Panikkanfall

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring med dette? Holder ikke ut lengre!!

 

Hva måtte til for at du kom deg gjennom dagen? Gikk du i behandling eller brukte/bruker du medisiner?

Begynner å miste troen på at jeg noen gang kommer til å bli frisk igjen. Dette er ett evigvarende mareritt. Hver kveld, dag inn og dag ut. Må ha betoligende bare jeg skal levere minste i barnehagen. Føler ikke jeg klarer å ta hånd om mine egne barn lengre.

 

Så er det noen der ute som har opplevd dette og greid å bli frisk/ få tilbake livet igjen. Vær så snill fortell meg!!

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

Hva utløser panikkanfallene? Har du sosialangst?

Prøvd antidepressiva? Vet at det er fryktelig med panikkangst, jeg har hatt god hjelp av antidepressiva.

Anonymous poster hash: d1ce8...4b0

[Anonym bruker]

Alt og ingenting! Det er aldri noen grunn, kommer som lyn fra klar himmel. Har til tider sosialangst, men panikken kommer som regel om kveldene/natten. Vil bare gi opp. Føler jeg aldri kommer til å få ett normalt liv igjen. Det hadde vært best for alle om jeg ikke var her lengre. Er bare til bry..

 

Har ikke prøvd antideprissiva, hvordan fungerer det?

 

Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg! <3

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

Kanskje du har generalisert angst? Har du fått diagnose?

Terapi kan virke, kognitiv terapi med eksponering. Det som hjelper er å utfordre angsten og gjøre de tingene som du er redd for.

Du trenger kanskje drahjelp av antidepressiva for å få til dette.

Snakk med fastlegen din og be denne vurdere om du kan ha nytte av antidepressiva. Da starter du på en lav dose og øker etterhvert til du får effekt. Tar vanligvis 2-6 uker.

Anonymous poster hash: d1ce8...4b0

[Anonym bruker]

Jeg har hatt panikkanfall tidligere relativt ofte i en periode over ca 1 år. Har ikke brukt antidepressiva. Det som hjalp meg var å kognitiv terapi noen ganger. Jeg fant også mye støtte i boken; "åpne plasser, trange rom". Nå har jeg ikke hatt panikkanfall på mange år, men hvis jeg kjenner tilløp til angst vet jeg hva det er og står I ubehageligheter til det går over. Mye løsnet når jeg skjønte at jeg ikke var alvorlig syk, men hadde mulighet selv til å styre tankene. Håper du søker hjelp og blir bedre.

 

Anonymous poster hash: e7ec0...d20

[Anonym bruker]

Hei! Dette har jeg slitt med i 10år. D er som du sier at d komme som et lyn fra klar himmel. Og spesielt når du slapper mer av, altså om kvelden. Det er ikke noe spesielt som utløser d, d bare kommer.

Det eneste som har hjulpet meg er en lav dose antidepressiva. Har også gått til psykolog som mente at d var d eneste som kunne hjelpe meg.

Jeg har slitt en del med dødsangst pga dette.

Gå til legen din og hør hva han anbefaler.

Jeg bruker 25mg zoloft, og kan absolutt anbefale d. Jeg er rolig og harmonisk nå, og d er deilig

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3bc01...b2f

[Anonym bruker]

Da vil jeg anbefale Anafranil! Du må komme deg til lege med dette! Ikke vits i å ha det så fælt når det finnes medisiner/terapi som virker!

 

Anonymous poster hash: 5b8d5...a91

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar! Den beste medisinen er muligens det å se at jeg ikke er alene om det, at noen foratår meg og ikke minst!! At man kan bli frisk. Det gir meg i allefall motivasjon til å holde ut.

 

Jeg skulle så gjerne ha søkt hjelp. Men angsten er så høy, kommer meg ikke ut døren.

 

Har diagnosene sosialangst og panikkanfall men de har aldri vært så ille som de er nå! Forstår ikke hva som skjer med meg. Jeg er i ferd med å miste kontrollen fullstendig. Tidligere var jeg livredd for å dø under anfallene. Nå er det ingenting jeg ønsker mer enn å bare dø. Er så redd for å miste kontrollen under ett anfall slik at jeg tar livet av meg selv. Det er det eneste som ligger logisk i hodet mitt. Anfallene er så uutholdelig, jeg må bare bort fra denne verden fort som F.. Greier ikke å tenke klart. Huff, jeg er virkelig i ferd med å bli gal

 

Typisk nok oppi det hele er jeg gravid, har vært i samtale med fastlege og det eneste hun kan tilby er beroligende (sobril/valium) slik at jeg kan få en pause i mellom, der jeg får i meg litt mat og ikke minst søvn. Men er ikke spesielt fan av slike medikamenter, ikke nå som jeg er gravid. Noen som har gått på antideprissiva under svangerskap?

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

Jeg vil tro det er flere medikamenter du kan ta selv om du er gravid, feks Anafranil. I en perfekt verden vil en jo helst at gravide ikke skal bruke slike medikamenter, men når du er såpass dårlig som du beskriver, vil jeg tro at de fleste leger allikevel vil anbefale medisin. Jeg fikk feks kortisonsprøyte mot pollenallergi når jeg var gravid. Det skal man jo helst unngå, men som legen sa, når jeg var såpass dårlig så må jeg likevel få medisin!

 

Anonymous poster hash: 5b8d5...a91

[Anonym bruker]

Har brukt cipralex under graviditet...ring legen i morgen!!

 

Anonymous poster hash: 6ccc7...567

[Anonym bruker]

Du har ett poeng du over her. Det må jo ha vært en grunn til at legen syntes det var ok og skrive ut beroligende også?

 

Jeg får vel ringe legen, spørsmålet er om jeg greier å møte opp..

 

Kanskje litt dumt spørsmål, men kan dette på noe som helst vis ha en sammenheng med svangerskap og hormonene? Tenker siden det aldri har vært så ille som nå, startet så smått i starten av svangerskapet, har bare blitt verre og verre for hver uke som har gått. Har 2 mnd igjen til termin. Håper jo såklart det har en sammenheng. At det vil gå over når barnet er født. Men det er kanskje å håpe for mye..

 

Vil bare takke dere nokk en gang! Alle dere som har tatt dere tid til å svare meg. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg <3

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

Jeg tror absolutt at graviditet og hormoner spiller inn her. Hos meg var det omvendt. Trappet ned Anafranil når jeg var noen uker på vei for å se hvordan det gikk, det gikk fint, men fikk også beskjed om at jeg kunne bruke medisinen hvis nødvendig. Ble dårligere igjen etter at jeg sluttet å amme, og er nå tilbake på vanlig dose som jeg har tatt i mange år. Det er ikke gøy å gå på angstmedisin, men da har jeg et liv hvertfall. Masse god bedring til deg

 

Anonymous poster hash: 5b8d5...a91

[Anonym bruker]

Syns absolutt at du ska ta tak i detta. Har ikke mor d bra så har ikke baby d bra heller..du skal ikke måtte ha d sånn. D er virkelig hjelp å få for deg. Å jeg tror du har rett i at hormonene gjør d verre for deg, slik var det for meg. Ikke for å skremme deg, men tia rett etter fødsel var enda verre.. Pga jeg prøvde å være sterk da jeg var gravid. Skulle jeg gått gravid igjen så hadde jeg valgt å fortsette med den lave dosen antidepressiva som jeg bruker nå, for å slippe den depresjonen jeg fikk som følge av angsten.

Uff d gagner ingen at du skal gå sånn, stakkar deg.

 

Anonymous poster hash: 3bc01...b2f

[Anonym bruker]

Tusen takk dere <3 dere gir meg faktisk et lite snev av håp!

 

Kan jeg spørre hvilken form for angst dere slet med? Har ett inntrykk av at antideprissiva fungerer best mot depresjon og "vanlig" angst. Fungerer det også mot panikkangst tro? Og er dette noe jeg må til psykolog for å få utskrevet eller kan fastlegen skrive ut dette på lik linje med psykologer? Er det noe dere vil anbefale? Er så utrolig redd for at jeg skal bli verre av slik medisin. Har hørt så mange skrekk eksempler.

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Strandloppa og lillebror]

Jeg føler med deg. Har vært mye plager med panikkangst selv. Jeg har hatt god hjelp av psykolog i kombinasjon med cipralex. Jeg var veldig skeptisk til medisin, men han overbeviste meg om at det ville hjelpe meg. Etter en noe vanskelig innkjøringsperiode med medisinen fungerer jeg nå tilnærma normalt. Jeg kan kjenne snev av angsten innimellom, men den hindrer meg ikke lenger i å gjøre tingene jeg har planlagt. Er veldig glad for at jeg tok sjansen på å forsøke medisin.

PS, siden du er gravid kan det muligens tenkes at du kan ha ubalanse i vitaminnivå eller stoffskifte? Ville tatt en blodprøve for å sjekke at alt er som det skal, for jeg har hørt at i enkelte tilfeller kan dette føre til angst/depresjoner. Og du, det finnes god hjelp å få av psykolog og medisiner. Du kan slippe å ha det sånn som du har det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk dere <3 dere gir meg faktisk et lite snev av håp!

Kan jeg spørre hvilken form for angst dere slet med? Har ett inntrykk av at antideprissiva fungerer best mot depresjon og "vanlig" angst. Fungerer det også mot panikkangst tro? Og er dette noe jeg må til psykolog for å få utskrevet eller kan fastlegen skrive ut dette på lik linje med psykologer? Er det noe dere vil anbefale? Er så utrolig redd for at jeg skal bli verre av slik medisin. Har hørt så mange skrekk eksempler. Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

Anafranil er primært et middel mot nettopp panikkangst. Fastlegen skriver ut dette ja. Ikke vær redd for å gå til legen. Jeg har sittet og grått av angst hos legen selv og det er ikke akkurat en uvanlig ting som skjer hos en fastlege. Jeg har også jobbet hos fastlege og psykiske lidelser er vanligere enn man tror, også hos personer man aldri hadde trodd det om. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 5b8d5...a91

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd <3

 

Skal nevne vitamin og stoffskifte til legen!

Jeg er litt nysgjerrig på cipralex, men har hørt at den kan gi ekkle bivirkninger. Hvor lang tid tok det før du merket bedring etter du startet på den? Kan den taes under svangerskap?

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

Alt og ingenting! Det er aldri noen grunn, kommer som lyn fra klar himmel. Har til tider sosialangst, men panikken kommer som regel om kveldene/natten. Vil bare gi opp. Føler jeg aldri kommer til å få ett normalt liv igjen. Det hadde vært best for alle om jeg ikke var her lengre. Er bare til bry..

 

Har ikke prøvd antideprissiva, hvordan fungerer det?

 

Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg! <3

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

Du aner ikke hvor godt jeg kjenner meg igjen. Hvordan føles angsten når den treffer og hvor lenge har dette vart? Zoloft hjalp meg noe enormt, snakk med legen din ang dette. Om det er noe annet, send meg pm! Stoooor klem!

 

Anonymous poster hash: e29f2...8af

[Anonym bruker]

 

Tusen takk dere <3 dere gir meg faktisk et lite snev av håp!

Kan jeg spørre hvilken form for angst dere slet med? Har ett inntrykk av at antideprissiva fungerer best mot depresjon og "vanlig" angst. Fungerer det også mot panikkangst tro? Og er dette noe jeg må til psykolog for å få utskrevet eller kan fastlegen skrive ut dette på lik linje med psykologer? Er det noe dere vil anbefale? Er så utrolig redd for at jeg skal bli verre av slik medisin. Har hørt så mange skrekk eksempler. Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

Anafranil er primært et middel mot nettopp panikkangst. Fastlegen skriver ut dette ja. Ikke vær redd for å gå til legen. Jeg har sittet og grått av angst hos legen selv og det er ikke akkurat en uvanlig ting som skjer hos en fastlege. Jeg har også jobbet hos fastlege og psykiske lidelser er vanligere enn man tror, også hos personer man aldri hadde trodd det om. Lykke til!Anonymous poster hash: 5b8d5...a91

Åh, tusen takk! Jeg skal definitivt spørre legen om Anafranil!

Du har så rett, når jeg først kommer meg inn på kontoret blir alt mye enklere. Har en veldig forståelsesfull lege.

Men venterom og timene før selve timen er helt umenneskelig.. Er så redd for å miste kontrollen "offentlig" har en tendens til å få både diare, oppkast og besvimelser under anfallene. Og for å si det på en litt penere måte. Besvimelse og diare hører IKKE godt sammen..

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

[Anonym bruker]

 

Alt og ingenting! Det er aldri noen grunn, kommer som lyn fra klar himmel. Har til tider sosialangst, men panikken kommer som regel om kveldene/natten. Vil bare gi opp. Føler jeg aldri kommer til å få ett normalt liv igjen. Det hadde vært best for alle om jeg ikke var her lengre. Er bare til bry..

Har ikke prøvd antideprissiva, hvordan fungerer det?

Tusen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg! <3Anonymous poster hash: 1a54d...ca2

Du aner ikke hvor godt jeg kjenner meg igjen. Hvordan føles angsten når den treffer og hvor lenge har dette vart? Zoloft hjalp meg noe enormt, snakk med legen din ang dette. Om det er noe annet, send meg pm! Stoooor klem!Anonymous poster hash: e29f2...8af

Er det stygt av meg om jeg sier at det er godt å høre at du kjenner deg igjen? Missforstå meg rett men jeg føler meg så alene, føler ingen aner hvordan levende helvette jeg befinner meg i. Samtidig unner jeg ikke min verste fiende å oppleve dette!

 

Ja hvordan føles egentlig angsten? Det er nesten umulig å beskrive.. Alle slags tenkelige symptomer slår inn for fult. Får ikke puste. Kaldsvetter, rister ukontrollerbart, hyperventilerer, gråter hysterisk mens jeg springer rundt som en vettskremt høne, diare, oppkast, besvimer, hjertet er på vei ut av brystet, blir ekstremt deppresiv og har mange ganger stått med kniven i hånda, mister rett og slett kontroll, hodet svikter, kroppen svikter, den enorme redselen som om jeg står å ser på at jorden går under, jeg må bare flykte fra min egen kropp men greier det ikke, jeg får også et sykelig behov for hjelp. Det er så mye mer men det kan ikke settes ord på. Jeg vil rett og slett dø!

Har hatt dette av og på siden barndommen, men det har gått flere år mellom anfallene og de har som regel vart max 20 min. Nå kan ett anfall vare i alt fra 2-4 timer. Helt uutholdelig!

 

 

Anonymous poster hash: 1a54d...ca2