Gå til innhold

Jeg er så lei dating og menn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært mer eller mindre singel I snart 5 år og når jeg først våger og møte noen ender det kun opp å være egoistiske idioter.

 

Jeg er en person som gir mye av meg selv og bryr meg mye..altfor snill egentlig. Er så vondt å tenke på at jeg skal være alene resten av livet..

Hadde nesten mistet alt håpet etter forrige person jeg fatet men etter denne personen er alt håpet mitt vekk på at det finnes gode snille menn som ønsker andre godt.

 

Måtte bare få det ut ett sted

 

Anonymous poster hash: 6bb20...4c7

Skrevet

Jeg forstår godt hva du mener. Spesielt nettdating er... vel, spesielt. Mange "shopper", er stadig på leting etter noen som er litt bedre og litt bedre...

 

Jeg føler også tidvis at det er håpløst å finne riktig mann. Men hver gang jeg får de tankene så sier jeg til meg selv at jeg ikke skal la de dustene jeg har møtt få definere hvordan jeg møter fremtiden. Og så minner jeg meg selv på alle de fine mennene som jeg vet er der ute, menn jeg har kjent, gode menn i forhold til damer jeg kjenner - og da vet jeg at det finnes gode menn der ute. Og en gang skal jeg finne min også :)



Anonymous poster hash: cd4f2...a4e
Skrevet

Jeg har vært mer eller mindre singel I snart 5 år og når jeg først våger og møte noen ender det kun opp å være egoistiske idioter.

 

Jeg er en person som gir mye av meg selv og bryr meg mye..altfor snill egentlig. Er så vondt å tenke på at jeg skal være alene resten av livet..

Hadde nesten mistet alt håpet etter forrige person jeg fatet men etter denne personen er alt håpet mitt vekk på at det finnes gode snille menn som ønsker andre godt.

 

Måtte bare få det ut ett sted

 

Anonymous poster hash: 6bb20...4c7

Jeg har det helt likt som deg

 

Anonymous poster hash: cd810...9f5

Skrevet

Men hvor mange ca har du møtt på denne tiden? Og har du lært noe av det, se litt lettere hvem som gir seg ut for å være en annen, de store egoistene?

 

Jeg har selv vært singel i 7 år, og møtt så mange drittseker, som lyver alt de kan for å få brukt deg en stund. Men nå har jeg møtt en helt fantastisk mann, kunne virkelig ikke fått en bedre. Og alt går strålende. Og det var virkelig verdt det. Selv om jeg endte opp med å kysse ekstremt mange frosker. Så dukket faktisk prinsen opp tilslutt. Så det er håp der ute, men dessverre kan det ta lang tid. Og i denne letingen, har man nok veldig godt av noen pauser iblant og. For det er jo slitsomt og møte den ene etter den andre drittsekken.



Anonymous poster hash: 9ad1e...51d
Skrevet

 

Men hvor mange ca har du møtt på denne tiden? Og har du lært noe av det, se litt lettere hvem som gir seg ut for å være en annen, de store egoistene?

 

Jeg har selv vært singel i 7 år, og møtt så mange drittseker, som lyver alt de kan for å få brukt deg en stund. Men nå har jeg møtt en helt fantastisk mann, kunne virkelig ikke fått en bedre. Og alt går strålende. Og det var virkelig verdt det. Selv om jeg endte opp med å kysse ekstremt mange frosker. Så dukket faktisk prinsen opp tilslutt. Så det er håp der ute, men dessverre kan det ta lang tid. Og i denne letingen, har man nok veldig godt av noen pauser iblant og. For det er jo slitsomt og møte den ene etter den andre drittsekken.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

 

 

Nr. 2 igjen her.

 

Det du skriver i de første linjene tror jeg er veldig viktig. Jeg har brukt mye tid på å granske både meg selv og de jeg har møtt. For det er jo ofte tosidig dette. Man går etter en bestemt type mann, hvorfor gjør man det, hva er det i disse mennene man faller for, er alt man faller for hensiktsmessig i et forhold?

Spesielt hvis man begynner å bli litt "utsultet" etter nærhet kan det være lett å falle for fine ord og masse oppmerksomhet.

 

Jeg begynte etter hvert å se mønster hos meg selv, hva jeg falt for, hva jeg burde se etter som var fellestrekk hos froskene som ble til padder og ikke prinser. Det har vært en nyttig erfaring, og jeg tror det gir meg større sjanse for å treffe riktig mann. For vel så viktig som hva det er med froskene, så er måten man selv er på. Jeg så mønster ved meg selv, bl.a. litt av det som Hi nevner, jeg er veldig snill - nesten for mye av det gode når jeg ønsker det beste for en annen person. Ikke slik at jeg kveler en annen mann med det, for det vet jeg at jeg ikke gjør. Men jeg hadde innbilt meg selv at bare jeg var snill nok så måtte jo menn se meg, ønske å bli. Snill mot andre skal man være, men vel så viktig når man skal finne riktig mann er å være tydelig på hvem man selv er. Det er faktisk helt ok å stille krav, men da må man også være bevisst hva man ønsker seg, hva man fortjener, verdier man har, hva man kan leve med i et forhol og ikke - og selvfølgelig ikke stille urimelige krav.

 

Jeg har prøvd å bruke erfaringene for å lære mer om meg selv. Når jeg ser at jeg har lært noe om meg selv (og kanskje andre) så minsker skuffelsen, da føler jeg meg bedre rustet til å treffe riktig mann.

 

Så gjenstår det bare at han skal dukke opp ;)

 

Hvor traff du din?

 

Anonymous poster hash: cd4f2...a4e

Skrevet

 

 

Men hvor mange ca har du møtt på denne tiden? Og har du lært noe av det, se litt lettere hvem som gir seg ut for å være en annen, de store egoistene?

 

Jeg har selv vært singel i 7 år, og møtt så mange drittseker, som lyver alt de kan for å få brukt deg en stund. Men nå har jeg møtt en helt fantastisk mann, kunne virkelig ikke fått en bedre. Og alt går strålende. Og det var virkelig verdt det. Selv om jeg endte opp med å kysse ekstremt mange frosker. Så dukket faktisk prinsen opp tilslutt. Så det er håp der ute, men dessverre kan det ta lang tid. Og i denne letingen, har man nok veldig godt av noen pauser iblant og. For det er jo slitsomt og møte den ene etter den andre drittsekken.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

 

 

Nr. 2 igjen her.

 

Det du skriver i de første linjene tror jeg er veldig viktig. Jeg har brukt mye tid på å granske både meg selv og de jeg har møtt. For det er jo ofte tosidig dette. Man går etter en bestemt type mann, hvorfor gjør man det, hva er det i disse mennene man faller for, er alt man faller for hensiktsmessig i et forhold?

Spesielt hvis man begynner å bli litt "utsultet" etter nærhet kan det være lett å falle for fine ord og masse oppmerksomhet.

 

Jeg begynte etter hvert å se mønster hos meg selv, hva jeg falt for, hva jeg burde se etter som var fellestrekk hos froskene som ble til padder og ikke prinser. Det har vært en nyttig erfaring, og jeg tror det gir meg større sjanse for å treffe riktig mann. For vel så viktig som hva det er med froskene, så er måten man selv er på. Jeg så mønster ved meg selv, bl.a. litt av det som Hi nevner, jeg er veldig snill - nesten for mye av det gode når jeg ønsker det beste for en annen person. Ikke slik at jeg kveler en annen mann med det, for det vet jeg at jeg ikke gjør. Men jeg hadde innbilt meg selv at bare jeg var snill nok så måtte jo menn se meg, ønske å bli. Snill mot andre skal man være, men vel så viktig når man skal finne riktig mann er å være tydelig på hvem man selv er. Det er faktisk helt ok å stille krav, men da må man også være bevisst hva man ønsker seg, hva man fortjener, verdier man har, hva man kan leve med i et forhol og ikke - og selvfølgelig ikke stille urimelige krav.

 

Jeg har prøvd å bruke erfaringene for å lære mer om meg selv. Når jeg ser at jeg har lært noe om meg selv (og kanskje andre) så minsker skuffelsen, da føler jeg meg bedre rustet til å treffe riktig mann.

 

Så gjenstår det bare at han skal dukke opp ;)

 

Hvor traff du din?

 

Anonymous poster hash: cd4f2...a4e

 

 

Så bra du lærer under veis. Er nok viktig at man tenker over det du skrev, og at man lærer noe av det.

 

Av alle merkelige steder så møtte jeg min på frodig. Jeg hadde en profil der, men var nesten aldri der inne. Jeg er bare 10 kg overvektig. Så var det en kveld jeg bare tittet innom siden, og der var han og han tok kontakt. Og vi møttes ga kjapt. Vi startet å prate på telefonen først. Og vi falt fort for hverandre, og er fortsatt i den nyforelsket perioden. Har vært sammen i noen måneder. Og føler jeg må klype meg i armen, for det er så bra.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

Skrevet

 

 

 

Men hvor mange ca har du møtt på denne tiden? Og har du lært noe av det, se litt lettere hvem som gir seg ut for å være en annen, de store egoistene?

 

Jeg har selv vært singel i 7 år, og møtt så mange drittseker, som lyver alt de kan for å få brukt deg en stund. Men nå har jeg møtt en helt fantastisk mann, kunne virkelig ikke fått en bedre. Og alt går strålende. Og det var virkelig verdt det. Selv om jeg endte opp med å kysse ekstremt mange frosker. Så dukket faktisk prinsen opp tilslutt. Så det er håp der ute, men dessverre kan det ta lang tid. Og i denne letingen, har man nok veldig godt av noen pauser iblant og. For det er jo slitsomt og møte den ene etter den andre drittsekken.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

 

 

Nr. 2 igjen her.

 

Det du skriver i de første linjene tror jeg er veldig viktig. Jeg har brukt mye tid på å granske både meg selv og de jeg har møtt. For det er jo ofte tosidig dette. Man går etter en bestemt type mann, hvorfor gjør man det, hva er det i disse mennene man faller for, er alt man faller for hensiktsmessig i et forhold?

Spesielt hvis man begynner å bli litt "utsultet" etter nærhet kan det være lett å falle for fine ord og masse oppmerksomhet.

 

Jeg begynte etter hvert å se mønster hos meg selv, hva jeg falt for, hva jeg burde se etter som var fellestrekk hos froskene som ble til padder og ikke prinser. Det har vært en nyttig erfaring, og jeg tror det gir meg større sjanse for å treffe riktig mann. For vel så viktig som hva det er med froskene, så er måten man selv er på. Jeg så mønster ved meg selv, bl.a. litt av det som Hi nevner, jeg er veldig snill - nesten for mye av det gode når jeg ønsker det beste for en annen person. Ikke slik at jeg kveler en annen mann med det, for det vet jeg at jeg ikke gjør. Men jeg hadde innbilt meg selv at bare jeg var snill nok så måtte jo menn se meg, ønske å bli. Snill mot andre skal man være, men vel så viktig når man skal finne riktig mann er å være tydelig på hvem man selv er. Det er faktisk helt ok å stille krav, men da må man også være bevisst hva man ønsker seg, hva man fortjener, verdier man har, hva man kan leve med i et forhol og ikke - og selvfølgelig ikke stille urimelige krav.

 

Jeg har prøvd å bruke erfaringene for å lære mer om meg selv. Når jeg ser at jeg har lært noe om meg selv (og kanskje andre) så minsker skuffelsen, da føler jeg meg bedre rustet til å treffe riktig mann.

 

Så gjenstår det bare at han skal dukke opp ;)

 

Hvor traff du din?

 

Anonymous poster hash: cd4f2...a4e

 

 

Så bra du lærer under veis. Er nok viktig at man tenker over det du skrev, og at man lærer noe av det.

 

Av alle merkelige steder så møtte jeg min på frodig. Jeg hadde en profil der, men var nesten aldri der inne. Jeg er bare 10 kg overvektig. Så var det en kveld jeg bare tittet innom siden, og der var han og han tok kontakt. Og vi møttes ga kjapt. Vi startet å prate på telefonen først. Og vi falt fort for hverandre, og er fortsatt i den nyforelsket perioden. Har vært sammen i noen måneder. Og føler jeg må klype meg i armen, for det er så bra.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

 

 

 

 

 

Men hvor mange ca har du møtt på denne tiden? Og har du lært noe av det, se litt lettere hvem som gir seg ut for å være en annen, de store egoistene?

 

Jeg har selv vært singel i 7 år, og møtt så mange drittseker, som lyver alt de kan for å få brukt deg en stund. Men nå har jeg møtt en helt fantastisk mann, kunne virkelig ikke fått en bedre. Og alt går strålende. Og det var virkelig verdt det. Selv om jeg endte opp med å kysse ekstremt mange frosker. Så dukket faktisk prinsen opp tilslutt. Så det er håp der ute, men dessverre kan det ta lang tid. Og i denne letingen, har man nok veldig godt av noen pauser iblant og. For det er jo slitsomt og møte den ene etter den andre drittsekken.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

 

 

Nr. 2 igjen her.

 

Det du skriver i de første linjene tror jeg er veldig viktig. Jeg har brukt mye tid på å granske både meg selv og de jeg har møtt. For det er jo ofte tosidig dette. Man går etter en bestemt type mann, hvorfor gjør man det, hva er det i disse mennene man faller for, er alt man faller for hensiktsmessig i et forhold?

Spesielt hvis man begynner å bli litt "utsultet" etter nærhet kan det være lett å falle for fine ord og masse oppmerksomhet.

 

Jeg begynte etter hvert å se mønster hos meg selv, hva jeg falt for, hva jeg burde se etter som var fellestrekk hos froskene som ble til padder og ikke prinser. Det har vært en nyttig erfaring, og jeg tror det gir meg større sjanse for å treffe riktig mann. For vel så viktig som hva det er med froskene, så er måten man selv er på. Jeg så mønster ved meg selv, bl.a. litt av det som Hi nevner, jeg er veldig snill - nesten for mye av det gode når jeg ønsker det beste for en annen person. Ikke slik at jeg kveler en annen mann med det, for det vet jeg at jeg ikke gjør. Men jeg hadde innbilt meg selv at bare jeg var snill nok så måtte jo menn se meg, ønske å bli. Snill mot andre skal man være, men vel så viktig når man skal finne riktig mann er å være tydelig på hvem man selv er. Det er faktisk helt ok å stille krav, men da må man også være bevisst hva man ønsker seg, hva man fortjener, verdier man har, hva man kan leve med i et forhol og ikke - og selvfølgelig ikke stille urimelige krav.

 

Jeg har prøvd å bruke erfaringene for å lære mer om meg selv. Når jeg ser at jeg har lært noe om meg selv (og kanskje andre) så minsker skuffelsen, da føler jeg meg bedre rustet til å treffe riktig mann.

 

Så gjenstår det bare at han skal dukke opp ;)

 

Hvor traff du din?

 

Anonymous poster hash: cd4f2...a4e

 

 

Så bra du lærer under veis. Er nok viktig at man tenker over det du skrev, og at man lærer noe av det.

 

Av alle merkelige steder så møtte jeg min på frodig. Jeg hadde en profil der, men var nesten aldri der inne. Jeg er bare 10 kg overvektig. Så var det en kveld jeg bare tittet innom siden, og der var han og han tok kontakt. Og vi møttes ga kjapt. Vi startet å prate på telefonen først. Og vi falt fort for hverandre, og er fortsatt i den nyforelsket perioden. Har vært sammen i noen måneder. Og føler jeg må klype meg i armen, for det er så bra.

 

Anonymous poster hash: 9ad1e...51d

 

 

Så bra det ble full klaff med dere :) Det er så deilig den perioden man har avklart ting og bare er lykkelige. Fortsett å ta vare på hverandre og sette pris på hverandre :)

 

Anonymous poster hash: cd4f2...a4e

Skrevet

Skjønner deg godt HI. Jeg har vært singel omtrent like lenge, eller har jo vært i forhold av og på, men ingen langvarig. Mister mer og mer trua på mannfolk generelt. Er så utrolig mange som bare er opptatt av sex. Både single og det verste av alt de som ikke er single. De single kan jeg nesten skjønne er desperate etter nærkontakt og sex. Men alle de som er i forhold og som gir faen. Vrenger seg i magen min når jeg tenker at jeg kunne vært den som satt hjemme mens min mann eller samboer holdt på sånn.



Anonymous poster hash: dad7b...563

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...