Roping under fødsel

[anonomous]

Jeg ropte eller skrek meg gjennom riene. Faktisk eneste som hjalp.. Hadde ikke sjans å holde igjen. Stille under pressriene. Lang fødsel med nr 1 og 4 timer med nr 2. Ingen epidural.

[Anonym bruker]

Med førstemann var jeg helt stille. Bare litt trykkelyder. 

Med andremann skrek jeg til etter jeg ble klippet (ikke tid til bedøvelse eller noe som helst, var sinnssykt vondt), og da var det som om en "sluse" åpnet seg, og jeg skrek til ungen var ute (2 min senere).

Anonymous poster hash: b0547...d6b

[Gjest Muji81]

Jeg leste et sted at erfarne jormødre fikk hørselsskader pga roping

 

Selv hylte jeg ikke, mest grynting. Min jordmor (som tydeligvis ikke var redd for hørselen sin hehe) sa flere ganger at jeg skulle "slippe meg løs" og rope. Men det føltes ikke naturlig eller nødvendig for meg

[Anonym bruker]

-Det finnes ulike definisjoner av hva en styrtfødsel er, men felles for de fleste er at kvinnen er i aktiv fødsel i mindre enn tre timer ved førstegangsfødsel og mindre enn to timer ved flergangsfødsel.-

 

Anonymous poster hash: 6fd2a...777

[Anonym bruker]

Om noe gaular og skriker driter jeg i. Men tenker at er det status og ikkje skrike er det det du ville fram til HI. SKRYTE.

 

Jeg banne. FAN NO SKAL DU UT ALSÅ.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4ce04...9d4

[Anonym bruker]

Lagde masse lyd under pressriene med nr 1 og 2. Hjalp meg faktisk veldig mye! Med nr 3 lagde jeg omtrent ikke lyd, men pustet meg gjennom det hele.

 

Anonymous poster hash: 43bf2...22d

[Anonym bruker]

Jeg trodde ikke jeg hadde laget så mye lyd.. Inntil jeg møtte dama som fødte samtidig som meg, i rommet ved siden av.. I følge henne hørtes jeg godt!

Babyen var 4700g og hadde en hodeomkretsen på 39, født på 2,5 timer på drypp.. Da er det lov til å rope!😆

 

Anonymous poster hash: d8da1...602

[Anonym bruker]

Herregud... Har det blitt status HVORDAN man føder også, nå???????

Anonymous poster hash: 1b099...031

[Marriet]

Herregud... Har det blitt status HVORDAN man føder også, nå??????? Anonymous poster hash: 1b099...031

Akkurat det er jo ikke no nytt prestisje å føde uten smertelindring, uten lyd, i badekar osv

[Roheryn]

Under første fødsel lagde jeg ikke en lyd, og i ettertid undret jeg meg litt over behovet for å brøle og vræle i stedet for å bruke kreftene mer konstruktivt. Fødselen tok 30 timer fra vannet gikk - aktiv fase ca fem-seks timer hvorav 1,5 time med pressing. Jeg var nok mer sliten enn smertepåvirket (selv om det absolutt var mer enn vondt nok), og gikk veldig "inn i meg selv". Kommuniserte knapt med de rundt meg overhode.

 

Fødsel nummer to lagde jeg en sammenhengende klinke/ulelyd på hver eneste ri, samtidig som jeg satt og slo/dunket rytmisk enten et sted på meg selv eller noe i nærheten. Fødselen varte i fem-seks timer fra første ri, aktiv fase (fra 4 cm) tok tre kvarter - tre pressrier. De siste tre kvarterene var et langstrakt ul, kun avbrutt av at jeg spydde et par ganger. Nesten ikke pause mellom riene og en helt annen fødsel enn første. Jeg var ikke så sliten og helt i stand til å kommunisere underveis i pausene, men helt hinsides i smertetåke under riene særlig på slutten.

 

Konklusjonen er at jeg har stor forståelse for de som trenger å brøle og skrike, og det er flere faktorer enn bare smertenivå og personlighet som spiller inn. Jeg er absolutt ingen "brøler", men under gitte omstendigheter kan jeg altså ule. Visstnok ganske høyt 😂

 

Husker forresten en test som Ylvis gjorde en gang, der de holdt hendene i isvann og så hvem som holdt ut lengst; den ene fikk banne høyt, den andre fikk også snakke/rope men ikke bannskap, og den siste måtte holde kjeft. Den av dem som holdt kjeft holdt ut betydelig kortere 😛 (husker ikke hvem av brølerne som vant, men konklusjonen var i alle fall at brøling hjelper)

[Anonym bruker]

Har hatt to fødsler. En lang og jævlig (pga seteleie og (for) stort barn) som endte med hastekeisersnitt, og en fantastisk fødsel.

Bortsett fra litt lavmelt jamring og gråt med nr 1, så lagde jeg nok knapt en lyd under mine fødsler.

 

Men det har jo ingenting med prestisje å gjøre. Vi bearbeider jo smerte ulikt.

 

Og når det kommer til bruk av smertestillende , så er jeg (og mannen og alle våre nære for den saks skyld ) så evinnelig mye "stoltere" av min første fødsel hvor jeg var neddopa på lystgass og epidural og det som verre var, enn min nr 2 hvor jeg ikke bruke noenting, og gikkrundt på fødestua og fjollet med jordmora ti min før barnet var ute.

 

Anonymous poster hash: f4140...9ca

[Hjertefru]

Tror at når det går fort er det vanskelig å la være.

Jeg hylte som besatt rett før jeg trykket ut minstemann. Er egentlig en veldig stolt person som helst ikke viser så mye følelser utad, men det var så vondt at det gikk ikke an å la være, selv om jeg prøvde.Det varte ikke så lenge, så håper ikke jordmødrene fikk hørselproblemer. Ikke smertelindring.

Vet ikke om det var en styrtfødsel, men det var igangsatt og det gikk 1t og 20 min fra 4-5 cm og til ungen var ute.

Husker jeg var skikkelig flau da jeg etterpå traff stakkaren som ble trillet inn på fødestua ved siden av mens det sto på som verst...

[Anonym bruker]

Ropte/hylte/gaula da jeg pressa ut førstemann. Var liksom ikke sånn "nei nå har jeg litt ekstra energi her, lurer på om jeg skal hyle litt for å få mer oppmerksomhet og lage litt drama.

Det var ikke viljestyrt i det hele tatt, det kom fra et sted dypt inni meg. Husker jeg tenkte "hvem er det som hyler sånn?!?".

 

Med nr 2 var jeg stille.

 

Skammer meg overhode ikke for at jeg lagde lyd, det hører naturlig med en fødsel.

 

Anonymous poster hash: 982c2...429

[Anonym bruker]

Om noe gaular og skriker driter jeg i. Men tenker at er det status og ikkje skrike er det det du ville fram til HI. SKRYTE.

 

Jeg banne. FAN NO SKAL DU UT ALSÅ.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4ce04...9d4

Jeg forstår vel at du tror det. Men det er nok ikke det jeg tenker. Jeg takler smerte dårlig selv om jeg er stille. Jeg tryglet og ba om epidural da de to siste riene kom, som åpnet meg fra fire cm til full åpning. Jeg har sutret mye i ettertid om hvor vondt det var. Og da er det vel ikke nye status når man er en sånn pyse...

 

Poenget et vel at jeg trodde det bare var overdrevet på film det med roping... Selv om jeg fikk med meg hun ene på naborommet. Så trodde jeg flesteparten hadde det som meg... Men etter å ha sett fødestua, ser jeg jo at det visst ikke er helt sånn...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7a715...99a

[Anonym bruker]

Under første fødsel lagde jeg ikke en lyd, og i ettertid undret jeg meg litt over behovet for å brøle og vræle i stedet for å bruke kreftene mer konstruktivt. Fødselen tok 30 timer fra vannet gikk - aktiv fase ca fem-seks timer hvorav 1,5 time med pressing. Jeg var nok mer sliten enn smertepåvirket (selv om det absolutt var mer enn vondt nok), og gikk veldig "inn i meg selv". Kommuniserte knapt med de rundt meg overhode.

 

Fødsel nummer to lagde jeg en sammenhengende klinke/ulelyd på hver eneste ri, samtidig som jeg satt og slo/dunket rytmisk enten et sted på meg selv eller noe i nærheten. Fødselen varte i fem-seks timer fra første ri, aktiv fase (fra 4 cm) tok tre kvarter - tre pressrier. De siste tre kvarterene var et langstrakt ul, kun avbrutt av at jeg spydde et par ganger. Nesten ikke pause mellom riene og en helt annen fødsel enn første. Jeg var ikke så sliten og helt i stand til å kommunisere underveis i pausene, men helt hinsides i smertetåke under riene særlig på slutten.

 

Konklusjonen er at jeg har stor forståelse for de som trenger å brøle og skrike, og det er flere faktorer enn bare smertenivå og personlighet som spiller inn. Jeg er absolutt ingen "brøler", men under gitte omstendigheter kan jeg altså ule. Visstnok ganske høyt 😂

 

Husker forresten en test som Ylvis gjorde en gang, der de holdt hendene i isvann og så hvem som holdt ut lengst; den ene fikk banne høyt, den andre fikk også snakke/rope men ikke bannskap, og den siste måtte holde kjeft. Den av dem som holdt kjeft holdt ut betydelig kortere 😛 (husker ikke hvem av brølerne som vant, men konklusjonen var i alle fall at brøling hjelper)

Mulig det, men følte ikke at jeg holdt igjen noen lyder. Jeg greide rett og slett ikke lage noen. Følte at all energien gikk til å takle smertene.

 

Anonymous poster hash: 7a715...99a

[Roheryn]

 

Under første fødsel lagde jeg ikke en lyd, og i ettertid undret jeg meg litt over behovet for å brøle og vræle i stedet for å bruke kreftene mer konstruktivt. Fødselen tok 30 timer fra vannet gikk - aktiv fase ca fem-seks timer hvorav 1,5 time med pressing. Jeg var nok mer sliten enn smertepåvirket (selv om det absolutt var mer enn vondt nok), og gikk veldig "inn i meg selv". Kommuniserte knapt med de rundt meg overhode.

 

Fødsel nummer to lagde jeg en sammenhengende klinke/ulelyd på hver eneste ri, samtidig som jeg satt og slo/dunket rytmisk enten et sted på meg selv eller noe i nærheten. Fødselen varte i fem-seks timer fra første ri, aktiv fase (fra 4 cm) tok tre kvarter - tre pressrier. De siste tre kvarterene var et langstrakt ul, kun avbrutt av at jeg spydde et par ganger. Nesten ikke pause mellom riene og en helt annen fødsel enn første. Jeg var ikke så sliten og helt i stand til å kommunisere underveis i pausene, men helt hinsides i smertetåke under riene særlig på slutten.

 

Konklusjonen er at jeg har stor forståelse for de som trenger å brøle og skrike, og det er flere faktorer enn bare smertenivå og personlighet som spiller inn. Jeg er absolutt ingen "brøler", men under gitte omstendigheter kan jeg altså ule. Visstnok ganske høyt 😂

 

Husker forresten en test som Ylvis gjorde en gang, der de holdt hendene i isvann og så hvem som holdt ut lengst; den ene fikk banne høyt, den andre fikk også snakke/rope men ikke bannskap, og den siste måtte holde kjeft. Den av dem som holdt kjeft holdt ut betydelig kortere 😛 (husker ikke hvem av brølerne som vant, men konklusjonen var i alle fall at brøling hjelper)

Mulig det, men følte ikke at jeg holdt igjen noen lyder. Jeg greide rett og slett ikke lage noen. Følte at all energien gikk til å takle smertene.

 

Anonymous poster hash: 7a715...99a

Ja, sånn var jeg under første fødsel og. Trodde ikke jeg hadde det i meg å lage masse lyd - men sett i ettertid så tror jeg det handlet mer om at det tok så lang tid at jeg var mer "tam og sliten" på en måte. Fødselen var minst like tøff som nr to, men på en helt annen måte.

 

Andre gang kom lyden av seg selv, det hele var mer intenst - mer fysisk vondt men kanskje ikke like utmattende på en måte. Det var kanskje mer krefter igjen å bruke på den korte tiden fødselen varte? Ikke vet jeg. Men å være stille var ikke gjennomførbart.

[FrkKværner]

Jeg hadde planlagt på forhånd hvordan min fødsel skulle være (uvitende førstegangs som jeg var). Jeg skulle hvertfall ikke rope, jeg ble direkte flau da jeg så slike kvinner på tv. Slik var jo hvertfall ikke jeg. Jeg er litt mer rolig og gjør ikke så mye ut av meg til vanlig. Jeg kan si såpass at den kvinnen som fødte mitt barn den dagen (les meg) var alt annen en rolig. Jeg skrek mye og alt jeg hadde planlagt med å puste og holde kjeft gikk i vasken. Jeg blir litt flau av å tenke på det men til mitt forsvar var jeg ikke meg selv den dagen😜. Ingen smertelindring da.

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang og fikk ikke dra hjem så vandret rundt i gangene på føden i flere timer. Hørte all mulige rop men stille var det og i blant, og visst nok mange fødende. Jeg stønnet litt lavt men ropte ikke.

 

Anonymous poster hash: 40562...c24