Er det noen gamer-jenter her inne?

[Anonym bruker]

 

 

Her var det jammen mange..

Jeg er imponert over at voksne folk har tid til barn, hjem, jobb, venner, trening OG gaming.

 

Her holdt ekteskapet på å ryke pga gaming. Mannen måtte velge familien eller wow. Oppveksten min var preget av ensomhet pga mor og søsken som gamet og far jobbet på sjøen.

Og jeg må innrømme, jeg synes gaming tilhører en verden av ungdommer og underytere. (Ja, jeg kalte nettopp min egen mann en underyter)

 

Anonymous poster hash: 4bcad...822

Hva gjør du på kveldstid etter at barnet/barna har lagt seg da? Her i huset er det for eksempel ingen som ser på TV. Vi gamer istedet, både voksne og barn

 

Anonymous poster hash: b0e2e...f45

Gjør husarbeidet jeg ikke rakk på dagtid, leser en god bok, har venninner på besøk. Jobber, 1-2 timer hver kveld, (er lærer). Ser litt tv i ferier.

 

Men min aversjon mot gaming handler nok om at de jeg kjenner ikke klarer å begrense det til 'tv-titting', men heller lar det bli en altoppslukende aktivitet som gjør dem utilnærmelige, fraværende, tiltaksløse, sure, kjeftete.

Kjenner det skal bli godt å begynne på jobb igjen, så får jeg noen å snakke med igjen på dagtid. I ferier klarer ikke mannen min å begrense seg. Gamet til og med hver kveld den ene uka vi reiste bort, de tre siste dagene satt han hele døgnet.

Når dette ikke er en glede vi deler blir det vel naturligvis konflikter.

 

Anonymous poster hash: 4bcad...822

[Ønskersegtre:)]

Hei😊

 

Jeg elsket tv-spill, føler jeg kan koble ut da!

Men går litt periodevis, så kan være unna lenge, også får jeg en periode det jeg spiller mye. Helst når unga har lagt seg eller er borte.

Skammer meg ikke over denne hobbyen😀

Er nok mest Mario, Rayman o.l det har gått i her.

Men har spilt alle Zelda spillene, og de er vel de beste jeg har spilt!

Ser ikke ut som om noen har spilt de?

Helt fantastiske spill synes jeg 😀

[PersilleBlomst]

 

 

Her var det jammen mange..

Jeg er imponert over at voksne folk har tid til barn, hjem, jobb, venner, trening OG gaming.

 

Her holdt ekteskapet på å ryke pga gaming. Mannen måtte velge familien eller wow. Oppveksten min var preget av ensomhet pga mor og søsken som gamet og far jobbet på sjøen.

Og jeg må innrømme, jeg synes gaming tilhører en verden av ungdommer og underytere. (Ja, jeg kalte nettopp min egen mann en underyter)

 

Anonymous poster hash: 4bcad...822

Hva gjør du på kveldstid etter at barnet/barna har lagt seg da? Her i huset er det for eksempel ingen som ser på TV. Vi gamer istedet, både voksne og barn

 

Anonymous poster hash: b0e2e...f45

Gjør husarbeidet jeg ikke rakk på dagtid, leser en god bok, har venninner på besøk. Jobber, 1-2 timer hver kveld, (er lærer). Ser litt tv i ferier.

 

Men min aversjon mot gaming handler nok om at de jeg kjenner ikke klarer å begrense det til 'tv-titting', men heller lar det bli en altoppslukende aktivitet som gjør dem utilnærmelige, fraværende, tiltaksløse, sure, kjeftete.

Kjenner det skal bli godt å begynne på jobb igjen, så får jeg noen å snakke med igjen på dagtid. I ferier klarer ikke mannen min å begrense seg. Gamet til og med hver kveld den ene uka vi reiste bort, de tre siste dagene satt han hele døgnet.

Når dette ikke er en glede vi deler blir det vel naturligvis konflikter.

 

Anonymous poster hash: 4bcad...822

 

 

Minner meg om svigerfar bare at der er det TV-titting, fotball og seniordating som gjelder. uansett om han er på ferie/besøk eller hjemme.. fysj!