Aldri mer umedisinerte ADHD barn i mitt hus!!!

[Anonym bruker]

Det er de verste lille monstrene vi har hatt på besøk. ALDRI om de får sette sine bein innenfor døra her igjen.

 

Vi ba familien hit på besøk med 2 jenter på 5 og 7. Eldste har ADHD (og kanskje minste også?!). De var overalt. Pelte på ALT. Ingen sperrer. Jeg pratet gjentatte ganger til dem om reglene i huset vårt, men de ga fullstendig blanke. Barna våre lekte sammen, og begge jentene tråkket oppå lekene til barna våre som om lekene ikke skulle vært der, slang de rundt og dunket de i gulvet. Skjønner godt hvorfor moren kaller de for 'apekattene mine'. Datteren min var helt på gråten fordi de bare tråkket oppå alle Barbiedukkene uten å bry seg. De var begge særdeles uforsiktig med alt vi hadde, og parketten har sikkert blitt 1 år eldre på 1 dag. Foreldrene snakket litt til dem, men for det meste "så" de ikke og var for opptatt med å kose seg. Jeg ble noe oppkavet over de som ikke var ferdig oppdratt, for det er da mulig å sette litt mer grenser for krapylene!

 

Jeg skjønner at det er en del av diagnosen å være slik, men ALDRI igjen i mitt hus. Barna våre sier også at de aldri vil la dem leke med lekene sine igjen så uforsiktige som de var.

 

Ville dere tatt de i hus igjen, og hvordan ville dere håndtert dem?

 

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,

 

Anonymous poster hash: b1e6f...209

[Anonym bruker]

Ville lukket øynene et par timer og ryddet når de dro.

 

Anonymous poster hash: 25d7c...554

[Anonym bruker]

Jeg ville holdt leker som kan bli ødelagt unna og ryddet resten når de dro. Jeg hadde også gir beskjed om de reglene jeg syns var viktigst, men ikke natt hele tiden. Det høres ikke ut som ADHD et det største problemet til disse barna, men mangel på oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: 821fd...e95

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,

 

Anonymous poster hash: b1e6f...209

Hvorfor skriver du det? Hva i all verden mener du jeg har gjort galt da? Jeg var hyggelig og grei mot de hele tiden, men selvsagt satte jeg grenser når foreldrene har resignert. Jeg ble oppkavet inni meg, men jeg skjulte det så godt jeg klarte, og prøvde å få de til å leke med leker som tåler litt røffere behandling.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Anonym bruker]

Større sjanse for at det er oppdragelsen som er problemet her, ikke ADHD.. Det er de mennesker som lar ungene gjøre som de vil, fordi et eller flere barn har diagnosen, de ser det som en grunn til å gi blaffen dessverre.

 

For de fleste av oss med ADHD barn, så betyr det ekstra overvåkenhet i forhold til oppdragelsen, det er klart vanskeligere, men ikke umulig.

 

For ungene dine sin del, så hadde jeg ikke bedt de inn hos dere lenger, da er det nok bedre om dere kan få de med dere på strandtur, en lekeplass eller lignende, et sted dere ikke risikerer at ungene deres får sine saker ødelagt. Er synd når foreldrene ikke holder godt nok tak på det hele, og ungene faller ut på den måten, som regel betyr jo det at andre barn trekker seg unna de også..

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

[Anonym bruker]

Jeg ville holdt leker som kan bli ødelagt unna og ryddet resten når de dro. Jeg hadde også gir beskjed om de reglene jeg syns var viktigst, men ikke natt hele tiden. Det høres ikke ut som ADHD et det største problemet til disse barna, men mangel på oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: 821fd...e95

Jeg syntes også det største problemet var mangel på oppdragelse og grensesetting. Jeg kjente dessverre ikke familien så godt før jeg inviterte dem. Har bare pratet med foreldrene i hentesituasjoner i bhg/skole og likt dem. Inviterte dem derfor over for å bli bedre kjent. Hadde jeg visst hvordan barna var, ville det ikke vært mange leker fremme. Huff, et begynnende vennskap ender nok der, for maken til dårlig oppførsel har jeg ikke sett av noen som har vært her tidligere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Gjest Sekretøsa]

Er nok ikke diagnosen som er det største problemet her høres det ut som.

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,Anonymous poster hash: b1e6f...209

Hvorfor skriver du det? Hva i all verden mener du jeg har gjort galt da? Jeg var hyggelig og grei mot de hele tiden, men selvsagt satte jeg grenser når foreldrene har resignert. Jeg ble oppkavet inni meg, men jeg skjulte det så godt jeg klarte, og prøvde å få de til å leke med leker som tåler litt røffere behandling.

HIAnonymous poster hash: edaf8...30e

Tviler på du klarte å skjule det særlig godt, og de vil vel uansett merke det når du sier nei til besøk neste gang.

 

jeg har en mistanke om at ditt barn er usedvanlig rolig, nesten litt unaturlig? Jeg har bare gutter og til tider har vi huset fullt av "apekatter". Mulig vi har litt ulikt syn på hva som er akseptabel oppførsel, at leker blir tråkket på er vel ingen bil deal. Ta en opp av gulvet, da.

 

Pust rolig og gjør som vennene dine, kos deg. Barn skal være aktive.

 

Anonymous poster hash: 32e55...52f

[Anonym bruker]

 

Større sjanse for at det er oppdragelsen som er problemet her, ikke ADHD.. Det er de mennesker som lar ungene gjøre som de vil, fordi et eller flere barn har diagnosen, de ser det som en grunn til å gi blaffen dessverre.

 

For de fleste av oss med ADHD barn, så betyr det ekstra overvåkenhet i forhold til oppdragelsen, det er klart vanskeligere, men ikke umulig.

 

For ungene dine sin del, så hadde jeg ikke bedt de inn hos dere lenger, da er det nok bedre om dere kan få de med dere på strandtur, en lekeplass eller lignende, et sted dere ikke risikerer at ungene deres får sine saker ødelagt. Er synd når foreldrene ikke holder godt nok tak på det hele, og ungene faller ut på den måten, som regel betyr jo det at andre barn trekker seg unna de også..

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Takk for nyttig innspill. Godt å lese det fra din vinkel med ADHD barn. Jeg er enig i at de burde vært mer årvåkne, og ja, jeg ville også trodd at andre også vil trekke seg unna av både voksne og barn. Mine vil aldri slippe de inn på rommene sine igjen sier de, og de er vant til å ha barn på besøk. Ja vet du, det var en god ide å gjøre noe på lekeplassen sammen med de i stedet. Vi voksne kan skravle, mens de får rast fra seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,Anonymous poster hash: b1e6f...209

Hvorfor skriver du det? Hva i all verden mener du jeg har gjort galt da? Jeg var hyggelig og grei mot de hele tiden, men selvsagt satte jeg grenser når foreldrene har resignert. Jeg ble oppkavet inni meg, men jeg skjulte det så godt jeg klarte, og prøvde å få de til å leke med leker som tåler litt røffere behandling.

HIAnonymous poster hash: edaf8...30e

Tviler på du klarte å skjule det særlig godt, og de vil vel uansett merke det når du sier nei til besøk neste gang.

 

jeg har en mistanke om at ditt barn er usedvanlig rolig, nesten litt unaturlig? Jeg har bare gutter og til tider har vi huset fullt av "apekatter". Mulig vi har litt ulikt syn på hva som er akseptabel oppførsel, at leker blir tråkket på er vel ingen bil deal. Ta en opp av gulvet, da.

 

Pust rolig og gjør som vennene dine, kos deg. Barn skal være aktive.

 

Anonymous poster hash: 32e55...52f

 

Merkelig at du kan sitte her å anta noe som helst ang HI. For å si det slik, innen barn med ADHD, så er det stor variasjon.

Ungen vår med ADHD møter jevnlig andre med samme diagnose, fordi det gir mer høyde, men selv på slike sammenkomster, er det barn som utagerer langt utenom diagnosen sin, og en "samsvarer" der, er foreldre som står å skravler med andre, som ofrer ungene sine et lite blikk over skulderen, før de snakker videre, de irettesetter ikke ungene sine, noe som utgjør at ungene ikke bare har ADHA, men mangler en funksjonell oppdragelse også, noe som er synd for ungene.

 

Ungen vår kan til tider bli noe vilter, løper og er ekstra høy lydt, må minne henne på at det ikke er alle som liker det like godt, så når vi er inne, må vi roe ned.. Så har man de ungene, hvor foreldrene rett og slett sluntrer med oppdragelsen og bruker diagnosen som skalkeskjul for det. Hvor ungene er over alt, hopper i sofaer, ler om du snakker til de, tråkker på leker med vitende vilje, går inn i alle rom uten lov osv. Det er slitsomt for alle, at foreldrene sitter å klager over hvor slitsomt det er med ungen, er ikke rart, de hadde sluppet så utrolig lettere unna, om de faktisk gjorde en egen innsats

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

[Anonym bruker]

 

Større sjanse for at det er oppdragelsen som er problemet her, ikke ADHD.. Det er de mennesker som lar ungene gjøre som de vil, fordi et eller flere barn har diagnosen, de ser det som en grunn til å gi blaffen dessverre.

 

For de fleste av oss med ADHD barn, så betyr det ekstra overvåkenhet i forhold til oppdragelsen, det er klart vanskeligere, men ikke umulig.

 

For ungene dine sin del, så hadde jeg ikke bedt de inn hos dere lenger, da er det nok bedre om dere kan få de med dere på strandtur, en lekeplass eller lignende, et sted dere ikke risikerer at ungene deres får sine saker ødelagt. Er synd når foreldrene ikke holder godt nok tak på det hele, og ungene faller ut på den måten, som regel betyr jo det at andre barn trekker seg unna de også..

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Takk for nyttig innspill. Godt å lese det fra din vinkel med ADHD barn. Jeg er enig i at de burde vært mer årvåkne, og ja, jeg ville også trodd at andre også vil trekke seg unna av både voksne og barn. Mine vil aldri slippe de inn på rommene sine igjen sier de, og de er vant til å ha barn på besøk. Ja vet du, det var en god ide å gjøre noe på lekeplassen sammen med de i stedet. Vi voksne kan skravle, mens de får rast fra seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

 

Men gjorde foreldrene selv noe for å roe ungene sine? For det sier mye i forhold til hva som er diagnose relatert, og hva som er oppdragelsen

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,Anonymous poster hash: b1e6f...209

Hvorfor skriver du det? Hva i all verden mener du jeg har gjort galt da? Jeg var hyggelig og grei mot de hele tiden, men selvsagt satte jeg grenser når foreldrene har resignert. Jeg ble oppkavet inni meg, men jeg skjulte det så godt jeg klarte, og prøvde å få de til å leke med leker som tåler litt røffere behandling.

HIAnonymous poster hash: edaf8...30e

Tviler på du klarte å skjule det særlig godt, og de vil vel uansett merke det når du sier nei til besøk neste gang.

 

jeg har en mistanke om at ditt barn er usedvanlig rolig, nesten litt unaturlig? Jeg har bare gutter og til tider har vi huset fullt av "apekatter". Mulig vi har litt ulikt syn på hva som er akseptabel oppførsel, at leker blir tråkket på er vel ingen bil deal. Ta en opp av gulvet, da.

 

Pust rolig og gjør som vennene dine, kos deg. Barn skal være aktive.

 

Anonymous poster hash: 32e55...52f

Jeg har 3 barn, hvorav 2 er gutter. Barna her har noen på besøk omtrent hver eneste dag. De er ganske rolige heldigvis, fordi de er vant til å bli satt grenser for. De går inne og løper ute. De har innestemme inne og utestemme ute. De er også forsiktige med lekene sine. Det ville ikke falt dem inn å tråkke på hverken Barbier, bygd lego mm som ligger på gulvet. Besøkene som er her, vet å oppføre seg, og når de får forklart husreglene følger de dem. Jeg er meget klar og tydelig på hva som forventes av dem, og 'loser' dem gjennom (ex isen skal spises ved kjøkkenbordet, fordi jeg ikke vil ha søl overalt i huset. Når dere er ferdige, så kaster dere pinnen her (så viser jeg hvor).

 

Om disse foreldrene og barna inviterer seg selv hit, skal jeg foreslå at vi heller tar en tur på lekeplassen/akebakken med niste. Aldri igjen hit inn.

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,Anonymous poster hash: b1e6f...209

Hvorfor skriver du det? Hva i all verden mener du jeg har gjort galt da? Jeg var hyggelig og grei mot de hele tiden, men selvsagt satte jeg grenser når foreldrene har resignert. Jeg ble oppkavet inni meg, men jeg skjulte det så godt jeg klarte, og prøvde å få de til å leke med leker som tåler litt røffere behandling.

HIAnonymous poster hash: edaf8...30e

Tviler på du klarte å skjule det særlig godt, og de vil vel uansett merke det når du sier nei til besøk neste gang.

 

jeg har en mistanke om at ditt barn er usedvanlig rolig, nesten litt unaturlig? Jeg har bare gutter og til tider har vi huset fullt av "apekatter". Mulig vi har litt ulikt syn på hva som er akseptabel oppførsel, at leker blir tråkket på er vel ingen bil deal. Ta en opp av gulvet, da.

 

Pust rolig og gjør som vennene dine, kos deg. Barn skal være aktive.

 

Anonymous poster hash: 32e55...52f

Merkelig at du kan sitte her å anta noe som helst ang HI. For å si det slik, innen barn med ADHD, så er det stor variasjon.

Ungen vår med ADHD møter jevnlig andre med samme diagnose, fordi det gir mer høyde, men selv på slike sammenkomster, er det barn som utagerer langt utenom diagnosen sin, og en "samsvarer" der, er foreldre som står å skravler med andre, som ofrer ungene sine et lite blikk over skulderen, før de snakker videre, de irettesetter ikke ungene sine, noe som utgjør at ungene ikke bare har ADHA, men mangler en funksjonell oppdragelse også, noe som er synd for ungene.

 

Ungen vår kan til tider bli noe vilter, løper og er ekstra høy lydt, må minne henne på at det ikke er alle som liker det like godt, så når vi er inne, må vi roe ned.. Så har man de ungene, hvor foreldrene rett og slett sluntrer med oppdragelsen og bruker diagnosen som skalkeskjul for det. Hvor ungene er over alt, hopper i sofaer, ler om du snakker til de, tråkker på leker med vitende vilje, går inn i alle rom uten lov osv. Det er slitsomt for alle, at foreldrene sitter å klager over hvor slitsomt det er med ungen, er ikke rart, de hadde sluppet så utrolig lettere unna, om de faktisk gjorde en egen innsats

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Dette var fin lesing. Jeg er 100% enig med deg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Anonym bruker]

 

 

 

Større sjanse for at det er oppdragelsen som er problemet her, ikke ADHD.. Det er de mennesker som lar ungene gjøre som de vil, fordi et eller flere barn har diagnosen, de ser det som en grunn til å gi blaffen dessverre.

 

For de fleste av oss med ADHD barn, så betyr det ekstra overvåkenhet i forhold til oppdragelsen, det er klart vanskeligere, men ikke umulig.

 

For ungene dine sin del, så hadde jeg ikke bedt de inn hos dere lenger, da er det nok bedre om dere kan få de med dere på strandtur, en lekeplass eller lignende, et sted dere ikke risikerer at ungene deres får sine saker ødelagt. Er synd når foreldrene ikke holder godt nok tak på det hele, og ungene faller ut på den måten, som regel betyr jo det at andre barn trekker seg unna de også..

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Takk for nyttig innspill. Godt å lese det fra din vinkel med ADHD barn. Jeg er enig i at de burde vært mer årvåkne, og ja, jeg ville også trodd at andre også vil trekke seg unna av både voksne og barn. Mine vil aldri slippe de inn på rommene sine igjen sier de, og de er vant til å ha barn på besøk. Ja vet du, det var en god ide å gjøre noe på lekeplassen sammen med de i stedet. Vi voksne kan skravle, mens de får rast fra seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

Men gjorde foreldrene selv noe for å roe ungene sine? For det sier mye i forhold til hva som er diagnose relatert, og hva som er oppdragelsen

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

For det meste satt de rolig og humret litt og ristet på hodet og kalte de 'disse apekattene våre'. De ble irettesatt da de stod i sofaen. De tok også litt ansvar på slutten og ba barna hjelpe til å rydde opp. Da virket det som yngste trasset enda mer, og hun stod bare og trampet på dukkene. Eldste gikk da oppi skuffen på dukkeskapet som jeg fikk av mine besteforeldre da jeg var liten. Bunnen datt ut, men jeg klarte å fikse den heldigvis. Jeg ville bare ha dem avgårde, og gjentok flere ganger at vi rydder vi som vet hvor alt skal. Foreldrene gjentok hvor hyggelig de hadde hatt det mens de ryddet, og barna dæljet alt de fant i gulvet mens foreldrene ikke enset det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

[Anonym bruker]

Må bare komme med en kommentar til deg HI, mtp at du aldri vil ha umedisinerte "adhd-barn" i hus igjen: Har du møtt ett barn med adhd, så har du møtt ETT barn med adhd. Finnes de som fungerer godt uten medisin og som klarer å oppføre seg fint på besøk. Også har man også de som faktisk er medisinert men likevel er gira på besøk, rett og slett fordi det er så gøy å være på besøk at det blir vanskelig å roe ned/styre impulshandlingene. Skjønner det er lite moro om besøket tråkker på ting med vilje osv, men....det er LEKER! Kanskje dere heller kan gå på besøk til den andre familien, så slipper dere irritere dere.

 

Anonymous poster hash: 5e702...e01

[Anonym bruker]

Det kan være adhd og en kombinasjon av slitne foreldre som har resignert/ gitt litt opp. Det kan også være dårlig oppdragelse.

Foreldre til adhd-barn er like forskjellige som andre foreldre, slitne, strenge, avslappet, eller de som følger barna tettere opp en foreldre flest.

 

Ved neste treff er dere kanskje ute. Hvis dere er inne, er du forhåpentligvis litt mer forberedt.

 

Anonymous poster hash: 87640...cfa

[Anonym bruker]

 

 

 

Større sjanse for at det er oppdragelsen som er problemet her, ikke ADHD.. Det er de mennesker som lar ungene gjøre som de vil, fordi et eller flere barn har diagnosen, de ser det som en grunn til å gi blaffen dessverre.

 

For de fleste av oss med ADHD barn, så betyr det ekstra overvåkenhet i forhold til oppdragelsen, det er klart vanskeligere, men ikke umulig.

 

For ungene dine sin del, så hadde jeg ikke bedt de inn hos dere lenger, da er det nok bedre om dere kan få de med dere på strandtur, en lekeplass eller lignende, et sted dere ikke risikerer at ungene deres får sine saker ødelagt. Er synd når foreldrene ikke holder godt nok tak på det hele, og ungene faller ut på den måten, som regel betyr jo det at andre barn trekker seg unna de også..

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Takk for nyttig innspill. Godt å lese det fra din vinkel med ADHD barn. Jeg er enig i at de burde vært mer årvåkne, og ja, jeg ville også trodd at andre også vil trekke seg unna av både voksne og barn. Mine vil aldri slippe de inn på rommene sine igjen sier de, og de er vant til å ha barn på besøk. Ja vet du, det var en god ide å gjøre noe på lekeplassen sammen med de i stedet. Vi voksne kan skravle, mens de får rast fra seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

Men gjorde foreldrene selv noe for å roe ungene sine? For det sier mye i forhold til hva som er diagnose relatert, og hva som er oppdragelsen

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

For det meste satt de rolig og humret litt og ristet på hodet og kalte de 'disse apekattene våre'. De ble irettesatt da de stod i sofaen. De tok også litt ansvar på slutten og ba barna hjelpe til å rydde opp. Da virket det som yngste trasset enda mer, og hun stod bare og trampet på dukkene. Eldste gikk da oppi skuffen på dukkeskapet som jeg fikk av mine besteforeldre da jeg var liten. Bunnen datt ut, men jeg klarte å fikse den heldigvis. Jeg ville bare ha dem avgårde, og gjentok flere ganger at vi rydder vi som vet hvor alt skal. Foreldrene gjentok hvor hyggelig de hadde hatt det mens de ryddet, og barna dæljet alt de fant i gulvet mens foreldrene ikke enset det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

 

Da går dette på oppdragelsen, ikke diagnosen

Jenta vår er u medisinert hun også, men det er IKKE slik her, eller når vi er på besøk, verste for hennes diagnose er om hun spiser feil mat når hun er på besøk hos noen, eller om hun er veldig sliten. Når vi ser hun prøver å ta mer av bestemt mat, så stopper vi det, forklarer henne hvorfor vi stopper henne, og finner frem medbrakt mat (hos en del venner og familie er det som regel tilpasset, skal vi til noen vi ikke kjenner like godt, har vi med selv) Om vi ser hun starter å bli sliten, så sier vi ifra at vi må nesten reise hjem, så hun får hvile. Det er noen steder det holder å sette seg ned og slappe av litt med tegning og lignende, men det er da med kjente omgivelser.

Du kan med fordel invitere med dere andre til lekeplass eller noe, om du vet det er ADHD i bildet, så får du sett ut der på forhånd, om det er greit for deg og dine barn å invitere de med dere hjem Kan hende noen mener jeg er slem når jeg sier dette, men jeg sier det fordi jeg vet det kan være slitsomt å ha besøk av noen med ADHD, spesielt med foreldre som ikke følger opp diagnosen, eller om det er uvant for en. Bedre å teste det ut før man bringer det ukjente inn i eget hjem

 

 

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

[Plutselig_gravid]

Jeg tenker at dette handler mer om oppdragelse. Jeg har et barn med adhd og hvis han hadde oppført seg sånn hadde jeg tatt han under armen og dratt rett hjem.

 

Da gutten vår var yngre hendte det titt og ofte at vi måtte gjøre nettopp det. Samt være aktiv tilstede og i leken ved playdates. Har i senere tid aldri hatt problemer med at han ikke opprørere seg hos andre. Alle sosiale koder er innprentet, men det kom ikke automatisk for å si det sånn. Å oppdra et barn med adhd er ikke lett.

[magica fra tryll]

Har ikke lest hele tråden, men tenker vel at foreldrenes manglende tilstedeværelse er det største problemet her. Kanskje det er de som burde hatt en diagnose her?

[Anonym bruker]

Jeg har et par venninner med barn som oppfører seg sånn og de barna har ingen diagnoser. Vi andre sett årsaken, dvs manglende grenser, mens de selv mener at barna deres bare er ekstra utrolige og vanskelige å roe ned.

 

Anonymous poster hash: 821fd...e95

[Anonym bruker]

Jeg har et par venninner med barn som oppfører seg sånn og de barna har ingen diagnoser. Vi andre sett årsaken, dvs manglende grenser, mens de selv mener at barna deres bare er ekstra utrolige og vanskelige å roe ned.

 

Anonymous poster hash: 821fd...e95

[Anonym bruker]

Trenger ikke være adhd selv om de oppfører seg sånn. Har hatt flere barn på besøk her, hos 1.klassingen. Har ikke visst at de har adhd før lenge etterpå, med andre ord merket jeg ikke noe på oppførselen.

 

Anonymous poster hash: 62025...f50

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Større sjanse for at det er oppdragelsen som er problemet her, ikke ADHD.. Det er de mennesker som lar ungene gjøre som de vil, fordi et eller flere barn har diagnosen, de ser det som en grunn til å gi blaffen dessverre.

 

For de fleste av oss med ADHD barn, så betyr det ekstra overvåkenhet i forhold til oppdragelsen, det er klart vanskeligere, men ikke umulig.

 

For ungene dine sin del, så hadde jeg ikke bedt de inn hos dere lenger, da er det nok bedre om dere kan få de med dere på strandtur, en lekeplass eller lignende, et sted dere ikke risikerer at ungene deres får sine saker ødelagt. Er synd når foreldrene ikke holder godt nok tak på det hele, og ungene faller ut på den måten, som regel betyr jo det at andre barn trekker seg unna de også..

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Takk for nyttig innspill. Godt å lese det fra din vinkel med ADHD barn. Jeg er enig i at de burde vært mer årvåkne, og ja, jeg ville også trodd at andre også vil trekke seg unna av både voksne og barn. Mine vil aldri slippe de inn på rommene sine igjen sier de, og de er vant til å ha barn på besøk. Ja vet du, det var en god ide å gjøre noe på lekeplassen sammen med de i stedet. Vi voksne kan skravle, mens de får rast fra seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

Men gjorde foreldrene selv noe for å roe ungene sine? For det sier mye i forhold til hva som er diagnose relatert, og hva som er oppdragelsen

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

For det meste satt de rolig og humret litt og ristet på hodet og kalte de 'disse apekattene våre'. De ble irettesatt da de stod i sofaen. De tok også litt ansvar på slutten og ba barna hjelpe til å rydde opp. Da virket det som yngste trasset enda mer, og hun stod bare og trampet på dukkene. Eldste gikk da oppi skuffen på dukkeskapet som jeg fikk av mine besteforeldre da jeg var liten. Bunnen datt ut, men jeg klarte å fikse den heldigvis. Jeg ville bare ha dem avgårde, og gjentok flere ganger at vi rydder vi som vet hvor alt skal. Foreldrene gjentok hvor hyggelig de hadde hatt det mens de ryddet, og barna dæljet alt de fant i gulvet mens foreldrene ikke enset det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edaf8...30e

Da går dette på oppdragelsen, ikke diagnosen

Jenta vår er u medisinert hun også, men det er IKKE slik her, eller når vi er på besøk, verste for hennes diagnose er om hun spiser feil mat når hun er på besøk hos noen, eller om hun er veldig sliten. Når vi ser hun prøver å ta mer av bestemt mat, så stopper vi det, forklarer henne hvorfor vi stopper henne, og finner frem medbrakt mat (hos en del venner og familie er det som regel tilpasset, skal vi til noen vi ikke kjenner like godt, har vi med selv) Om vi ser hun starter å bli sliten, så sier vi ifra at vi må nesten reise hjem, så hun får hvile. Det er noen steder det holder å sette seg ned og slappe av litt med tegning og lignende, men det er da med kjente omgivelser.

Du kan med fordel invitere med dere andre til lekeplass eller noe, om du vet det er ADHD i bildet, så får du sett ut der på forhånd, om det er greit for deg og dine barn å invitere de med dere hjem Kan hende noen mener jeg er slem når jeg sier dette, men jeg sier det fordi jeg vet det kan være slitsomt å ha besøk av noen med ADHD, spesielt med foreldre som ikke følger opp diagnosen, eller om det er uvant for en. Bedre å teste det ut før man bringer det ukjente inn i eget hjem

 

 

 

Anonymous poster hash: 936bf...5aa

Hvilken type mat gir du ikke ditt adhd barn?

 

 

Anonymous poster hash: 679c1...cd7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at det beste for disse barna vil være ikke å være i nærheten av deg igjen,Anonymous poster hash: b1e6f...209

Hvorfor skriver du det? Hva i all verden mener du jeg har gjort galt da? Jeg var hyggelig og grei mot de hele tiden, men selvsagt satte jeg grenser når foreldrene har resignert. Jeg ble oppkavet inni meg, men jeg skjulte det så godt jeg klarte, og prøvde å få de til å leke med leker som tåler litt røffere behandling.

HIAnonymous poster hash: edaf8...30e

Tviler på du klarte å skjule det særlig godt, og de vil vel uansett merke det når du sier nei til besøk neste gang.

 

jeg har en mistanke om at ditt barn er usedvanlig rolig, nesten litt unaturlig? Jeg har bare gutter og til tider har vi huset fullt av "apekatter". Mulig vi har litt ulikt syn på hva som er akseptabel oppførsel, at leker blir tråkket på er vel ingen bil deal. Ta en opp av gulvet, da.

 

Pust rolig og gjør som vennene dine, kos deg. Barn skal være aktive.

 

Anonymous poster hash: 32e55...52f

Herregud så irritert jeg blir når jeg leser dine svar!! Skal man få huset ditt rasert fordi msn har besøk i noen timer. Det er riktig mener du?

Vedder på du har unger som henger i taklamper og gardiner og at det er derfor du forsvarer slik oppførsel, el rettere sagt mangel på oppførsel.

 

 

 

Anonymous poster hash: b152d...32c