Be om økonomisk hjelp hos mine foreldre?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har rotet det skikkelig til etter han mistet jobben. Nå er han begynt i jobb igjen via nav. Vi har tre barn og kan ikke ha det sånn som dette. Jeg tenker daglig om jeg bare skal kjøre inn i en fjellvegg og får ikke sove om natten.

 

Vi har ca 300tusen i kredittgjeld, men det er så mange ulike kreditorer at gebyrer vokser oss over hodet. Vi har i sommer betalt 50tusen for å avverge tvangssalg på bolig. Huset er overheftet og vi blir trukket 8000 i lønn til sammen uten at vi ser en ende på dette for regningene dumper ned i postkassen hver dag og det er stadig større gebyrer. Vi klarer ikke å betjene dette!

 

Hadde vi fått et samlet lån og heller betalt 6000 på dette i mnd og sluppet lønnstrekk kunne vi faktisk lagt bort penger hver mnd! Jeg kunne spart til barna.

 

Dette begynte med at vi var midt i å renovere et hus så mistet mannen jobben. Så har det ballet på seg. Så flaut og skammelig!

 

Er det verdt å spør mine foreldre om et lån? Vet de har pengene rett på konto, men vet jo ikke om de vil hjelpe oss. Er en så stor skam og aner ikke om jeg klarer å be om hjelp heller, men vi kan miste hus og hjem om vi ikke gjør noe.

 

Anonymous poster hash: 86817...af0

[Anonym bruker]

Kontakt NAV og be om økonomisk rådgivning. Eller nettbankstyring for en periode. La dem forhandle renter og nedbetalingsplaner, så dere kan konsentrere dere om hverdagen, og løfte noe av dette av skuldrene.

 

Anonymous poster hash: ed1be...cc9

[Anonym bruker]

Jeg synes dere bør spørre, men 6000,- pr mnd er litt lite. Avhengi av renten vil det gi en nedbetalingstid på rundt 5 år. Hvorfor ikke fortsette å bruke de 8000 dere bruker nå på å betjene gjelden?

Anonymous poster hash: df6cb...c93

[Anonym bruker]

Men nav og rådgiving tar vel veldig lang tid?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86817...af0

[Anonym bruker]

Skal du spare til barna og la kreditorer vente på pengene sine? Dere bør få en løsning og betale alt dere kan på lånte penger, DERETTER kan du spare til barna.

Går du til foreldre og ber om lån, bør du ha gått nøye igjennom økonomien; oversikt over kreditorer, budsjett, tidsramme, rente du skal betale for privatlånet, oversikt over kutt og besparelser dere har gjort, hva har dere solgt av ting dere har for å få inn penger osv. Vis at du ber om hjelp og har en plan og at du ikke "løser det lett ved å be mamma og pappa fikse ditt økonomiske rot".

Har du søsken bør du også snakke med foreldrene dine om de vet om de trenger hjelp. Ikke bra om du binder alle midlene deres og så har du søsken som også kunne trengt hjelp.

 

Anonymous poster hash: c4286...505

[Katta82]

Når foreldrene dine blir klar over at det er i økonomisk krise og dei ikkje er blitt spurt om å hjelpe, trur eg dei vil bli veldig lei seg!

 

I tillegg bør de ringe kreditorane og prøve få samla mest mogeleg av låna.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke spare til barna! Det kan du gjøre senere. Bruk alt dere har på å bli kvitt kredittgjelda. Det vil lønne seg i lengden! Har dere snakket med banken? Mulighet for avdragsfrihet en stund? Eller bake gjelda inn i boliglånet dersom dere har ny verdivurdering og høyere takst? Man kan få noen mnd avdragsfrihet på studielån også dersom dere har det.

 

Nå er jeg av typen som ikke har spurt mine foreldre om penger siden jeg var 15 år, så jeg ville unngått det. Men vet mange vil være uenig med meg

 

Anonymous poster hash: 50b67...41b

[Anonym bruker]

Ikke i vår kommune. Ca ei uke fra man ber om hjelp. Nettbankstyring betyr at man "gir" alle penger og regninger til nettbankstyreren. Han eller hun lager avtaler med kreditorer, betaler husleie, strøm mm. Man får selv kun råderett over det som er til mat, klær, drivstoff eller lignende.

Det er en frivillig ordning, sies opp når man vil, man har innsyn i alt, og samarbeider med nettbankstyreren om prioriteringer.

 

Når du sier at du er så trist og nedfor, og at de økonomiske bekymringene tar så stor plass i livet, da ville i hvert fall jeg hatt behov for å la noen andre ta det ansvaret, for å kunne holde fokus på barna, familien og hverdagen.

 

(Jeg jobbet i barneverntjenesten, og har hjulpet flere foreldre å søke nettbankstyring. De fleste har opplevd det som god hjelp i en periode, og har etter hvert tatt tilbake kontrollen på egen økonomi. )

 

Anonymous poster hash: ed1be...cc9

[Anonym bruker]

Spør om foreldrene dine kan være kausjonister evt stille boligen sin som sikkerhet på et lån som dere tar opp i deres navn. Da er det viktig at de kan stole på dere og at dere virkelig går inn for å betale på lånet så fort som mulig.

 

Dersom de har god økonomi og alt har penger på konto, kan dette være en grei løsning.

 

Dere bør ha fast trekk når lønnen kommer som går rett til lån. Kanskje få avdragsfritt på vanlig boliglånet slik at dette lånet prioriteres.

 

Sparing til barna er selvsagt ikke aktuelt. Dere bør få hjelp til å sette opp et budsjett og fordele penger.

 

Dersom foreldrene dine er oppegående kan det være lurt at de hjelper dere å få orden på økonomien.

 

Anonymous poster hash: 9da4a...6e5

[Anonym bruker]

Ikke be foreldrene dine om hjelp. Dere er voksne, og må klare dere selv. Om dere har vært så uansvarlige og fucka opp økonomien, er det vel ingen garanti for at dere ikke gjør det igjen... Å ta med seg foreldrene sine i dragsuget burde du ikke ta sjansen på. Få rådgivning, skaff dere avtaler ift avbetaling og rydd opp selv.

Anonymous poster hash: 11a3c...00c

[Anonym bruker]

Snakk med foreldrene deres om situasjonen, og kom frem til en løsning som kan være rett for alle. Ikke bare be de om å låne dere penger, men få en fullstendig oversikt over gjeld og inntekt. Muligheten for at de tilbyr dere hjelp er veldig stor om dette er en mulighet de har. Men pass da på å ha et skriv på tilbakebetaling. Dette er en trygghetsfølelse både for dem og for dere.

Uansett så er en økonomisk krise lettere å komme gjennom psykisk om man har foreldrenes skulder å gråte på, for det er langt fra gøy å gå gjennom det alene.

 

Anonymous poster hash: 1fe04...b7a

[Anonym bruker]

Det er vel bedre å snakke med enten banken eller NAV, sånn at noen der kan hjelpe dere å prate med kreditorene og sette opp et reelt budsjett/nedbetalingsplan for dere, enn å låne enda mer penger? Selv om det "bare" er fra mamma og pappa så er det fortsatt et lån..

Anonymous poster hash: ccd84...5ea

[Anonym bruker]

Er det noen mulighet for at dere kan selge huset og bli kvitt all kredittgjeld på den måten? Er store summer du snakker om her, vil dere klare å betale foreldrene dine tilbake?

Mulig dere bør selge alt, leie i en periode og se om dere kommer dere på bena igjen for så å kjøpe et nytt hus?

Anonymous poster hash: c493f...cfb

[Anonym bruker]

Om vi går til nav blir barnevernet blandet inn da? Vi gir våre barn det de trenger.

 

Min far har alltid sagt at jeg må si ifra om vi trenger hjelp økonomisk. Likevel klarer jeg ikke det nå. Jeg har en så stor skam. Han har sagt dette pga mannen min har vært arbeidsledig i over 2 år, men er i jobb via nav nå.

 

Jeg har fått avtaler med kreditorer, men vi klarer ikke å holde avtalene for det er så mange og de fleste vil ha et beløp på over 1000kr per mnd og da klarer vi det ikke! Vi klarer såvidt 200 per sak.

 

Jeg har solgt unna alt fra barneklær, leker, sko og til og med sengetøy og møbler for å klare å betale gjeld.

 

Jeg tror vi kan spare mye mer på mat, men akkurat nå er alt et eneste kaos. Vi må sett oss ned og få ordentlig oversikt og sette opp budsjett.

 

Jeg har tenkt på å selge bolig, men vi får leieinntekt her så kommer ikke til å finne leilighet som er billigere enn vi bor nå siden leietaker dekker halve boliglånet vårt.

 

Kan heller ikke selge for det er så mye pant i huset at vi kan "ikke råde over midlene det er tatt pant i". Da blir det tvangssolgt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86817...af0

[Anonym bruker]

Kan dere ikke snakke med banken og å få all kredittgjelden inn i boliglånet?

Det fikk jeg gjøre en gang, var "bare" 100.000 da, men.....

Og så tar dere ALDRI opp kredittlån igjen...

Anonymous poster hash: c3c21...789

[Lykken_er_tre]

Om vi går til nav blir barnevernet blandet inn da? Vi gir våre barn det de trenger.

 

Min far har alltid sagt at jeg må si ifra om vi trenger hjelp økonomisk. Likevel klarer jeg ikke det nå. Jeg har en så stor skam. Han har sagt dette pga mannen min har vært arbeidsledig i over 2 år, men er i jobb via nav nå.

 

Jeg har fått avtaler med kreditorer, men vi klarer ikke å holde avtalene for det er så mange og de fleste vil ha et beløp på over 1000kr per mnd og da klarer vi det ikke! Vi klarer såvidt 200 per sak.

 

Jeg har solgt unna alt fra barneklær, leker, sko og til og med sengetøy og møbler for å klare å betale gjeld.

 

Jeg tror vi kan spare mye mer på mat, men akkurat nå er alt et eneste kaos. Vi må sett oss ned og få ordentlig oversikt og sette opp budsjett

 

Jeg har tenkt på å selge bolig, men vi får leieinntekt her så kommer ikke til å finne leilighet som er billigere enn vi bor nå siden leietaker dekker halve boliglånet vårt.

 

Kan heller ikke selge for det er så mye pant i huset at vi kan "ikke råde over midlene det er tatt pant i". Da blir det tvangssolgt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86817...af0

Du sier at dere har leieinntekt i boligen...hva om dere selv flytter ned i utleieenheten og leier ut det jeg antar er et større areal til høyere pris?

[Anonym bruker]

Forutsatt at dere normalt har styring på økonomien ser jeg faktisk ikke problemet med å i det minste spørre foreldre om hjelp. Hadde jeg hatt penger på konto som "bare sto der" ville jeg heller lånt dem til ungene mine enn at de skulle betale tusener i rente til diverse kreditorer, forutsatt at jeg var rimelig sikker på å få pengene tilbake innen noen år. 300000 er heller ikke så mye penger, nedbetalt på 4 år + (komme an på rente og hvor mye dere betaler ned i mnd). Jeg ville nok prioritert å betale ned raskest mulig, så kan dere spare desto mer til ungene etterpå. VIlle holdt igjen en tusenlapp for å bygge opp en liten buffer, resten til gjeld. 

 

Nå har jeg selv lånt penger av mine foreldre til bolig, ikke fordi jeg ikke får lån i banken, men fordi de ville hjelpe med et rimelig lån (de tar ikke rente, og jeg vet hvor heldig jeg er), så jeg er ikke helt objektiv i saken.

Anonymous poster hash: 61024...238

[Anonym bruker]

Ville nok spurt foreldre før jeg solgte bolig, for å komme seg inn igjen på markedet kan bli hardt, og som du sier er leiemarkedet nesten dyrere. Veldig godt forslag om å flytte inn i utleiedelen, så sant det ikke er en hybel på 20 kvm eller dere ikke kan få mer i leie, dere tåler å bo trangt en stund, og kanskje er det bare for et par år om dere enten kan få gjelden inn i huslånet, eller låne av foreldre.

Anonymous poster hash: 61024...238

[Mrs Smith]

Snakk med foreldrene dine. Hvis de har mulighet for tilleggsikkerhet i bolig kan dyre lån refiansieres med sikkerhet i deres bolig. Få avdragsfrihet på deres eget boliglån (hør med banken om det er mulig) og betal ned på lånet knyttet foreldre, så er de kvitt kausjonsansvaret om noen år.

Ikke la huset gå på tvangssalg, da taper dere mye penger, og må ut på leiemarkedet.

Lykke til! Føler med dere.

Ser nå at huset deres er lånt over 100%, men hør med banken.

Endret 18. september 2015 av Mrs Smith

[Anonym bruker]

Jeg antar du har snakket med foreldrene dine om økonomi og tanker rundt arv gjennom åra, er det mulighet for at du kan få 100-200-300 tusen i forskudd på arv? Det ville jo vært den "beste" hjelpen.. Å nedbetale 100 000 på drittgjelden ville jo hjulpet masse. 

Så sant de ikke har planer for pengene de har stående.. 

Anonymous poster hash: 8551d...df2

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med banken idag og fått avdragsfrihet neste mnd i det minste, mulig lenger. I utleiedelen er det bare et lite soverom og vi er 5 stk. Tok sin tid før vi fikk leid ut da det ligger veldig øde her. Tar ikke sjansen på å kaste ut leietaker om vi ikke skulle få en ny?

 

Jeg tror mine foreldre ville hjulpet meg uten å blunke, men de blir nok veldig skuffet over oss for at vi har latt det gå så langt. Vi skammer oss virkelig. Jeg har tar alt jeg får av vakter utover den faste stillingen min og mannen jobber ekstra han også. Vi må klare dette!

 

Takk for alle svar. Vi har prøvd det meste og må bare være beinharde økonomisk nå. Når vi har fått oversikt og betalt noe av det som "brenner" mest så mulig jeg forteller det til mine foreldre i håp om hjelp, men skjønner om de ikke vil også..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86817...af0

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke spurt foreldrene mine om et lån, men derimot om de kunne stille som kausjonist for en refinansiering av all denne gjelden.

 

Det gjorde jeg for noen år siden. Var snakk om rundt 500.000,-, og foreldrene mine stilte sikkerhet slik at jeg fikk refinansiert dette i deres bank, og med samme lave rente som de hadde på boliglånet sitt.

 

Anonymous poster hash: 5ca5f...3d5

[Anonym bruker]

Om vi går til nav blir barnevernet blandet inn da? Vi gir våre barn det de trenger.

 

Min far har alltid sagt at jeg må si ifra om vi trenger hjelp økonomisk. Likevel klarer jeg ikke det nå. Jeg har en så stor skam. Han har sagt dette pga mannen min har vært arbeidsledig i over 2 år, men er i jobb via nav nå.

 

Jeg har fått avtaler med kreditorer, men vi klarer ikke å holde avtalene for det er så mange og de fleste vil ha et beløp på over 1000kr per mnd og da klarer vi det ikke! Vi klarer såvidt 200 per sak.

 

Jeg har solgt unna alt fra barneklær, leker, sko og til og med sengetøy og møbler for å klare å betale gjeld.

 

Jeg tror vi kan spare mye mer på mat, men akkurat nå er alt et eneste kaos. Vi må sett oss ned og få ordentlig oversikt og sette opp budsjett.

 

Jeg har tenkt på å selge bolig, men vi får leieinntekt her så kommer ikke til å finne leilighet som er billigere enn vi bor nå siden leietaker dekker halve boliglånet vårt.

 

Kan heller ikke selge for det er så mye pant i huset at vi kan "ikke råde over midlene det er tatt pant i". Da blir det tvangssolgt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86817...af0

Neida, dere blir ikke meldt til barnevernet av å be NAV om hjelp. De ser jo at deres økonomiske problem ikke går ut over barna deres. Jeg forklarte bare hvorfor jeg har erfaring med at familier får økonomisk hjelp, dette er jo familier som allerede var meldt til Bvt av andre grunner.

 

Men dere får noen som er "proffe" til å forhandle for dere. Får ned renter, og går ikke inn på avtaler som er for høye til at dere kan gjennomføre fra mnd til mnd.

 

Høres ut som om dere har forhandlet frem avtaler på egen hånd, men ikke fått avtaler dere kan håndtere. Da trenger dere hjelp til en ny runde med forhandling med kreditorene.

 

Anonymous poster hash: ed1be...cc9