Fra én til to hunder? Fordelen og ulemper?

[Anonym bruker]

Har et tispe på 2 år. Hun er en liten rase, veldig kjekk og grei og lett å holde.

Hun er alene noen timer på dagtid, men tror da hun stort sett sover.

 

Vi lure rlitt på om vi skulle skaffe en hund til. Det virker jo veldig morsomt. men er det veldig mye mer arbeid? Det er jo to som kan bli syke, to som trenger pass i ferier osv...

 

Noen som kan fortelle litt?

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

[Anonym bruker]

Vi har to. Det er klart det er pittelitt mer jobb og litt vanskeligere å skaffe pass hvis man skal bort. Men det er dobbelt så mye kos og glede

 

Anonymous poster hash: c3709...79a

[Anonym bruker]

Vi har to. Det er klart det er pittelitt mer jobb og litt vanskeligere å skaffe pass hvis man skal bort. Men det er dobbelt så mye kos og glede

 

Anonymous poster hash: c3709...79a

Å, ja det kan jeg tenke meg: dobbelt så mye kos og glede! :-)

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

[Braith]

Jeg synes ikke det er problem med flere hunder, gikk fra 1 til 2, joda litt kav i starten med valpetiden, da med tanke på grensesetting så den eldste fikk frisoner til å trekke seg bort til. Men nå er min eldste en noe sær dame, som ikke er overstadig begeistret for andre hunder, så dette laget litt mer jobb med å holde en fin balanse hundene i mellom. Tok ett par måneder så var alt greit og hadde god flyt på hjemmefronten.

 

Sånn sett var det faktisk lettere å gå fra 2 til 3 hunder. Da hadde de 2 som var i hus en god balansegang seg i mellom. Og siden hund 2 da var veldig ung enda, så klikket valpen godt med henne, og eldstemann slapp å forholde seg særlig til det nye innskuddet.

Hundene mine er nå 5, 2 og 1 år, den eldste er stadig en litt sær dame som holder seg for seg selv, men de to yngste er som erteris og holder sammen i tykt og tynt, og gir hverandre mye glede.

 

Mer jobb, tja det kommer vel ann hva du bruker hundene til. Hos meg tar hver hund ekstra tid siden jeg bruker de til konkurransehunder, og dermed må hver og en ha en del egentid på trening. Men når det gjelder turgåing og slik så trenes alle samtidig.

Flere hunder tar også mer plass, så ved hund nummer 3 måtte bilen byttes ut med en større en.

Så er det jo de få gangene jeg reiser bort, da trengs mer logistikk for å få pass. Stort sett ender jeg med å ha alle hundene på 3 forskjellige plasser.

Så har man jo dobling av utgifter, forsikring på mange hunder, veterinær utgifter, det går mye mer hundefor etc. Så klart det er mer kostbart jo flere man velger å ha.

 

Men for meg gjelder vel uttrykket "mer pels, mer glede" 😊

Hundene mine er en enormt stor del av livet mitt, og jeg ville ikke hatt en god dag om jeg ikke hadde min daglige dose pelsterapi 😍 De er min familie, og den på 5 år har fulgt meg gjennom flere faser i livet, hvor hun har gitt meg stor styrke og hjulpet meg gjennom faser jeg ikke ville klart alene ❤

[Anonym bruker]

Vi har to, de har veldig lik personlighet & har mye glede av hverandre, begge to liker best å sove/halv sove & leker bare litt av og til. Når de sover ligger de så tett i tett at du nesten ikke ser hvor den ene begynner å den andre slutter. Før hadde vi 3 den siste var veldig hyper å ødela hele familie dynamikken, han fløy over allt 24/7, skulle "leke sloss" hele tiden & passet ikke inn sammen med de andre to i det hele tatt. Så vi har lært at det er viktig å finne hunder som "matcher" sån at de får glede av hverandre isteden for at en skal ta helt over & gjøre den/de andre deprimert & usikre. Vi trives godt med to stk, veldig greit å ha en hund vær den eldste var min første hund så hu er min, yngste la sin elsk på sambo fra det sekundet vi satte oss ned på kjøkkenet til oppdretter så han er "pappa hund".

 

Anonymous poster hash: 7d184...843

[Anonym bruker]

Takk for svar! Anbefaler dere å få en hannhund eller en tispe til (hun jeg har nå er tispe)? En hannhund må vel i så fall kastreres.

Tispa jeg har nå er to år, og går godt sammen med de fleste hunder. Hun er dominant, men vennlig og rlig. Liten rase, som sagt.

 

hi

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

[Anonym bruker]

 

Takk for svar! Anbefaler dere å få en hannhund eller en tispe til (hun jeg har nå er tispe)? En hannhund må vel i så fall kastreres.

Tispa jeg har nå er to år, og går godt sammen med de fleste hunder. Hun er dominant, men vennlig og rlig. Liten rase, som sagt.

 

hi

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

 

Noen som kan svare på det siste spørsmålet? Tispe med ny tispe eller tispe med ny hannhund

Hva med å la tispen få valper og beholde en av dem selv? Det er kanskje ikke så lurt, siden det er en blandingshund...

HI

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

[Anonym bruker]

Søsteren min fikk hund nr to i fjor, alt har gått veldig greit bortsett fra en ting. Valpen bjeffet ganske mye, mye mer en den voksne hunden, og når valpen bjeffet begynte den voksne og bjeffe, og da hauset valpen seg virkelig opp. Jøss for en gneldring det ble altså, på alt og ingenting.

 

Hun har måttet jobbe knallhardt for å få bukt med den bjeffingen. Det har blitt bedre, men fremdeles er det en del bjeffing, særlig ved besøk o.l. 

Anonymous poster hash: ef983...691

[Anonym bruker]

 

Søsteren min fikk hund nr to i fjor, alt har gått veldig greit bortsett fra en ting. Valpen bjeffet ganske mye, mye mer en den voksne hunden, og når valpen bjeffet begynte den voksne og bjeffe, og da hauset valpen seg virkelig opp. Jøss for en gneldring det ble altså, på alt og ingenting.

 

Hun har måttet jobbe knallhardt for å få bukt med den bjeffingen. Det har blitt bedre, men fremdeles er det en del bjeffing, særlig ved besøk o.l. 

 

Anonymous poster hash: ef983...691

 

OK, det hørtes jo ikke så bra ut. Men jeg tror at hvis jeg skal få en hund til, skal jeg igjen passe på å få en rase som er kjent for å bjeffe lite -- helst en av samme type som den jeg har, eller en lignende.

Hvilket kjønn er din søsters hunder?

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

[Anonym bruker]

 

 

Søsteren min fikk hund nr to i fjor, alt har gått veldig greit bortsett fra en ting. Valpen bjeffet ganske mye, mye mer en den voksne hunden, og når valpen bjeffet begynte den voksne og bjeffe, og da hauset valpen seg virkelig opp. Jøss for en gneldring det ble altså, på alt og ingenting.

 

Hun har måttet jobbe knallhardt for å få bukt med den bjeffingen. Det har blitt bedre, men fremdeles er det en del bjeffing, særlig ved besøk o.l. 

 

Anonymous poster hash: ef983...691

 

OK, det hørtes jo ikke så bra ut. Men jeg tror at hvis jeg skal få en hund til, skal jeg igjen passe på å få en rase som er kjent for å bjeffe lite -- helst en av samme type som den jeg har, eller en lignende.

Hvilket kjønn er din søsters hunder?

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

 

Sheltier

 

Anonymous poster hash: ef983...691

[Fandens Oldemor]

Fordeler: selskap i hverandre hvis de går overens.

Ulemper: dobbelt styr med alt, vanskeligere å få pass. Styret veier ikke opp for kosen, det er jo kos nok med en hund.

Ta en tispe hvis du likevel går for det.

[Anonym bruker]

 

 

 

Søsteren min fikk hund nr to i fjor, alt har gått veldig greit bortsett fra en ting. Valpen bjeffet ganske mye, mye mer en den voksne hunden, og når valpen bjeffet begynte den voksne og bjeffe, og da hauset valpen seg virkelig opp. Jøss for en gneldring det ble altså, på alt og ingenting.

 

Hun har måttet jobbe knallhardt for å få bukt med den bjeffingen. Det har blitt bedre, men fremdeles er det en del bjeffing, særlig ved besøk o.l. 

 

Anonymous poster hash: ef983...691

 

OK, det hørtes jo ikke så bra ut. Men jeg tror at hvis jeg skal få en hund til, skal jeg igjen passe på å få en rase som er kjent for å bjeffe lite -- helst en av samme type som den jeg har, eller en lignende.

Hvilket kjønn er din søsters hunder?

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

 

Sheltier

 

Anonymous poster hash: ef983...691

 

Åh, sorry, leste litt fort der. Syntes du spurte etter rase jeg, men det er to tisper.

 

Anonymous poster hash: ef983...691

[Anonym bruker]

Jeg har to. En veldig liten og en veldig stor! Får en del rare blikk når jeg er ute på tur... Det blir jo dobbelt så dyrt med alt av utgifter, men samtidig blir det fortsatt like mye tur osv. Det blir dobbelt med kos og de har stor glede av hverandre! Jeg har to hannbikkjer sammen, de forguder hverandre. En ting jeg tar til ettertanke neste gang er at det er greit om de er ca. samme størrelse. Det blir enklest med lek mellom dem osv. og da kan de ordne opp selv seg i mellom uten innblanding! Så i mine øyne er det kun negativt pengemessig. Ellers positivt for både mennesker og dyr!

 

Anonymous poster hash: 07e77...4c6

[Anonym bruker]

Vi har opplevd at det gikk fra enkelt hundehold til veldig mye styr. Den nye vi fikk hauset opp den andre og laget mye lyd. Det ble også flokkmentalitet så å gå tur og møte på andre hunder var slitsomt. Nr to var en veldig stri type så vi slet med å jobbe bort det ene og andre. Var veldig glad i begge hundene, men det var en lettelse å gå tilbake til en når eldste ble borte. Da roet den andre seg betraktelig. Vil aldri ha to igjen. Det var slike svar som over her jeg også fikk, så det var etter at vi fikk to at vi fikk tilbakemelding fra andre som slet med det samme som oss. En holder i massevis, både når det gjelder kos og tur. Lykke til med valget!

 

Anonymous poster hash: 14e5b...db2

[Anonym bruker]

Jeg har to store 40-kilos hunder på 6 og 2,5 år. Har hatt to hunder flere ganger, og trives med det. Såfremt ingen av dem har problematferd, så er det like enkelt med to hunder som med en i hverdagen. 

 

Har en eller begge problematferd, så blir det fort mye jobb med to, og atferden har en tendens til å forsterke seg når de er to sammen også. Som f.eks om en/begge bjeffer mye, eller om en/begge utagerer mot andre hunder. Har man store hunder kan det bli vanskelig å gå med begge sammen på tur om den ene/begge utagerer. Det kan gå fint uten utagering hvis man går med en hund av gangen, men to hunder girer hverandre opp, og blir et "team". 

 

To hunder krever også større plass (f.eks bil), mer tid, mer jobb osv enn en. Så to hunder vil innvirke mer på hverdagen totalt sett enn en hund. 

Anonymous poster hash: a4c9e...f05

[sug lut]

Dobbelt så dyrt. Dobbelt fór, dobbel forsikring, doble veterinærutgifter, ekstra bur inne, ekstra bilbur eller dobbeltbur, dobbel kennelpris, dobbelt så vanskelig å få noen til å passe.

[Sint naken biltyv]

Har man en hund har man bare en hund, har man to så har man plutselig en flokk. Selv om mange ikke tror det så stiller det mye større krav til hundeholdet.

 

Mange her som sier det går bra men vedder ganske mye på at dere ikke har de med på det meste dere gjør.

 

Folk som har flere hunder har de som regel med på mindre enn de med en hund. Selvfølgelig pga at de ikke får det til å funke men dårlige unnskyldninger har de for hvorfor de ikke tar de med.

 

Og biting, angrep etc på barn, det skjer som regel når man har mer enn en hund.

Endret 26. juni 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Vi har opplevd at det gikk fra enkelt hundehold til veldig mye styr. Den nye vi fikk hauset opp den andre og laget mye lyd. Det ble også flokkmentalitet så å gå tur og møte på andre hunder var slitsomt. Nr to var en veldig stri type så vi slet med å jobbe bort det ene og andre. Var veldig glad i begge hundene, men det var en lettelse å gå tilbake til en når eldste ble borte. Da roet den andre seg betraktelig. Vil aldri ha to igjen. Det var slike svar som over her jeg også fikk, så det var etter at vi fikk to at vi fikk tilbakemelding fra andre som slet med det samme som oss. En holder i massevis, både når det gjelder kos og tur. Lykke til med valget!

 

Anonymous poster hash: 14e5b...db2

 

Du postet mens jeg skrev Jeg var redd jeg ville bli nedstemt her, blant alle de fine kommentarene om å ha to hunder. Det er mange som opplever det samme som deg, men kanskje det er litt ekkelt å skrive om. 

 

Jeg har også opplevd det samme. Har aldri hatt mer enn to hunder samtidig, men jeg har merket at problemene forsterker seg når man har to hunder, spesielt ute blant andre, på tur osv.

 

Det har endel med rase å gjøre, men også med individ. Jeg har hatt krevende raser (vakt/vokterraser), med instinkter som ikke lar seg trene bort. Nå har jeg en "enkel" hund av en svært krevende rase. Hun er 6 år, og er enkel for rasen å være, men "vanskelig" i forhold til mer omgjengelige raser. Hun går tur med slakt bånd overalt når hun er alene, og reagerer ikke på noe. Men går hun i nærmiljøet sammen med den andre hunden min (som er veldig enkel og grei), så girer hun seg opp og er sinna på alt og alle. Hun oppfører som en rasende furie, og er skremmende for de vi møter, selv om jeg har full kontroll. Det er ikke særlig trivelig å gå med to hunder i nabolaget! Men går hun alene, er hun helt avslappet. Så at to hunder påvirker hverandre, er helt klart!

 

 

 

Anonymous poster hash: a4c9e...f05

[Anonym bruker]

 

Jeg har to store 40-kilos hunder på 6 og 2,5 år. Har hatt to hunder flere ganger, og trives med det. Såfremt ingen av dem har problematferd, så er det like enkelt med to hunder som med en i hverdagen.

 

Har en eller begge problematferd, så blir det fort mye jobb med to, og atferden har en tendens til å forsterke seg når de er to sammen også. Som f.eks om en/begge bjeffer mye, eller om en/begge utagerer mot andre hunder. Har man store hunder kan det bli vanskelig å gå med begge sammen på tur om den ene/begge utagerer. Det kan gå fint uten utagering hvis man går med en hund av gangen, men to hunder girer hverandre opp, og blir et "team".

 

To hunder krever også større plass (f.eks bil), mer tid, mer jobb osv enn en. Så to hunder vil innvirke mer på hverdagen totalt sett enn en hund.

 

Anonymous poster hash: a4c9e...f05

Dette var godt forklart på hvordan vi opplevde å ha to (jeg som svarte over her) ser at mange har flere og det går supert, men skulle ønske vi også hadde fått flere slike tilbakemeldinger når vi spurte, (hundeforum) den gangen vi begynte å tenke på å ha to hunder. Det kan faktisk bli mye jobb og ikke helt så idyllisk som man forestilte seg 😉

 

Anonymous poster hash: 14e5b...db2

[Anonym bruker]

Hm. Ja da blir jeg litt betenkt når jeg høre motargumentene. Noe av det som er bra nå, r at jeg kan ta hunden med på tur., og hun er liten nok til å vær eme dinn i kabinen på ferier. Begge de tinegne blir nok vanskelig hvis jeg får én til.

hi

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

[Sint naken biltyv]

 

Hm. Ja da blir jeg litt betenkt når jeg høre motargumentene. Noe av det som er bra nå, r at jeg kan ta hunden med på tur., og hun er liten nok til å vær eme dinn i kabinen på ferier. Begge de tinegne blir nok vanskelig hvis jeg får én til.

hi

 

Anonymous poster hash: fb31b...8b3

Jeg må bare si at du burde tenke deg om 5000 ganger før du får en til. Mannen og jeg har drevet med hund i mange år og vi gikk fra mange til en. Beste vi har gjort.

[Anonym bruker]

Vi har nettopp gått fra to hunder, til EN. For en forskjell! Mye mindre stress, både når det gjelder turgåing, bilkjøring, rengjøring, pass til hunden, ro om natten.

Vi kommer aldri mer til å ha to hunder.

Den hunden vi har igjen nå, kan vi ta med på så mye mer, nå blir hun med på butikken, i bilen, på besøk (til de som tillater hund i huset). Hun er roligere nå som hun er alene, ingen som stresser hverandre opp, tempoet i huset er et helt annet. Jeg syntes det var slitsomt å gå tur med to hunder i bånd, jeg gruet meg derfor til hver eneste tur. Huset ble dobbelt så skittent, og uansett hvor jeg snudde meg i huset, sto det en hund og stirret på meg. Nå er det BARE kos!

Det skal sies at begge hundene var snille som lam, men hunder krever sitt, uansett. Nå har vi en stor hunderase også da, som krever mye mosjon.

 

Anonymous poster hash: 3beaf...342

[Anonym bruker]

OK, takk for svar.

 

Jeg tror da faktisk at vi sier oss fornøyd med den ene, perfekte hunden vi har.

Så bra å kunne be om råd her inne!

 

HI

Anonymous poster hash: fb31b...8b3