Trass hos fireåringer

[Anonym bruker]

Har en jente som ble fire år i juli.

Prøver å lese litt rundt på tips for å takle trass, men synes at veldig mye av det som skrives er knyttet til sinne og raserianfall, og det er egentlig ikke et kjempeproblem med henne. Hun har derimot utrolig vanskelig for å ta enkle beskjeder fra oss, og kverulerer på den minste lille ting. Alt skal opp til diskusjon, og det fører ofte til at vi kommer for sent til bhg eller andre plasser vi skal, det er helt umulig å planlegge noe, selv om jeg legger opp til god tid i forveien.

Morgenen f.eks. Fra etter frokost og utover er en kamp. Vil ikke tisse, vil ikke pusse tenner, vil ikke kle på seg. Om hun går med på noen av delene så er det SÅ mye surr på veien, skal plutselig ikke tørke seg selv, skal sitte i en krok og pusse tennene og ikke foran vasken, skal kle på seg mens hun ligger i sofaen og ikke på rommet osv. Vi er rimelig konsekvente og følger henne rolig opp med at hun må gjøre sånn vi sier. Hun får også noen valgmuligheter i løpet av de rutinene vi har, men om vi skulle gitt etter for hvert innfall hun får "på veien" så ville vi aldri kommet oss på jobb eller hun i bhg.

Hun blir fort sint og litt hysterisk når hun ikke får det som hun vil/vi stiller krav til henne. Låser hun seg helt så bare legger hun seg ned på gulvet og bare ligger der uten å røre seg. Hva gjør man da liksom?

I dag skulle vi avgårde og gjøre noe hun synes er veldig kjekt, men når hun da skal gjøre seg i stand så er det "samme kjøret". Jeg sa til henne flere ganger at hvis hun ville være med så måtte hun slutte å tøyse nå, ellers må pappa bare kjøre, han har ikke tid til å vente på deg. Denne gangen endte det med at faren måtte bare dra avgårde uten oss. Hun ble helt hysterisk. Og det er ikke noe kjekt å se. Føler jeg mislykkes totalt med å få henne på lag, og er så utslitt av at alt skal være en kamp. Hun fungerer godt i barnehagen, hos besteforeldre/tanter og onkler og hører bedre på oss når vi er ute på tur osv.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre da jeg føler ting har gått helt i lås, føler jeg skal være den voksne oppi dette som burde ha en løsning for både oss og henne, men har prøvd alt fra å være streng, overse,tøyse med henne, gi det konsekvenser, men kommer ingen vei føles det som.

Er det en periode som går over dette her eller? Er alle fireåringer slik? Hun er vår første så har ikke så mye å sammenligne med.

 

 

Anonymous poster hash: 7c040...9ab

[Swoop]

Jenta vår er sånn også 😕 4 år i september. Blir jo så man gruer seg til morgen og kveldsrutinene. Vi har forskjellige "verktøy" vi bruker, som fungerer noen ganger.

F.eks:

-Førstemann på badet, tror ikke du greier å kle av det før jeg kommer!

-Telle til tre, nå gjør du det du har fått beskjed om, hvis ikke må jeg gjøre det. (Da er det tvangsstell, og det liker hun ikke. Kommer ofte bare til to da. Men slitsomt med telling i 50 ledd for å komme til målet)

- Lar henne velge om mamma el pappa skal være med.

- "Lurer" pappa ved at han skal være med, også fniser vi imens vi skynder oss opp og gjør alt unna i en fei (pappa roper at han kommer snart, skal bare vaske kjøkkenbenken først!), da er det kjempegøy når han kommer og blir "supersjokkert" 😄

- Klistremerker (ingen annen belønning enn å velge klistremerke og sette det på lapp på veggen). Da er vi bevisst på å ikke true med fravær av klistremerke, men roser henne masse når hun fortjener et. Hun kan bli lei seg om hun ikke får (ca 10-20% av gangene), men da forklarer vi det med at hun ikke hørte etter i dag.

[Swoop]

Vi forbereder henne også en god stund før stell. Slik at hun vet at etter neste "ledd" skal vi gå opp og gjøre det og det.

 

Siste ting: belønning med sang/bok om vi får tid. Da må hun ikke somle.

[Anonym bruker]

Her sliter vi også med dette. Prøver på "belønning" med å lese bok om hun samarbeider med kveldsstellet (ender ofte med "jeg vil ikke lese bok" og etter en del tull blir det hylskrik og "jeg VIL lese bok!").

 

Videre har vi ei tavle der vi tegner smilefjes om hun legger seg fint. Med minst 4 smil på ei uke får hun velge middag en dag (tenker å øke kravene etter hvert, men det tar visst tid).

 

Jeg kjenner at jeg sliter veldig med tålmodigheten når hun skal tulle med alt. I dag kom vi nesten ikke ut døra fordi jakka hennes hang på feil knagg. Det ender stadig med at jeg må kle på henne med tvang og omtrent bære henne til barnehagen... Aner ikke hvordan jeg skal takle det, føler meg som verdens verste mor

 

Vi har prøvd premier, godsnakking og straff, men ingenting hjelper Noe fungerer kanskje en gang, men absolutt ikke neste gang.

 

Anonymous poster hash: 12daf...8ff