Besatt av tanken på tre barn...snakk meg til formuft!

[Anonym bruker]

Jeg fikk 3 og angrer. Elsker den minste selvfølgelig, men mye mer travelt. Føler jeg ikke rekker over alt. Alltid dårlig samvittighet for hus, barn, jobb, mann, venner osv. Logistikken går ikke alltid opp. Jeg skulle stoppet ved to. Nå er de 8,6 og 2.

 

Anonymous poster hash: ee3fa...f53

[Anonym bruker]

Her kommer det fra en mor med en 4 måneder gammel baby (og et eldre barn)!:

Jeg har ikke sovet mer enn maks 4 timer i strekk på seks måneder. Jeg har ikke sovet mer enn maks 2 timer på fire måneder. Baby sover kun 8-10 timer fordelt over døgnet, så mye søvn blir det uansett ikke.
Jeg har utrolig såre brystvorter, de blir nemlig diet av hele natten og store deler av dagen.
Jeg lekker melk overalt, og må gå med disse ubehagelige ammeinnleggene, også om natten må jeg bruke bh og ammeinnlegg.
Mannen og jeg sover nå på forskjellige soverom - jeg sover nemlig med baby nå, og mannen trenger å sove. 
Jeg hører mer øresus enn vanlig. Gråt og skrik er en del av hverdagen. Det må bæres, bysses, synges for, mens man blir skreket direkte inn i øret.
Man må trille vognen over en dørstokk eller gå tur flere timer for dagen for å få baby til å sove.
Man må være rask i dusjen - om man får dusjet i det hele tatt. Samme gjelder dobesøk. 
Du kan ikke legge deg når baby sover - du vet aldri hvor lenge den sover. Sjeldent mer enn en time, og stort sett 10-30 min om gangen.
Du får ingen alenetid - baby nekter å ta flaske uansett hvor mye du øver. Puppen må alltid være tilstede i tilfelle sult eller bare litt trøst og kos.
Det viser seg at du har fått kraftig svangerskapsdepresjon, så far må overta permisjonen din mens du sykemeldes.
 

Anonymous poster hash: fcfdf...87b

[Anonym bruker]

 

Her kommer det fra en mor med en 4 måneder gammel baby (og et eldre barn)!:

 

Jeg har ikke sovet mer enn maks 4 timer i strekk på seks måneder. Jeg har ikke sovet mer enn maks 2 timer på fire måneder. Baby sover kun 8-10 timer fordelt over døgnet, så mye søvn blir det uansett ikke.

Jeg har utrolig såre brystvorter, de blir nemlig diet av hele natten og store deler av dagen.

Jeg lekker melk overalt, og må gå med disse ubehagelige ammeinnleggene, også om natten må jeg bruke bh og ammeinnlegg.

Mannen og jeg sover nå på forskjellige soverom - jeg sover nemlig med baby nå, og mannen trenger å sove. 

Jeg hører mer øresus enn vanlig. Gråt og skrik er en del av hverdagen. Det må bæres, bysses, synges for, mens man blir skreket direkte inn i øret.

Man må trille vognen over en dørstokk eller gå tur flere timer for dagen for å få baby til å sove.

Man må være rask i dusjen - om man får dusjet i det hele tatt. Samme gjelder dobesøk. 

Du kan ikke legge deg når baby sover - du vet aldri hvor lenge den sover. Sjeldent mer enn en time, og stort sett 10-30 min om gangen.

Du får ingen alenetid - baby nekter å ta flaske uansett hvor mye du øver. Puppen må alltid være tilstede i tilfelle sult eller bare litt trøst og kos.

Det viser seg at du har fått kraftig svangerskapsdepresjon, så far må overta permisjonen din mens du sykemeldes.

 

 

Anonymous poster hash: fcfdf...87b

 

Jeg mente selvfølgelig fødselsdepresjon. Jeg tenker ikke klart lenger.

 

Anonymous poster hash: fcfdf...87b

[Smil! :D]

Hva sier mannen da? Jeg tenker som deg, men mannen har sagt stopp..