Er man selvgod dersom man vet at man er pen?

[Anonym bruker]

Nå er det nå en gang slik at mennesker som er uvanlig pene eller flotte også normalt sett får veldig mange komplimenter og kommentarer på utseende sitt. Dersom man f.eks. får minst et kompliment i uken i mange år på at man er "utrolig pen!", blir det ikke da litt teit å skulle late som om man ikke er klar over det? Eller at man aldri kan beskrive seg selv som det om hundre andre har beskrevet en som det?

 

Jeg tenker at selvgod er dersom man tror at man er bedre enn andre og bør behandles bedre enn andre bare fordi man da tror man er bedre. Å være pen, og vite om det, trenger på ingen måte å bety at man forventer ekstra behandling eller tror man er bedre enn andre. Man vet at man er penere enn snittet, akkurat som at noen andre vet at de synger penere enn snittet, eller løper fortere, eller strikker bedre osv. Man er tross alt født som man er, skal man late som man er noe annet for å gjøre andre tilfredse?

Anonymous poster hash: ceda3...920

[Luksusdyret]

Ja, hvis man fokuserer på det mye, så er man det. A la tar bilder av seg selv der man poserer for kameraet, og legger dem ut på Facebook en gang i uka for å sanke likes og kommentarer som "søta", "pena" og "fina". Hvis man tror at man er mer verdt fordi man var heldig fra naturens side med utseende, og at det er ens egen fortjeneste at man er pen - da er man selvgod. Hvis man er klar over det, og lar være å stikke det under nesa til andre hele tiden, da er man ikke selvgod.

[Anonym bruker]

Om man oppfører seg som om man er BEDRE enn andre, fordi man er pen, om man oppfører seg som om man er penere enn alle andre, joda, da er man selvgod.

 

Om man er ydmyk, man vet man er pen, men ikke "hovere" med det, så er det noe annet.

Anonymous poster hash: e1279...304

[Anonym bruker]

Jeg vet jeg er pen. Det er en tilfeldighet at jeg er det. All skjønnhet falmet. Utseendet mitt er ikke viktig.

 

Jeg finnes ikke selvgod. Jeg er ikke så dum at jeg tror jeg er bedre enn andre fordi jeg er pen.

 

Anonymous poster hash: a5766...bf8

[Anonym bruker]

 

Nå er det nå en gang slik at mennesker som er uvanlig pene eller flotte også normalt sett får veldig mange komplimenter og kommentarer på utseende sitt. Dersom man f.eks. får minst et kompliment i uken i mange år på at man er "utrolig pen!", blir det ikke da litt teit å skulle late som om man ikke er klar over det? Eller at man aldri kan beskrive seg selv som det om hundre andre har beskrevet en som det?

 

Jeg tenker at selvgod er dersom man tror at man er bedre enn andre og bør behandles bedre enn andre bare fordi man da tror man er bedre. Å være pen, og vite om det, trenger på ingen måte å bety at man forventer ekstra behandling eller tror man er bedre enn andre. Man vet at man er penere enn snittet, akkurat som at noen andre vet at de synger penere enn snittet, eller løper fortere, eller strikker bedre osv. Man er tross alt født som man er, skal man late som man er noe annet for å gjøre andre tilfredse?

 

Anonymous poster hash: ceda3...920

 

 

Enig med deg.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 527ed...0de

[Anonym bruker]

Det må være deilig å ha tryggheten om at man er pen. Jeg fikk til stadighet høre det da jeg var yngre, men klarte aldri å ta det inn over meg, og var alltid usikker på utseende. Nå når jeg ser bilder ser jeg at de hadde rett, skulle gjerne visst det tidligere

 

 

Anonymous poster hash: 420e5...c7a

[Gjest Antarctica]

Ja, hvis man fokuserer på det mye, så er man det. A la tar bilder av seg selv der man poserer for kameraet, og legger dem ut på Facebook en gang i uka for å sanke likes og kommentarer som "søta", "pena" og "fina". Hvis man tror at man er mer verdt fordi man var heldig fra naturens side med utseende, og at det er ens egen fortjeneste at man er pen - da er man selvgod. Hvis man er klar over det, og lar være å stikke det under nesa til andre hele tiden, da er man ikke selvgod.

Intelligens er også medfødt. Det er da heller ikke noens egen fortjeneste om de er glupe. Samme med mye annet.

Å si "jeg er mer intelligent/vakker/musikalsk/atletisk enn DEG" er kanskje ikke god latin i jantelandet. Men utover det er jo personens egenskaper objektive størrelser.

[Anonym bruker]

Det hender jo jeg får komplimenter for utseendet, men for å være helt ærlig ser jeg det ikke helt selv. Det hender jeg lurer på kvinner og menn jeg selv synes er kjempepene (nå tenker jeg på de som de fleste av oss vil stemple som vakre, de man snur seg etter på gata) ser det samme i speilet som andre rundt dem ser, eller om de heller ikke skjønner hvorfor andre synes de er pene.

 

Jeg synes jeg ser helt normal ut, med tidvis gode og (skikkelig) dårlige dager. Jeg ser jo at jeg har jevne trekk, men det er ikke noe spesielt med dem ellers, og jeg har alltid slitt med uren hud (som endelig har blitt bedre). Jeg var en typisk late bloomer, så ikke ut i måneskinn på ungdomsskolen og til dels videregående (som i stor grad kom av et totalt fravær av motesans), kanskje er det der det ligger, at de som "alltid" har vært pene er tryggere på utseendet sitt enn de som kom litt sent til det.

 

Jeg er ikke fotogen så jeg liker ikke så godt å bli tatt bilde av, hvilket muligens indikerer at jeg synes jeg er penere enn det som kommer frem på bilder, noe som sikkert stemmer. Får alltid høre at jeg ser bedre ut i virkeligheten, men hvor mye skal man stole på noen i en datingsituasjon der de ikke helt usannsylig håper på å få seg noe . Jeg liker å pynte meg, man kan sikkert argumentere for at det er for å få komplimenter, men som regel er det bare fordi jeg synes det er gøy med sminke og hår, blir det kommentert er det en bonus.

 

Dette ble langt og til dels poengløst, men det jeg egentlig ville frem til var at jeg tror det kommer mye an på personligheten om man er trygg på eget utseende eller ikke. Jeg klarer ikke å se for meg at Mila Kunis ser seg i speilet og synes hun er stygg, men hva vet jeg? Kanskje står hun og drar seg i håret og lurer på hva pokker folk snakker om som mener hun er en av verdens vakreste, mens hun ser misunnelig på et bilde av Angelina Jolie

Anonymous poster hash: 04d35...b7b

[Ikkedytt]

Hva vil det egentlig si å være pen?

Jeg ser mange menn og kvinner som JEG synes er veldig pene, mens andre synes de ser helt "vanlige" ut eller at de ikke er spesielt pene.

 

Noen synes at jeg er veldig pen, mens andre synes at jeg er veldig stygg. Blir ikke dette en litt "hver sin smak"-greie?

[Anonym bruker]

Litt vanskelig det der, fordi det ofte går litt hånd i hånd, dette med selvgodhet og om man vet at man er pen. I vårt samfunn er det dessverre sånn at pene mennesker får mer oppmerksomhet og flere fordeler enn de som ikke er så pene. Jeg har møtt endel av den typen i mitt liv, og jeg har også møtt de som faktisk ikke aner at de er penere enn gjennomsnittet, ja kanskje smellvakker. Personlighetene til disse typer mennesker er som regel vidt forkjellige, og jeg må si at "selvgod" nok er en karakteristikk jeg vil sette på førstnevnte.

Her vil jeg også være forsiktig med å blande å være selvgod med det å være trygg på seg selv og å ha selvtillit. Sistnevnte syns jeg er positive trekk.

Anonymous poster hash: 7bc0d...44d

[Anonym bruker]

Helt greit å vite at man er pen, men litt spesielt å ha behov for å uttrykke dette til andre mennesker, er det ikke? Det er jo ikke akkurat noen prestasjon (eller, i våre dager med så mange behandlingsmuligheter, så er det kanskje det...;-)

 

Skjønner ikke helt problemstillingen, skal jeg være helt ærlig. Er det synd på pene mennesker som ikke får lov til å si at de er det til andre mennesker liksom?

Anonymous poster hash: 54a83...e70

[Virginia.]

Har aldri opplevd at noen som er objektivt svært vakre skryter særlig av sitt eget utseende, men har derimot inntrykk av at de ofte føler at de er nødt til å være ekstra hyggelige og imøtekommende mot andre kvinner nettopp for å unngå å bli sett på som en trussel, eller bli stemplet som selvgode og ovenpå. Og man ser jo her i denne tråden at de har helt rett i det...

 

Og for å oppklare den største feilslutningen her:

Noen er objektivt sett vakrere, mer talentfulle eller mer intelligente enn andre, men å påpeke dette- det innebærer da på ingen måte at man anser dem som ikke er det som uviktige eller mindre verdifulle av den grunn!

Endret 25. august 2015 av Virginia.

[Gjest Gul stjerne]

Har aldri opplevd at noen som er objektivt svært vakre skryter særlig av sitt eget utseende, men har derimot inntrykk av at de ofte føler at de er nødt til å være ekstra hyggelige og imøtekommende mot andre kvinner nettopp for å unngå å bli sett på som en trussel, eller bli stemplet som selvgode og ovenpå. Og man ser jo her i denne tråden at de har helt rett i det...

 

Og for å oppklare den største feilslutningen her:

Noen er objektivt sett vakrere, mer talentfulle eller mer intelligente enn andre, men å påpeke dette- det innebærer da på ingen måte at man anser dem som ikke er det som uviktige eller mindre verdifulle av den grunn!

Hør, hør!

[Gjest Antarctica]

 

Har aldri opplevd at noen som er objektivt svært vakre skryter særlig av sitt eget utseende, men har derimot inntrykk av at de ofte føler at de er nødt til å være ekstra hyggelige og imøtekommende mot andre kvinner nettopp for å unngå å bli sett på som en trussel, eller bli stemplet som selvgode og ovenpå. Og man ser jo her i denne tråden at de har helt rett i det...

 

Og for å oppklare den største feilslutningen her:

Noen er objektivt sett vakrere, mer talentfulle eller mer intelligente enn andre, men å påpeke dette- det innebærer da på ingen måte at man anser dem som ikke er det som uviktige eller mindre verdifulle av den grunn!

Hør, hør!

Har samme inntrykk, i Norge må man underkommunisere alle områder der man er ekstra flink eller har noe å fare med. Ellers blir man kalt mye rart. Janteloven lever i beste velgående. Så hvis du kjenner på deg at du blir irritert på en person som virker "selvgod " - kjenn litt ekstra etter og analyser det du føler. Kanskje er det bare egen misunnelse?

[Anonym bruker]

Har fått en del kommentarer fra begge kjønn opp gjennom åra på at jeg er pen. Får det fortsatt innimellom. Men, jeg har selv aldri syntes jeg har vært pen. Har syntes alle andre har vært penere enn meg. Litt dårlig selvbilde, kanskje.

 

Anonymous poster hash: 9e90c...205

[Virginia.]

 

Litt vanskelig det der, fordi det ofte går litt hånd i hånd, dette med selvgodhet og om man vet at man er pen. I vårt samfunn er det dessverre sånn at pene mennesker får mer oppmerksomhet og flere fordeler enn de som ikke er så pene. Jeg har møtt endel av den typen i mitt liv, og jeg har også møtt de som faktisk ikke aner at de er penere enn gjennomsnittet, ja kanskje smellvakker. Personlighetene til disse typer mennesker er som regel vidt forkjellige, og jeg må si at "selvgod" nok er en karakteristikk jeg vil sette på førstnevnte.

Her vil jeg også være forsiktig med å blande å være selvgod med det å være trygg på seg selv og å ha selvtillit. Sistnevnte syns jeg er positive trekk.

 

Anonymous poster hash: 7bc0d...44d

 

 

Nei, et vakkert utseende og selvgodhet går absolutt ikke hånd i hånd.

De er derimot bare mer utsatt for slike fordommer.

 

Dessuten: Har noen først dannet seg en negativ forhåndsoppfatning om dem med et vakkert utseende, så vil disse måtte jobbe hardt for å vise at dette ikke stemmer...

Endret 25. august 2015 av Virginia.

[Anonym bruker]

Jeg synes selv jeg er veldig pen og hører det neste hele tiden.. Men jeg er ikke selvgod. Også vil jeg bare si at om man er veldig pen og prøver å være bedre enn alle andre så blir du faktisk mindre pen. Det indre teller like mye som ytre

Jeg kjenner mange jenter som er pene, men med en gang de åpner kjeften så blir ser bare automatisk stygge. Fordi de er aå høye på seg selv. Det er så kvalmt. Spiller ingen rolle hvor pen du er da.

Også synes jeg at alle mennesker på jorda er pene og vakre på sin måte.

 

Anonymous poster hash: fc6d5...1d1