8 uker gamml baby skriker hele dagen

[Anonym bruker]

Nå er jeg så sliten at jeg måtte bare dele hvordan jeg har det og høre om andres erfaringer.

 

Jeg har en 8 uker gammel baby som de første 3 ukene var som alle "normale" babier, sov ca 15 timer i døgnet, hadde flere økter der han sov 3-4 timer av gangen (sov for det meste i våres armer eller på brystet mitt, men sov fint også i vuggen eller vognen sin), den siste økten på kvelden rundt kl 19:00-22:00, sovnet for natten rundt 24:00, ammet ca kl 03:00 og kl 06:00 og våknet rundt 08:00. Hvis han i løpet av dagen gråt, tok vi ham opp med en gang slik at han ikke skulle bli vant med å gråte lenge og høyt for å få oppmerksomhet og siden det er en storebror i huset som også trenger ro. 

 

Så kom uke 4. Han begynte å virke irritabel og plaget på kveldene, kunne skrike som en stukken gris (beklager utrykket, men det er akkurat sånn han hørtes ut) i flere timer (ikke sammenhengende siden det hjalp å gå rundt i stuen og bysse på ham). Jeg var redd vi hadde en kolikkbaby, men siden gråten ikke var sammenhengende så var vi veldig usikre. Dagene som fulgte var han like irritabel og skrek hele tiden (gikk rett fra 0 til 100 på ett sekund). Han ville amme hele tiden på dagen, og jeg gjorde det siden den første tiden skal babyen selv regulere dette. Det endte med at jeg ammet nesten hver time. Selvfølgelig ga dette mer luft i magen og mer gråt. Vi stakk innom helsestasjonen for å sjekke vektoppgangen og den lå på rundt 300g i uken. Helsestasjonen mente dessuten at dette ikke dreide seg om kolikk siden babyen ikke gråt 3 timer i strekk.

Siden vektoppgangen var så bra, tenkte jeg at nå må jeg prøve å amme litt mer regelmessig og prøvde å begrense den til hver 2.-3.time, noe som gikk helt greit. Det som har vært påfallende er at han tiltross for over gjennomsnitt vektoppgang (siste uken gått opp 400g) ikke er fornøyd når han er ferdig ammet, han blir sint når den første raske melken er over og skriker seg rød i ansiktet. Det virker ikke som at det er for kosen sin skyld at han vil ha pupp. 

I den samme perioden ble dagsovingen også ødelagt. Det er ikke lett å si hva som kom først, men i hvertfall så klarer han ikke lengre å sove på dagen og er konstant overtrøtt. Før kunne han sove 2-3 timer i vogn mens vi trillet eller når den stod utenfor eller i vuggen inne, nå klarer han ikke sove mer enn 30-40 min på det meste kanskje 1 gang i løpet av dagen. Resten av dagen innebærer byssing i armene for å roe skrikingen, han kan sovne på armen og etter 2-3 minutter våkne brått og bli irritert og begynne å skrike igjen. Hvis han våkner når vi er ute og triller blir han illsint på sekundet og skriker så hjerteskjærende at det vekker bra oppsikt blant folk, da må jeg uansett hvor jeg er ta han opp for å trøste han, uten at det hjelper så mye, for så å legge han ned og trille han illskrikende raskt til nærmeste sted jeg kan gi han pupp (for det er det eneste som hjelper). Men når puppen er over, begynner skrikingen igjen. Da må han bysse og gis smokk og styres på til han roer seg ned og kanskje sovner i vognen i noen minutter til jeg rekker å nå neste destinasjon.

Ellers er han veldig motorisk aktiv, sterk nakke og kan i perioder når han ikke skriver ligge å kave og sprelle ganske bra. Noe som også er å bemerke er at han ofte ligger og trykker og presser, som om han skulle ha forstoppelse eller mye luft i magen. Ofte er dette værst siden del av natten, fra ca kl 05:00, da kan han ligge urolig i halvsøvne flere timer å kave, fekte med armene, grynte og presse.

 

Vi samsover, bruker bæresele og bysser ham, så han får alt av nærhet og kroppskontakt. I tillegg prøver vi å legge han i egen vugge eller vogn på dagen for at han skal finne og fortsette søvnen sin selv. Han får nok mat og legger på seg bra. Han har perioder i løpet av dagen da han kan være våken og smiler og pludrer til oss. Er det bare snakk om umoden tarm og mye luft? Er det noe annet som mangler siden han skriker gjennom hele dagen? har jeg en baby med så mye temperament at han ikke kan noe for det å utrykke det gjennom gråt foreløpig? Er det noe jeg overser?

 

håper å høre deres innspill og erfaringer :-)

 

 

Anonymous poster hash: d73d4...6f8

[Lavidabella]

 

Nå er jeg så sliten at jeg måtte bare dele hvordan jeg har det og høre om andres erfaringer.

 

Jeg har en 8 uker gammel baby som de første 3 ukene var som alle "normale" babier, sov ca 15 timer i døgnet, hadde flere økter der han sov 3-4 timer av gangen (sov for det meste i våres armer eller på brystet mitt, men sov fint også i vuggen eller vognen sin), den siste økten på kvelden rundt kl 19:00-22:00, sovnet for natten rundt 24:00, ammet ca kl 03:00 og kl 06:00 og våknet rundt 08:00. Hvis han i løpet av dagen gråt, tok vi ham opp med en gang slik at han ikke skulle bli vant med å gråte lenge og høyt for å få oppmerksomhet og siden det er en storebror i huset som også trenger ro.

 

Så kom uke 4. Han begynte å virke irritabel og plaget på kveldene, kunne skrike som en stukken gris (beklager utrykket, men det er akkurat sånn han hørtes ut) i flere timer (ikke sammenhengende siden det hjalp å gå rundt i stuen og bysse på ham). Jeg var redd vi hadde en kolikkbaby, men siden gråten ikke var sammenhengende så var vi veldig usikre. Dagene som fulgte var han like irritabel og skrek hele tiden (gikk rett fra 0 til 100 på ett sekund). Han ville amme hele tiden på dagen, og jeg gjorde det siden den første tiden skal babyen selv regulere dette. Det endte med at jeg ammet nesten hver time. Selvfølgelig ga dette mer luft i magen og mer gråt. Vi stakk innom helsestasjonen for å sjekke vektoppgangen og den lå på rundt 300g i uken. Helsestasjonen mente dessuten at dette ikke dreide seg om kolikk siden babyen ikke gråt 3 timer i strekk.

Siden vektoppgangen var så bra, tenkte jeg at nå må jeg prøve å amme litt mer regelmessig og prøvde å begrense den til hver 2.-3.time, noe som gikk helt greit. Det som har vært påfallende er at han tiltross for over gjennomsnitt vektoppgang (siste uken gått opp 400g) ikke er fornøyd når han er ferdig ammet, han blir sint når den første raske melken er over og skriker seg rød i ansiktet. Det virker ikke som at det er for kosen sin skyld at han vil ha pupp.

I den samme perioden ble dagsovingen også ødelagt. Det er ikke lett å si hva som kom først, men i hvertfall så klarer han ikke lengre å sove på dagen og er konstant overtrøtt. Før kunne han sove 2-3 timer i vogn mens vi trillet eller når den stod utenfor eller i vuggen inne, nå klarer han ikke sove mer enn 30-40 min på det meste kanskje 1 gang i løpet av dagen. Resten av dagen innebærer byssing i armene for å roe skrikingen, han kan sovne på armen og etter 2-3 minutter våkne brått og bli irritert og begynne å skrike igjen. Hvis han våkner når vi er ute og triller blir han illsint på sekundet og skriker så hjerteskjærende at det vekker bra oppsikt blant folk, da må jeg uansett hvor jeg er ta han opp for å trøste han, uten at det hjelper så mye, for så å legge han ned og trille han illskrikende raskt til nærmeste sted jeg kan gi han pupp (for det er det eneste som hjelper). Men når puppen er over, begynner skrikingen igjen. Da må han bysse og gis smokk og styres på til han roer seg ned og kanskje sovner i vognen i noen minutter til jeg rekker å nå neste destinasjon.

Ellers er han veldig motorisk aktiv, sterk nakke og kan i perioder når han ikke skriver ligge å kave og sprelle ganske bra. Noe som også er å bemerke er at han ofte ligger og trykker og presser, som om han skulle ha forstoppelse eller mye luft i magen. Ofte er dette værst siden del av natten, fra ca kl 05:00, da kan han ligge urolig i halvsøvne flere timer å kave, fekte med armene, grynte og presse.

 

Vi samsover, bruker bæresele og bysser ham, så han får alt av nærhet og kroppskontakt. I tillegg prøver vi å legge han i egen vugge eller vogn på dagen for at han skal finne og fortsette søvnen sin selv. Han får nok mat og legger på seg bra. Han har perioder i løpet av dagen da han kan være våken og smiler og pludrer til oss. Er det bare snakk om umoden tarm og mye luft? Er det noe annet som mangler siden han skriker gjennom hele dagen? har jeg en baby med så mye temperament at han ikke kan noe for det å utrykke det gjennom gråt foreløpig? Er det noe jeg overser?

 

håper å høre deres innspill og erfaringer :-)

 

 

 

Anonymous poster hash: d73d4...6f8

Det er som å høre historien om vår lille, han er nå 9 uker og har holdt på sånn mer eller mindre siden uke 4.

Han skriker mest på kvelden, og har fått diagnosen "kiss" etter beh hos fysio.. Låsninger i rygg og nakke etter fødsel. Han vil helst ikke ligge ned, og å trille han i vogn er vanskelig.. Sover nesten ikke på dagtid, med mindre han sitter i bæresjal eller i bilsetet i bilen.

Vi har prøvd alt!

Det som har hatt noe effekt er semper dråper fra apoteket( for magen), babymassasje for kolikk smerter ( luftsmerter), og et godt og tilpasset bæresjal.

Vi har gått til Kiropraktor, tii leger, fysioterapeut osv. Det eneste som egentlig har hjulpet er råd og veiledning vi har fått hos spesialist i barnefysio, Ute Imhof. Har opplevd henne som veldig ærlig, og veldig dyktig.

Bor du i nærheten av Oslo ville jeg ha vurdert å reise til henne.

Barn gråter av en grunn, og det er viktig å prøve å finne årsaken..

Jeg vet så altfor godt hvor slitsomt det er, det er uansett godt å vite at vi er flere der ute!🌸😊

[Anonym bruker]

Min erfaring er at så små babyer ofte gråter fordi de er overtrøtte. Hvis han våkner fort/sover veldig lett, kan det være fordi dere har lagt han for sent. Husk at så små barn gjerne bare er våkne 45-60 min før de er trøtte igjen. Og det er alfa omega å legge de FØR de er overtrøtte. Du må lære deg å se etter tidlige tegn på trøtthet - når han gnir seg i øynene og sutrer er han allerede overtrøtt. Han bør være våken, men litt søvnig når han legges. Og prøv å legge han for natta gradvis tidligere (altså kjør kveldsrutiner med stell, amming og legg han i sengen sin på et mørkt rom).

 

Anonymous poster hash: 74b9e...249

[Anonym bruker]

det er forresten helt normalt at de blir mer urolige etter ca 3 uker. Uroen når gjerne en topp rundt 6-8 uker, før det roer seg igjen nærmere 3,5-4 mnd. Hold ut, det blir bedre 😊 hilsen anonym over her

 

Anonymous poster hash: 74b9e...249

[Krumelur]

Min er også ni uker og vi har hatt mye skriking her også. Begynte vel da han var 4 uker. Her er det helt klart at det kommer av luft. Kjenner igjen det med pressinga, sånn ligger min også på mårran/ siste del av natta. Han har ikke vondt hver dag nå lengre, men når han begynner sånn vet jeg at det blir en slitsom dag. Det var verst da han var rundt 6-7 uker, så var det en ukes tid jeg trodde det hadde gitt seg, men nei. I dag har det vært helt ille hele dagen. Begynte 5 med den stønninga og pressinga og siden da har det bare vært korte intervaller med søvn og ellers skriking stort sett hele tida. Til sammenligning sov han fem timer på dagen i går, da hadde han ikke vondt. De dagene han er fin fjerter han masse, når han ikke gjør det har han vondt. Har prøvd minifom, fenikkelte, Semper dråper, kutta ut løk, synes ikke noe hjelper. Nå bare venter jeg på at han skal bli tre mnd, og prøver å fokusere på de gode dagene...

 

Har også sjekka han hos manuellterapeut men han hadde ingen låsninger. Men ville nok sjekka det opp hvis jeg var deg.

Endret 4. september 2015 av Krumelur

[Krumelur]

det er forresten helt normalt at de blir mer urolige etter ca 3 uker. Uroen når gjerne en topp rundt 6-8 uker, før det roer seg igjen nærmere 3,5-4 mnd. Hold ut, det blir bedre 😊 hilsen anonym over her

 

Anonymous poster hash: 74b9e...249

Sant det du sier, men når ungen skriker så mye som hun forteller så er det nok noe som plager han.

[Lavidabella]

 

det er forresten helt normalt at de blir mer urolige etter ca 3 uker. Uroen når gjerne en topp rundt 6-8 uker, før det roer seg igjen nærmere 3,5-4 mnd. Hold ut, det blir bedre 😊 hilsen anonym over her

 

Anonymous poster hash: 74b9e...249

Sant det du sier, men når ungen skriker så mye som hun forteller så er det nok noe som plager han.

Støtter utsagnet ditt Krumelur. Spedbarn gråter for en grunn. Ikke alltid vi klarer å finne ut den eksakte fasiten, men som foreldre må vi prøve.. Dette høres ut som er enn " normal uro" for spedbarn.

[Anonym bruker]

Selvsagt skriker de av en grunn, var ikke det jeg mente 😝 men det er allment kjent at babyer blir mer urolige rundt 3 ukers alder, og at det gjerne roer seg rundt 3,5 mnd. Hos kolikkbarn tar det gjerne litt lenger tid. Betviler ikke at HIs baby plages av noe!

 

Anonymous poster hash: 74b9e...249

[Tingeling&guttaboyz]

Kan hende kolikk/uro, men kjenner ogjen min eldste sønn i beskrivelsen her. Fra 0-100 på et millisekund. Spesielt høyfrekvent gråt. Aldri fornøyd. Ammet HELE tiden, stor vektoppgang. Mitt beste tips: Google High need baby!! Jeg hadde en veldig følsom gutt, ble lett overstimulert. Søvn er viktig, sett alt til side for å maskimere!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Google litt på high need baby ja! Hadde det sist gang nå, med mellomste jenta... Og for et slit... Phuuh!! Hadde det ikke vært for bæresjalet hadde jeg nok blitt heeelt koko😁 Der roet hun seg nemlig alltid, i tillegg til ved puppen. Hvordan er det med din, har du prøvd å bære i sjal? Søvn er alfa og omega, så det ble MYE bæring i sjal og stive skuldre på hu mor etterhvert, for at bebis skulle sove lengre strekk uten hyl og gråt i vogn/ vugge. Har du forresten vært hos manuellterapeut og sjekket for låsninger i nakke/ rygg? Kan spille inn det også, at de gråter pga smerter i rygg eller nakke...

[Anonym bruker]

Hei alle sammen, 

 

Tusen takk for mange fine svar og innspill :-) jeg føler også at det først og fremst dreier seg om en baby med temprament, altså high need baby eller også kalt fuzzy baby (storebror var litt sånn han også, men ikke så ille som denne lille karen).

I går sov han over 2 timer i armen min i sofaen mens storebror løp rundt i stuen, nekter å sove andre steder. Liker å sove i bæresele, men protesterer mye akkurat i det han blir lagt i den, skriker og lager et leven før han slukner. Kjenner meg igjen i beskrivelsen din "lykkelig og gla", gjør alt for at han skal få seg noen timer søvn på dagen, går utover nakke, skuldre og rygg. Han har begynt å prompe skikkelig sånn ut på morgenkvisten, men kaver og fekter fortsatt der han ligger og jeg prøver å roe han ned så han ikke skal vekke storebror kl 04:00, puh :-( 

Får vel bare holde ut, godt å dele opplevelsene med andre som forstår :-)

Anonymous poster hash: d73d4...6f8

[Tingeling&guttaboyz]

Ja, man har dessverre ikke noe valg med de babyene 😉 På en måte godt at du har en fra før, så du vet det ikke varer evig.. Jeg fikk helt sjokk med min nr 1. High need som ikke likte noenting og protesterte på alt. Ble mye bedre da han ble mer mobil. Og jeg må legge til at han er verdens mest empiriske, omtenksomme gutt i dag. (8 år) Heldig er den jenta som får han! Så alt det temperamentet og de sterke følelsene kan virkelig bli en styrke etterhvert. Stor klem til deg! High need blir bra det også)

[Tingeling&guttaboyz]

Det skulle stå empatiske😜

[Anonym bruker]

Ja, man har dessverre ikke noe valg med de babyene På en måte godt at du har en fra før, så du vet det ikke varer evig.. Jeg fikk helt sjokk med min nr 1. High need som ikke likte noenting og protesterte på alt. Ble mye bedre da han ble mer mobil. Og jeg må legge til at han er verdens mest empiriske, omtenksomme gutt i dag. (8 år) Heldig er den jenta som får han! Så alt det temperamentet og de sterke følelsene kan virkelig bli en styrke etterhvert. Stor klem til deg! High need blir bra det også )

hei du, ser at storebror er blitt en veldig sosial, tillitsfull og kosete gutt med behov for mye oppmerksomhet, så enig med deg at disse babiene vokser opp til å bli helt fine barn. Tusen takk for støtten, klem tilbake :-)

 

Anonymous poster hash: d73d4...6f8