Bekymret for mine tantebarn. Uhøflige mm

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt innspill her.

Min søster har to barn på 1,5 og 5 år.Jeg er kjempeglad i dem begge, men kan merke at det itdvis er veldig slitsomt å tilbringe mye tid med dem. Hvorfor? Fordi de har så få grenser og kan fremstå som både bortskjemte og uhøflige (ikke han minste så mye fordi han er så liten).

 

Det virker kanskje som en rar ting å være bekymret for, men jeg er redd de kan bli upopulære fordi de i så liten grad blir opplært til normal folkeskikk. De sier aldri takk for mat, hilser sjeldent, sier ikke farvel. Når de er på besøk hos oss eller beste/olderforeldre så roper, springer de og roter i alle rom, forsyner seg av mat uten å spørre etc. I seg selv høres det kanskje ut som filleting, men det skjer så ofte!

 

Jeg har selv tvillinger på snart 9 mnd, så føler på en måte at jeģ ikke kan uttale meg om deres folkeskikk fordi mine er så små enda.

 

Kan ellers nevne at jeg og søsteren min hadde en veldig fri barneoppdragelse selv. Vi fikk nesten ingen formaninger om bordskikk, måtte aldri takke for gaver ol. Jeg føler jeg måtte lære meg folkeskikk på egenhånd i mer voksen alder, noe jeg IKKE unner egne barn. Jeg merker at min samboer har automatisert takkerutiner, mens jeg faktisk må huske å gjøre det... Søsteren min gjentar vår oppdragelse og har dessverre en like laidback mann

 

Dette blir langt, men har noen innspill på dette? Jeg frykter mine tantebarn sksl bli mislikt av andre barn og andre foreldre..samtidig som jeg merker irritasjon når de oppfører seg så dårlig. Jeg og søsteren min har en del omgang, men ikke et så veldig nært forhold...ikke så enkelt å ta opp dette.

 

-bekymret tante

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

[little old lady hoo]

Hva mener din søster om dette? Barneoppdragelse er jo ofte tema blandet mødre. Dersom hun er åpen for tips og råd, så gir du det. Dersom hun er bestemt på at dette er den rette måten, får du uttrykke hvorfor du er uenig. Det er til syvende og sist hennes valg.

[oslofrk]

Jeg mener at barn som ikke læres folkeskikk blir utsatt for en skikkelig bjørnetjeneste!

Det er ingen hvil om at høflige og vennlige barn blir bedre likt og rett og slett vil få det mye lettere sosialt.

Tror su din søster ser hvor ille det er? Kan det friste å spørre litt hva hun tenker hvordan dere ble oppdratt og eventuelt fortelle henne at det er noe du har måttet lære som voksen? Uten å anklage henne for å være kjip, men legge frem hvordan det har vært en ulempe for deg?

[Anonym bruker]

Bekymret tante her: jeg tror min søster ville vært helt enig med meg i teorien, men at det i praksis ikke ville vært forskjell. Hun er rett og slett ganske tafatt i oppdragelsesstil. Hun kan si nei, men i et lite bestemt toneleie, og hun følger det ikke opp når barna ikke hører etter.

 

Jeg tror ikke hun ønsker innspill..og jeg tror dessverre at hun merker at jeg irriterer meg litt over dette.

 

Jeg er enig i at dette er hennes valg, men jeg skulle så gjerne ønske at mine tantebarn fik de beste forutsettinger for et godt liv. Nå frykter jeg mange synes de er ustyrlige og uhøflige

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

[Anonym bruker]

Jeg har nok hatt en ganske lik oppvekst, og sliter fremdeles med det i voksenalder med at jeg ikke har hatt helt oversikt over hva som er "god oppdragelse", "folkeskikk" og "dannet oppførsel". Dvs jeg klarer meg greit til bords (spiser pent og har full oversikt over bestikk og glass i større middager), takker når det bør takkes osv. Men uansett hvor flink jeg er på disse tingene føler jeg det er "hull" i folkeskikken som gjør meg usikker på hvordan jeg bør oppføre meg. Dette skyldes vel først og fremst tanken på at siden foreldrene mine synes jeg burde skjønne dette med bordskikk og annet av meg selv, så er det sikkert andre ting jeg ikke har blitt fortalt eller opplært i som er selvfølgelig for andre. Dette hemmer meg sosialt den dag i dag (om noen har tips til nettsider eller bøker om "folkeskikk", del gjerne!) 

 

Det du kan og bør gjøre er å veilede tantebarna dine på en måte som ikke kritiserer måten søsteren din oppdrar på eller måten de oppfører seg på. For eksempel "det er enklere/bedre om du gjør det på denne måten" enn å si "ikke gjør sånn"

Anonymous poster hash: 53e09...ffc

[Anonym bruker]

Jeg har nok hatt en ganske lik oppvekst, og sliter fremdeles med det i voksenalder med at jeg ikke har hatt helt oversikt over hva som er "god oppdragelse", "folkeskikk" og "dannet oppførsel". Dvs jeg klarer meg greit til bords (spiser pent og har full oversikt over bestikk og glass i større middager), takker når det bør takkes osv. Men uansett hvor flink jeg er på disse tingene føler jeg det er "hull" i folkeskikken som gjør meg usikker på hvordan jeg bør oppføre meg. Dette skyldes vel først og fremst tanken på at siden foreldrene mine synes jeg burde skjønne dette med bordskikk og annet av meg selv, så er det sikkert andre ting jeg ikke har blitt fortalt eller opplært i som er selvfølgelig for andre. Dette hemmer meg sosialt den dag i dag (om noen har tips til nettsider eller bøker om "folkeskikk", del gjerne!)  Det du kan og bør gjøre er å veilede tantebarna dine på en måte som ikke kritiserer måten søsteren din oppdrar på eller måten de oppfører seg på. For eksempel "det er enklere/bedre om du gjør det på denne måten" enn å si "ikke gjør sånn" Anonymous poster hash: 53e09...ffc

Oj, dette var som å lese om meg selv. Jeg også frykter igså at jeg har "hull" i oppdragelsen. Det er nok derfor jeg er så nøye med å lære tvillingene gode manerer (med god hjelp av samboer!) Og grunnen til at jeg er redd for mine tantebaen...

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

[Anonym bruker]

Jeg har sjeldent tenkt over slike ting siden jeg ikke har hatt barn selv før nå, men nå etter å ha hatt besøk av mine søsken i sommer (som er over 20 år yngre enn meg) og ser hvordan de oppfører seg blant folk ble jeg nesten litt satt ut. Jeg hadde en relativt fri oppdragelse, men lærte så klart folkeskikk og ble opplært til å være høflig og har det jeg kaller "skamvett", mens mine søsken ser ut til å ha gått for lut og kaldt vann når det kommer til akkurat det. Jeg var regelrett forbannet flere ganger mens de var her, for de var så ufine, egoistiske og sutrete at det var på grensen til at jeg bare sendte hjem hele gjengen. Min far har sjeldent sagt nei til noe og lar generelt både barn og kone få overkjøre han totalt til enhver tid. Skal love deg det lønner seg å ta tak i dette tidlig, mine søsken er nå 8 og 10 år gamle og er rett og slett blitt ufordragelige. Jeg elsker dem, men herlighet så glad jeg er for at det ikke er mine barn.

Anonymous poster hash: 34cee...d56

[Anonym bruker]

 

Jeg har nok hatt en ganske lik oppvekst, og sliter fremdeles med det i voksenalder med at jeg ikke har hatt helt oversikt over hva som er "god oppdragelse", "folkeskikk" og "dannet oppførsel". Dvs jeg klarer meg greit til bords (spiser pent og har full oversikt over bestikk og glass i større middager), takker når det bør takkes osv. Men uansett hvor flink jeg er på disse tingene føler jeg det er "hull" i folkeskikken som gjør meg usikker på hvordan jeg bør oppføre meg. Dette skyldes vel først og fremst tanken på at siden foreldrene mine synes jeg burde skjønne dette med bordskikk og annet av meg selv, så er det sikkert andre ting jeg ikke har blitt fortalt eller opplært i som er selvfølgelig for andre. Dette hemmer meg sosialt den dag i dag (om noen har tips til nettsider eller bøker om "folkeskikk", del gjerne!)  Det du kan og bør gjøre er å veilede tantebarna dine på en måte som ikke kritiserer måten søsteren din oppdrar på eller måten de oppfører seg på. For eksempel "det er enklere/bedre om du gjør det på denne måten" enn å si "ikke gjør sånn" Anonymous poster hash: 53e09...ffc

Oj, dette var som å lese om meg selv. Jeg også frykter igså at jeg har "hull" i oppdragelsen. Det er nok derfor jeg er så nøye med å lære tvillingene gode manerer (med god hjelp av samboer!) Og grunnen til at jeg er redd for mine tantebaen...

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

 

 

Det er mange ting ved min "frie barneoppdragelse" jeg setter pris på, som for eksempel selvstendigheten jeg utviklet og all den frie leken vi hadde som har utviklet meg i mange retninger. 

Derimot savnet jeg grenser og "kjøreregler" på en del ting ("folkeskikk"), som gjør meg veldig usikker i dag. 

 

 

Anonymous poster hash: 53e09...ffc

[Anonym bruker]

Det du uten problemer kan forlange, er at hos deg, så gjelder dine regler. F.eks takker alle for maten, sitter pent ved bordet osv. Da slipper du at de oppfører seg ufyselig hos deg, selv om det helt sikkert tar tid å få dem til å skjønne reglene. Så lærer de seg folkeskikk og kan skjønne når de blir eldre at de reglene bør de følge hele tiden, ikke bare hos deg.

 

Anonymous poster hash: 9b597...0e8

[Anonym bruker]

Det tok lang tid før jeg forstod at andre hadde fått mer kjøreregler enn meg, og at dette var medvirkende årsak til min usikkerhet i sosiale settinger. Mine foreldre er veldig oppoffrende og overbærende, den dag i dag.

 

Jeg prøver som du sier å gi tips om vanlig sedvane til tantebarn, men vet ikke hvor nyttig dette er. Min niese er ikke vant til å få råd/formaninger, og virker både paff og betuttet hvis jeg sier noe. Min søster og våre foreldre sier aldri noe, og gir meg ikke støtte på det som sies. Jeg frykter min niese tror jeg er hysterisk streng, fordi ingen andre sier noe liknende til henne.

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

[Anonym bruker]

Det du uten problemer kan forlange, er at hos deg, så gjelder dine regler. F.eks takker alle for maten, sitter pent ved bordet osv. Da slipper du at de oppfører seg ufyselig hos deg, selv om det helt sikkert tar tid å få dem til å skjønne reglene. Så lærer de seg folkeskikk og kan skjønne når de blir eldre at de reglene bør de følge hele tiden, ikke bare hos deg. Anonymous poster hash: 9b597...0e8

Nå høres jeg nok ut som en marsboer, men hvordan skal jeg gå frem slik at de takker for maten etc? Jeg innprenter det for tvillingene. Men når tantebarn ikke takker, hvordan sier jeg at de skal? På en måte som ikke fornærmer min søster og mann, som tross alt nesten alltid er ved samme bord. Synes dette er vanskelig

 

-bekymret tante

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

[Anonym bruker]

Jeg med dårlig oppdragelse her, jeg synes det viktigste er å "oppdra" eller veilede uten at barna føler seg flaue eller sett ned på. Hjelp dem til å finne løsninger fremfor å "kjefting". For eksempel når sønnen min prøvde å forsyne seg "altfor mye" med noe fra en bolle som var "altfor langt unna" tallerkenen  hans i helga sa jeg at det var lurt å ta bollen med mat nærmere tallerkenen og heller ta litt mindre og eventuelt forsyne seg flere ganger. Han var på det tidspunktet i "grafsemodus" og skulle til å forsyne seg med alt på en gang. 

Du har en gylden mulighet til å påvirke siden du har de minste barna, prøv å spille på at tvillingene trenger forbilder ift bordskikk osv, spør barna hvordan de tror det er lurt å oppføre seg for at de minste skal lære osv. 

Anonymous poster hash: 53e09...ffc

[Anonym bruker]

Takk for alle svar..har fått en del å tenke på nå!

 

Anonymous poster hash: cd6ab...661

[Anonym bruker]

Du kjører dine regler når de er hos deg. Snakk ev med foreldrene dine om at de gjør det samme.

 

Har du overskudd, så har du barna hos deg uten foreldrene litt. Da kjører du strengt på hvilke regler som gjelder hjemme hos dere. "Hos oss er det sånn og sånn". Si i fra i forkant. Ikke forvent at barna skal skjønne dette. (F.eks. hos oss sitter vi pent ved bordet når dere skal sette dere ved bordet, når måltidet er ferdig - hos oss takker vi for maten, under lek - hos oss er det ute vi løper og roper og ikke inne osv)

 

Du kan ikke forandre din søster, men du kan hjelpe dine tantebarn!

Anonymous poster hash: 2cb1e...cdf

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det samme da min søster var hos oss to uker i sommer. Hun har to døtre på omtrent samme alder som mine to, og siden hun og jeg er så gode venner trodde jeg det ville bli kjempefint. Vi bor i Danmark, og får sjelden tilbrakt mer enn et par dager sammen av gangen.

 

Det viste seg raskt at vi har ganske ulik stil m.t.p. barneoppdragelse og forventninger til barna. Ungene til min søster rota bl.a. gjennom klærne våre, smykkene mine og sminken min flere ganger, og bomba soverommet totalt. De fylte vann i masse ting, og dro dyner og puter inn på do. Jentene takket aldri for noe, slo ungene våre og var så frekke og umulige at vi sluttet å dra i butikker og restaurant med dem.

 

Da dette gjentok seg flere ganger uten av foreldrene sa noe så spurte jeg om vi kanskje burde sette noen felles kjøreregler for barna, og sa ikke noe om at deres barn sto for 98% av alt tullet.

 

Da ble søsteren min kjempesint, og sa at jeg var så ekstremt streng at barna hennes bare utagerte som en følge av det. Jeg fikk sjokk, for jeg hadde ikke snakket til jentene hennes en eneste gang. Jeg sa rolig at de ikke lyttet så mye til oss voksne, og da sa hun at det sikkert var fordi de bare var redde for meg og at jeg hadde gjort dem utrygge!

 

Mannen min ler bare av hele greia, og sier at det var tydelig at ungene manglet folkeskikk. Selv er jeg utrolig lei meg, for pga. dette har jeg ikke snakket med søsteren min siden begynnelsen av juli da de var her. Hun har fortalt alle felles bekjente og resten av familien har blitt fortalt om hvordan jeg ødela Danmarksferien deres. Selv om jeg vet at dette bare er tull så gjør det meg veldig usikker og trist, og jeg er også skuffa over at søsteren min beskylder meg for dette istedetfor å se seg selv i speilet. :-/

 

Anonymous poster hash: b6d3a...042

[Anonym bruker]

Jeg opplevde det samme da min søster var hos oss to uker i sommer. Hun har to døtre på omtrent samme alder som mine to, og siden hun og jeg er så gode venner trodde jeg det ville bli kjempefint. Vi bor i Danmark, og får sjelden tilbrakt mer enn et par dager sammen av gangen.

 

Det viste seg raskt at vi har ganske ulik stil m.t.p. barneoppdragelse og forventninger til barna. Ungene til min søster rota bl.a. gjennom klærne våre, smykkene mine og sminken min flere ganger, og bomba soverommet totalt. De fylte vann i masse ting, og dro dyner og puter inn på do. Jentene takket aldri for noe, slo ungene våre og var så frekke og umulige at vi sluttet å dra i butikker og restaurant med dem.

 

Da dette gjentok seg flere ganger uten av foreldrene sa noe så spurte jeg om vi kanskje burde sette noen felles kjøreregler for barna, og sa ikke noe om at deres barn sto for 98% av alt tullet.

 

Da ble søsteren min kjempesint, og sa at jeg var så ekstremt streng at barna hennes bare utagerte som en følge av det. Jeg fikk sjokk, for jeg hadde ikke snakket til jentene hennes en eneste gang. Jeg sa rolig at de ikke lyttet så mye til oss voksne, og da sa hun at det sikkert var fordi de bare var redde for meg og at jeg hadde gjort dem utrygge!

 

Mannen min ler bare av hele greia, og sier at det var tydelig at ungene manglet folkeskikk. Selv er jeg utrolig lei meg, for pga. dette har jeg ikke snakket med søsteren min siden begynnelsen av juli da de var her. Hun har fortalt alle felles bekjente og resten av familien har blitt fortalt om hvordan jeg ødela Danmarksferien deres. Selv om jeg vet at dette bare er tull så gjør det meg veldig usikker og trist, og jeg er også skuffa over at søsteren min beskylder meg for dette istedetfor å se seg selv i speilet. :-/

 

Anonymous poster hash: b6d3a...042

Beklager lang innlegg i HIs tråd. Jeg lager et eget innlegg.

 

Anonymous poster hash: b6d3a...042