Jeg orker ikke mer! Gressenke..

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å forlate mannen min fordi jeg føler meg svært ulykkelig i forholdet.

 

Mannen er snill og god på mange måter, men jobben hans dikterer hele livet vårt. 

Han reiser mye, og jeg er mye alene med 3 små. Han er nå borte i 6 uker, en jobbreise jeg har sagt ikke var grei (han velger hvilke jobber han tar). Så her sitter jeg, fullstendig fastlåst. 

De jobbreisene han er på blir også ofte utsatt, gjerne daglig over uker slik at man ikke kan planlegge en eneste dag. Og reisene blir ofte lengre enn beregnet så vi kan ikke planlegge noe i "andre enden" heller. Mannen elsker jobben sin og gjør det svært bra i den. Han vil ikke slutte. 

 

Jeg føler meg mer ensom hver dag og jeg begynner å bli deprimert av dette. Det er tilnærmet umulig med telefonkontakt på reisene. 

 

Jeg kan ikke jobbe fullt for vi får det ikke til å gå rundt med bhg og min arbeidstid når jeg er alene. Vi har også en del forpliktelser utenom som må følges opp morgen og kveld. Dette er egentlig mannen sitt opplegg men jeg må gjøre det når han er avsted- jeg kan derfor ikke gå avsted på ferie uten at han er hjemme eller jeg finner noen som vil påta seg ansvaret for dette imens vi er avsted. 

 

Jeg har ikke lyst å være "alene" i et forhold. Men tanken på å være singel er jo ikke bedre, den eneste fordelen er at jeg får mer frihet. Han blir nødt til å slutte i jobben for å ta seg av barna, og jeg blir nødt til å finne meg mer jobb slik at jeg kan klare meg økonomisk.

 

Per nå er jeg den typiske sinna mammaen, den som må få alt til å gå rundt alene. Mannen er den typiske super pappaen som kommer hjem med mye energi. Jeg vil ikke være den strenge hele tiden, og jeg hater tanken på at han har mye mer å "gi". Mannen min er omgengelig smart og kjekk og han kommer nok raskt til å finne seg ei ny ei- en tanke som gjør meg kvalm! Jeg derrimot er introvert og nå også feit og deprimert. Og jeg ser for meg at jeg kommer til å være like ulykkelig alene, ha mer utfordringer men mer frihet dersom jeg er alene.. 

 

Jeg har lang universitets utdannelse som åpner opp for mange og store muligheter, men ikke hvor vi bor i dag. Mannen kan jobbe fra hvor som helst, men vil heller ikke flytte. Går vi fra hverandre blir det likdan- ingen muligheter til å flytte. 

Mannen har hatt denne jobben i 6år og vi har vært sammen i 13år

 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette, måtte bare lufte meg. Jeg er så innmari lei!

 

 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[Anonym bruker]

Bedre å være alene i noen uker, eller hele tiden?

 

Anonymous poster hash: 1f181...7cb

[Anonym bruker]

 

Jeg vurderer å forlate mannen min fordi jeg føler meg svært ulykkelig i forholdet.

 

Mannen er snill og god på mange måter, men jobben hans dikterer hele livet vårt.

Han reiser mye, og jeg er mye alene med 3 små. Han er nå borte i 6 uker, en jobbreise jeg har sagt ikke var grei (han velger hvilke jobber han tar). Så her sitter jeg, fullstendig fastlåst.

De jobbreisene han er på blir også ofte utsatt, gjerne daglig over uker slik at man ikke kan planlegge en eneste dag. Og reisene blir ofte lengre enn beregnet så vi kan ikke planlegge noe i "andre enden" heller. Mannen elsker jobben sin og gjør det svært bra i den. Han vil ikke slutte.

 

Jeg føler meg mer ensom hver dag og jeg begynner å bli deprimert av dette. Det er tilnærmet umulig med telefonkontakt på reisene.

 

Jeg kan ikke jobbe fullt for vi får det ikke til å gå rundt med bhg og min arbeidstid når jeg er alene. Vi har også en del forpliktelser utenom som må følges opp morgen og kveld. Dette er egentlig mannen sitt opplegg men jeg må gjøre det når han er avsted- jeg kan derfor ikke gå avsted på ferie uten at han er hjemme eller jeg finner noen som vil påta seg ansvaret for dette imens vi er avsted.

 

Jeg har ikke lyst å være "alene" i et forhold. Men tanken på å være singel er jo ikke bedre, den eneste fordelen er at jeg får mer frihet. Han blir nødt til å slutte i jobben for å ta seg av barna, og jeg blir nødt til å finne meg mer jobb slik at jeg kan klare meg økonomisk.

 

Per nå er jeg den typiske sinna mammaen, den som må få alt til å gå rundt alene. Mannen er den typiske super pappaen som kommer hjem med mye energi. Jeg vil ikke være den strenge hele tiden, og jeg hater tanken på at han har mye mer å "gi". Mannen min er omgengelig smart og kjekk og han kommer nok raskt til å finne seg ei ny ei- en tanke som gjør meg kvalm! Jeg derrimot er introvert og nå også feit og deprimert. Og jeg ser for meg at jeg kommer til å være like ulykkelig alene, ha mer utfordringer men mer frihet dersom jeg er alene..

 

Jeg har lang universitets utdannelse som åpner opp for mange og store muligheter, men ikke hvor vi bor i dag. Mannen kan jobbe fra hvor som helst, men vil heller ikke flytte. Går vi fra hverandre blir det likdan- ingen muligheter til å flytte.

Mannen har hatt denne jobben i 6år og vi har vært sammen i 13år

 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette, måtte bare lufte meg. Jeg er så innmari lei!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

Synes ikke det høres ut som en god plan å gå fra mannen slik at han må ta mer ansvar med barna. Hvis han er veldig glad i jobben, gjør det bra og tjener godt så er det jo ikke sikkert han slutter i den for å ha 50/50 samvær eller annenhver helg. Kanskje han vil ha samvær i de periodene som han er hjemme i stedet? Og det du sier om at han finner fort ei ny dame, det blir jo utrolig kjipt for deg siden du elsker han fortsatt, og trist for barna.

 

Har han forresten fri de periodene han er hjemme? Synes du skal ta litt tid for deg selv uten mann og barn når han er hjemme igjen. Har du noen venninner i andre byer i landet du kan besøke for eksempel? Ta deg en liten tur og slapp av uten mann og barn, så får han merke hvordan det er å være alene og du får tid til å slappe av 😉😉 kanskje han plutselig finner ut at det er slitsomt å være alene med 3 barn og tar mer hensyn ☺😊

 

Anonymous poster hash: 88982...386

[Anonym bruker]

Dere burde sette dere ned og prate om hvordan du føler dette. Kanskje han kan tilpasse seg litt bedre? Hva er det dere har ansvaret for på kveld og morgen? Kan dere kutte dette ut?

Jeg tror ikke det er en god ide å gå fra han om du ennå elsker han, man må heller finne løsninger som funker for begge. Søk hjelp om dere ikke kommer noen vei selv. Tenker at barna får nok se enda mindre av faren om du drar, han vil sikkert ha de når han er hjemme, men ikke hele tiden tenker jeg, det går ikke.

Anonymous poster hash: 3714b...d92

[Anonym bruker]

Han jobber hele tiden, ikke bare noen uker her og der. Og når han ikke jobber borte, er han på kontoret eller rundt i distriktet på småjobber. Og som jeg sa så blir turer han skal på ofte utsatt fra dag til dag over uker i strekk. Vi får dermed aldri gjort noe/planlagt noe. Jeg har vært avsted en helg i år, en helg som har vært planlagt et år. Til og med da måtte vi sette himmel og jord i bevegelse for en tur han egenlig skulle på på mandagen ble framskynnet til lørdagen når jeg var avsted. 

 

Han er god til å ta barna når han er hjemme, men da sitter jeg igjen med huset. Han klarer ikke begge deler.. 

Han vil ha barna 50/50 dersom vi skulle gå fra hverandre for han har muligheter til å kun jobbe fra kontor. 

 

Vi har snakket om dette flere ganger i år. Men han hører meg ikke. 

Jeg liker å være alene, men jeg liker ikke å føle meg begrenset av han og hans jobb. Jeg vet derfor at jeg får mer frihet alene. 

Føler jeg har møtt veggen fullstendig og alt jeg vil nå er bort! 

 

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Siden han er så glad i jobben og ikke prioriterer dere nå er jeg ganske sikker på at han ikke kommer til å gjøre det om det blir slutt mellom dere heller. Jeg forstår godt at det er megakjipt å bo med en sånn egoist, men jeg ville satt ned foten. De forpliktelsene han har utenom jobben er ikke ditt ansvar, si ifra at enten får han ta seg av det selv, eller så får han kutte det ut, du har nok å gjøre!

 

Ang jobb og flytting må dere jo nesten snakke mer om det. Er det noen mulighet for deg med den utdannelsen du har å jobbe hjemmefra?

 

Om ingenting funker og mannen nekter å høre etter ville jeg antageligvis gjort det slutt og flyttet. Du får nok ikke så mye mer frihet, men du får kanskje muligheten til å få deg en jobb som kan kombineres med barnehagetidene.

 

Uansett vil eg råde deg til å bestille time på fvk til dere som par og til deg alene!

 

Hadde det vært en dame som hadde skrevet dette ville det blitt ramaskrik her inne, som mor er det ikke greit å prioritere jobb foran varn og familie, men som far er det liksom helt greit?!

[Anonym bruker]

Siden han er så glad i jobben og ikke prioriterer dere nå er jeg ganske sikker på at han ikke kommer til å gjøre det om det blir slutt mellom dere heller. Jeg forstår godt at det er megakjipt å bo med en sånn egoist, men jeg ville satt ned foten. De forpliktelsene han har utenom jobben er ikke ditt ansvar, si ifra at enten får han ta seg av det selv, eller så får han kutte det ut, du har nok å gjøre!

 

Ang jobb og flytting må dere jo nesten snakke mer om det. Er det noen mulighet for deg med den utdannelsen du har å jobbe hjemmefra?

 

Om ingenting funker og mannen nekter å høre etter ville jeg antageligvis gjort det slutt og flyttet. Du får nok ikke så mye mer frihet, men du får kanskje muligheten til å få deg en jobb som kan kombineres med barnehagetidene.

 

Uansett vil eg råde deg til å bestille time på fvk til dere som par og til deg alene!

 

Hadde det vært en dame som hadde skrevet dette ville det blitt ramaskrik her inne, som mor er det ikke greit å prioritere jobb foran varn og familie, men som far er det liksom helt greit?!

Jeg ser ikke for meg at han kommer til å fortsette å reise hvis jeg går fra han, men igjen så har han jo alltid sagt han skal slutte å reise den dagen jeg ikke vil mer.. 

 

Min utdannelse passer best i byen, og jeg har ikke muligheter til å bruke den slik jeg vil hvor vi bor nå. Jeg har nå en jobb jeg liker dårlig, men tjener godt. Jobber i underkant av 50% så det er jo langt fra nok til å klare meg økonomisk. Jeg har heller ikke muligheter til å øke stiliingen min der. 

 

Frihet for meg er å kunne planlegge hverdagen og ferier uten å måtte gå på vent av at jobben hans skal bli avklart. Feks om jeg kan være med på seminar på jobb, så skal han i utgangspkt være hjemme, men så må han reise og vi har ikke muligheter til barnevakt. Da må jo jeg gå tilbake til min sjef og si at jeg ikke får det til å gå rundt. Det går alltid utover meg og mitt. 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[Anonym bruker]

Først og fremst må du gi beskjed til mannen din at han må avvikle sine tilleggsforpliktelser da du ikke kommer til å gjøre noe i forhold til det lenger. Hvis det er umulig må han finne noen andre som kan være hans stedfortreder i den settingen, om så han må betale for det. 

 

Når det kommer til det andre så kommer dette veldig ann på hva du egentlig vil. Hvis du fortsatt elsker mannen din så bør du kanskje prøve å finne en løsning sammen med han. Husk også at du sannsynligvis er inne i en tankerekke som er negativ fordi du er sliten og lei, og skal du få en konstruktiv samtale med mannen din bør du først gjøre opp status selv og prøve å finne løsninger som gjør at du ikke bare tar med deg det negative inn i samtalen, men også har mulige løsninger å legge frem. Kanskje en løsning er at dere har en praktikant/au pair slik at du kan få avbelastning, og mulighet for å jobbe mer som du gir uttrykk for at du ønsker. 

Vaskehjelp er iallefall noe dere bør vurdere veldig nøye da dette er et problemområde som din mann ikke bidrar i når han er hjemme heller. Hvis han mener at han skal avbelaste deg når han er hjemme så må det skje ved at han tar både barn og husarbeid som du gjør når han er borte, klarer han ikke det så må forslagene ovenfor vurderes nøye. Når det kommer til kostnadene med slike løsninger så koster det selvfølgelig litt, men det er et lite offer på den økonomiske fronten hvis det kan bidra til at du får et bedre liv, får mer overskudd og ikke bare blir sinte mamma.

 

Hvis greia er at du egentlig er drittlei mannen din og vil skilles så er det også en avgjørelse du kan ta, men da må du være klar over hvilke forandringer livet ditt vil få. Det finnes utallige eksempler på at når en mann blir forlatt så gjør han de forandringene han må i forhold til å ha 50 % med barna. Det igjen betyr at du kan argumentere for at du har vært mest tilstede for barna og at det ikke er til barnas beste å være så mye borte fra deg, men hvis barnefordelingen går så langt som til tingretten så er det mer og mer eksempler på at det blir dømt 50/50 på små barn også. Så med utgngspunkt i dette må du vurdere hvordan 50/50 fordeling ville fungert for dine barn. 

 

 

Anonymous poster hash: 57877...bd4

[Anonym bruker]

Anbefaler og familievernkontoret, og tenker at noe må han faktisk ofre. Og i hvert fall den faste tingen som faller på deg, sånn så du aldri får reist noe sted med barna. Han sier jo at går du, så skal han ha barna 50%, hvorfor kan han ikke da jobbe mindre nå. Greit at han elsker jobben sin, men han valgte å få kone og 3 barn, og det må han faktisk ta hensyn til.

 

Håper virkelig det ordner seg. Og fra en enslig mor, så tror jeg kanskje ikke det blir så mye lettere å være alene. Og du har jo ingen garanti for at han kommer til å ha barna 50%. Kan hende han fortsetter å jobbe like mye, og bare ha barna da det passer han.

Anonymous poster hash: c6f7b...bef

[Anonym bruker]

 

Anbefaler og familievernkontoret, og tenker at noe må han faktisk ofre. Og i hvert fall den faste tingen som faller på deg, sånn så du aldri får reist noe sted med barna. Han sier jo at går du, så skal han ha barna 50%, hvorfor kan han ikke da jobbe mindre nå. Greit at han elsker jobben sin, men han valgte å få kone og 3 barn, og det må han faktisk ta hensyn til.

 

Håper virkelig det ordner seg. Og fra en enslig mor, så tror jeg kanskje ikke det blir så mye lettere å være alene. Og du har jo ingen garanti for at han kommer til å ha barna 50%. Kan hende han fortsetter å jobbe like mye, og bare ha barna da det passer han.

 

Anonymous poster hash: c6f7b...bef

 

Det kan hende det at han bare fortsetter å reise, men jeg kan virkelig ikke se det for meg. Men igjen hvis han skal kjøpe meg ut så blir det langt trangere for han økonomisk dersom han skal kun jobbe fra kontoret.

 

Det blir sikkert ikke bedre alene, det vet jeg. Men jeg trenger hvertfall ikke være alene i et forhold. 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[Anonym bruker]

Han må absolutt åpne øynene sine og offre seg! Dette hadde ikke jeg godtatt. Ta det opp med han på en grei måte til ørene hans faller av. Han kan ikke fortsette å kun te ke på seg selv. Om neste gang du f.eks skal på et seminar og hab plutselig må reise så sier du at nei nå skal du på seminar så han må enten bli hjemme eller han må ordne barnevakt. Hans jobb er ikke viktigere enn din. Jeg kan ikke skjønne at han trives med en sånn uforutsigbar jobb, jeg hadde ikke godtatt å forskyve reisingen så ofte, han burde prate med sjefen eller hvem det er som gjør at reisene blir forskyvd. Og reist mye mindre.

 

Anonymous poster hash: 6836f...360

[Anonym bruker]

 

Han jobber hele tiden, ikke bare noen uker her og der. Og når han ikke jobber borte, er han på kontoret eller rundt i distriktet på småjobber. Og som jeg sa så blir turer han skal på ofte utsatt fra dag til dag over uker i strekk. Vi får dermed aldri gjort noe/planlagt noe. Jeg har vært avsted en helg i år, en helg som har vært planlagt et år. Til og med da måtte vi sette himmel og jord i bevegelse for en tur han egenlig skulle på på mandagen ble framskynnet til lørdagen når jeg var avsted.

 

Han er god til å ta barna når han er hjemme, men da sitter jeg igjen med huset. Han klarer ikke begge deler..

Han vil ha barna 50/50 dersom vi skulle gå fra hverandre for han har muligheter til å kun jobbe fra kontor.

 

Vi har snakket om dette flere ganger i år. Men han hører meg ikke.

Jeg liker å være alene, men jeg liker ikke å føle meg begrenset av han og hans jobb. Jeg vet derfor at jeg får mer frihet alene.

Føler jeg har møtt veggen fullstendig og alt jeg vil nå er bort!

 

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

Du skrev lenger opp at han velger hvilke oppdrag han vil ha.

 

Dere legger avtaler, og planlegger ferier så får han si nei til jobb hvis dere har avtaler.... enkelt!

 

 

Anonymous poster hash: 69ccf...586

[Anonym bruker]

 

Han jobber hele tiden, ikke bare noen uker her og der. Og når han ikke jobber borte, er han på kontoret eller rundt i distriktet på småjobber. Og som jeg sa så blir turer han skal på ofte utsatt fra dag til dag over uker i strekk. Vi får dermed aldri gjort noe/planlagt noe. Jeg har vært avsted en helg i år, en helg som har vært planlagt et år. Til og med da måtte vi sette himmel og jord i bevegelse for en tur han egenlig skulle på på mandagen ble framskynnet til lørdagen når jeg var avsted.

 

Han er god til å ta barna når han er hjemme, men da sitter jeg igjen med huset. Han klarer ikke begge deler..

Han vil ha barna 50/50 dersom vi skulle gå fra hverandre for han har muligheter til å kun jobbe fra kontor.

 

Vi har snakket om dette flere ganger i år. Men han hører meg ikke.

Jeg liker å være alene, men jeg liker ikke å føle meg begrenset av han og hans jobb. Jeg vet derfor at jeg får mer frihet alene.

Føler jeg har møtt veggen fullstendig og alt jeg vil nå er bort!

 

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

Du skrev lenger opp at han velger hvilke oppdrag han vil ha.

 

Dere legger avtaler, og planlegger ferier så får han si nei til jobb hvis dere har avtaler.... enkelt!

 

 

Anonymous poster hash: 69ccf...586

 

han velger reiseoppdrag, ellers er han på kontoret og rundt på småjobber. Altså han velger mellom disse to.

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[Anonym bruker]

 

 

Han jobber hele tiden, ikke bare noen uker her og der. Og når han ikke jobber borte, er han på kontoret eller rundt i distriktet på småjobber. Og som jeg sa så blir turer han skal på ofte utsatt fra dag til dag over uker i strekk. Vi får dermed aldri gjort noe/planlagt noe. Jeg har vært avsted en helg i år, en helg som har vært planlagt et år. Til og med da måtte vi sette himmel og jord i bevegelse for en tur han egenlig skulle på på mandagen ble framskynnet til lørdagen når jeg var avsted.

 

Han er god til å ta barna når han er hjemme, men da sitter jeg igjen med huset. Han klarer ikke begge deler..

Han vil ha barna 50/50 dersom vi skulle gå fra hverandre for han har muligheter til å kun jobbe fra kontor.

 

Vi har snakket om dette flere ganger i år. Men han hører meg ikke.

Jeg liker å være alene, men jeg liker ikke å føle meg begrenset av han og hans jobb. Jeg vet derfor at jeg får mer frihet alene.

Føler jeg har møtt veggen fullstendig og alt jeg vil nå er bort!

 

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

Du skrev lenger opp at han velger hvilke oppdrag han vil ha.

 

Dere legger avtaler, og planlegger ferier så får han si nei til jobb hvis dere har avtaler.... enkelt!

 

 

Anonymous poster hash: 69ccf...586

 

han velger reiseoppdrag, ellers er han på kontoret og rundt på småjobber. Altså han velger mellom disse to.

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

 

og ettersom reisene utsettes så sier han feks ja siden datoene i utgpkt passer men så blir det feks forskjøvet til når jeg skal på seminar/ reiser.. 

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[*Nøtta*]

På tide med et realt oppvaskmøte med mannen din, HI.

 

Fortell ham nøyaktig hva du føler og be ham ta et valg. Enten tilpasser han seg mer familielivet og deg, ellers så blir han nødt til å tilpasse seg livet som alenepappa.

 

Det første som slår meg er at han blir nødt til å si ifra seg den plikten han har påtatt seg, men som han ikke evner å overholde og dermed overlater til deg å fikse. Du vil ikke dette lengre, ergo har han ikke tjangs til å fortsette med det.

[Anonym bruker]

Det er det som er leit, vi har hatt oppvaskmøte og jeg har sagt jeg ikke vil mer. Men han reiste likevel! Det er alltid "bare denne gangen"..

Nå skal jeg sitte her alene 3uker til 😡😢

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[nasse nøffen]

Du vil ikke få noe mer tid til deg selv hvis dere går fra hverandre? da vil du bare føle deg enda mer ensom og alene tror jeg=)

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært så mye alene, ville jeg i alle fall satt litt betingelser: feks vaskehjelp, fast barnevakt en gang i uka (så man kan være sosial eller gjøre ærend), matkasse etc..

 

Verv/forpliktelser han har må han si fra seg, du kan ikke følge opp slikt på toppen av det hele.

 

Er du sikker på du får mer fritid av å forlate ham?

 

Anonymous poster hash: 62b5d...ea0

[Luksusdyret]

Du vil ikke få noe mer tid til deg selv hvis dere går fra hverandre? da vil du bare føle deg enda mer ensom og alene tror jeg=)

 

 

Det tror ikke jeg. Da trenger ikke hun lenger å oppfylle mannens forpliktelse morgen og kveld(regner med det enten er gård eller eldre pleietrengende fra hans familie), slik at hun kan planlegge ferie, utflukter, besøk osv uten at noe kommer i veien hele tiden. En mann som setter jobben fremfor familie er ingen mann, med mindre han MÅ jobbe slik. HI sier jo selv at han kan velge, og velger jobben selv om hun ga beskjed at det ikke fungerer.

[Anonym bruker]

Det er det som er leit, vi har hatt oppvaskmøte og jeg har sagt jeg ikke vil mer. Men han reiste likevel! Det er alltid "bare denne gangen"..

Nå skal jeg sitte her alene 3uker til Anonymous poster hash: 03545...b4b

Dette viser at han ikke har respekt for deg! Han turer frem som han selv vil og du har desverre tillatt dette litt for lenge. Nå må du sette hardt mot hardt. Si at nå har dere levd etter hans pipe så og så lenge, nå er det din tur. Det blir slutt på å følge opp hans forpliktelser, de får han passe og ordne med selv. Når han er hjemme deler dere husarbeid og barnepass. Han er "medeier" i både barn og hus og dermed forpliktet til å følge opp. Heretter er det dine seminarer og dine ønsker mtp jobb som kommer først. Du skriver at han kan velge sine oppdrag, og heretter får han gjøre det etter din timeplan. Har dere felles planer får han jobbe fra kontor. Er dette uaktuelt for ham, ville jeg heller gått. Din egenverdi blir jo fullstendig neglisjert til husmor og barnepasser. Når skal du få bruke utdanningen din og det du har å bidra med i verden?

 

Etter uttalelsen over (bare en gang til), så hadde jeg vært fristet til å la det være dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg hadde lagt fram separasjonspapirene. Det er du som må sette grensene her. Mannen din gir ikke en cm ifra seg sålenge du lar ting passere.

 

Anonymous poster hash: 8ac7b...275

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært så mye alene, ville jeg i alle fall satt litt betingelser: feks vaskehjelp, fast barnevakt en gang i uka (så man kan være sosial eller gjøre ærend), matkasse etc..

 

Verv/forpliktelser han har må han si fra seg, du kan ikke følge opp slikt på toppen av det hele.

 

Er du sikker på du får mer fritid av å forlate ham?

 

Anonymous poster hash: 62b5d...ea0

Hun slipper i hvert fall å bli skuffet gang på gang....

 

Anonymous poster hash: af1cf...793

[Anonym bruker]

Skal man ikke være et team, på lag, samarbeide, når man har valgt hverandre og stiftet familie?

 

Du har da like mye rett på å være lykkelig som han, og det forbauser meg at han (åpenbart) ikke bryr seg om hvordan du har det. DET er grunn til å forlate han. Ikke alt det andre...

 

Har du sagt i klartekst til han hvordan du har det? De aller fleste verdsetter familie over arbeid. Han har fått mulighet til å prøve seg i drømmejobben, det funka ikke, nei nei, så får han finne på noe annet.

 

Det kunne ikke falt meg inn å bli i en jobb om sambo ble lidende av det. Da er jo (nesten) hele poenget borte! Om dere er gift har dere i tilleg lovet å ære hverandre. Høres ut som han bryter det løftet ved ikke å respektere deg.

 

Om du ikke har gjort det gør - gi beskjed i klartekst.

 

Anonymous poster hash: 82d5f...770

[Anonym bruker]

Mannen din har noen logiske brist i det han sier...

 

Han vil altså ikke endre jobben sin for å redde familien... likevel så påstår han at han er villig til å gjøre det hvis du går fra ham.

Det er ingen logikk i det. Dvs. det er logikk i det hvis han ikke bryr seg om deg.... eller at han bruker det kun som en trussel for å hindre deg fra å gå fra ham (og at han ikke kommer til å endre jobben sin likevel om du går).

 

Han mener at du skal greie barn og hus OG ting han har forpliktet seg til utenom.... mens selv greier han ikke å både ha barna og gjøre husarbeid.

 

I tillegg til dette så driver han konstant avtalebrudd med deg. Dere avtalte at han skulle slutte å reise så mye den dagen du sa det ble for mye å være alene med barna. Likevel har han gått helt bort fra avtalen.

 

Denne mannen gjør det han synes er morsomt, og han driter i om han mister familien sin bare han får gjøre det han liker.

 

Dere trenger familievernkontoret! Bestill time til han kommer tilbake fra jobbreise. Møter han ikke så går du alene - hver gang. Det vil vise hvor lite han prioriterer familien.

 

Om jeg har forstått deg rett så har mannen din et valg, han må ikke ta disse jobbreisene. Da velger han egne interesser fremfor familien - og det bør han bli gjort oppmerksom på av fagfolk, og da får han også stå for det valget han gjør på en tydelig måte.

 

En venninne av meg var i en lignende situasjon. Mannen var borte lange perioder. Han hadde sin absolutte drømmejobb, mente han. Til slutt fikk hun nok. Da tok han en jobb som han trodde han ikke ville like (faktisk en jobb han hadde sagt han aldri skulle jobbe med). Men han valgte familien. Og jobben - han stortrives, han har fått en ny karriere, jobben gir ham enda mer i lønn enn han hadde i sin tidligere drømmejobb. Han er tydelig på at familien uansett ville vært det viktigste, så om han hadde havnet i en helt annen jobb så ville det likevel vært verdt det for å beholde kone og barn. De hadde også i utgangspunktet en avtale hvor han skulle slutte i første drømmejobb den dagen hun fikk nok. Hun brukte litt tid for å få ham til å se realiteten i at det ikke fungerte lenger, men han innså det.

Jeg håper din også gjør det, men det virker dessverre som om han ikke respekterer deg så mye :/ En annen ting er jo at du og mannen ikke har særlig muligheter til å jobbe med forholdet når han er så mye borte, og han ikke gjør særlig mye hjemme når han er ikke er borte på jobb.

 

Skaff time til familievernkontoret!

Anonymous poster hash: 2436b...ecd

[Anonym bruker]

Takk for alle svar dere 😊 får bare ta tiden til hjelp å se..

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

[Anonym bruker]

Takk for alle svar dere 😊 får bare ta tiden til hjelp å se..

 

Anonymous poster hash: 03545...b4b

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 82d5f...770