DRØMMEfødsel!

[Pompanojenten]

Jeg vil gjerne dele min fødselshistorie for å vise at det av og til går over all forventning. Hadde jeg visst hvor enkel fødselen min skulle bli hadde jeg ikke bekymret meg ett eneste sekund!

 

Før fødselen hadde vi gått på kurs, snakket med jordmor, lært lamaze-metoden, og konklusjonen var; en fødsel er ikke en sprint, men en maraton. Og det er IKKE som på film der vannet plutselig går og rett etterpå trykker man ut babyen. Vet at det som oftest ikke er sånn, men for oss var det en kort sprint og akkurat som man ser på film! Det gikk VELDIG fort og ble kategorisert som en styrtfødsel.

 

Kl 01:30: Jeg våkner med et brak av et hardt dunk og at fostervannet går. Og det FOSSER vann og føles som flere liter...

 

Kl 01:37: jeg snakker med sykehuset (mest for å informere om at vannet er gått), og sterke rier starter med det samme (her hjalp lamaze-pusteteknikkene veldig, men det var smertefullt og jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle holde ut disse smertene i mange timer!!). Blir bedt om å avvente og se, men vi så allerede at riene var ca 3 min mellom hverandre og varte i ett minutt.

 

Blir satt over til poliklinikk (!) som etterhvert ber meg om å ringe tilbake til føden om intensiteten fortsatte.

 

Kl 02:01: ringer fødeavdelingen igjen og etter mye "tull-prat" skjønner de endelig alvoret og ber oss komme, riene var nå ca hvert 2.5 min. Men de sier vi har gooood tid fortsatt (som om de kan vite det?!)

 

Kl 02:42: vi kommer oss endelig i bilen. Vi tar oss begge tid til å dusje og styrte litt med å pakke ferdig. På dette tidspunkt var riene VONDE og jeg følte nesten ikke det var pause mlm. Bilturen var IKKE behagelig og hver sving gjør veldig veldig vondt.

 

Kl 03:05: vi er ENDELIG fremme v akuttmottaket og kom oss inn. Mannen min rekker ikke å parkere bilen og jeg klarer såvidt å gå til heisen. Oppe på fødeavdeling må jeg sitte i rullestol pga smertene og jeg har allerede bestemt meg for at jeg MÅ ha epidural. Holder ikke ut tanken på slik smerte i flere timer

 

Tiden etter er litt blurry, men jeg blir rullet inn på en fødestue, jordmor sier hun snart går av vakt, så det blir sikkert mange flere jordmødre innom. Hun sier også at hun kommer til å gå litt inn og ut fordi det er så travelt.

 

Hun sjekker åpningen og ser overrasket på meg; 9 cm åpning og hodet er helt nede og klart.

 

Rett etterpå kjenner jeg at pressriene kommer og får beskjed om å presse i vei. Jeg syntes det var mye bedre med pressrier enn åpningsrier, og får litt pause mellom.

 

Fosterlyd er litt dårlig, så må snu meg litt, og må også puste i en oksygenmaske mellom riene. Da tar heldigvis fosterlyden seg opp igjen. Ting går fort, så rekker ikke å bli bekymret heldigvis.

 

Etter noen få trykk kjenner jeg at hun står nede i åpningen, og det svir litt men får varme omslag og det lindrer. Det var mest ubehagelig, ikke veldig vondt.

 

Det kommer inn enda en jordmor som skal "støtte" siden det går så fort. Jordmødrene tøyer meg endel (litt ekkelt), men veldig takknemlig for det siden jeg ikke revnet eller fikk en eneste rift (ingen sying!)

 

Etter ca 20 min med trykking sier jordmor at hun kommer på neste ri eller 2 flere. Og like etterpå, på den neste rien kommer vår lille datter ut! Akkurat når hun kom ut kjente jeg såvidt litt smerte, men det varte ikke lenger enn et 10-dels sekund, så var alt over og vår vakre lille datter ble lagt på brystet mitt! Ubeskrivelig.

 

Kl 04:01, ca 50 min etter ankomst sykehus ble hun født! 2605 g, 48 cm, 15 dager før termin og selvsagt helt perfekt!

 

Selv om det gikk vel fort i svingene (kunne fort blitt hjemmefødsel) var det virkelig en drømmefødsel, og jeg sa til mannen min at dette kunne jeg gjort igjen senere idag!! Unner alle en god fødselsopplevelse, enten den blir kort eller litt lengre :-)

[PurpleFlower]

Takk for at du deler, hørres ut som ein flott fødsel !