Trenger synspunkter på evt. avlivning av hund

[Anonym bruker]

Har en stor hund som er mye syk/skader. Vi elsker denne "raringen" vår, men nå har jeg begynt å lure litt på om vi må vurdere avliving. Pga personlighet er ikke dette en hund man omplasserer og hvem vil ha en hund som er syk og skadet seg mye. En veninne av meg fikk ikke omplassert sin hund og den var mye roligere og lydigere enn vår og ikke syk i det hele tatt.

 

Nå har jeg akkurat nesten "slåss" med den i 45 min. for å få stelt en ulveklo den klarte å knekke ute.

Jeg er revmatiker og dette trigget sinnsyke smerter som fikk meg til å spy etterpå og måtte ta smertestillende. Var ikke syk når vi fikk hunden og det er ikke pga sykdommen min jeg skriver denne tråden heller.

 

Hunden er engstelig og samtidig sta av seg. Unger kan ikke løpe rundt her for da kan han finne på å irettesette dem, det vil si at han kan klype dem. Ikke bite. Og det er da ikke våre barn han gjør det på. Har stoppet han et par ganger fra å gjøre det. Det vil jo da si at barna her ikke kan ha noen inne når vi ikke er hjemme.

Hunden bjeffer og får bust på ryggen når det kommer noen på porten/inn i hagen. Men når han får hilst er han rolig som bare det. Men da har jo som regel folk blitt vettskremte. Har prøvd i flere år å få bukt på dette men det sitter i.

Han kan heller ikke være med andre hunder. Det blir det bare bråk av. Dette er noe som kom etter at han for noen år siden ble angrepet og stygt skadet etter et uprovosert angrep av en annen hund.

 

Hunden har hatt hudkreft, ondartet, men kan komme tilbake så jeg må hele tiden sjekke den. Måtte kastreres da hudkreften var på testiklene. Han har også en øyesykdom som kan gjøre han blind. Øynene må renses og smøres flere ganger om dagen. Han har også begynt å bli veldig stiv i bakbena når han har ligget litt. Når han og jeg går morgentur halter vi ofte halve turen begge to før vi klarer å gå normalt.

Det som skjedde i dag var en ulveklo som knakk. Han knekker begge to i løpet av sommeren. Nå har jeg lært meg hvordan dette skal behandles men det er jo bare meg som får lov til å røre kroppen hans, og da må jeg "sloss" med han for å få han til å legge seg og være rolig. Om mannen prøver å stelle med han eller om han snakker hardt til han så tisser hunden på seg. Det å ta han med til veterinæren er noe mannen må gjøre. Jeg gjorde det i sommer når han skadet seg og ble desverre sittende på venterommet litt med 48 kg hysterisk hund som jeg måtte omentrendt sloss med sammen med en annen pleier og veterinæren for at hunden skulle bli undersøkt.

 

Hunden har masse personlighet men har merket at etter at han ble kastrert for ca 2 år siden har han bare blitt staere og staere. Mulig det har noe med alderen også. Snart 7 år. Når jeg sier han er blitt staere så mener jeg at om vi feks. er på tur og han bestemmer seg for at han skal gå et sted så må jeg virkelig dra han med meg. Merker jo dermed at han begynner å bli for sta for meg. Jeg sliter litt med å holde han igjen om vi treffer andre hunder for han er sterk. Hunden er ikke noe glad i forandringer. Ommøblering er nok til at han blir uttafor i flere uker. Når vi har vært på ferie har eldste barnet bodd hjemme her med hunden. Hunden har sturet og røyter noe vanvittig hele tiden vi har vært borte. Når vi kommet hjem fotfølger han oss i dagevis før han roer seg ned. Han er avhengig av mannen og meg.

 

Vi elsket hunden men jeg ser jo at dette snart ikke går lengre.

Hva ville dere gjort? Vær så snill og svare på det jeg spør om og ikke kom med alt annet.

 

 

Anonymous poster hash: a8bcc...356

[Anonym bruker]

Når det kommer til helsen hans og evt avliving så skal ikke jeg uttale meg så mye om det, det er noe dere må finne ut av. Snakk gjerne med en veterinær også og prøv å kjenn litt på hva slags livskvalitet denne hunden har. Når det kommer til det psykiske kan dere prøve feromoner for hunder en periode fks og se om det kan hjelpe han til å bli tryggere. Kjøp diffusere og sett i stikkontakter rundt om kring og se om det har noe effekt. Det har virket godt her hos oss. Det er nok flere ting her man kan jobbe med, men dere må rett og slett ta en vurdering på hva som er best for både dere og hunden. Har selv katter med spesielle behov som aldri vil kunne omplasseres, så kan relatere meg til problemet. Men for min del så skal det ekstremt mye til før jeg går mot avliving siden jeg ser på dem som barna mine. Men om helsen deres hadde vært så dårlig at de ikke kunne ha det bra så hadde jeg naturligvis gjort det, og da tenker jeg også på den psykiske helsen. 

Anonymous poster hash: d9047...a1f

[Anonym bruker]

Jeg har nesten akkurat avlivd hunden vår. Han var eldre enn din med fin alderdom, men ble veldig dårlig med smerte de to siste dagene den levde. Han hadde ikke overlevd selv på medisiner. Hundens helse kommer først. Når det beste for hunden er å få slippe, så la den få slippe. Noe annet er seigpining av hunden og da gjør du det kun for deg selv fordi du ikke klarer å gjøre det beste for den.

 

Så min mening er at du og dyrlegen må vurdere om det er best for hunden å leve. Er det beste å leve, da kan du vurdere omplassering.

 

Anonymous poster hash: bed68...a45

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Får ta han med til dyrlegen og ta en snakk med dem. Synes dette er kjempe vanskelig. Mannen nekter å snakke om dette, men sånn er han med alvorlige ting. Så blir nok til at jeg må være "store-slem" og ta avgjørelsen. Sånn er det for så vidt alltid.

Jeg har gitt familien beskjed om at dette er siste hunden vi skal ha. Orker ikke dette en gang til.

Har hatt hund tidligere. Den sklei på isen og ble lam.

 

Anonymous poster hash: a8bcc...356

[Anonym bruker]

Uff a meg. Dere er tydeligvis veldig glad i hunden, men det er nok på tide å gi slipp...

 

Et lite tips om når du forteller dette til barna. Si at dyrlegen anbefalte dette. Min venninne er dyrlege og hun anbefaler alltid foreldrene å gi henne mesteparten av ansvaret for avlivingen av syke dyr.

 

Anonymous poster hash: 5a7c4...223

[Anonym bruker]

Så vanskelig! Jegvdyns det høres ut som det du vurderer kanskje ikke er så dumt, jeg. Han høres ganske uyrygg ut. Har han begynt å se dårlig allerede?

 

Snakk med dyrlegen din! 7 år er jo en del det, for en stor hund. Er det ikke?

 

Lykke til !

 

Anonymous poster hash: c5810...dca