Flere som føler seg litt "imellom barken og veden" som prøvere?

[Anonym bruker]

Mulig ikke helt rett utrykk, men var det beste jeg kom på i farta

Jeg syns alt blir litt "på vent" på en måte.... Vil ikke starte opp på ting da jeg håper jeg snart er gravid men tenker likevel jeg burde begynne på ting dag jeg ikke vet hvor lang tid det vil gå før jeg er gravid igjen... (om jeg i det hele tatt klarer å bli det før det blir for sent...)

 

Noen andre som tenker slik? Eller er alle bare glade prøvere som drømmer om fremtiden som kommer?

 

Anonymous poster hash: c065f...096

[Utålmodigemeg]

Livet står uten tvil på pause ja....

[SLURPÅ]

Har prøvd i 11 pp og prøver og prøver men nei. Har ikkje slitt så lenge dei andre gangane. Men nå lurer jeg på om det blir noe i det heile tatt. Er snart 44 år og rekner med jeg blir buande her inne på Bligravid.

[Anonym bruker]

Alt står litt på vent her og. Jeg kan ikke planlegge noe frem i tid fordi jeg vet at hvis jeg blir gravid slår svangerskapskvalmen fort inn, ikke hyperemesis men ganske nært. Etter det kommer bekkenløsningen og overtar. Så jeg blir veldig dårlig som gravid og da kan jeg ikke planlegge ferier og sånt f.eks kjipt!

 

Anonymous poster hash: 5a2b7...b2b

[Anonym bruker]

Jeg hatt venta I et år med å kjøpe meg bukser fordi jeg kom til å bli gravid tenkte jeg hele tiden. For 2 uker siden kjøpte jeg meg 2 bukser og nå er jeg (selvfølgelig)gravid 😊😊😊 så ja, skjønner hva du mener😊

 

Anonymous poster hash: 332de...bd8

[Anonym bruker]

Jeg hatt venta I et år med å kjøpe meg bukser fordi jeg kom til å bli gravid tenkte jeg hele tiden. For 2 uker siden kjøpte jeg meg 2 bukser og nå er jeg (selvfølgelig)gravid 😊😊😊 så ja, skjønner hva du mener😊

 

Anonymous poster hash: 332de...bd8

Hehe, dette gjør jeg og. Gidder ikke å bruke penger på klær nå i tilfelle jeg blir gravid 😂😁 får heller kjøpe ny garderobe når jeg er ferdig med svangerskapet (som forhåpentligvis ikke drøyer ut)

 

Anonymous poster hash: 5a2b7...b2b

[Gjest Turid87]

Ja, prøvd et halvt år og prøvingen setter alt på vent. Ferier, studie, jobbskifte, gå ned i redusert stilling, osv. Vet at svangerskapskvalmen kommer og tar meg plutselig.

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Her lever vi som vanlig frem til positiv test 😊 Så får man ta ting som det kommer når vi blir gravide 😊

[LilleMille90]

Skjønner hva du mener! Har hatt det sånn i et år nå! Når jeg tenker tilbake så burde jeg satset på litt mer skolegang for å bygge videre på utdanningen min. Ikke for å få økonomiske fordeler (for det får jeg ikke) men for interessen sin del! På jobben tør jeg heller ikke binde meg til lengre ansvar (heldigvis har jeg en oppegående sjef som har skjønt hvorfor).

[Anonym bruker]

God å høre at det er flere som tenker slik

Burde også selv ha tatt et år på skole som jeg har utsatt og endret stillingsstørrelsen men trodde jo jeg skulle bli gravid "snart"...

 

Jeg hatt venta I et år med å kjøpe meg bukser fordi jeg kom til å bli gravid tenkte jeg hele tiden. For 2 uker siden kjøpte jeg meg 2 bukser og nå er jeg (selvfølgelig)gravid så ja, skjønner hva du mener

Anonymous poster hash: 332de...bd8

 

Det har jeg også tenkt! Tror jeg skal ta meg en tur til byen og kjøpe meg noen bukser og undertøy som trengs -kanskje det klaffer da

 

HI

Anonymous poster hash: 39636...8e7