Hvordan takler dere...

[Anonym bruker]

Sitter her på sofaen i kveld og tårene triller.. Nok en statusoppdatering på sosiale medier om at noen venter barn. Forstå meg rett jeg er UTROLIG glad på deres vegne - jeg vet de har slitt lenge. Men når blir d vår tur? Føler meg så egoist...

Kjenner jeg er lei av kommentarene til de som vet hva vi går gjennom som stort sett er "det går bra til slutt", "slutt å tenke på det så kommer det når du minst venter det.." "En jeg kjenner ble gravid rett før VIF av seg selv...". Jeg skjønner at det bare er godt ment men er lei av å høre det.

Kjennes ut som om jeg "sparer" tårer til jeg er alene .. Men klarer ikke å gråte med folk rundt dette temaet..

Hvordan takler dere kommentarene/reaksjonene til folk rundt dere?

 

Anonymous poster hash: 39ab1...853

[Anonym bruker]

Det er utrolig tøft og det er lite annet som hjelper enn å få lov til å gråte fra seg. Det er i hvertfall min erfaring. Det betyr ikke at du ikke er glad på deres vegne, men min egen sorg kom opp til overflaten og måtte få utløp.

 

Jeg syntes det var tøffest å få beskjeden om at noen var gravide, så var ofte veldig glad når jeg slapp å få beskjeden ansikt til ansikt. Det var mye bedre å få en sms, se det på facebook eller liknende. Det gjorde det lettere å møte de det gjaldt senere med et smil og lykkeønskninger, for hadde fått sørget litt fra meg over at det ikke var meg denne gangen heller. Hos oss var det nemlig ingen som visste at vi også prøvde å få en unge, og hadde slitt noen år. Når folk fikk ungene sine syntes jeg det ble lettere, det var graviditeten jeg syntes var vanskeligest.

Nå er jeg så utrolig heldig at jeg har lykkes med IVF forsøk og håper en dag det også vil gjelde deg.❤️

 

 

Anonymous poster hash: 683b0...dcd

[holmenkoll2014]

Veldig folelsemessig. for å være ærlig, hater jeg å hører kommentarer "det går bra til slutt", "slutt å tenke på det så kommer det når du minst venter det.." osv spesielt fra de som vet hva vi går gjennom. Det er ikkje enkel når du har en alarm som sier til deg at du må ta piller, eller sprøyte. Hvordan kan jeg klarer å slappe av?

 

 

Min mann føler veldig trist. Han føler som en Outsider som ser på meg sliten, sint, trist, osv. Det er ikkje hyggelig i det hele tatt.

 

Ingen kan forstå meg, inkl venniner som ha gått gjennom IVF. Til slutt føler jeg alene i hele prossesen.

 

[Ancear]

Samme her.. Lei av kommentarene!

Mennene føler seg nok veldig hjelpesløse ja.. Ikke så mye de får gjort stakars utenom å støtte!