Leirskole og engstelig barn

[Anonym bruker]

Barnet vårt skal på leirskole om noen dager og er rett og slett vettskremt. Hn fungerer veldig godt på skolen og sosialt men sliter en del med angst. Det er nå så ille at jeg er utrolig usikker på hvordan vi skal håndtere dette. Presse til å gjennomføre eller akseptere at hn mest sannsynlig ikke kommer til å klare å dra (og - er det i det hele tatt "akseptabelt" at barn ikke gjennomfører leirskole??)? God dialog med læreren men vanskelig likevel. Barnet har på èn måte lyst men de negative tankene rundt dominerer.

Noen med erfaring???

 

Anonymous poster hash: 76f31...1d3

[Anonym bruker]

Min var slik i fjor, men vi presset mildt. Altså hadde en "jeg ser og forstår at du gruer deg og det har du all rett til, men likevel er dette noe du i hvert fall skal prøve å få til"-holdning. Han reiste, og det gikk utrolig bra! På forhånd hadde vi avtalt med læreren om hvem han skulle dele rom med, at han fikk lov til å ringe når som helst dersom det var behov osv.

 

Da han kom hjem var han stolt som en hane

Anonymous poster hash: 36217...f19

[Anonym bruker]

Det er jo alt for sent å tenke på nå,men er det ikke rom for at foreldre kan være med? Jeg skal på leirskole veldig snart, med min sønn som trenger det.

 

Ellers er jo du den som vet best hvor sterk ditt barns angst er. Jeg hadde ikke turt å presse på for at min sønn skulle dratt uten meg.

 

Anonymous poster hash: e6bc7...035

[Anonym bruker]

Hadde samme problem med mitt barn. Her forberedte vi i god tid, god dialog med lærer om problemet. Hun fikk dele rom med sin bestevenninne. Og de fikk et rom alene, bare de to. Hun fikk ta med seg mobiltelefonen, var læreren som skulle ha denne. Men hun skulle få ringe meg på kvelden en gang, ved behov. Hun fikk og beskjed av læreren, at hun kunne komme å banke på døra hans, når som helst på døgnet, trengte hun og prate. Hun avtalte med bestevenninnen, at de skulle sitte sammen på bussen, og at de skulle møtes før bussen skulle gå. Med meg laget hun avtale på om at jeg skulle kjøre henne til bussen, da hun fant venninnen sin, måtte jeg bare raskt si hade, og gå. Som hun sa det, ser jeg deg stå der utenfor bussen, kommer jeg bare til å gråte, og ville gå av.

 

Og det gikk kjempebra, hun storkoste seg, og ringte meg ikke en eneste gang.

Anonymous poster hash: 8a2f1...ace

[Anonym bruker]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

 

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet!

 

Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

[Anonym bruker]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

 

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet!

 

Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

 

Her så slet datteren min med separasjonsangst, da hennes far hadde sviktet henne så mange ganger. De hadde et utrolig godt og nært forhold. Til han og jeg gikk fra hverandre da hun var 8 år. Han startet å avlyse samvær gang på gang, på 6 mnd klarte vi ikke å få kontakt med han, visste ikke hvor han var. Hun prøvde selv uten jeg var klar over det, og både ringe og sende mail. Dette skjedde 2 ganger. Han kom tilbake, lovet gull og grønne skoger, og forsvant igjen.

 

Og alle barn er forskjellige, og kan ha sin historie.

 

Anonymous poster hash: 8a2f1...ace

[Anonym bruker]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

 

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet!

 

Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Ikke ta en belærende og spydig (under)tone når du ikke kjenner historikken. Her var det en konkret hendelse som utløste alvorlig angst - som ikke vi foreldrene kunne råde over. Det er så alvorlig at vi må få profesjonell hjelp. Ungen er selvstendig som bare det - det er enkelte momenter knyttet til angsten og til leirskoleopplegget konkret som gjør gjennomføringen muligens umulig på nåværende tidspunkt. Så - ikke strø salt i såret, det er vanskelig nok som det er og jeg etterspør konstruktive råd.

 

Til dere andre - takk for tilbakemeldinger. Det er dessverre ikke anledning til å være der med barnet, det har jeg allerede undersøkt. Angsten er sterk og det er derfor jeg er usikker på håndteringen. Hvis hn blir pressa og gjennomfører så kan det bli et gjennombrudd - men det kan jo også føre til at angsten eskalerer:(

 

Noen som har opplevd å måtte droppe pga slik problematikk?? Angret barnet i ettertid eller var det takknemlig for at det ikke ble pressa? Skjønner at det ikke finnes fasit men det er fint å lese om andres erfaringer.

Takk!

HI

 

Anonymous poster hash: 76f31...1d3

[Gjest Minnieropptatt]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

 

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet!

 

Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Tror du at alle unger fungerer helt likt? At alle er like?

[Anonym bruker]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

 

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet!

 

Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Fryktelig mye du burde lære deg også, spør du meg.

 

Anonymous poster hash: 3ee55...e5f

[Anonym bruker]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

 

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet!

 

Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Lær deg hva angst innebærer du.

 

Anonymous poster hash: e6bc7...035

[Anonym bruker]

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet! Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Datteren min er straks 9, så det blir ikke leirskole riktig ennå. Men hun har alltid vær ekstremt engstelig og hemmet, og utredes for sosial angst nå.

 

Vi har jobbet med å lære henne selvstendighet i 8,5 år nå, og kommer stadig et stykke på vei. I dag f.eks. turde hun å gå siste halvparten av veien (ca. 200 meter) til skolen alene. Hun tør nå f.eks. også å være i bursdager uten at jeg eller faren er der. Har også overnattet hos bestevenninnen en gang. Store ting for oss, selvfølgeligheter for de fleste tredjeklassinger.

 

Men kanskje du kan fortelle oss hvordan vi kan lære henne selvstendighet? Helsesøster, lege, barnehage, skole, ppt og bup har ikke klart det, men det er sikkert lett for deg å forklare. Venter spent på svar.

 

Anonymous poster hash: 23c6c...1ba

[Anonym bruker]

 

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet! Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Datteren min er straks 9, så det blir ikke leirskole riktig ennå. Men hun har alltid vær ekstremt engstelig og hemmet, og utredes for sosial angst nå.

Vi har jobbet med å lære henne selvstendighet i 8,5 år nå, og kommer stadig et stykke på vei. I dag f.eks. turde hun å gå siste halvparten av veien (ca. 200 meter) til skolen alene. Hun tør nå f.eks. også å være i bursdager uten at jeg eller faren er der. Har også overnattet hos bestevenninnen en gang. Store ting for oss, selvfølgeligheter for de fleste tredjeklassinger.

Men kanskje du kan fortelle oss hvordan vi kan lære henne selvstendighet? Helsesøster, lege, barnehage, skole, ppt og bup har ikke klart det, men det er sikkert lett for deg å forklare. Venter spent på svar.Anonymous poster hash: 23c6c...1ba

For å lære å mestre nye ting, så må man trene på det som er vanskelig. Det betyr at man utsetter barnet for noe ubehag - for det er ubehagelig å gjøre ting man er engstelig for! Men mestringsfølelsen er enorm når det går opp for barnet at det faktisk behersker ting som han/hun selv trodde ikke var mulig.

 

Som foreldre må man være med "på reisen". Man må være med på utfordringene, utøve mildt press, snakke positivt om det man skal gjennomføre, oppmuntre barnet osv. Det handler mye om å gå små skritt, oppleve små seirer, finne utfordringer for barnet som du som foreldre innerst inne tror at barnet kan klare osv. Ikke lett selvfølgelig, men ganske nødvendig. Ved å unngå alt som er vanskelig, ved at man som foreldre koster veien vekk for hindringer og nederlag etc så vil heller aldri barnet få utfordringer eller oppleve vanskelige ting. Det vil heller ikke oppleve seier og mestring!

 

Vi har selv hatt et meget engstelig barn, hun snakket ikke med noen andre enn de som var veldig kjente før hun begynte på skolen, hun ytret aldri et ord i foramlinger før hun var 8, hun turte aldri å prøve nye ting - alt var vanskelig, uoverkommelig, skummelt osv. Vi har jobbet mye med å tørre å møte utfordringer,ta små skritt av gangen, tørre litt mer hver uke. Vi har hatt avtale om hva vi skal øve på denne uka etc. Det kan være å tørre å si hei i klasserommet, tørre å svare når man blir spurt om noe, tørre å gå alene fra parkeringsplassen og inn til SFO, tørre å stå sammen med klassen på scenen i gymsalen, tørre å være med på avslutninger, tørre å smile til andre voksne osv.

Og litt større ting som å tørre å være med på en fritidsaktivitet, tørre at jeg eller far sitter på tribunen og ikke er sammen med henne ut i turnhallen til å tørre å gå inn døra på trening helt alene. Vi har trent på å ta på skiene ordentlig, fordi hun er redd for å ikke klare det på skolen og derved dumme seg ut ovenfor andre. Vi har trent i smug på å knyte sko. Og først når hun mestret dette ordentlig, turte hun å ha på snøresko på skolen (igjen, redd for å dumme seg ut foran andre), vi utøver press for at hun skulle tørre å ta skiheis. Hun elsker å kjøre alpint med oss, men turte ikke å ta heis. Det var tørrtrening hjemme og deretter gråt og tårer da hun skulle prøve første gang i skibakken. Men FOR en mestringsfølelsen hun fikk da hun oppdaget at hun faktisk mestret det. Tror jeg aldri har sett et større smil å en unge da hun nådde toppen av barnebakken alene!

 

Anonymous poster hash: 9c6f1...e50

[Anonym bruker]

 

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet! Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Datteren min er straks 9, så det blir ikke leirskole riktig ennå. Men hun har alltid vær ekstremt engstelig og hemmet, og utredes for sosial angst nå.

 

Vi har jobbet med å lære henne selvstendighet i 8,5 år nå, og kommer stadig et stykke på vei. I dag f.eks. turde hun å gå siste halvparten av veien (ca. 200 meter) til skolen alene. Hun tør nå f.eks. også å være i bursdager uten at jeg eller faren er der. Har også overnattet hos bestevenninnen en gang. Store ting for oss, selvfølgeligheter for de fleste tredjeklassinger.

 

Men kanskje du kan fortelle oss hvordan vi kan lære henne selvstendighet? Helsesøster, lege, barnehage, skole, ppt og bup har ikke klart det, men det er sikkert lett for deg å forklare. Venter spent på svar.

 

Anonymous poster hash: 23c6c...1ba

Så flott at hun stadig blir stødigere

Jeg tenker at man kan prøve å bearbeide/oppfordre etc og er enig i at press av så små barn for kan bli litt uheldig.

Ett skritt av gangen, en dag av gangen

 

Men jeg må bare spørre, hun er snart 9 år, men dere har jobbet med henne i 8,5 år? Altså fra hun var baby?

Hvordan fant dere ut av en baby under et halvt år slet med angst?

Ikke frekt ment, men lurer oppriktig

 

 

Anonymous poster hash: 758a6...581

[Gjest Antarctica]

 

 

Hvor store er ungene når de drar på leirskole?

I alle fall så store at de bør kunne overnatte noen netter uten mamma og pappa! Lær ungene deres selvstendighet! Anonymous poster hash: 9c9a5...a0a

Datteren min er straks 9, så det blir ikke leirskole riktig ennå. Men hun har alltid vær ekstremt engstelig og hemmet, og utredes for sosial angst nå.

 

Vi har jobbet med å lære henne selvstendighet i 8,5 år nå, og kommer stadig et stykke på vei. I dag f.eks. turde hun å gå siste halvparten av veien (ca. 200 meter) til skolen alene. Hun tør nå f.eks. også å være i bursdager uten at jeg eller faren er der. Har også overnattet hos bestevenninnen en gang. Store ting for oss, selvfølgeligheter for de fleste tredjeklassinger.

 

Men kanskje du kan fortelle oss hvordan vi kan lære henne selvstendighet? Helsesøster, lege, barnehage, skole, ppt og bup har ikke klart det, men det er sikkert lett for deg å forklare. Venter spent på svar.

 

Anonymous poster hash: 23c6c...1ba

Så flott at hun stadig blir stødigere

Jeg tenker at man kan prøve å bearbeide/oppfordre etc og er enig i at press av så små barn for kan bli litt uheldig.

Ett skritt av gangen, en dag av gangen

 

Men jeg må bare spørre, hun er snart 9 år, men dere har jobbet med henne i 8,5 år? Altså fra hun var baby?

Hvordan fant dere ut av en baby under et halvt år slet med angst?

Ikke frekt ment, men lurer oppriktig

 

 

Anonymous poster hash: 758a6...581

Babyer på et halvt år kan ikke beskrive sin angst. Hun sa heller ikke at babyen hadde angst, men at de jobba med selvstendighet allerede da. Ser du ikke for deg at hvis babyen er veldig klengete og nekter å drive med den samme eventyrlystne utforskingen av sitt nærmiljø som andre barn i krabbealderen, så begynner foreldrene å lure?