flere som føler det slik?

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Har en sønn fra Før og føler det er for godt til å være sant at vi skal få oppleve å få enda et barn. Føler at alle andre er heldige som får det til , unger popper ut både her og der som der er den største selvfølge ... Er bare på vår 4 pp denne runden , men har en følelse av at det ikke kommer til å skje... Når noe virker for godt til å være sant, så er det gjerne det? 😐

[Lykke - mamma til 3]

Har det ganske likt som deg, bortsett fra at vi prøver på nummer 3. 1 år siden vi begynte å prøve, og på det året har vi opplevd 2 ganske seine spontanaborter. Syklusen min har i tillegg begynt å tulle seg etter siste aborten, så drømmen om en lillesøster eller lillebror virker veldig fjern...

[Anonym bruker]

Har prøvd på nr 2 i snart to år nå. Hadde to SA`er i fjor vår og hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg fremdeles skulle gå her og vente på å bli gravid. Det skal jo liksom ikke være så vanskelig, alle andre klarer det jo helt fint. Kjenner det litt hver gang jeg hører om at noen er gravid, når skal det bli min tur? 

Anonymous poster hash: c016a...c92

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle ha skrevet det selv!

Her prøver vi på nr 3 og har dessverre ikke så god tid lenger. Har avtale med mannen at desember er siste prøvemnd. men nå har det gått snart ett år uten resultat...

Er redd det ikke kommer til å skje og innimellom har jeg begynt å innfinne meg med det også merker jeg -trist i grunnen....

Anonymous poster hash: 3c9b2...e9d

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har startet med å prøve på vårt første barn forrige måned, så vi har ikke akkurat holdt på lenge. Det har derimot gått 3-4 år fra jeg følte meg klar for barn og til min samboer kunne vurdere tanken engang. Mens jeg har ventet har jeg blitt tante(min yngre søster ble gravid uplanlagt), sett flere venner og kollegaer få barn(fleste uplanlagte) og nå har jeg funnet ut at samboeren blir onkel(nå har hans yngre søster blitt gravid uplanlagt). Så akkurat nå i dag fikk jeg en liten knekk...

 

Jeg vet jeg ikke er i samme kategori som flere andre her som har aktivt prøvd i flere år eller lignende, men likevel..

Anonymous poster hash: 56934...52b

[Kinemoor91]

 

Jeg og samboer har startet med å prøve på vårt første barn forrige måned, så vi har ikke akkurat holdt på lenge. Det har derimot gått 3-4 år fra jeg følte meg klar for barn og til min samboer kunne vurdere tanken engang. Mens jeg har ventet har jeg blitt tante(min yngre søster ble gravid uplanlagt), sett flere venner og kollegaer få barn(fleste uplanlagte) og nå har jeg funnet ut at samboeren blir onkel(nå har hans yngre søster blitt gravid uplanlagt). Så akkurat nå i dag fikk jeg en liten knekk...

 

Jeg vet jeg ikke er i samme kategori som flere andre her som har aktivt prøvd i flere år eller lignende, men likevel..

 

Anonymous poster hash: 56934...52b

Jeg har det akkurat likt som deg. Har ønsket meg barn i 5 år nå og nå har endelig mannen blitt klar. Er i vår 4 pp nå og jeg har så liten tro på at det vil gå mange venninner, gamle venner og kolleger popper ut barn hele tiden og det er veldig tungt å se

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen.. Vi har forsøkt på vårt første barn i 1 år. Skulle inn til utredning i september, men nå har de oppdaget alvorlige celleforandringer i livmorhalsen og jeg skal koniseres om ca 2 uker.. I løpet av året har 3 kollegaer og 4 venninner blitt gravide, og før helga fikk jeg beskjed om jeg skal bli tante. Som selvfølgelig er kjempestas😊 men føles ganske håpløst, mye vonde tanker om at dette ikke kommer til å gå. Men.. Det blir jo forhåpentligvis vår tur snart også! Den som venter på noe godt... 😊

 

Anonymous poster hash: d289b...c89

[Mamma&skatt]

Har det slik jeg også. føler det er urettferdig når andre "plopper" ut både ett og to barn på den tiden vi har prøvd å få nummer 2... Jaja, her blir det (om ikke klaff denne pp) henvisning til ivf..