Jeg klarer ikke å stole på samboeren min og takler han ikke lenger

[Anonym bruker]

Når du skal legge frem hvor lite du stoler på mannen din og velger et eksempel så velger man det verste eksempelet man har. Du har at han kanskje smugrøyker en sjelden gang?? Virkelig???

Anonymous poster hash: 4b3aa...168

[Anonym bruker]

For det første. Din samboer er et individ, han er ikke en ting du bestemmer over.

 

Du prøver å slutte å snuse? Du er gravid; start med snusen onico. Tobakks- og nikotinfri.

 

Det venneparet som anklage deg for å være utro; hvorfor trodde de det?

 

 

Til sist; slapp av litt da

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cfab5...52f

Ønsker ikke å bestemme over han heller, og har ikke prøvd det. Kun delt mine følelser med han

 

Takk for tipset, men har klart meg fint uten noen ting en stund nå, så skal fortsette å prøve på det, men har onico i bakhodet

 

Det er et veldig godt spørsmål. Det venneparet som anklaget meg for det, hadde det ikke noe bra selv, så kan jo være hun jenta ville ødelegge for meg siden hun ikke hadde det noe bra selv? Hun har beskyldt meg før for å ha fortalt typen hennes ting hun har sagt til meg om han(noe hun vet jeg ikke har gjort), så det kan jo være hun enda mener det og vil ta igjen? Jeg har egentlig ingen anelse, for jeg har aldri gjort verken hun eller han noe.

 

Til slutt: Jeg er gravid, så akkurat det er ikke så lett (heldigvis snart ferdig!) Alt jeg vil er å kunne stole på samboeren min på alle måter Som sagt, dette er snakk om tillit, røyk var et eksempel så jeg fikk luftet noen følelser også og eventuelt råd om hvordan jeg får de bort. Det jeg trenger mest, er råd om hvordan jeg kan øke tilliten

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært din samboer hadde jeg røyka på trass.

 

Anonymous poster hash: caad8...fe1

[Anonym bruker]

 

Når du skal legge frem hvor lite du stoler på mannen din og velger et eksempel så velger man det verste eksempelet man har. Du har at han kanskje smugrøyker en sjelden gang?? Virkelig???

 

Anonymous poster hash: 4b3aa...168

 

Det var for å få ut følelser i tillegg. Hvis du først skal lese innlegget, kan du ikke lese kommentarer også? Du burde kanskje vite litt mer før du kommenterer isåfall, for virker ikke som du får med deg noe.

Poenget er jo ikke at han smugrøyker, men at han juger! Hva er det du ikke forstår? Så hvis mannen din juger til deg, så er det helt greit? Så flott å høre, hvis flere tenker sånn, kommer veldig mange forhold til å vare livet ut Da vil jeg heller at han skal gå fra meg, enn å syns det er greit at han juger :') 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Du kan ikke slutte for han, han må selv slutte å røyke.

Dette er bagateller.

 

Anonymous poster hash: 73275...953

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært din samboer hadde jeg røyka på trass.

 

Anonymous poster hash: caad8...fe1

Det hadde jo ikke brydd meg, så lenge du ikke hadde jugd om det Isåfall, hadde du vært min samboer, så hadde du jo så klart ikke vært det nå lenger, så det er godt han ikke er som deg da

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

[Anonym bruker]

Du kan ikke slutte for han, han må selv slutte å røyke.

Dette er bagateller.

 

Anonymous poster hash: 73275...953

Tillit er bagatell for deg? Så hvis du ikke stoler på mannen/typen/samboeren din, så er det en bagatell for deg? Så bra! Sånn burde flere hatt det

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

Når du skal legge frem hvor lite du stoler på mannen din og velger et eksempel så velger man det verste eksempelet man har. Du har at han kanskje smugrøyker en sjelden gang?? Virkelig???

 

Anonymous poster hash: 4b3aa...168

 

Det var for å få ut følelser i tillegg. Hvis du først skal lese innlegget, kan du ikke lese kommentarer også? Du burde kanskje vite litt mer før du kommenterer isåfall, for virker ikke som du får med deg noe.

Poenget er jo ikke at han smugrøyker, men at han juger! Hva er det du ikke forstår? Så hvis mannen din juger til deg, så er det helt greit? Så flott å høre, hvis flere tenker sånn, kommer veldig mange forhold til å vare livet ut Da vil jeg heller at han skal gå fra meg, enn å syns det er greit at han juger :') 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Om så små ting så bryr jeg meg ikke om at han lyver nei, når vi sluttet med røyk og snus så regner jeg med at han snuste på jobb likevel fordi jeg vet hvor vanskelig det er å slutte på snus, han begynte å snuse offentlig igjen etter noen uker så vil tro han egentlig aldri sluttet, men vet du hva? Det er hans liv, han må jo få bestemme det selv. Alle mennesker kommer med hvite løgner innimellom, og det at samboeren din lyver om røyk er faktisk en hvit løgn og du burde ikke gi det så mye makt som du gjør vet å bygge det opp til at dette er en stor løgn og tillitsbrudd, for det er det virkelig ikke. Istedet for å anklage oss alle som mener du overreagerer for ikke å skjønne deg, hva med å innse at du kanskje er en smule overbærende ovenfor din mann? At du prøver å bestemme 100% over ham og forventer noe ingen kan gi, nemlig denne 100% ærligheten, alle har vi behov for å beskytte oss selv, til og med når vi er i et forhold med noen. Jeg skylder ikke min mann å levere levra mi til ham. Jeg er ærlig og lyver aldri om viktige ting, likevel er det da vitterlig ting jeg ikke forteller ham, men det er ikke ting som har noe med ham å gjøre, eller noe som skader forholdet vårt. Man skal jo ha et privatliv selv om man er i et partnerskap også! Det tror jeg til og med du synes du skal få ha selv også. Du kommer sikkert til å nekte her nå å påberope deg at du er ærlig om alt, men vet du, det er du ikke, for INGEN er det.

 

Anonymous poster hash: 4b3aa...168

[Anonym bruker]

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

[Anonym bruker]

Beklager, men du virker veldig ung og uerfaren når det gjelder forhold.

Siden du ikke kan stole på han, kan dere ikke være sammen.

 

 

Anonymous poster hash: f7e90...433

[Anonym bruker]

 

 

 

Når du skal legge frem hvor lite du stoler på mannen din og velger et eksempel så velger man det verste eksempelet man har. Du har at han kanskje smugrøyker en sjelden gang?? Virkelig???

 

Anonymous poster hash: 4b3aa...168

 

Det var for å få ut følelser i tillegg. Hvis du først skal lese innlegget, kan du ikke lese kommentarer også? Du burde kanskje vite litt mer før du kommenterer isåfall, for virker ikke som du får med deg noe.

Poenget er jo ikke at han smugrøyker, men at han juger! Hva er det du ikke forstår? Så hvis mannen din juger til deg, så er det helt greit? Så flott å høre, hvis flere tenker sånn, kommer veldig mange forhold til å vare livet ut Da vil jeg heller at han skal gå fra meg, enn å syns det er greit at han juger :') 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Om så små ting så bryr jeg meg ikke om at han lyver nei, når vi sluttet med røyk og snus så regner jeg med at han snuste på jobb likevel fordi jeg vet hvor vanskelig det er å slutte på snus, han begynte å snuse offentlig igjen etter noen uker så vil tro han egentlig aldri sluttet, men vet du hva? Det er hans liv, han må jo få bestemme det selv. Alle mennesker kommer med hvite løgner innimellom, og det at samboeren din lyver om røyk er faktisk en hvit løgn og du burde ikke gi det så mye makt som du gjør vet å bygge det opp til at dette er en stor løgn og tillitsbrudd, for det er det virkelig ikke. Istedet for å anklage oss alle som mener du overreagerer for ikke å skjønne deg, hva med å innse at du kanskje er en smule overbærende ovenfor din mann? At du prøver å bestemme 100% over ham og forventer noe ingen kan gi, nemlig denne 100% ærligheten, alle thar vi behov for å beskytte oss selv, til og med når vi er i et forhold med noen. Jeg skylder ikke min mann å levere levra mi til ham. Jeg er ærlig og lyver aldri om viktige ting, likevel er det da vitterlig ting jeg ikke forteller ham, men det er ikke ting som har noe med ham å gjøre, eller noe som skader forholdet vårt. Man skal jo ha et privatliv selv om man er i et partnerskap også! Det tror jeg til og med du synes du skal få ha selv også. Du kommer sikkert til å nekte her nå å påberope deg at du er ærlig om alt, men vet du, det er du ikke, for INGEN er det.

 

Anonymous poster hash: 4b3aa...168

 

Så bra for deg da Det er forskjell på en hvit løgn og en vanlig stor løgn. Det er bra for deg at du ser på det som en hvit løgn siden samboeren tydeligvis løy til deg. Som jeg har skrevet før, så er dette bare ett eksempel. Løgn er løgn, og så klart mister man tillit hvis noen går rundt å juger og juger til en person.

Jeg fortalte han om hva jeg har skrevet her, og hva dere har skrevet, og her er han faktisk mer enig med meg enn dere. Han syns enkelte kommer med helt drøye kommentarer, da det faktisk er snakk om tillit og kjærlighet, men for veldig mange av dere tror det er godteri virker det som.

 

jeg kommer absolutt ikke til å si jeg prøver å bestemme over han, for her er det faktisk et enkelt valg jeg gir meg sjøl og ikke han. Enten så godtar jeg at han røyker og juger og lever med at jeg ikke stoler på han, eller så går jeg fra han . Jeg kan ikke skjønne at det er å bestemme over han?

 

Det er en ting å ikke fortelle, men en annen ting er å juge.. Ser du ikke forskjellen på dette, tror jeg du burde lese deg litt frem altså. Privatliv? Jeg er alenemor for snart 2 barn, her er det ikke snakk om privatliv nei. Privatlivet mitt er det han som tar for meg, og får dobbelt opp med privatliv. Det er snakk om tillit her og følelser, ikke røyk og privatliv..

 

Du må virkelig være et bedrevitende menneske når du kan fortelle at jeg ikke er ærlig om alt.. Godt du kjenner meg bedre enn meg selv da

 

Klarer du virkelig ikke være voksen nok å holde deg til spørsmålene mine? Jeg syns det er helt greit hvis folk syns jeg er umoden altså, men da burde de virkelig lese kommentarene sine selv, siden ingen klarer å svare på spørsmålene. Voksne mennesker klarer da det

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

 

Beklager, men det høres ut som et forhold tatt rett ut av fjortis tiden min. Hvor er respekten for hverandre?

Helt ærlig så er det ikke riktig av deg å dra fra han bare fordi han har begynnt å røyke igjen. Jeg mener at man må forsøke absolutt ALT når man har barn sammen. Dette er jo, sett utenifra, bare en bagatell!!!

 

Jeg røyket for mange år siden. Nå har jeg begynner igjen, dog kun et par i helgen. Mannen min ble lei seg i starten, men han vendte seg til det.

Mannen min har også gjort teite ting, men man må snakke om ting, vise forståelse og respekt for hverandre, ikke minst å ta hensyn til hverandre! Noe ingen av dere gjør dessverre. Har du pratet ordentlig med han om hva du føler (og ikke bare kjefta?)

 

Anonymous poster hash: 2be0b...e3e

Ærlig talt for noen svar alle har å komme med.. Dette er snakk om tillit! Det er ikke bare røyken som gjelder her, men tillit og følelser! Jeg har aldri kjeftet på han(hvor står det? siden du påstår det) for at han har røyka, jeg har kun fortalt at jeg blir kvalm av både tanken og lukten. Har prøvd å beskrive hva slags følelser jeg sitter med når jeg vet han gjør det, men han er ikke den som snakker noe særlig.

 

 

Vil skrive det en gang til, og jeg gjør det her, med store bokstaver så dere alle kanskje forstår. DETTE ER SNAKK OM Å STOLE PÅ EN PERSON, ER IKKE SNAKK OM BARE RØYK, DET VAR ETT EKSEMPEL. SKAL JEG FORTSETTE Å VÆRE SAMMEN MED EN JEG IKKE STOLER PÅ? ELLER HVA KAN JEG GJØRE FOR Å STOLE PÅ HAN? DET ER TO GANSKE ENKLE SPØRSMÅL!

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Jeg skjønner hva du mener med tillit og at denne har blitt svekket pga at han lyver om røykingen, men jeg syns også du bør tenke litt på hvorfor han lyver om dette. Du virker veldig hysterisk når det gjelder dette med røyken. Da dere ble sammen røyka dere begge to og du bestemte deg for å slutte før han og etter det tåler du ikke røyk. Det blir for meg da fryktelig merkelig at du så hardnakket forbyr ham å røyke. Han har jo ikke annet valg enn å snike seg rundt og å lyve til deg om det. Han ønsker tydelig å røyke, han er en voksen mann som (burde) skjønner konsekvensene av det - så la ham røyke. Da slipper dere dette tillitsproblemet. Innse at du ikke kan styre alt denne mannen gjør selv om dere er samboere og har barn sammen. Det må du rett og slett bare. Om du ikke klarer det vil nok denne lyvingen fortsette og forholdet deres kommer nok til å bli ødelagt på grunn av det er jeg redd, men her vil jeg ikke pålegge mannen din noe mer skyld for det enn deg i så fall. Du virker veldig kontrollerende og det er dette som er problemet, ikke at han røyker. Det at han lyver om det viser jo bare at du må slutte å tro at du kan bestemme hva han skal gjøre og ikke gjøre.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Først og fremst: JEG HAR IKKE BESTEMT NOE. PRØVER IKKE Å BESTEMME NOE. ALDRI NEKTET HAN Å RØYKE. Jeg har kun sagt at jeg ikke liker det, men så klart at det er hans valg. Virker som veldig få av dere faktisk forstår dette. Jeg ønsker absolutt ikke å styre han, og det prøver jeg ikke på heller. Men jeg kan jo ikke leve i et forhold hvor jeg ikke stoler på en person. For det er faktisk tillit det er snakk om, ikke røyk. Det er vell det samme hva han juger om. Kunne fint brukt andre eksempler også, men ville ha råd om følelsene mine samtidig, derfor kom dette eksemplet. Jeg kan gjenta det helt til dere forstår det. Det at han lyver om det, viser jo at jeg faktisk ikke kan stole på han, for han vet faktisk ikke hvordan jeg reagerer hvis han bare forteller meg det, for det har han aldri gjort. Det begynte med løgner, og sånn har det vært hele tiden.

 

Siden dere mener det er en bagatell o.l., hvorfor klarer dere ikke svare på spørsmålene da? Eller gi noen råd? Syns det er litt rart jeg

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Når du skriver at hele turen til Sverige skjærtorsdag ble ødelagt fordi han røyka foran deg, så sier det jo litt om deg da og at det (også) er røyken som er problemet her. Da prøvde han jo ikke å gjøre det bak din rygg for å luve om det etterpå. Han gjør vel det fordi du reagerer som du gjør. Har du på grunn av dette ikke nok tillit til samboeren din til at du føler at du kan fortsette å være sammen med ham, så tenker jeg at dere nok har det best hver for dere.. Jeg har aldri skrevet at dette er en bagatell, det virker tvert i mot å være et kjempestort problem, men problemet her sysn jeg i størst grad at det er du som lager. Du virker jo ikke å ville ha råd heller, annet enn hvis noen skulle være 100% enig med deg. Hvilket råd håpet du på da? At du har helt rett, at mannen er en dust som ikke fortjener deg osv osv? Du bør kanskje ta det til deg når samtlige kommentarer går ut på det samme.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Anonym bruker]

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Anonym bruker]

Forstår godt at mannen røyker, og at han lyver til deg.

 

Hadde du vært min kjæreste, så hadde jeg vært nervøs for å si noe som helst til deg, av frykt for reaksjonen. Dette er jo en direkte unormal reaksjon på en filleting. Jeg kan LOVE ( du kan stole på meg altså ), at om du fortsetter i samme sporet så er du snart alenemor il to.

 

Og røyken? Bare for å overleve ett forhold med deg. Slutt med kastreringen og voks opp.

 

Anonymous poster hash: cd817...240

Så bra for deg at du forstår det. Alenemor er jeg allerede og ikke redd for å bli det heller. Men at du faktisk kan love meg det syns jeg er helt sykt, og det gjorde faktisk han også.. Han er jo snart alene han også hvis han fortsetter å juge om ting, så det går jo begge veier så klart

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Ok, jeg mener jeg har lest hele og må dermed ha gått glipp av andre ting han lyver om. Hva da? Siden HI er så opphengt i denne røykinga får man jo inntrykk av at det er dette somm er problemet. Alt bunner vel ut i røykinga og at han er med kompiser som røyker. Skulle tro han var en 13-åring som ikke gjorde som mora ville..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Ok, jeg mener jeg har lest hele og må dermed ha gått glipp av andre ting han lyver om. Hva da? Siden HI er så opphengt i denne røykinga får man jo inntrykk av at det er dette somm er problemet. Alt bunner vel ut i røykinga og at han er med kompiser som røyker. Skulle tro han var en 13-åring som ikke gjorde som mora ville..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Ser at du skriver han lyver om alt mulig og at røyken kun er et eksempel, men du skriver ikke hva annet han lyver om, derav spørsmålet. Et voldsomt fokus på denne smugrøykinga får man jo til å tro at det er stort sett dette han lyver om da. Hadde det vært større ting vil jeg jo tro du hadde skrevet det. Uansett, dere har det nok best hver for dere om han lyver om alt mulig og du er hysterisk og kontrollerende.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Ok, jeg mener jeg har lest hele og må dermed ha gått glipp av andre ting han lyver om. Hva da? Siden HI er så opphengt i denne røykinga får man jo inntrykk av at det er dette somm er problemet. Alt bunner vel ut i røykinga og at han er med kompiser som røyker. Skulle tro han var en 13-åring som ikke gjorde som mora ville..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal svare på spørsmålene deres, når dere ikke kan svare på mine. Det med røykinga var ett eksempel for å få ut noen følelser jeg har også, det står det jo i flere kommentarer. Kanskje han er en 13-åring som ikke gjør som mora vil da.. Det er fremdeles snakk om tillit her, skjønner ikke at folk kan dømme andre når de faktisk er såpass dumme selv.

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Ok, jeg mener jeg har lest hele og må dermed ha gått glipp av andre ting han lyver om. Hva da? Siden HI er så opphengt i denne røykinga får man jo inntrykk av at det er dette somm er problemet. Alt bunner vel ut i røykinga og at han er med kompiser som røyker. Skulle tro han var en 13-åring som ikke gjorde som mora ville..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Ser at du skriver han lyver om alt mulig og at røyken kun er et eksempel, men du skriver ikke hva annet han lyver om, derav spørsmålet. Et voldsomt fokus på denne smugrøykinga får man jo til å tro at det er stort sett dette han lyver om da. Hadde det vært større ting vil jeg jo tro du hadde skrevet det. Uansett, dere har det nok best hver for dere om han lyver om alt mulig og du er hysterisk og kontrollerende.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er dette som er så utrolig morsomt! Dere skriver deres meninger, men dere svarer ikke på spørsmålene mine.. Men likevell ber dere meg om å snu situasjonen osv.. Hahah, dette har blitt morsomt nå til og med. Det er dere som har brukt ordet smugrøyking og snakker om det. Jeg snakker om juginga jeg. Hvis du har lest alle kommentarene, så burde du jo skjønne veldig godt hvorfor jeg ikke nevner de store tingene. Det er helt greit at jeg blir angrepet og at alt er min feil osv.. Men jeg vil absolutt ikke at det skal bli motsatt på noen måte, og derfor brukte jeg røykinga som et eksempel, siden det er mindre enn det andre.

 

Ja, det kan nok hende at vi har det best fra hverandre, men har du noen tips til hvordan jeg kan gå fra han utenom at han blir veldig sur og lei seg da? Siden han ble sur og lei seg bare jeg nevnte at noen håpet på at han ville gå fra meg, så vil jeg da tro at han ikke blir så fornøyd hvis jeg forteller at jeg har tatt "rådene"(meningene) til meg og velger å gå fra han. Så må finne den "enkleste" måten. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Ok, jeg mener jeg har lest hele og må dermed ha gått glipp av andre ting han lyver om. Hva da? Siden HI er så opphengt i denne røykinga får man jo inntrykk av at det er dette somm er problemet. Alt bunner vel ut i røykinga og at han er med kompiser som røyker. Skulle tro han var en 13-åring som ikke gjorde som mora ville..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal svare på spørsmålene deres, når dere ikke kan svare på mine. Det med røykinga var ett eksempel for å få ut noen følelser jeg har også, det står det jo i flere kommentarer. Kanskje han er en 13-åring som ikke gjør som mora vil da.. Det er fremdeles snakk om tillit her, skjønner ikke at folk kan dømme andre når de faktisk er såpass dumme selv.

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Da får du nesten la være å spørre om råd, når du ikke takler tilbakemeldingene og at de er helt 100% på linje med hva du hadde forventet å få av svar. Dersom situasjonen ikke er slik du har beskrevet i alle innleggene dine og du derfor blir sur, så burde du kanskje beskrevet situasjonen mellom dere på en helt annen måte. Slik som du fremstiller det høres du ut som en kontrollerende, sur kjerring som ikke skjønner hvorfor typen din ikke gjør akkurat som du vil i alle situasjoner.

 

Har svart deg flere ganger jeg, om dere har så store tillitsproblemer så har dere det nok best hver for dere. Løsningen må jo bli at han får lov å røyke av deg og dermed slipper å lyve om det eller vil, og klarer å slutte - og at han slutter å lyve om andre ting...men det er jo ekstremt vanskelig å gi råd i forhod til andre ting han lyver om når du ikke skriver noe om det. Går han rundt som en lystløgner og gjør livet ditt surt pga det gir jo svaret seg selv..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Vet du,jeg skjønner deg godt jeg. Jeg har også en mann som lyver om småting det ikke er nødvendig å lyve om og da svekkes selvfølgelig tilliten. Om du bør gå eller ikke er noe du selv må bestemme. Jeg har valgt å bli for mannen er snill på alle andre måter. Men det er slitsomt og alltid være i tvil om det han sier er sant.

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

Så godt at noen faktisk kan forstå meg og ikke minst, forstå at dette handler om tillit og ikke røyk! Ja, det er fælt å bli jugd til stadig vekk. Jeg vet jo at det er noe jeg bestemmer selv, men det kunne vært et enklere valg om noen hadde råd e.l.

 

Det er jo godt at du klarte å velge, og at du valgte å holde sammen med han, men trist at det er slitsomt å alltid være i tvil om det han sier er sant. Hadde alt annet i forholdet vært topp, så hadde nok valget vært mye enklere for meg også. Men jeg er alenemor for snart 2 barn, både fordi han ikke bryr seg så mye om oss, men også fordi han jobber veldig mye. Han kan være borte en hel uke av gangen, og det er jo utrolig tøft hvis jeg ikke skal klare å stole på han da.. Men hvordan klarer du å bare leve med det?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Jeg vet at mannen elsker meg og barnet og babyen i magen. Men det virker som om han nesten bare må lyve uten at jeg vet hvorfor. Selv når jeg tar han på fersk gjerning fortsetter han hardnakket å lyve. Men jeg sliter også psykisk og mannen er fantastisk med både hus og barn. I perioder orker jeg ingenting og da tar han seg av absolutt alt. Livet hadde vært fantastisk om han bare kunne slutte med lyvinga. Så derfor har jeg valgt det sånn. Så håper jeg at han en dag skjønner hvor tåpelig lyving er :-)

 

Anonymous poster hash: 2561c...e67

 

Åh, da er du kjempe heldig! Hadde jeg visst det og følt meg trygg på det, tror jeg ting hadde vært annerledes her også. Hmm, kanskje han tror på det selv da? Skjønner godt hvorfor du har tatt det valget da, når du kan fortelle så mye godt om han Det er utrolig viktig å ha det bra, og det er jo så klart det jeg ønsker også.

 

Fortalte han om denne tråden, og han ble faktisk direkte sur og lei seg når jeg fortalte han svarene jeg har fått og at noen til og med håper på at han kommer til å gå fra meg, så jeg vet jo at han ikke ønsker at jeg skal gjøre det. Men når jeg faktisk leser hva folk mener om meg, så tenker jeg selv at det må jo være det beste for han at jeg reiser fra han. Da slipper jo han å vite hvordan jeg har det, og jeg slipper å se han røyke og at det går utover oss. I tillegg så slipper jeg å måtte stole på han, når jeg ikke får det til. Men valget er vanskelig uansett, når jeg er usikker på hva han faktisk vil og ønsker og hva jeg kan og skal gjøre. Er jo en grunn til at jeg spørr om råd og tips, selv om jeg ikke får noen. Men får prøve å snakke med han om det når han kommer hjem igjen og høre hva han mener og vil

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Lyver han om andre ting enn røykinga da? Det har du (så vidt jeg kan se) ikke skrevet noe om, det er stort sett denne røykinga som fører til løgn og miserabel stemning mellom dere?

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er jo derfor det er lurt å lese kommentarer før du kommenterer selv. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Ok, jeg mener jeg har lest hele og må dermed ha gått glipp av andre ting han lyver om. Hva da? Siden HI er så opphengt i denne røykinga får man jo inntrykk av at det er dette somm er problemet. Alt bunner vel ut i røykinga og at han er med kompiser som røyker. Skulle tro han var en 13-åring som ikke gjorde som mora ville..

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Ser at du skriver han lyver om alt mulig og at røyken kun er et eksempel, men du skriver ikke hva annet han lyver om, derav spørsmålet. Et voldsomt fokus på denne smugrøykinga får man jo til å tro at det er stort sett dette han lyver om da. Hadde det vært større ting vil jeg jo tro du hadde skrevet det. Uansett, dere har det nok best hver for dere om han lyver om alt mulig og du er hysterisk og kontrollerende.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Det er dette som er så utrolig morsomt! Dere skriver deres meninger, men dere svarer ikke på spørsmålene mine.. Men likevell ber dere meg om å snu situasjonen osv.. Hahah, dette har blitt morsomt nå til og med. Det er dere som har brukt ordet smugrøyking og snakker om det. Jeg snakker om juginga jeg. Hvis du har lest alle kommentarene, så burde du jo skjønne veldig godt hvorfor jeg ikke nevner de store tingene. Det er helt greit at jeg blir angrepet og at alt er min feil osv.. Men jeg vil absolutt ikke at det skal bli motsatt på noen måte, og derfor brukte jeg røykinga som et eksempel, siden det er mindre enn det andre.

 

Ja, det kan nok hende at vi har det best fra hverandre, men har du noen tips til hvordan jeg kan gå fra han utenom at han blir veldig sur og lei seg da? Siden han ble sur og lei seg bare jeg nevnte at noen håpet på at han ville gå fra meg, så vil jeg da tro at han ikke blir så fornøyd hvis jeg forteller at jeg har tatt "rådene"(meningene) til meg og velger å gå fra han. Så må finne den "enkleste" måten. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Sorry, men du virker jo totalt blåst. "Som du spør, får du svar" er det noe som heter. Tygg litt på den du.. DU fokuserte på røykinga (og ja, vil kalle det smugrøyking da han tydeligvis for det meste gjør det bak ryggen din og lyver om det etterpå) og at han løy om det. Da blir det veldig vanskelig å gi råd ut fra andre situasjonen han lyver i, det må du jo skjønne.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Gjest Kira]

Personangrep og spekulasjoner er fjernet fra tråden.

Det er fint hvis dere heretter kan diskutere sak, og ikke person.

 

Kira