Angrer veldig på noe jeg har sagt.. har noen råd?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg sliter endel med angst og skal ikke så mye for å vippe meg av pinnen i dårlige perioder.. Den siste tiden har det vært mye hyl og kaos, nytt på SFO, etter ferien etc. Søndag klikket det fullstendig da jeg fikk en tung leke på foten, min eldste datter på 5 år ikke ville noe som helst og ropte at jeg kunne flytte fra familien.

 

Da ble jeg så utrolig lei meg at jeg sa til samboeren min hva hun hadde sagt, og av en eller annen grunn datt det ut av meg at hun også hadde sagt at hun ønsket jeg var død, noe som jo ikke var sant. Det bare datt ut av meg. Samboeren min gikk jo rett til datteren vår og sa at sånt kunne hun ikke si.. jeg løp jo så klart til og sa at det ikke var tilfelle og at jeg beklaget veldig alt sammen. Datteren vår virket som det gikk greit, hun var mest opptatt av foten min...

 

Men nå klarer jeg nesten ikke spise eller sove fordi jeg har så dårlig samvittighet, er så redd for at jeg har ødelagt noe, at min datter skal tenke på dette for alltid, og om noe skulle skje at hun skal føle at det er hennes skyld.

 

Men antageligvis fikk hun ikke helt med seg hva som ble hverken sagt eller skjedde...Vi har egentlig et veldig bra forhold, er bare noen ganger at ting renner over.

 

Og for meg er det ekstra ille at jeg sa dette med død. Det har aldri skjedd før, og har vil aldri skje igjen, men hva tenker dere der ute - bør jeg bare legge det bak meg? Og tenke at det ikke ga noe varig skade på noen som helst måte?

 

Blir veldig glad for svar.

 

Bella

Anonymous poster hash: e0519...48a

Anonymous poster hash: e0519...48a

[Anonym bruker]

At ingen har gitt noe form for respons her forstår jeg ikke.

 

Det skal nok betydelig til for at dette har gitt henne varige mèn, men det er også noe du bør jobbe med, får du hjelp i forhold til det du sliter med? Du bør jo ha psykolog hjelp, så du selv får det bedre i hverdagen!

 

Viktigeste nå er å legge selve settingen der bak seg, men samtidig jobbe bevist med tryggheten og relasjonen mellom deg og ungen Gjør henne bevist på at du er glad i henne, og når det faller seg naturlig, gjør henne klar over at det ikke er noens skyld om ulykker hender

Det er faktisk større sjans for at dette er noe som vil påvirke deg i lang tid fremover, enn det påvirker henne, for hun sa jo aldri det om døden, så den kom ikke fra henne, da er det heller ikke noe hun selv bør reagere med skyldfølelse over. Men som sakt, du kan fint jobbe godt med relasjonen til at ulykker er nettopp det, ulykker. Ingen som kan noe for slikt.

 

Men om du får hjelp med å håndtere deg selv (både følelsesmessig og mentaliteten ellers) så er dette noe du bør snakke åpent om, om du ikke får hjelp nå for tiden, er dette et godt tegn på at det er på tide å oppsøke hjelp, og jobbe med deg selv, med god hjelp, så hele familien kommer best mulig ut av dette

Anonymous poster hash: 1b8a6...3f7