Hun vil ikke planlegge

[paagjerdet]

Siden jeg ikke kan finne noen "herreforum" som tar for seg slike ting, prøver jeg meg her! 

Jeg og min samboer er begge 27 år gamle og har vært sammen i snart 10 år. Møttes på videregående skole og har holdt sammen siden da. Vi er begge høyt utdannede, tjener godt, har fast jobb, splitter nytt hus og til og med en stor stasjonsvogn! Hun tar for tiden videreutdanning på deltid og har ett år igjen av dette. Utdanningen gjør til at hun må reise til en annen by på forelesinger og har praksisperioder i nabokommunen. Jeg jobber vakter variert over hele døgnet, og fulle døgnvakter der jeg er borte i perioder - men til gjengjeld lange friperioder når jeg har fri.
 

Jeg har kanskje i motsetning i flere menn på min alder i flere år hatt et inderlig ønske om å bli far, og flere av mine næreste kamerater har blitt det den senere tiden. Problemet mitt er at hun ikke vil diskutere dette med meg. Hun blir rett og slett sint og sier at dette ikke er et tema nå fordi at hun vil bli ferdig med utdanningen. Dette har jeg naturligvis forståelse for. Jeg har prøvd å fokusere på tiden etter hun er ferdig med utdannelsen, om vi kan ha en slags plan for den kommende tiden - men likevel unnviker hun å diskutere dette eller ikke svarer meg i hele tatt. Det har endt i lange krangler som ikke fører noe godt med seg.
 

Dette har nådd et punkt nå der jeg føler at mine behov for en slags plan rett og slett er satt til side til fordel for hennes fokus på utdanning. Det nådde en liten topp for noen dager siden da en av mine beste kamerater fortale meg at han venter barn, at de hadde planlagt dette lenge og alt var så forbasket bra. Og i mellomtiden sitter jeg på gjerdet og venter til det passer hun å diskutere og planlegge noe som er så viktig for meg. Hun har sagt at hun en gang i fremtiden vil ha barn, men ikke spesifisert når. 
 

Er det jeg som er problemet her? Hva gjør jeg for å komme noen vei i dette? 

[SLURPÅ]

Der synest jeg at ho er streit. Det går virkelig og snakke om det uten at ein skal bli sure på kvarandre. Synest at du skal få eit svar når ho kunne tenke seg og få barn. Det hadde vert kjekt og få eit svar på det og vil du sitte på gjerdet og vente ?

[happyhappyme]

Vil hun i det hele tatt ha barn da, har dere noen gang snakket om det?

[Lilletrille17]

Dette er noe som tydelig er veldig viktig for deg.. Å ville vente til hun er ferdig med utdanning er jo selvfølgelig helt realt, men det er jo absolutt noe dere burde kunne snakke om uten at det ender med krangling. Om det er sånn at hun ikke har lyst på barn de første årene, eller ikke i det hele tatt, så fortjener du å få svar på det! Og hvis dette temaet alltid ender opp med at hun blir sur, så kan man jo få et innntrykk av at hun ikke ønsker det samme som deg på dette tidspunktet..

Så nei, syns ikke det er du som er problemet.. Da jeg ble sammen med min samboer var dette et tema jeg tok opp ganske tidlig. Ikke at vi skulle ha barn med en gang altså, men at jeg ville være sikker på at vi hadde samme ønsker for fremtiden.. Han var ikke den som hadde gått og ønsket seg barn, og var åpen på at han aldri hadde følt det behovet. Jeg var tydelig på at dersom han aldri ville ha barn måtte han være ærlig om det, og at for meg var det uaktuelt å gå inn i et seriøst forhold med noen som ikke ønsket barn.. Han ville på sikt ha barn dersom forholdet vårt funket, men visste ikke når. Det var nok for meg, og jeg la da "diskusjonen" på is, og tenkte han måtte få tida på seg. Da vi startet prøvingen var det han som foreslo at nå var det oå tide at jeg sluttet på pillen.. Så det var min fremgangsmåte;) Her er det ikke snakk om å bli enige om kjøkkeninnredningen, men om å få oppleve den største gaven i livet.. Hvordan stiller du deg til å fortsette forholdet dersom det viser seg at hun ikke vil ha barn? Vil hun høre på det du har å si hvis du ikke ber om en "planleggingssamtale", men en prat der du legger frem dine ønsker og behov? Forklar hvor viktig dette er for deg, og at du trenger svar på hvilke ønsker hun har for fremtiden, uten at dere i første omgang diskuterer et tidsperspektiv på dette? Vanskelig å si, du har sikkert allerede prøvd å ta opp dette på mange forskjellige måter allerede.. Men alt i alt.. Dette er noe du fortjener å få svar på, og det er absolutt et tema man må kunne prate om uten å krangle. Etter 10 år sammen er det jo naturlig at dette temaet kommer opp også.. Så lykke til, håper dere kan få til en konstruktiv samtale hvor dere begge kan få en forståelse av hverandres behov og ønsker! Og at dere forhåpentligvis kommer frem til en enighet/løsning dere begge kan være fornøyd med!