Skal jeg drepe deg

[Anonym bruker]

Skal jeg knuse hode ditt?

Dette er noe av hva 4 åringen sier når han ikke får viljen sin. Helt stiv og kald i blikket ser han på meg og sier disse stygge tinga. På torsdag fikk han klar beskjed om at neste gang han sier sånn får han ikke spille på nettbrett og se på tv, ingen advarsel, for advarselen kom nå. 

Så i dag ser han på meg med det kalde stive blikket og sier " skal jeg drepe med selv". Gir beskjed om at slike ting må han ikke si, jo det bestemte ikke jeg for han sa det til seg selv og ikke til meg. 

 

Han ser har ikke lært det fra tv og spill, og i hvertfall ikke hjemme. 

Har skrivd om han så mange ganger her inne, om han og alle vanskene han har og vi har med han, han er i bup systemet nå, så håper han og vi får hjelp. 

 

Men hvordan i alle dager gripe det fatt, vi blir så slitne, så oppgitt, så fortvila over situasjonen. Hva i alle dager får en 4 åring til å si sånne ting. 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[Anonym bruker]

Du skal i hvert fall ikke straffe og ta vekk goder! Her må du finne ut hvilke følelser gutten har inni seg. For å si noe sånt, må det være ganske kaos på innsiden. Du må bli kjent med gutten din, ikke true med noe som bare skaper avstand. Du kan ikke jobbe med noe du ikke vet hva er og dermed klarer ikke han det heller.

 

Anonymous poster hash: 4cec4...75d

[Gjest Me2u]

Dette høres ikke normalt ut. Å true med å drepe andre og seg selv i en alder av 4....

 

Du burde snakke med helsesøster og BUP. Har du vært i kontakt med barnehagen? Hvordan er han der og blandt de andre barna?

[Anonym bruker]

Jobber daglig med barn med div diagnoser og får drapstrusler stort sett hver dag..... Og jeg lever i beste velgående!!

Det beste du kan gjøre er å overhøre sånne trusler og heller prøve å finne ut hva han egentlig mener og hvor problemer ligger!!!

 

Anonymous poster hash: 834b7...412

[Anonym bruker]

Det har pågått lenge og har alltid forsøkt å prate med han om det, spurt hvorfor han sier sånne ting, får til svar at det er fordi han vil det. Utover det nekter han å prate om det. Så på torsdag fikk jeg nok og valgte å gi beskjed om fremtidig konsekvens av å si sånne ting. 

Det er så sykt vanskelig å stå oppi situasjonen og ikke vite hva som forvandler den nydelige gutten til ett kaldt monster. Følelsen av å aldri nå inn og få ett innblikk i hva som skjer der inni han. Vips er han igjen den nydelige gode gutten, og han har aldri sagt og aldri gjort de tinga han har sagt og gjort. Han kan spør hvem som har ødelagt en ting, så er det han som har gjort det, men det er helt glemt av han. 

Han er langt fremme språklig, og ordlegger seg mye bedre enn andre barn, bruker ofte ord andre barn knapt forstår. Så det bunner ikke i språk vansker. 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[Anonym bruker]

Tror jeg ville følt meg ganske hjelpesløs i samme situasjon.

 

Har du prøvd å ta fire steg tilbake mentalt selv, og spørre ham hvorfor han sier som han gjør?

Skal det ha noen hensikt så tror jeg du må være helt rolig, ikke antydning til sint, frustrert, oppgitt, lei deg osv. Vær oppriktig nysgjerrig på hva han føler når han sier slik.

 

Når han sier slik spør ham hvorfor han sier det. Spør om han forstår hva død er, om han forstår hva skade i hodet er. Spør ham om han selv synes det er vondt å slå seg. Spør ham om han vet at når noen dør så får han aldri se dem igjen, aldri, aldri, aldri.

Jeg tror jeg ville spurt og spurt inntil han ikke lenger hadde svar - eller at han kanskje viser hva han egentlig føler inni seg er vel det jeg hadde håpet ville komme frem.

 

Men hva som er "riktig" å gjøre i en slik situasjon, det er jeg ikke sikker på.

 

Godt dere følges opp.

Anonymous poster hash: 08271...e33

[Anonym bruker]

Ja vi er innenfor, men det tar tid. I morgen skal vi i ett nytt møte på bup. 

Håper vi ender opp i ett svar, en løsning på hvordan vi kan hjelpe han. 

Torsdagen var vi på en samling hvor det er forventet å holde seg i ro, og han var flink lenge, men vi merka han strevde og jobba fælt for å klare det, hadde konstant tics. Så klarte han ikke lenger, han begynte å klatre på meg, hoppe rundt på gulvet og bare tulle. Så jeg tok han med og gikk ut. Vi var knapt kommet ut av bilen hjemme før han starta opp med truslene. Han var sint fordi jeg tok han ut, sint fordi han ikke fikk lov å hoppe, snakke og tulle der inne. Han har ingen forklaring annet enn at han vil si det. Og han vet hva død er, er opptatt av at oldemor er død, snakker ennå om at han savner ho, til tross for at ho døde da han var knapt fylt 2 år. Mamman og pappan til fantasi vennen hans  er døde, og at fantasi vennen må bo hos oss fordi han har ingen foreldre mer og på barnehjemmet ville han ikke bo for der var det ingen som kunne se han, vennen altså. 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[Anonym bruker]

Har opplevd noen gutter i jobben (barnehage) som sier slike ting. Problemet er gjerne at andre tar etter, de ser jo at de får en reaksjon. Han mener selvsagt ikke at han ønsker å gjøre det, men han ønsker å få en reaksjon... I utgangspunktet er det vel i kategorien "du er ikke mammaen min", "jeg hater dere", "jeg skal rømme hjemmefra" osv. Men gjør helt klart for ham at sånn som å drepe noen ikke er lov å si, da skremmer man, og voksne som sier sånn kan faktisk komme i fengsel. (Drapstrusler er ulovlig). Ikke si at han kommer i fengsel, men at dette er noe han må lære, fordi voksne kan inne gå rundt og si sånn, det er skremmende. Klar tale, det er uakseptabel oppførsel. Spør gjerne hva han mener, tenker på, om han er sint, lei seg, få i gang en dialog, men vær tydelig og streng.

 

Anonymous poster hash: 461ad...c67

[hms33]

 

Det har pågått lenge og har alltid forsøkt å prate med han om det, spurt hvorfor han sier sånne ting, får til svar at det er fordi han vil det. Utover det nekter han å prate om det. Så på torsdag fikk jeg nok og valgte å gi beskjed om fremtidig konsekvens av å si sånne ting.

Det er så sykt vanskelig å stå oppi situasjonen og ikke vite hva som forvandler den nydelige gutten til ett kaldt monster. Følelsen av å aldri nå inn og få ett innblikk i hva som skjer der inni han. Vips er han igjen den nydelige gode gutten, og han har aldri sagt og aldri gjort de tinga han har sagt og gjort. Han kan spør hvem som har ødelagt en ting, så er det han som har gjort det, men det er helt glemt av han.

Han er langt fremme språklig, og ordlegger seg mye bedre enn andre barn, bruker ofte ord andre barn knapt forstår. Så det bunner ikke i språk vansker.

 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

Hvis han får masse oppmerksomhet når han sier sånne ting er det ikke rart han fortsetter. For noen barn er all oppmerksomhet god oppmerksomhet..... Snakk om noe helt annet når han sier dette!! Men dette sier BUP noe om også??

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er noen trøst... Men da jeg var 4 år sa jeg til en lege jeg var sur på fordi han ville kikke ned i halsen min at jeg skulle drepe han. De lo omtrent av meg og jeg ble sint og sa jeg skulle drepe alle som jobbet der.

 

Mamma var veldig flau og bekymra. Og det høres jo sykt ut hele greia. Men jeg har blitt en vanlig, omsorgsfull og velfungerende dame likevel med mann og to barn.

 

Fireåringer skjønner ikke hva det innebærer

 

Anonymous poster hash: 4d344...c23

[Anonym bruker]

Slapp av, så lenge han evner å vise omsorg og empati, så er dette d driver med overdramatisering.

 

Anonymous poster hash: 10da9...1f8

[Gjest Me2u]

Men det er en forskjell på å si jeg skal drepe deg med sinna og frustrert stemme.

 

Men å se noen kaldt inn i øynene som i The Omen og være klinkende klar på at han skal drepe deg eller drepe seg selv....hadde blinket en varsellampe hos meg da.

[Anonym bruker]

De på bup er ennå ikke helt sikre selv på hva som ligger bak ennå så får ingen konkrete råd, de er foreløpig mer der på hvordan vi løser det og hvordan han reagerer på på måten vi løser det. Noe alle hvis vi overser, hva gjør han da, hvis vi tar kampen,  hvordan reagerer han da. Så er mer kartlegging av hva som utløser hva. Dere skjønner sikkert hva jeg mener. 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[Gjest Me2u]

De på bup er ennå ikke helt sikre selv på hva som ligger bak ennå så får ingen konkrete råd, de er foreløpig mer der på hvordan vi løser det og hvordan han reagerer på på måten vi løser det. Noe alle hvis vi overser, hva gjør han da, hvis vi tar kampen,  hvordan reagerer han da. Så er mer kartlegging av hva som utløser hva. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.  Anonymous poster hash: 19bcf...090

Hold gjerne tråden oppdatert

 

Greit å vite hva diagnose det kan gjelde om det skulle være noe diagnose.

 

Hvordan er han ellers?

[Anonym bruker]

Slapp av, så lenge han evner å vise omsorg og empati, så er dette d driver med overdramatisering.

 

Anonymous poster hash: 10da9...1f8

Men han viser ikke empati i noen situasjoner. Bup er ikke helt sikre på om det er fordi han mangler empati eller om det er fordi han undertrykker empatien. 

 

 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[Anonym bruker]

Uff da! Gi han kjærlighet, ros og kos.

Gi faen i oppdragelse, straff og konsekvenser. Gi positivt positivt positivt.

Gutten trenger ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️, mer enn rammer. Vis ungen at han gir deg glede bare ned å være der. At du blir blad for å se han og holde han og le sammen.

 

Anonymous poster hash: 10da9...1f8

[Gjest Me2u]

Kan det være Aspberger?

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom#Kjennetegn

[Gjest Me2u]

Uff da! Gi han kjærlighet, ros og kos.

Gi faen i oppdragelse, straff og konsekvenser. Gi positivt positivt positivt.

Gutten trenger ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️, mer enn rammer. Vis ungen at han gir deg glede bare ned å være der. At du blir blad for å se han og holde han og le sammen.Anonymous poster hash: 10da9...1f8

Joda, vil tro TS gir han det, men det er tydeligvis underliggende psykologiske ting her som man må ta fatt i.

 

Det beste for barnet er å finne ut om barnet har en diagnose slik at han kan følges opp på rett måte og få støtten og hjelpen han trenger.

[umuligejulie]

Eller Tourettes? Les litt om det å se om du kjenner deg igjen. Ønsker deg lykke til med gutten din. Dette kommer til å gå bra😊

[Anonym bruker]

 

De på bup er ennå ikke helt sikre selv på hva som ligger bak ennå så får ingen konkrete råd, de er foreløpig mer der på hvordan vi løser det og hvordan han reagerer på på måten vi løser det. Noe alle hvis vi overser, hva gjør han da, hvis vi tar kampen,  hvordan reagerer han da. Så er mer kartlegging av hva som utløser hva. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.  Anonymous poster hash: 19bcf...090

Hold gjerne tråden oppdatert

 

Greit å vite hva diagnose det kan gjelde om det skulle være noe diagnose.

 

Hvordan er han ellers?

 

Han har tics, Viser ingen empati, blir rasende hvor han sparker, slår, biter, lugger. Han er kald og kommer med trusler. Han nekter å godta ett nei, og sier så fint at jeg gjør som jeg vil. Far var ikke videre imponert når han knuste frontlyktene på ene bilen i går med en litt stor stein, og sto helt rolig etterpå og forklarte at han gjorde som han ville. Han er hypersensetiv. Han er full turbo og kan ikke sitte i ro med aktiviteter med mindre det er han selv som har bestemt det, så er ett problem å gjennomføre rolig gruppe aktiviteter i barnehagen. Han klarer fortsatt ikke pusle spill med 12 brikker og tegner som en 1 åring. Han liker ikke kos, å sitte inntil er nært nok. 

 

Han har ett rikt og noe avansert språk, snakker veldig pent sånn som ben, hode, alene. Alle rundt han sier bein, hue, aleine. 

Han har mye kunnskap om det meste og er en nysgjerrig gutt. Han kan bokstaver og setter sammen 2 bokstaver til ord, men kan ikke skrive bokstaver. Han kan kun telle til 15, men regner små pluss stykker i hode. 

 

Det tror jeg dekker opp det meste. 

Om det er noen diagnose vil tiden vise, men hjelp det håper jeg både han og vi får. 

 

 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[Anonym bruker]

Du skal i hvert fall ikke straffe og ta vekk goder! Her må du finne ut hvilke følelser gutten har inni seg. For å si noe sånt, må det være ganske kaos på innsiden. Du må bli kjent med gutten din, ikke true med noe som bare skaper avstand. Du kan ikke jobbe med noe du ikke vet hva er og dermed klarer ikke han det heller.

 

Anonymous poster hash: 4cec4...75d

Dette...

 

Hvor kommer disse følelsene fra? Ordene er overfladiske. Jeg ville tatt tak i følelsene heller...

 

Anonymous poster hash: 36a07...b8e

[Gjest Me2u]

 

 

De på bup er ennå ikke helt sikre selv på hva som ligger bak ennå så får ingen konkrete råd, de er foreløpig mer der på hvordan vi løser det og hvordan han reagerer på på måten vi løser det. Noe alle hvis vi overser, hva gjør han da, hvis vi tar kampen,  hvordan reagerer han da. Så er mer kartlegging av hva som utløser hva. Dere skjønner sikkert hva jeg mener.  Anonymous poster hash: 19bcf...090

Hold gjerne tråden oppdatert :)Greit å vite hva diagnose det kan gjelde om det skulle være noe diagnose.Hvordan er han ellers?

Han har tics, Viser ingen empati, blir rasende hvor han sparker, slår, biter, lugger. Han er kald og kommer med trusler. Han nekter å godta ett nei, og sier så fint at jeg gjør som jeg vil. Far var ikke videre imponert når han knuste frontlyktene på ene bilen i går med en litt stor stein, og sto helt rolig etterpå og forklarte at han gjorde som han ville. Han er hypersensetiv. Han er full turbo og kan ikke sitte i ro med aktiviteter med mindre det er han selv som har bestemt det, så er ett problem å gjennomføre rolig gruppe aktiviteter i barnehagen. Han klarer fortsatt ikke pusle spill med 12 brikker og tegner som en 1 åring. Han liker ikke kos, å sitte inntil er nært nok.  Han har ett rikt og noe avansert språk, snakker veldig pent sånn som ben, hode, alene. Alle rundt han sier bein, hue, aleine. Han har mye kunnskap om det meste og er en nysgjerrig gutt. Han kan bokstaver og setter sammen 2 bokstaver til ord, men kan ikke skrive bokstaver. Han kan kun telle til 15, men regner små pluss stykker i hode.  Det tror jeg dekker opp det meste. Om det er noen diagnose vil tiden vise, men hjelp det håper jeg både han og vi får.   Anonymous poster hash: 19bcf...090

Hmmm. En blanding av autisme og adhd?

 

Aspbergere er ofte flink med språk og kan forsvinne inn i egen verden med ting de intersserer seg for, samt at de sliter med å vise empati. De med ADHD sliter med impulskontroller og i frustrasjon så kan de da ty til fysiske reaksjoner som vold.

 

Håper dere snart finner ut av hva det er. Med en gang dere har en diagnose så vil det bli mye lettere å forholde seg til det da dere vil få de rette verktøyene å jobbe med Barnet vil også mest sannsynlig bli mye bedre nettopp fordi det vil bli mindre frustrert når dere forstår hva han trenger.

 

Skjønner det er tøft akkurat nå som dere famler litt i blinde, men ville iallefall lest litt om Aspberger og ADHD da det uansett kan være noen fine råd og verktøy dere kan teste ut mens dere finner ut av en endelog diagnose.

[Anonym bruker]

Det føles litt som å famle rundt i blinde. Er så mange ulike ting at han passer på en måte ikke inn som ett klassisk tilfelle av noe.

 

Anonymous poster hash: 19bcf...090

[hms33]

Jeg kjenner igjen det meste av det du skriver..... Så hvis det ikke kommer en eller flere diagnoser her høres det rart ut!!

Men det kan ta litt tid..... Han er bare 4 år. De fleste diagnoser blir satt i 5-6-7 års alderen.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen det meste av det du skriver..... Så hvis det ikke kommer en eller flere diagnoser her høres det rart ut!!

Men det kan ta litt tid..... Han er bare 4 år. De fleste diagnoser blir satt i 5-6-7 års alderen.

Kan jeg spørre hva som er diagnosen i det tilfelle du kjenner igjen som ligner? Vet han er litt liten så har forstått at det kan ta tid å få ett konkret svar på hva det dreier seg om.

 

 

Anonymous poster hash: 19bcf...090