jeg skjønt, og må være vondt når man hele tiden vet, og ikke blir trodd.

Fikk følelsen av at jeg var skikkelig hypokonder da jeg stadig maste om at jeg trodde undersøkelsen ikke stemte og jeg ville ha en laprascopi.

 

Vi får holde troen å stå på videre!

Holder dere på med forsøk nå?

 

Får ringe klinikken imorgen, vært travle dager og kun sammen med folk på jobb siden mandag. Kjenner det er godt ikke være i nærheten av andre når jeg prater med de om veien videre 😊

 

Anonymous poster hash: 2b1d4...8da

Ja man får jo litt den hypokonder følelsen når man ikke blir hørt. Men samtidig kjenner man sin egen kropp best. 

 

Vi er ikke i forsøk akkurat nå. Gikk skeis tidligere denne mnd. Men starter vel med medisiner igjen til uka.

Så får vi se hva som skjer...

Hei, er i samme bås jeg og. Vi begynte for 4 år siden hatt to fersk forsøk og to fryseforsøk ingen har klaffet. Fikk så påvist lavt stoffskifte, hatt lapraskopi hvor de fant endometriose og tette eggledere. Fikk etterpå hysteroskopi hvor de så etter polypper men heldigvis var det ingen. Men så fant de ut at de manglet svar på ale blodprøvene jeg måtte ta i starten og måtte ta nye. Da viste det seg at jeg har noe feil i antistoffer og noe leiden mutasjon som kan gjør at egget har problem med å feste seg og at sjangsen for blodpropp øker....hvorfor har de ikke oppdaga det før nå. Jeg har hatt mistanke tidligere på at det kan være noe med festinga men så lenge legene vet best så tror en jo på dem😀 så nå blir det ekstra medisiner.

Blir litt skuffa når alt de finner kunne vert oppdaga før..men på an igjen.

Jeg har 2 IVF barn, og vært gjennom utallige forsøk (20), 4 spontanaborter og flere sykehusinleggelser de siste årene.

Vi er jo ufattelig heldige som har fått to og var fønøyd og takknemlig. Men ønsket om en stor familie har alltid vært sterk.

 

Vi har nå fått en liten baby (fosterbarn) som skal vokse opp hos oss og som vi skal adoptere. Et fantastisk barn og en fantastisk opplevelse. Vi elsker denne nydelige like mye som våre egne og morsfølelsen kom med en gang. Nå føles livet komplett og det var akkurat h*n vi ventet på.

 

Hvis dere mot formodning ikke skulle lykkes, eller ikke orker mer så finnes det muligheter, selv om det ikke føles slik nå.

 

Jeg ønsker dere uendelig mye lykke til, vet hvor utrolig tøft det er både fysisk og psykisk og håper veien deres ikke blir så mye lengre og at dere snart har en liten bylt i armene.



Anonymous poster hash: ae9fd...17a

Jeg har også tenkt tanken på fosterbarn, men mannen min har ikke så lyst til det. Men da ønsker jeg isåfall en baby, ingen ungdom... ønsker ha en liten en som kan bare være vår.

Skal sies at han har en datter fra før, men det blir aldri min-min, selv om vi har et godt forhold.

 

Synes det er rart at så mange "oppdager" ting etterhvert. Burde det ikke være standard med en god utredning før man begynner denne karusellen. Men virker som det er mange som oppdager ting etterhvert.

Skal til samtale i starten av november før det foreløpige siste forsøket vårt. Så får vi håpe på en god plan og bedre lykke neste gang ❤

 

Anonymous poster hash: 2b1d4...8da

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...