Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #1 Skrevet 29. juli 2015 Jeg er gift på 9. Året med en flott mann, vi har 3 nydelige barn. Livet og hverdagen er grei. Vi har det fint sammen som familie. Jeg er derimot forelsket i en annen, ei dame. Det gjør utrolig vondt å fornekte det, dytte følelsene bort, håpe det går over. Men følelsene forsvinner ikke, selv etter 15 mndr. Jeg har prøvd å ta avstand fra henne, være avvisende. Men det gjør vondt. Jeg har mest lyst til å gå fra mannen for å satse på henne, men man vet jo ikke om det vil vare. Vet ikke hvordan livet blir for barna hvis mor kommer 'ut av skapet' som bifil. Det er kun mannen min som vet at jeg er det her hvor vi bor nå. Ingen familie eller venner vet.. Foreslå for mannen at jeg kan møte henne og se hva som skjer? Jeg vet dette er veldig egoistisk tenkt av meg. Skulle ønske det var mer akseptert å ha flere kjærester... Jeg skulle veldig gjerne hatt dem begge.. Jeg elsker jo mannen min også, og kan ikke forestille meg et liv uten ham, men så lengter jeg sånn etter henne. Smilet, den myke huden, latteren. Hun lukter så godt. Hun er et varmt og godt menneske. Omtenksom, snill, morsom, smart. Hun beriker livet mitt bare ved å være en venn. Hva jeg ikke hadde gjort for å kunne sitte inntil henne i sofaen med henne i armkroken hver kveld. Kunne ta på henne, kysse henne, la henne få vite hvor kjær hun er. Men jeg vet innerst inne at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Jeg vet at jeg har det godt der jeg er, men det gjør så utrolig vondt i hjertet, eller sjelen.. Hva kan jeg gjøre for at dette skal gå over?? Anonymous poster hash: 10871...e89
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #2 Skrevet 29. juli 2015 Men er den andre dama lesbisk eller bifil? Anonymous poster hash: 3ffe9...864
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #3 Skrevet 29. juli 2015 Les favntak av Gerd brantenberg og nes culpa av Anne holt. Ha to kjærester? Spør mannen din? Snu på det. Hadde du likt at mannen din hadde en kjæreste til? Du må nok ta et valg, og du vet hva du har ikke hva du får. Er hun intresert i deg??? Anonymous poster hash: 4f513...4f5
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #4 Skrevet 29. juli 2015 Les favntak av Gerd brantenberg og nes culpa av Anne holt. Ha to kjærester? Spør mannen din? Snu på det. Hadde du likt at mannen din hadde en kjæreste til? Du må nok ta et valg, og du vet hva du har ikke hva du får. Er hun intresert i deg??? Anonymous poster hash: 4f513...4f5 Mea culpa Anonymous poster hash: 4f513...4f5
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #6 Skrevet 29. juli 2015 La være å treffe henne! Eneste måte... Og graset er ikke grønnere på andre sida, enten det gjelder ei dame eller en mann. Og ungene bør komme først! Anonymous poster hash: e9139...cc5
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #7 Skrevet 29. juli 2015 Hun kom inn i vennekretsen min for to åsiden gjennom en kamerat, hun har flyttet inn i ei leilighet i området, då jeg møter på henne ofte, særlig på tur med hunden. Hun er lesbisk. hun viser interesse også, sier jeg er fantastisk og sexy. (Til og med når jeg er i treningstøyet) Hun har sagt at det er typisk at de beste damene er hetero (og sett på meg som om hun hadde tenkt å spise meg opp), hvis jeg ikke var gift ville hun jobbet for få meg, at vi hadde vært såå bra sammen. Jeg ler det bort, takker for komplimentene, sier det er fint å i hvertfall være venner. Jeg har jo da ikke fortalt henne at jeg er bifil, men jeg tror ikke hun kan unngå å få med seg at jeg blir veldig glad for å møte på henne.. Fornuften sier jeg ikke bør forfølge disse tankene og unngå henne, men hun dukker naturlig opp i nærmiljøet, i omgangskretsen, på fester. Jeg kan ikke stenge meg inne heller. Dette er vondt og vanskelig. Hi Anonymous poster hash: 10871...e89
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #8 Skrevet 29. juli 2015 Hun kom inn i vennekretsen min for to åsiden gjennom en kamerat, hun har flyttet inn i ei leilighet i området, då jeg møter på henne ofte, særlig på tur med hunden. Hun er lesbisk. hun viser interesse også, sier jeg er fantastisk og sexy. (Til og med når jeg er i treningstøyet) Hun har sagt at det er typisk at de beste damene er hetero (og sett på meg som om hun hadde tenkt å spise meg opp), hvis jeg ikke var gift ville hun jobbet for få meg, at vi hadde vært såå bra sammen. Jeg ler det bort, takker for komplimentene, sier det er fint å i hvertfall være venner. Jeg har jo da ikke fortalt henne at jeg er bifil, men jeg tror ikke hun kan unngå å få med seg at jeg blir veldig glad for å møte på henne.. Fornuften sier jeg ikke bør forfølge disse tankene og unngå henne, men hun dukker naturlig opp i nærmiljøet, i omgangskretsen, på fester. Jeg kan ikke stenge meg inne heller. Dette er vondt og vanskelig. Hi Anonymous poster hash: 10871...e89 Jeg er lesbisk og var lenge sammen med en mann. Så ble jeg forelsket i ei jente og skjønte hvordan det SKULLE være... Det kan ikke helt sammenlignes, siden du er bifil og antakelig oppriktig forelsket i mannen din... Men åååh så vakker en dame kan være. Jeg skjønner deg så godt. Vi var unge den gangen, så ingen av pss mistet noe særlig da jeg gjorde det slutt, men jeg knuste han totalt. Det var ikke noe særlig. Husk at hverdagen kommer med en kvinne også. Nå er jo det det eneste riktige for meg, jeg føler meg heldig som har funnet drømmedama. Men vi krangler om sokker i sofaen og alle hverdagslige ting... Kanskje det hjelper om du ser litt lenger frem i tid? Noen menn mener (utrolig nok) at det ikke er utroskap om du ligger med en annen kvinne. Er mannen din sånn? Anonymous poster hash: 44943...1d3
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #9 Skrevet 29. juli 2015 Hun kom inn i vennekretsen min for to åsiden gjennom en kamerat, hun har flyttet inn i ei leilighet i området, då jeg møter på henne ofte, særlig på tur med hunden. Hun er lesbisk. hun viser interesse også, sier jeg er fantastisk og sexy. (Til og med når jeg er i treningstøyet) Hun har sagt at det er typisk at de beste damene er hetero (og sett på meg som om hun hadde tenkt å spise meg opp), hvis jeg ikke var gift ville hun jobbet for få meg, at vi hadde vært såå bra sammen. Jeg ler det bort, takker for komplimentene, sier det er fint å i hvertfall være venner. Jeg har jo da ikke fortalt henne at jeg er bifil, men jeg tror ikke hun kan unngå å få med seg at jeg blir veldig glad for å møte på henne.. Fornuften sier jeg ikke bør forfølge disse tankene og unngå henne, men hun dukker naturlig opp i nærmiljøet, i omgangskretsen, på fester. Jeg kan ikke stenge meg inne heller. Dette er vondt og vanskelig. Hi Anonymous poster hash: 10871...e89 Faktumet at hun legger an på deg mens du er gift, får alle varsellamper til å blinke. Det vitner om utrolig liten respekt for deg. Hvordan tror du det vil være å leve i et forhold med en som gjør det som passer henne, uansett konsekvens for deg? Anonymous poster hash: d02c6...d2a
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2015 #10 Skrevet 29. juli 2015 Fornuften seirer nok. Jeg skal IKKE forfølge dette. Jeg vet at det jeg og mannen har sammen er bra og solid. Dette er vel min 'slange i paradis', min prøvelse. Jeg elsker jo mannen min, og ønsker ikke et delt hjem for barna. Og jeg vet jo at hverdagen kommer uansett kjønn. Håper disse følelsene gir seg snart. Anonymous poster hash: 10871...e89
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2018 #12 Skrevet 8. oktober 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Bra Anonymkode: ceae3...572 Og du dro opp et 3 år gammelt innlegg kun for å skrive bra? Gratulerer med dagens mest idiotiske innlegg Anonymkode: 118e6...5a0
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2018 #13 Skrevet 8. oktober 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Og du dro opp et 3 år gammelt innlegg kun for å skrive bra? Gratulerer med dagens mest idiotiske innlegg Anonymkode: 118e6...5a0 Knull henne. Hi Anonymkode: ceae3...572
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå