Hjelp

[Utålmodigemeg]

Etter å ha funnet ut at kroppen min ikke akkurat fungerer som den skal, må vi over på prøverør.Men etter å ha blitt instruert og har lest litt om medisinene. Er jeg rett og slett vettskremt 😰 skal ta enorme mengder medisin, masse bivirkninger og konsekvenser. Synes dette virker som en ekstrem påkjenning. Noen som har noen oppmuntrende ord?

[embi]

Hei.

Vi reagerer alle forskjellig på medikamentene, jeg har vært heldig der og merket svært lite bivirkninger. Eneste man kan gjøre er å prøve, og huske at det er for en kort periode.

 

Men det er en påkjenning psykisk også. Mitt råd er å følge legenes anbefalinger og ta alt steg for steg. Du kommer fort inn i det, men det kan føles litt mye når man står på startstreken.

 

Oppi det hele synes jeg det var en lettelse også å starte prosessen. Etter år med prøving og feiling selv var det godt å kunne legge ansvaret over til legene, "lag et barn til oss, takk" hehe. Da kunne vi ta et steg tilbake og så kunne de ta over kontrollen litt, særlig over min kropp som jeg selv nesten ikke forstod noen ting av!

 

Så ja, en tøff prosess med mye spenning og venting, men med det så er dere kanskje også et steg nærmere målet😊

 

Et annet godt tips ei annen her inne kom med er å prøve å løfte blikket litt og se på tre forsøk i ett. Få som får det til på første forsøk, men man har en svært god sjanse på tre😉

 

Siste tipset er å fortsette og bruke dette forumet. Her får du masse støtte og gode svar underveis😊

 

Masse lykke til!