Veldig, veldig usikker..

[Anonym bruker]

Hei dere. Jeg må bre få lufte tankene mine litt. Jeg har vært sammen med en mann i 9 år, hvor vi delte hus og hjem, og har sammen verdens nydeligste datter på 5 år I fjor sommer hadde vi slitt en god stund grunnet mye, og jeg prøvde i lang tid til å få han til å sette mere pris på meg osv..men det ble ikke bedre. Jeg fikk i juni i fjor vite at han hadde vært utro, og flørtet en god delmed andre jenter. Jeg tenkte at da var det nok, og at grunnen til at det aldri ble bedre var rett og slett fordi han ikke kunne være glad i meg. Jeg og jenta vår flyttet da ut med en gang så og si. Dette var veldig tøft, da jeg virkelig var gla i han! Jeg begynte da og dra på byen av og til i helgene da han hadde dattera vår, og ganske kjapt traff jeg verdens snilleste fyr som virkelig vet å sette pris, og vise kjærlighet. Etter noen mnd flyttet vi inn til min nåværende kjæreste, og alt er helt supert. Vi har det så bra sammen, har forlovet oss, og jenta mi er også veldig gla i han. Han er fantastisk med henne :) Problemet er at jeg nylig har funnet ut at jeg er gravid, og dette burde jo bare være en stor glede..MEN jeg klarer ikke å la være å tenke på eksen min, og for en stor skuffelse dette blir for han, da jeg vet han fortsatt sliter med dette. Jeg har det så vondt inni meg av han, at det plager meg stort.. Hva burde jeg gjøre, og hvorfor tenker jeg slik? Er det hormonene, eller? Han jeg har nå, vet jeg elsker meg, og han er virkelig en jeg burde satse på..men likavell så har jeg nesten et liv med eksen min, og tenker så masse på han, spesielt etter jeg fant ut ang graviditeten Håper noen orker å lese dette, og gi meg noen råd.. 

 

Mvh veldig frustrert. 

Anonymous poster hash: aab41...748

[Anonym bruker]

 

Hei dere. Jeg må bre få lufte tankene mine litt. Jeg har vært sammen med en mann i 9 år, hvor vi delte hus og hjem, og har sammen verdens nydeligste datter på 5 år I fjor sommer hadde vi slitt en god stund grunnet mye, og jeg prøvde i lang tid til å få han til å sette mere pris på meg osv..men det ble ikke bedre. Jeg fikk i juni i fjor vite at han hadde vært utro, og flørtet en god delmed andre jenter. Jeg tenkte at da var det nok, og at grunnen til at det aldri ble bedre var rett og slett fordi han ikke kunne være glad i meg. Jeg og jenta vår flyttet da ut med en gang så og si. Dette var veldig tøft, da jeg virkelig var gla i han! Jeg begynte da og dra på byen av og til i helgene da han hadde dattera vår, og ganske kjapt traff jeg verdens snilleste fyr som virkelig vet å sette pris, og vise kjærlighet. Etter noen mnd flyttet vi inn til min nåværende kjæreste, og alt er helt supert. Vi har det så bra sammen, har forlovet oss, og jenta mi er også veldig gla i han. Han er fantastisk med henne :) Problemet er at jeg nylig har funnet ut at jeg er gravid, og dette burde jo bare være en stor glede..MEN jeg klarer ikke å la være å tenke på eksen min, og for en stor skuffelse dette blir for han, da jeg vet han fortsatt sliter med dette. Jeg har det så vondt inni meg av han, at det plager meg stort.. Hva burde jeg gjøre, og hvorfor tenker jeg slik? Er det hormonene, eller? Han jeg har nå, vet jeg elsker meg, og han er virkelig en jeg burde satse på..men likavell så har jeg nesten et liv med eksen min, og tenker så masse på han, spesielt etter jeg fant ut ang graviditeten Håper noen orker å lese dette, og gi meg noen råd..

 

Mvh veldig frustrert.

 

Anonymous poster hash: aab41...748

Dette høres akkurat ut som meg og jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt:/ Har selv forlatt en eks som ikke var så snill med meg, ble slutt for litt over 1 år siden. Når har jeg funnet verdens snilleste mann som jeg er blitt gravid med, men etter at jeg har blitt gravid har jeg begynt å tenke på eksen. Dette er veldig frustrerende for jeg vet at jeg aldri i livet kommer til å bli sammen med eksen min igjen. Er litt redd for at dette er et tegn på at jeg egentlig ikke er klar for et nytt forhold:/ Tidligere var jeg glad for graviditeten, men nå gjør den meg bare deprimert når jeg ikke vet lengre om jeg vil dette eller ikke:(

 

 

 

Anonymous poster hash: 9462c...22b

[Mia2010<3]

Ja, huff, dette er veldig frustrerende Før jeg ble gravid følte jeg at OM jeg skulle blitt gravid ville det vært helt greit siden han er verdens snilleste mot både meg og dattera mi. Men nå da graviditeten er et faktum, så føler jeg at jeg er skikkelig ekkel mot eksen min, og synes så fryktelig synd i han. Lurer også på om jeg er kalr for dette. Men samtidig så er samboeren min så glad for graviditeten, og jeg vet at han vil ta godt vare på både meg, og mine to barn om vi får dette barnet. Føler meg helt i villrede, og vet ikke hva jeg skal gjøre. HVER natt etter at vi fant det ut drømmer jeg om eksen min, og i hver drøm er han den jeg en gang ble gla i, og det gjør saken enda verre Lurer på om det bare er hormoner, eller om jeg faktisk er litt lei meg for at det ble som det ble. Men samtidig så merker jeg av og til di sidene til eksen min, som var noe av grunnen til at jeg forlot han, så jeg vet jo at han er den samme, og ikke har forandret seg. Og vi ville nok ikke hatt en bra framtid sammen. Tusen takk for svar

[Anonym bruker]

Ja, huff, dette er veldig frustrerende Før jeg ble gravid følte jeg at OM jeg skulle blitt gravid ville det vært helt greit siden han er verdens snilleste mot både meg og dattera mi. Men nå da graviditeten er et faktum, så føler jeg at jeg er skikkelig ekkel mot eksen min, og synes så fryktelig synd i han. Lurer også på om jeg er kalr for dette. Men samtidig så er samboeren min så glad for graviditeten, og jeg vet at han vil ta godt vare på både meg, og mine to barn om vi får dette barnet. Føler meg helt i villrede, og vet ikke hva jeg skal gjøre. HVER natt etter at vi fant det ut drømmer jeg om eksen min, og i hver drøm er han den jeg en gang ble gla i, og det gjør saken enda verre Lurer på om det bare er hormoner, eller om jeg faktisk er litt lei meg for at det ble som det ble. Men samtidig så merker jeg av og til di sidene til eksen min, som var noe av grunnen til at jeg forlot han, så jeg vet jo at han er den samme, og ikke har forandret seg. Og vi ville nok ikke hatt en bra framtid sammen. Tusen takk for svar

At du tenker på eksen din tror jeg bare er hormonene. Det han har gjort mot deg er han ikke verdt å gå tilbake til! Men om du er klar for dette eller ikke kan ikke jeg svare på, er selv i samme situasjon og vet verken opp eller ned:( Du får ha masse lykke til uansett valg:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 9462c...22b