Gravid men nå vil han ha abort, jeg er så knust!

[Anonym bruker]

Jeg fant ut jeg var gravid, og sa dette til barnefaren.. Han fikk panikk og ble veldig stresset og sa han ikke var klar for det enda, han vil jeg skal ta abort.

Jeg har ikke lyst å ta abort og klarer ikke tenke hvordan det vil være å fjerne det.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, dette er det vanskeligste jeg noengang har vært borti!

Her skal jeg bestemme mellom liv og død!

 

Har alltid vært for abort og er det enda sånn sett, men vi har ikke brukt prevensjon og da er det vår feil.

 

Jeg er bare redd for å måtte oppdra barnet alene, jeg elsker typen og vil ikke miste han uansett hva jeg velger.

 

Noen som har råd, tips eller bare gode ord?

 

 

Anonymous poster hash: 6de41...9cc

[Anonym bruker]

Jeg ville beholdt...

 

Anonymous poster hash: a747e...a7f

[Tantrum]

Om du ønsker å beholde, så gjør du det. Kan hende han endrer seg etterhvert og gjør han ikke det, så er det hans problem og tap. 

Det er ingen som angrer på de barna man fikk.... Man kan angre på hvem man fikk de med  

 

Har ikke noe tro på at han blir hos deg om du tar abort heller så er det sagt. 

[Anonym bruker]

Om du ønsker å beholde, så gjør du det. Kan hende han endrer seg etterhvert og gjør han ikke det, så er det hans problem og tap.

Det er ingen som angrer på de barna man fikk.... Man kan angre på hvem man fikk de med

 

Har ikke noe tro på at han blir hos deg om du tar abort heller så er det sagt.

Hvorfor tror du ikke han vil bli hos meg?

 

 

Anonymous poster hash: 6de41...9cc

[Anonym bruker]

 

Om du ønsker å beholde, så gjør du det. Kan hende han endrer seg etterhvert og gjør han ikke det, så er det hans problem og tap.

Det er ingen som angrer på de barna man fikk.... Man kan angre på hvem man fikk de med

 

Har ikke noe tro på at han blir hos deg om du tar abort heller så er det sagt.

Hvorfor tror du ikke han vil bli hos meg?

 

 

Anonymous poster hash: 6de41...9cc

Når han stiller et sånt ultimatum, sier det mye om hva du betyr for han. Beklager harde ord, men ingen mann som elsker jenta si, kommer med en sånn formaning.

 

Kjenn på hva du vil, og ta beslutningen der etter. Tenk hvis du tar abort og så går han fra deg om 6 mnd uansett, hva føler du da?

 

Lykke til med valget ditt, håper det ordner seg for deg/dere.

 

 

Anonymous poster hash: 77d19...222

[Tantrum]

Nettopp! Som svart ovenfor her.

INGEN som elsker noen flipper og krever abort. Man kan bli redd, usikker og fortvilt, men man krever ikke noe sånt. Regner med at dere er unge (??) og usikker på hva dere har "krav på", framtidsutsikter og slikt. Det er lurt å snakke med noen med kunnskap om dette og høre hvordan man praktisk kan gjøre ting.

Sjekk ut disse f.eks: http://www.amathea.no/

[LilleMille90]

Kjære anonym! Jeg vil så gjerne dele noen tanker med deg, kan du skrive privat melding til meg?

[babysyk91]

Hei Anonym. Eg er på ein måte i samme båt som deg så veit korleis det føles når barnefaren sier at du burde ta abort. Menn får kalde føtter pga no har dei endelig klart noke dei har også ønsket seg, nemlig ett lite mirakel! Barnefaren til min unge sa det samme og han stakk til hjemlandet sitt. Men etter 1-1.5 mnd tenketid så tok han kontakt og beklaget seg for måten han reagerte på. No vil han ta del i ungen sitt liv, men om vi kommer til å bli sammen igjen veit eg ikkje, men han trengte tid for å fordøye det. Kanskje det er det mannen din også trenger, Gi han den tiden han trenger så kanskje han forandrer mening og vil vere der.

 

Veit det er lettere sagt enn gjort men det er tungt og tøft for oss kvinner som da er gravide at menn er sånn, men alle reagere på ulike måter. Min kjem tilbake neste uke og vil prøve å få til ett samarbeid med meg for ungen sin del.Eg skal ærlig innrømme at eg håper jo at vi blir sammen igjen og kan ha ungen sammen siden det er VÅR unge og ikkje bare MIN unge.

 

Tenk på deg selv og ka DU ønsker, dette er sikkert noke dere har ventet lenge på og når den gode nyheten lyse opp så blir det glede til slutt. Om DU ønsker å beholde så gjør du det, med eller uten han så har du ingenting å tape for det er han som drite seg ut ikkje du. DU tok det valget du følte var rett og det kan ingen klandre deg for, hverken barnefaren eller du selv.

[Oh baby]

Min mening: Du kommer aldri til å tilgi han for det han tvinger deg til å gjøre! Kommer han noen gang til å bli klar for barn? Dropp han! Ekte mannfolk ber ikke kjæresten sin om å ta abort hvis de virkelig elsker henne! Vi bor i Norge! Du klarer deg uansett om du får baby alene! :-)

[LynxLynx]

Det er ditt valg. Din kropp, ditt valg. 

 

Det er slett ikke sikkert han vil gå, det kan godt være han blir bare han får litt tid på seg. Uansett, ikke ta abort hvis du ikke ønsker det selv. 

[Anonym bruker]

TS her

 

Tusen takk for svar.

 

Jeg pratet med han om han ville gå ifra meg etter aborten, og han sier at det absolutt ikke var i tankene hans, men han ønsker at vi kunne vært sammen litt lenger og gjerne ha ett større hus. Han sier at så mange av hans venner som har fått barn tidlig i forholdet har endt med å gå fra hverandre og da sitter man der alene med barnet. 

 

Jeg har kjempe angst for å bli alene mor, jeg har faktiskt ikke råd til å bli alene mor. Han eier det meste i hjemmet og også huset, jeg hadde det ganske greit når jeg flyttet hjem til han for da slapp jeg tenke på  noenting. Har en middels jobb, ikke noe kontorjobb med den beste timelønnen. 

 

Det er veldig dumt av han å si at om vi blir gravide så vil han beholde, og når jeg da blir det så blir han redd og vil ikke beholde alikevell. Jeg skjønner at han blir redd og får angst, jeg er også veldig redd, både redd for tanken på å oppdra ett barn kanskje alene, og redd for tankene jeg vil ha etter en abort. 

 

Jeg merker at kjæresten prøver å unngå dette temaet med at jeg er gravid, han ser veldig ukomfortabel ut når jeg tar det opp, men han er så utrolig hjelpsom og han er snill og spør om jeg skal ha massasje og retter putene for meg i sofaen og sørger for at jeg har det bra. 

Om valget blir å beholde ham eller barnet så vil jeg beholde han, og heller være klar for barnet sammen og glede oss til det sammen, enn at en person skal grue seg til det.

 

Jeg ønsker en graviditet som er ønsket fra begge sider, jeg vil ikke måtte gå alene gravid og føde alene og sitte der helt alene med ett barn.

Anonymous poster hash: 6de41...9cc

[Påtidemedentil]

Her i huset fikk far kalde føtter begge gangene! Men elsker datteren sin og gleder seg til nummer to kommer )

 

Men var absolutt ikke slik første 4 ukene!