ingenting går min vei....

[2små og en blå]

Har bare lyst å hyl gråte! Dette året må være det værste man kan oppleve. Hvertfall føler jeg det sånn. I januar fikk datteren min kreft. Etter operasjonen oppdager jeg at jeg er gravid på p plaster. Vi snudde raskt om fra sorg til glede. Så kom enda ett sjokk. Jeg mistet i uke 12+2. Sorgen er stor men fikk ikke sjangs å dele gleden vi bar på så sogen ble kvelt inni meg så fortsatte det bare...Svigermor har kreft med spredning og stesønn fikk diabetes. Jeg har rett og slett ikke kraft eller vilje til flere nedturer. Nå er jeg livredd for å ikke klare å bli gravid igjen. Redd for å " miste" kontrollen enda en gang. Er så vondt å holde på den sorgen jeg bærer på når jeg vet andre har det værre men måtte spy dette ut her . Vi har bestemt oss for å prøve igjen men er vanskelig å omstille seg . Jeg vet jo ikke når jeg har eggløsning engang

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Så forferdelig med din datter, det er jo alles foreldres mareritt... Håper det går bra med henne?

 

Skjønner du har det tøft nå - det var utrolig mye på en gang.. Alle går vi igjennom perioder i livet hvor man bare vil rive seg i håret og man kan ikke skjønne hvordan man skal komme seg videre.. Men vit at det er disse periodene som gjør oss sterkere ☺️ Ikke gi opp, alt ordner seg til slutt ☺️

 

God klem til deg ☺️

[Nelly82]

God klem til deg ❤