Gleder alle seg til ferie...

[Anonym bruker]

jeg går med en klump i magen før hver ferie/langfri. Lurer på om mannen klarer å være hyggelig/blid, om jeg unngår spydige kommentarer, og om han klarer å styr alkohol-inntaket sitt...

 

Ganske ofte blir hyggelige dager ødelagt pga feks at det er tomt for smør, eller jeg stiller to sp.mål..

Han kan være sur/kald i flere dager da..

 

Flere som er i samme båt?

Anonymous poster hash: 900d1...7ed

[Anonym bruker]

Og du fortsetter å være sammen med han, fordi?

Anonymous poster hash: aaf73...11e

[skinnfilla]

Nei,heldigvis ikke i samme båt som deg.

Nå er jeg på svangerskapspenger og har fri hele sommeren ,mannen er 60 % ufør og alle barna er hjemme.

Vi trives i hverandres selskap og koser oss sammen. Finner på ting,aktiviteter osv.

 

Vi snakker pent til hverandre og behandler hverandre med respekt. Det er fint og deilig med ferie, ingen klokke eller dag og forholde seg til.

 

At du gidder finne deg i det dritet mannen din gjør, skjønner jeg ikke.

[Gjest]

Nei heldigvis ikke. Og hadde jeg hatt det slik, så hadde jeg ikke vært gift med han.

[Anonym bruker]

Ferie er en sur/søt følelse. Jeg klarer så vidt holde hodet over vann i hverdagen da jeg pga sykdom må hvile mens barna er på skole/i barnehage. I ferier går jeg helt på felgen og det har dessverre ført til at jeg ikke klarer glede meg så stort over ferie lenger dessverre. Ellers har vi fine ferier gudsjelov 👍

 

Anonymous poster hash: ab0a3...b7f

[Anonym bruker]

Det der er jo ikke et normalt forhold. Psykisk mishandling, kaller jeg det: Du er redd din egen mann. hadde jeg hatt en sånn taper av en mann hadde ikke jeg heller gledet meg til ferie!

 

Hvorfor blir du? Har dere barn? Run....

Anonymous poster hash: b1ec0...15f

[Anonym bruker]

Det du beskriver er ingen mann. Forvokst guttunge uten oppdragelse er mer passene.

Not my cup of tea! Jeg gleder meg til alle fredager sammen med mannen min med stor M og familien.

 

Det er flere fisker i havet, som både vet å oppføre seg og få sin utkårede til å føle seg som en million dollar.

 

Anonymous poster hash: f1ccc...c83

[Mumua]

Sånne båter lar jeg tøffe forbi, ikke pokker om jeg vil bruke livet mitt på å leve slik. Livet er for kort til å ha det fælt! 

Jeg og mannen var hjemme sammen daglig i 1.5 år da jeg var syk mens han plutselig ble arbeidsledig. Det var tungt, men mesteparten av tiden nøt jeg å ha han nær meg og vi gjorde mye fint sammen. Nå når vi begge jobber så savner jeg han hver dag og gleder meg til vi får tid sammen igjen. Vi får ikke til ferie sammen i år og det kommer jeg til å savne skikkelig, men håper vi får tatt det igjen etterhvert. Generelt så nyter jeg tiden sammen med han, uansett hvor mange dårlige vaner han har og hvor mye som irriterer meg, vi elsker jo hverandre! Det er sånn det skal være, ikke sånn som du lever. Du burde virkelig tenke over hva du vil ha ut av livet, for ingen fortjener å gå rundt å føle det slik i forhold til den som skal være selve klippen i livet ditt. Livet skal nytes og leves med glede og du fortjener bedre  

[Anonym bruker]

Liker godt å være sammen med mannen, vi har det alltid fint sammen uansett om det er ferie eller hverdag. Ferie er fint, vi gjør mye fint sammen hele familien, men jeg har behov for en pustepause helt alene innimellom og synes derfor det er litt slitsomt med ferie når vi alle er oppå hverandre i mange uker. Heldigvis vet mannen at jeg trenger noen små pauser og tar med seg barna på utflukt eller noe så jeg kan lese boka mi i fred eller ta en dupp uten noen som klatrer på meg eller roper på mamma. Men ferie er jo ikke som det var før barn da, nå er det tempo og aktiviteter og lite egentid til avslapping.

 

Anonymous poster hash: 35a54...6de

[Anonym bruker]

Gruer meg alltid til ferie med mannen. Gruer meg til helgene og for da har han fri.

 

Anonymous poster hash: 434d6...e16

[Anonym bruker]

Gleder meg til ferie hele året! Beste tiden :-) Synd at så mange sliter i ferietiden.

 

Anonymous poster hash: 71fc1...8d9

[Lykke~liten]

Jeg har det helt likt som deg. Du er ikke alene. Tror vi begge vet det ikke kan fortsette slik. Jeg er på vei ut av forholdet. Vet hvor vanskelig det er, spesielt med små barn i bildet. Men hva er viktig i ditt liv? I barnas liv? Jo- EN LYKKELIG MAMMA. Det tok meg desverre alt for lang tid å finne ut av det selv. Du fortjener lykke, det gjør jeg også. Jeg går fra han like mye for min del som for barnet. Min elendiget går ut over henne. Jeg klarer ikke å være den positive og trygge mammaen hun fortjener. En skal ikke være redd sin egen mann. Hvorfor blir vi redde de skal dra? Hvorfor godta overdreven drikking og slemme kommentarer? Ufortjent dritt?? Ikke finn deg i det lenger... Hvis du vil, send pm.. Vi er jo litt i samme båt og kan dele erfaringer? Klem til deg.

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt som deg. Du er ikke alene. Tror vi begge vet det ikke kan fortsette slik. Jeg er på vei ut av forholdet. Vet hvor vanskelig det er, spesielt med små barn i bildet. Men hva er viktig i ditt liv? I barnas liv? Jo- EN LYKKELIG MAMMA. Det tok meg desverre alt for lang tid å finne ut av det selv. Du fortjener lykke, det gjør jeg også. Jeg går fra han like mye for min del som for barnet. Min elendiget går ut over henne. Jeg klarer ikke å være den positive og trygge mammaen hun fortjener. En skal ikke være redd sin egen mann. Hvorfor blir vi redde de skal dra? Hvorfor godta overdreven drikking og slemme kommentarer? Ufortjent dritt?? Ikke finn deg i det lenger... Hvis du vil, send pm.. Vi er jo litt i samme båt og kan dele erfaringer? Klem til deg.

Det er som du legger det frem her, veldig vanskelig å forlate han. Enkelte ganger håper jeg faktisk han er utro, for da er det lettere for meg å dra. Men det tror jeg ikke han kommer til å være.. Veldig viktig med en perfekt ytre, men idyllen slår sprekker innom husets fire vegger. ikke noe kos, bare kalde blikk med et fårete smil, å så sier han at det er bare tull.. Har mine dine å våre barn. Å som deg, føler jeg til tider at jeg ikke får vært den mammaen jeg egentlig er pga han.

 

Anonymous poster hash: 900d1...7ed

[Anonym bruker]

Gruer meg alltid til ferie med mannen. Gruer meg til helgene og for da har han fri.

 

Anonymous poster hash: 434d6...e16

Hva er et som gjør at du gruer deg da? Jeg gruer meg også til helgene noen ganger.. HI

 

Anonymous poster hash: 900d1...7ed

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg litt, men av andre grunner enn deg. Vi har et barn som krever 100% av oss, og det er slitsomt. Ferie er derfor absolutt ikke ferie for meg. Mye mer avslappende å være på jobb.

 

Anonymous poster hash: f42e9...e6d

[Anonym bruker]

Husk at vi lever bare en gang og det livet er kort. Det er ditt eget ansvar å sørge for at det livet blir godt...

 

Og nei, jeg gruer meg ikke til ferie med mannen. Min mann er en snill og omsorgsfull mann. Men jeg må innrømme at jeg liker hverdager best, for jeg er kronisk syk og blir sliten av ferie. Likevel nyter jeg tid med familien, det er deilig å se mann og barn i feriemodus.

 

Anonymous poster hash: 452bc...025

[Anonym bruker]

 

 

Gruer meg alltid til ferie med mannen. Gruer meg til helgene og for da har han fri.

 

Anonymous poster hash: 434d6...e16

Hva er et som gjør at du gruer deg da? Jeg gruer meg også til helgene noen ganger.. HI

 

Anonymous poster hash: 900d1...7ed

Det er liksom en annen stemning når han er hjemme. Ungene blir bråkete og kranglete.

Alt går på skinner når han ikke er hjemme. Jeg er lettere til sinns når han er borte. Han sitter på pc og mobil fra morgen til kveld.

 

 

 

Anonymous poster hash: 434d6...e16