Når man ikke passer inn i vennekrets eller samboer sin familie...

[Anonym bruker]

2,5 år sammen og vi fikk barn sammen tidlig i forholdet.. Uplanlagt.

Svigersøster: høylytt og brautende, tar mye plass. Svigermor: veldig grei, respekterer henne. Flink med minste. Svigerfar: spesiell type. Hardhendt med ungene. Leker hardt med dem innimellom. Selvom han mener det godt begynner de ofte og gråte.. Og han lurer hvorfor minste er litt skeptisk til han, men ikke svigermor?

Vennekretsen er så som så. Greie nok, men stiller jeg på fest er de lite inkluderende.. Og det er det ikke bare jeg som synes.

 

Kom hjem fra jobbreise Igår. Hadde vært borte hele uken, og var noe sliten. Samboer invitert på fest. Og tydeligvis meg også. Flere barndomsfolk der på festen. Mange har jeg møtt, og de er ikke særlig interessert i og prate. Vi var tilbudt barnevakt av svigers. Så hadde vi en diskusjon i forkant av festen og jeg droppet og dra. Gjett om jeg fikk høre det av svigerfar idag. De på festen vil jo bare bli kjent med meg, dette var for dårlig av meg Osv. Han skjemte meg ut foran søsteren og moren hans. Vi spiste middag der. Samboeren er en tafatt tøffel som ikke gadd og si noe. Jeg tok bilen og var borte i fire timer. Tid til og tenke. Jeg passer vel bare ikke inn? Vanskelig.....

 

Anonymous poster hash: 274c1...450

[Nyttårs barn]

Kjære deg, vi har alle en følelse av å ikke passe inn til tider. Prøv å ikke legg så mye vekt på dette, og forsøk å finn god kontakt med noen av disse vennenne. Det er sikkert noen av dem som er inkluderende. Kanskje du kan ta initiativet, innvitere eller noe i den dur.

 

Ikke legg så mye vekt på at dere er forskjellige, men prøv å finne noe dere kan ha felles.

[Anonym bruker]

Jeg synes kanskje du har litt urealistiske forventninger til hva alle andre skal gjøre/si/ikke-si til deg? Høres ut som en helt normal omgangskrets. Slått deg at det kanskje er deg selv det skorter på?

 

Anonymous poster hash: 28f64...a20

[Anonym bruker]

Kjære deg, vi har alle en følelse av å ikke passe inn til tider. Prøv å ikke legg så mye vekt på dette, og forsøk å finn god kontakt med noen av disse vennenne. Det er sikkert noen av dem som er inkluderende. Kanskje du kan ta initiativet, innvitere eller noe i den dur.

 

Ikke legg så mye vekt på at dere er forskjellige, men prøv å finne noe dere kan ha felles.

Omtrent 4 av 12 mennesker som var på festen er folk han omgåes med. De kjenner jeg også forsåvidt. Og til deg nederste; ja kanskje det er meg det feiler noe med. Derfor vurderer jeg om dette er er forhold jeg bør være i. Så sparer jeg han jeg er sammen med, og tydeligvis hans familie for irritasjoner. Dessverre et barn involvert. Pluss at jeg har enda en fra er tidligere forhold

 

 

Anonymous poster hash: 274c1...450

[Anonym bruker]

Blir kjæresten invitert av "min" krets vil han ikke være med. Så at vi har forskjellig omgangskrets er ingen tvil. Spm er vel heller om dette er noe man greier og leve med livet ut!

 

Anonymous poster hash: 274c1...450

[Nyttårs barn]

 

Kjære deg, vi har alle en følelse av å ikke passe inn til tider. Prøv å ikke legg så mye vekt på dette, og forsøk å finn god kontakt med noen av disse vennenne. Det er sikkert noen av dem som er inkluderende. Kanskje du kan ta initiativet, innvitere eller noe i den dur.

 

Ikke legg så mye vekt på at dere er forskjellige, men prøv å finne noe dere kan ha felles.

Omtrent 4 av 12 mennesker som var på festen er folk han omgåes med. De kjenner jeg også forsåvidt. Og til deg nederste; ja kanskje det er meg det feiler noe med. Derfor vurderer jeg om dette er er forhold jeg bør være i. Så sparer jeg han jeg er sammen med, og tydeligvis hans familie for irritasjoner. Dessverre et barn involvert. Pluss at jeg har enda en fra er tidligere forhold

 

 

Anonymous poster hash: 274c1...450

 

Vel, det er kanskje mer enn denne festen som gjør at du synes at du ikke passer helt inn.

Det var vel det jeg forsøkte å svare på.

Jeg mener du har to valg her. Du kan vektlegge hvor forskjellige dere er, familie og venner. Eller du kan prøve og bygge opp et fellesskap, og da hjelper det ikke å holde døra på gløtt.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Jeg passer ikke inn i mannens familie og vennekrets, og har ingen egne venner (vi flyttet til mannens hjemsted etter vi ble sammen). Halve familien hans hater meg og har prøvd å splitte oss flere ganger, på ganske aggressiv måte (blant annet prøvd å spleise ham med ei annen dame mens jeg gikk gravid), mens resten av familien har nøytral holdning til meg. Kun ei som er inngift i hans slekt har mye kontakt med meg, mest fordi våre barn går utrolig bra sammen.

Anonymous poster hash: a7509...7e0