Gift med mann, men har hjertesorg pga ei dame

[Anonym bruker]

Jeg er gift på 9. Året med en flott mann, vi har 3 nydelige barn. Livet og hverdagen er grei. Vi har det fint sammen som familie.

Jeg er derimot forelsket i en annen, ei dame. Det gjør utrolig vondt å fornekte det, dytte følelsene bort, håpe det går over. Men følelsene forsvinner ikke, selv etter 15 mndr. Jeg har prøvd å ta avstand fra henne, være avvisende. Men det gjør vondt.

Jeg har mest lyst til å gå fra mannen for å satse på henne, men man vet jo ikke om det vil vare. Vet ikke hvordan livet blir for barna hvis mor kommer 'ut av skapet' som bifil. Det er kun mannen min som vet at jeg er det her hvor vi bor nå. Ingen familie eller venner vet..

 

Foreslå for mannen at jeg kan møte henne og se hva som skjer? Jeg vet dette er veldig egoistisk tenkt av meg.

Skulle ønske det var mer akseptert å ha flere kjærester... Jeg skulle veldig gjerne hatt dem begge..

Jeg elsker jo mannen min også, og kan ikke forestille meg et liv uten ham, men så lengter jeg sånn etter henne. Smilet, den myke huden, latteren. Hun lukter så godt. Hun er et varmt og godt menneske. Omtenksom, snill, morsom, smart. Hun beriker livet mitt bare ved å være en venn.

Hva jeg ikke hadde gjort for å kunne sitte inntil henne i sofaen med henne i armkroken hver kveld. Kunne ta på henne, kysse henne, la henne få vite hvor kjær hun er.

 

Men jeg vet innerst inne at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Jeg vet at jeg har det godt der jeg er, men det gjør så utrolig vondt i hjertet, eller sjelen..

 

Hva kan jeg gjøre for at dette skal gå over??

 

Anonymous poster hash: 10871...e89

[Anonym bruker]

Men er den andre dama lesbisk eller bifil?

 

Anonymous poster hash: 3ffe9...864

[Anonym bruker]

Les favntak av Gerd brantenberg og nes culpa av Anne holt.

 

Ha to kjærester? Spør mannen din? Snu på det. Hadde du likt at mannen din hadde en kjæreste til? Du må nok ta et valg, og du vet hva du har ikke hva du får. Er hun intresert i deg???

 

Anonymous poster hash: 4f513...4f5

[Anonym bruker]

Les favntak av Gerd brantenberg og nes culpa av Anne holt.

 

Ha to kjærester? Spør mannen din? Snu på det. Hadde du likt at mannen din hadde en kjæreste til? Du må nok ta et valg, og du vet hva du har ikke hva du får. Er hun intresert i deg???

 

Anonymous poster hash: 4f513...4f5

Mea culpa

 

Anonymous poster hash: 4f513...4f5

[Sint naken biltyv]

Er hun interessert i deg?

[Anonym bruker]

La være å treffe henne! Eneste måte... Og graset er ikke grønnere på andre sida, enten det gjelder ei dame eller en mann. Og ungene bør komme først!

 

Anonymous poster hash: e9139...cc5

[Anonym bruker]

Hun kom inn i vennekretsen min for to åsiden gjennom en kamerat, hun har flyttet inn i ei leilighet i området, då jeg møter på henne ofte, særlig på tur med hunden.

 

Hun er lesbisk. hun viser interesse også, sier jeg er fantastisk og sexy. (Til og med når jeg er i treningstøyet)

Hun har sagt at det er typisk at de beste damene er hetero (og sett på meg som om hun hadde tenkt å spise meg opp), hvis jeg ikke var gift ville hun jobbet for få meg, at vi hadde vært såå bra sammen.

 

Jeg ler det bort, takker for komplimentene, sier det er fint å i hvertfall være venner. Jeg har jo da ikke fortalt henne at jeg er bifil, men jeg tror ikke hun kan unngå å få med seg at jeg blir veldig glad for å møte på henne..

 

Fornuften sier jeg ikke bør forfølge disse tankene og unngå henne, men hun dukker naturlig opp i nærmiljøet, i omgangskretsen, på fester.

Jeg kan ikke stenge meg inne heller.

 

Dette er vondt og vanskelig.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 10871...e89

[Anonym bruker]

Hun kom inn i vennekretsen min for to åsiden gjennom en kamerat, hun har flyttet inn i ei leilighet i området, då jeg møter på henne ofte, særlig på tur med hunden.

 

Hun er lesbisk. hun viser interesse også, sier jeg er fantastisk og sexy. (Til og med når jeg er i treningstøyet)

Hun har sagt at det er typisk at de beste damene er hetero (og sett på meg som om hun hadde tenkt å spise meg opp), hvis jeg ikke var gift ville hun jobbet for få meg, at vi hadde vært såå bra sammen.

 

Jeg ler det bort, takker for komplimentene, sier det er fint å i hvertfall være venner. Jeg har jo da ikke fortalt henne at jeg er bifil, men jeg tror ikke hun kan unngå å få med seg at jeg blir veldig glad for å møte på henne..

 

Fornuften sier jeg ikke bør forfølge disse tankene og unngå henne, men hun dukker naturlig opp i nærmiljøet, i omgangskretsen, på fester.

Jeg kan ikke stenge meg inne heller.

 

Dette er vondt og vanskelig.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 10871...e89

Jeg er lesbisk og var lenge sammen med en mann. Så ble jeg forelsket i ei jente og skjønte hvordan det SKULLE være... Det kan ikke helt sammenlignes, siden du er bifil og antakelig oppriktig forelsket i mannen din... Men åååh så vakker en dame kan være. Jeg skjønner deg så godt. Vi var unge den gangen, så ingen av pss mistet noe særlig da jeg gjorde det slutt, men jeg knuste han totalt. Det var ikke noe særlig.

Husk at hverdagen kommer med en kvinne også. Nå er jo det det eneste riktige for meg, jeg føler meg heldig som har funnet drømmedama. Men vi krangler om sokker i sofaen og alle hverdagslige ting... Kanskje det hjelper om du ser litt lenger frem i tid?

 

Noen menn mener (utrolig nok) at det ikke er utroskap om du ligger med en annen kvinne. Er mannen din sånn?

 

Anonymous poster hash: 44943...1d3

[Anonym bruker]

Hun kom inn i vennekretsen min for to åsiden gjennom en kamerat, hun har flyttet inn i ei leilighet i området, då jeg møter på henne ofte, særlig på tur med hunden.

 

Hun er lesbisk. hun viser interesse også, sier jeg er fantastisk og sexy. (Til og med når jeg er i treningstøyet)

Hun har sagt at det er typisk at de beste damene er hetero (og sett på meg som om hun hadde tenkt å spise meg opp), hvis jeg ikke var gift ville hun jobbet for få meg, at vi hadde vært såå bra sammen.

 

Jeg ler det bort, takker for komplimentene, sier det er fint å i hvertfall være venner. Jeg har jo da ikke fortalt henne at jeg er bifil, men jeg tror ikke hun kan unngå å få med seg at jeg blir veldig glad for å møte på henne..

 

Fornuften sier jeg ikke bør forfølge disse tankene og unngå henne, men hun dukker naturlig opp i nærmiljøet, i omgangskretsen, på fester.

Jeg kan ikke stenge meg inne heller.

 

Dette er vondt og vanskelig.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 10871...e89

Faktumet at hun legger an på deg mens du er gift, får alle varsellamper til å blinke. Det vitner om utrolig liten respekt for deg. Hvordan tror du det vil være å leve i et forhold med en som gjør det som passer henne, uansett konsekvens for deg?

 

Anonymous poster hash: d02c6...d2a

[Anonym bruker]

Fornuften seirer nok.

 

Jeg skal IKKE forfølge dette. Jeg vet at det jeg og mannen har sammen er bra og solid.

Dette er vel min 'slange i paradis', min prøvelse. Jeg elsker jo mannen min, og ønsker ikke et delt hjem for barna.

 

Og jeg vet jo at hverdagen kommer uansett kjønn. Håper disse følelsene gir seg snart.

 

Anonymous poster hash: 10871...e89

[Anonym bruker]

Bra 

Anonymkode: ceae3...572

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bra 

Anonymkode: ceae3...572

Og du dro opp et 3 år gammelt innlegg kun for å skrive bra? Gratulerer med dagens mest idiotiske innlegg

Anonymkode: 118e6...5a0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og du dro opp et 3 år gammelt innlegg kun for å skrive bra? Gratulerer med dagens mest idiotiske innlegg

Anonymkode: 118e6...5a0

Knull henne. Hi 

Anonymkode: ceae3...572