Mister følelsene for mannen etter SA...

[Anonym bruker]

Overskriften sier vell det meste...

Jeg er for det meste sur på han og kjenner ikke på at jeg bryr meg så mye lenger. Veldig rart for jeg har vært storm forelsket helt til jeg begynte å blø. Vi krangler nesten aldri.

Det var som å slå av en bryter. Og nå er det krangling hver dag og jeg prøver å være mest mulig ute av huset.

Noen som har opplevd det samme? Går det over?

Er redd for at det aldring blir bra igjen...

 

Anonymous poster hash: 2c6df...66c

[Anonym bruker]

Huffda Det kan ikke være godt å kjenne på. Hvor lenge siden er det du hadde SA?

 

 

Anonymous poster hash: eab97...2fb

[Anonym bruker]

Høres ut som om du kjenner litt på en depresjon. Da er det vanlig å reagere slik, og det vil gå over. Føler med deg, har selv mistet to ganger, men er nå gravid i uke 25 og alt er bra. Ble gravid 16 dager etter siste SA. Har du noen å snakke med om dette? 

Anonymous poster hash: 65ac4...7b6

[happyhappyme]

Du er full av hormoner, du må bare gi det litt tid. Hvordan taklet han graviditeten og SA?

[Anonym bruker]

Han takler det greit tror jeg. Han sier jo at han ble lei seg og synes synn i meg.

Men det jeg føler er liksom ikke rettet i mot SA'n. Det er liksom alt rundt. Og absolutt alt han sier og gjør irriterer meg grønn. Føler meg kanskje litt lite glad men ikke deprimert... Håper det bare er hormoner som løper løpsk!

Kan vi prøve å bli gravid allerede nå? Er det lurt? Enn vis jeg ikke får følelsene tilbake....

Var ferdig å blø for to dager siden. Blødningene starter for 6 dager siden og jeg var 5+2.

 

Anonymous poster hash: 2c6df...66c

[Gjest Me2u]

Høres ut som du er deprimert ja. Du burde ta en prat med fastlegen.

 

Ellers hadde jeg en SA i fjor. Jeg følte det samme for mannen, men jeg var fiendtlig innstilt til alt som het å snakke om graviditet, prøving, baby etc.

 

Jeg måtte ta utskrapning så det tok noen månender før mensen kom tilbake og enda litt tid før EL startet opp igjen. Jeg gikk ikke på prevensjon og vi hadde normalt sexliv, men mannen trodde jeg ikke ville ha barn lenger fordi jeg ikke taklet å snakke om svangerskap. Unngikk temaet helt. Måtte selvsagt forklare han at jeg fremdeles ønsket barn, men jeg orket ikke å snakke om det, tenke på det eller planlegge noe.

 

Hva om jeg ikke ble gravid igjen, hva om jeg mistet igjen? Det som skjer skjer. Enten er det meant to be eller ikke. Det var sårt for han selvsagt, men han forsto det også.

 

Gleden var selvsagt stor da jeg kom trippende med positiv test, men frykten satt hardt i så vi hadde mye is i magen og lagde ingen planer. Først er OUL sank garden og vi begynte å tørre å glede oss skikkelig, men fremdeles nå, 5 uker før termin, så er jeg fremdeles litt stresset. Men svangerskapet har hittil gått som en drøm, han vokser og er sterk og gir fra seg masse bevegelse og liv og jeg elsker han allerede

 

Poenget er at følelsene du har er veldig normale. Du er i sorg og vi takler det forskjellig. Men det er viktig at du snakker med mannen din for der er jo fryktelig trist om det skulle ryke mellom dere fordi du er i sorg om han er den rette for deg. Husk at han også mistet sammen med deg.