Misunnelse gjør vondt

[Vår lille skatt]

Fikk beskjed 2 uker etter at jeg mistet for 3 gang at et vennepar av oss venter sitt første barn.

Hun har fått samme termin som meg...

Jeg har ikke kjent så mye på misunnelse ovenfor andre gravide de andre gangene jeg har mistet. Men denne gangen er det nesten ikke til å holde ut. Det nesten så jeg vurderer å flytte.. Eller å låse meg inne.

Kjenner nå at jeg må begynne å å slette meg fra sossiale medier.

Men usikker på om det kommer til å hjelpe noe. Vi er i en alder der venner og bekjente begynner å stifte familie, så det er jo ikke akkurat til å unngå.

 

Vet ikke hvorfor jeg synes det er så utrolig ille at hun er Gravid. Er samtidig så utrolig glad for dem. En baby må jo være livets flotteste gave, og de er begge nydelig mennesker som jeg er glad i og ønsker det beste.

Men det er nok mye med det at hun har samme termin som jeg skulle hatt. Blir stadig påminnet med voksende mage om hvor jeg ville vært nå. Og det at bestevennen til mannen min skal få bli Pappa.

Hva om aldri mannen min og meg skal få bli foreldre..

Huff. Vonde tanker. Men godt å slippe dem ut. Dette er en ensom sorg

Endret 3. juli 2015 av Vår lille skatt

[Anonym bruker]

Hei på deg og stor trøsteklem...du er ikke alene med disse tankene og følelser. Dette er helt normalt og lov å gi utrykk på. Fint at du deler dette her!

Jeg har det likedan, eller har hatt det....har vært gravid samtidig med en god venninne, mens hun fikk babyen sin så mistet jeg,,, og mistet 2 til ganger etterpå. Har ingen kontakt med henne nå, slik som før.

Jobber selv med gravide og se hver uke mange fine voksende mager, så dette har vært en utfordring...og selvsagt ble jeg mer og mer desperat på å også skulle oppleve dette en siste gang til før jeg slår meg til ro pga alderen (42).

Lyktes nå imidlertid igjen, men er nok veldig tidlig så alt kan skje.

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 8a24a...bea

[Ønskermeg]

Huff, kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Da jeg var gravid for 2. gang etter å ha mistet en gang før det, fikk jeg vite at min beste veninne også var gravid. Det skilte bare 2 uker mellom oss, og vi begynte å glede oss sammen og planlegge alt det fantastiske vi skulle gjøre sammen i barselpermisjonen. Så mistet jeg... Klarte ikke å prate med henne om sorgen jeg følte og ville heller ikke møte henne, da jeg bare ville bli påminnet om hva jeg hadde mistet. Det var utrolig vanskelig, fordi jeg fikk så dårlig samvittighet over at jeg ikke klarte å glede meg med henne.

Et par måneder etter jeg hadde mistet for 3.gang fortalte en annen veninne av meg at hun var under lykkelige omstendigheter. Den gangen ble jeg så sint! Det føltes så utrolig urettferdig at hun som ikke hadde prøvd en gang plutselig bare hadde blitt gravid.. Også den gangen slet jeg mye med dårlig samvittighet for min missunnelse. Lite visste jeg at kort tid etter ble jeg gravid selv, og har nå en datter som bare er 3 måneder yngre enn min veninnes sønn:) Nå koser vi oss sammen med permisjon.

Ikke gi opp! Det er verdt det til slutt. Etter mye tårer, sorg og frustrasjon er det nesten glemt nå som jeg endeig har datteren min i armene. Stor klem til deg.

[Vår lille skatt]

 

Hei på deg og stor trøsteklem...du er ikke alene med disse tankene og følelser. Dette er helt normalt og lov å gi utrykk på. Fint at du deler dette her!

Jeg har det likedan, eller har hatt det....har vært gravid samtidig med en god venninne, mens hun fikk babyen sin så mistet jeg,,, og mistet 2 til ganger etterpå. Har ingen kontakt med henne nå, slik som før.

Jobber selv med gravide og se hver uke mange fine voksende mager, så dette har vært en utfordring...og selvsagt ble jeg mer og mer desperat på å også skulle oppleve dette en siste gang til før jeg slår meg til ro pga alderen (42).

Lyktes nå imidlertid igjen, men er nok veldig tidlig så alt kan skje.

Hvor gammel er du?

 

Anonymous poster hash: 8a24a...bea

 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Har akkurat kommet hjem fra noen uker i Indonesia. Det hjalp veldig for hjertesorgen. Føler meg litt bedre, fikk endelig litt energi.

Har nå fjernet de aller fleste av de flotte damene med gravidmager og babybilder, fra facebook og andre sossiale medier. Det er også vondt, for vil så gjerne være med og glede meg sammen med dem. Men nå som jeg er langt nede, så klarer jeg ikke den påminnelsen på små søte skatter og store fine mager hele tiden og over alt.

Når du sier du jobber med Gravide, så vil jeg gi deg en STOR klem. På tunge dager så må det være hjerteskjærende for deg.

Blir glad når du sier du har lyktes igjen. Hvordan går det nå?

 

Jeg er ung, jeg er 25 år gammel, mannen min er 27 år. Vi har hold på i 3 år nå. Stor fordel å være ung selvfølgelig. Men begynner å kjenne på at det er vondt å bruke 20 årene våre på konstant hjertesorg.

 

Klemmer til deg

[Vår lille skatt]

Huff, kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Da jeg var gravid for 2. gang etter å ha mistet en gang før det, fikk jeg vite at min beste veninne også var gravid. Det skilte bare 2 uker mellom oss, og vi begynte å glede oss sammen og planlegge alt det fantastiske vi skulle gjøre sammen i barselpermisjonen. Så mistet jeg... Klarte ikke å prate med henne om sorgen jeg følte og ville heller ikke møte henne, da jeg bare ville bli påminnet om hva jeg hadde mistet. Det var utrolig vanskelig, fordi jeg fikk så dårlig samvittighet over at jeg ikke klarte å glede meg med henne.

Et par måneder etter jeg hadde mistet for 3.gang fortalte en annen veninne av meg at hun var under lykkelige omstendigheter. Den gangen ble jeg så sint! Det føltes så utrolig urettferdig at hun som ikke hadde prøvd en gang plutselig bare hadde blitt gravid.. Også den gangen slet jeg mye med dårlig samvittighet for min missunnelse. Lite visste jeg at kort tid etter ble jeg gravid selv, og har nå en datter som bare er 3 måneder yngre enn min veninnes sønn:) Nå koser vi oss sammen med permisjon.

Ikke gi opp! Det er verdt det til slutt. Etter mye tårer, sorg og frustrasjon er det nesten glemt nå som jeg endeig har datteren min i armene. Stor klem til deg.

 

 

Hei søte deg <3 Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg. Har akkurat kommet hjem fra noen uker i Indonesia. Det hjalp veldig for kropp og sjel. En annen ting som hjelper er solskinnshistorier som dine. <3 Kan jeg spørre om du fikk noen form for hjelp for å få en liten datter ?

Skal nå få hjelp av Gyn, har fått respet på Abyl E. Men hører så mange andre som tar masse annet i tillegg. Jeg vil på en måte helgradere meg nå til neste gang, vet ikke om jeg klarer å miste en 4 gang.

[selma07 og engel]

Hei! Har en lang og vondt historie selv.. Fem sa/Ma og et senabort i uke 21...

 

Har nå verdens fineste ettåring:) jeg fikk prednisolon, albyl og progestetonstøtte. I tillegg fikk jeg hormoner for å stimulere eggløsning.

Stå på! Det går bra tilslutt❤️

[Ønskermeg]

Så godt å høre at du fikk reist bort og at det hjalp på hjertesorgen. Det kan være godt for kropp og sjel og komme seg bort fra alt som minner en på hva man har mistet, og der folk rundt ikke vet det heller. Arrene bærer man jo på innsiden. Håper du fant litt friskt mot mens du var på tur😊

Vi var gjennom en utredning der de ikke fant årsak til at jeg mistet. Men min fantastiske gynekolog ville likevel prøve ut noen medisiner. Startet på progesteronstøtte (crione) etter eggløsningen (tok det til jeg var 12 uker) samt albyl (til uke 37) og prednisolon ( også til 12 uker med nedtrapping). Prednisolon prøvde vi pga at jeg har endomeitriose. Det tok 4 år her og funket på 1. Forsøk med støttebehandling. I tillegg fikk jeg 3 tidlige ultralyder som oppfølging. Håper virkelig ting går veien for dere! Det var absolutt verdt det tilslutt selv om veien hit var lang og fylt med mange sorger og tårer. Sender deg en stor klem

[Vår lille skatt]

Hei! Har en lang og vondt historie selv.. Fem sa/Ma og et senabort i uke 21...

 

Har nå verdens fineste ettåring:) jeg fikk prednisolon, albyl og progestetonstøtte. I tillegg fikk jeg hormoner for å stimulere eggløsning.

Stå på! Det går bra tilslutt❤️

Åh tusen takk. Er så godt å lese solskinnshistorier <3 Det hjelper litt

[Vår lille skatt]

Vi ble invitert på middag og vin til Min manns bestevenn og hans nye kjæreste i kveld. Herlighet som jeg har gledet meg. Til å nyte noen glass Vin med venner. Og til å ordentlig hilse på henne.

 

Så kommer meldinga. Hun er gravid,,, 5 uker på vei. Den andre bestevennen til mannen min skal også få bli pappa.

Føler meg så misslykket. Har lyst til å grave meg ned.

 

For sent å avlyse. Er virkelig ikke klar for en kveld med Baby snakk. Er aldri klar for en kveld med Baby snakk..

[lioness*]

Hei, nå er det noen dager siden du skrev det siste innlegget. Ville bare si at jeg har vært der du er, og det er helt normalt å føle på misunnelse. Føler med deg. Hvis du trenger litt avstand så er det helt lov å trekke seg litt unna. Evt. kan du være ærlig med dem og si at det som det er. Kan hende det hjelper litt på de vonde følelsene og at de kan ta litt hensyn.

 

Jeg hadde også samme termindato som min beste venninne. Jeg mistet v uke 10, hun fødte uke 39. Det var skikkelig vondt der og da. Men heldigvis snudde alt og jeg fikk tvillinger trekvart år senere.

 

Krysser fingrene for deg ❤️