Jeg klarer ikke å stole på samboeren min og takler han ikke lenger

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere???

 

Anonymous poster hash: b4780...67e

[Anonym bruker]

Wow, du stoler ikke på mannen fordi han er avhengig av å røyke?

 

Er du 14 år Hi?

 

Syns mest synd på mannen din.

 

Anonymous poster hash: 39ec9...c12

[Gjest Sommerfuggel]

Tråden er moderert grunnet personangrep.

 

Sommerfuggel

Brukermoderator

[SuperFries]

At han har "løyet" for deg fordi han prøver å skjule det, må du moderere litt. Jeg har også røyket i smug for min mann. Hadde sluttet, og så sprakk jeg. Han bare lo da jeg endelig innrømmet det. Så stor deal er det ikke.

[Anonym bruker]

Og du skriver at du prøver å slutte. Ikke at du har slutta. Ganske stor forskjell der, altså.

 

Beklager at jeg sårer deg med måten jeg skriver på, kanskje er du et normalt oppegående menneske til vanlig og at hormonene løper løpsk med deg nå som du er gravid. Men alle detaljene du skriver om og måten du legger frem alt på gjør at man får litt lyst til å skrive på den måten. Dere behandler hverandre ikke med respekt høres det ut som, og det høres også ut som dere gjør små problemer unødvendig gigantiske. Det fremstår noe umodent. Om du virkelig mener at dere har et tillitsproblem så må du ta det opp med han på en skikkelig måte. Du kan ikke nekte han noe som helst. Han må nesten ville det selv om han skal slutte å røyke..

 

Anonymous poster hash: 21fa8...4e5

Folk ser forskjellig på det å ha slutta, og det å prøve å slutte. Derfor vil jeg ikke si at jeg har slutta, selv om jeg ikke har snust på veldig lenge, først når det har gått et halvt år, så kan jeg si jeg har slutta.

Uansett hvilken måte jeg hadde skrevet dette på, så ville jeg sannsynligvis fått samme kommentarer, så det har vell egentlig ikke så mye å si og ville da heller ikke gjort så stor forskjell.

Jeg har faktisk ikke nekta han noe som helst, og vet så klart godt selv at jeg ikke kan nekte han det, derfor må jeg jo velge hva jeg kan takle. Han sier selv at han ikke er avhengig og at han ikke må ha det, derfor ser jeg egentlig ikke grunnen til å gjøre det heller. Grunnen til at jeg skrev her, var jo så klart for å slippe å holde det inne, men også for å høre om det er noe jeg kan gjøre. Ikke om vi har problemer eller ikke, eller hvor gamle vi er osv.. For det vet vi jo selv Har du isåfall noen råd til hvordan jeg kan ta det opp med han da?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

At han har "løyet" for deg fordi han prøver å skjule det, må du moderere litt. Jeg har også røyket i smug for min mann. Hadde sluttet, og så sprakk jeg. Han bare lo da jeg endelig innrømmet det. Så stor deal er det ikke.

Å røyke i smug er helt greit. Skulle ikke blanda meg litt engang om han bare hadde gjort det. Men å direkte juge om det, er ikke greit. Men så bra din mann reagerte sånn, for det gjorde ikke samboeren min, og det gjør ikke jeg heller

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Wow, du stoler ikke på mannen fordi han er avhengig av å røyke?

 

Er du 14 år Hi?

 

Syns mest synd på mannen din.

 

Anonymous poster hash: 39ec9...c12

Han sier selv at han ikke er avhengig av røyk, og jeg har heller ikke skrevet det, så kan jeg spørre hvor du har det fra? Når han sier han ikke må ha det, så må han ikke ha det.

 

Nei, jeg er ett år eldre enn deg, så jeg er 16

 

Hvorfor skal du syns synd på samboeren min (ikke mannen min!), når det faktisk ikke går utover han på noen måte? Jeg har jo kun fortalt han om hva jeg føler. Jeg har ikke nektet han det, ikke kjeftet eller blitt sur på han for det, eller noe negativt på den måten. Så han lider jo ikke på noen måte, så spørr igjen, hvorfor syns du synd på han?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Har ei stedatter som sikkert er på din alder da hun fant ut at hun skulle leke voksen.........

Så synd at hun sluttet å leke med dukker og fant ut at det neste naturlige steget var å få baby.

 

Så vanvittig umoden! Du høres skremmende lik ut.

Jeg tror desverre ikke dette er trollerier, for ingen voksne folk hadde greid å komme på sånt vås du lirer av deg. Men det kan vel hende, om de er veldig flink å ta ting på kornet.

 

Anonymous poster hash: 843eb...a1a

[Anonym bruker]

 

Du må da selv bestemme om du vil være sammen med han! Du høres ut som om du er 15 år. Stakkars mann!

 

Anonymous poster hash: abcef...9ca

 

Så klart skal jeg da selv bestemme det, men om folk mener det er synd på han som er sammen med meg, så er det jo ikke det beste. Og jeg spørr jo om råd til hva jeg kan gjøre, så når dere sier det er synd på han, så virker det jo som dere anbefaler at jeg går fra han

 

Høres ut som jeg er 15 år? Tenk om jeg er det da

Stakkars mann? Høres ut som han er gammel, hahah xD

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Har ei stedatter som sikkert er på din alder da hun fant ut at hun skulle leke voksen.........

Så synd at hun sluttet å leke med dukker og fant ut at det neste naturlige steget var å få baby.

 

Så vanvittig umoden! Du høres skremmende lik ut.

Jeg tror desverre ikke dette er trollerier, for ingen voksne folk hadde greid å komme på sånt vås du lirer av deg. Men det kan vel hende, om de er veldig flink å ta ting på kornet.

 

Anonymous poster hash: 843eb...a1a

Det var jo fryktelig synd altså!

Hvis ingen voksne folk hadde greid å komme på sånt, så er jeg ikke voksen da. Det er så klart helt greit at du mener dette Skulle gjerne hatt deg til å lest gjennom alle kommentarene jeg har fått, for å få høre hvor mange voksne du mener det er her. Til nå har jeg kun sett 1-2

 

Voksne klarer å holde seg til spørsmål, og det klarer visst ikke du, så hva sier det om deg?

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Gjest Antarctica]

Hvor gamle vi er? Herregud, ta å les svarene deres! Har dere ikke følelser eller? Stygge ord altså.Jeg skriver jo selv at jeg veit hvor dumt det er, men sånn jeg forstår det på dere, så burde jeg forlate han da, og eventuelt være alene, siden dette blir for dumt. Og nei, jeg har jo slutta å snuse skriver jeg jo! Det er han som snuser og røyker. Jeg kan godt være en dramaqueen altså, men jeg har følelser jeg også. Tenk dere om før dere skriver!  Anonymous poster hash: 1b870...976

Du bestemmer bare over deg selv. Innse dét, og lev bedre.

[Anonym bruker]

Sorry men er ikke han over 18 år og kan ta en jævla røyk om han vill? Om han røyker ute en og annen gang blir ikke datteren deres eller baby skadet! Du oppføre deg som en sur kjærrin, mannen din kommer til og dra om du fortsetter slik, du kan ikke nekte han og være med kompiser bare for at de røyker! Bli voksen!

Man kan røyke fra man er 16 forresten. Så lenge han røyker ute og ikke sover med verken datteren våres eller babyen så er det ikke farlig. Men så røyker han i bilen da, og jeg syns ikke det er riktig at jeg må gå til butikken fordi han røyker i bilen og legge meg bort med barna, pågrunn av valg han tar. Det skader alle 4 det, og ikke bare han. Det er dumt hvis du oppfatter meg som en sur "kjærrin" som du sier, men han er ikke mannen min. Hadde han vært mannen min, så måtte jeg godtatt mye mer, for da hadde vi jo vært gift! Dessuten er det litt kjedelig å nesten kaste opp når det lukter røyk av kjæresten din, det er jo ganske flaut både for meg og han tror jeg.

 

Jeg har aldri nekta han å være med kompiser fordi de røyker, så skjønner ikke hvor du har det fra.. Voksen er jeg også, hvis ikke er jeg isåfall et barn med to barn, og det ville vell tatt seg ut.

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

Sorry men er ikke han over 18 år og kan ta en jævla røyk om han vill? Om han røyker ute en og annen gang blir ikke datteren deres eller baby skadet! Du oppføre deg som en sur kjærrin, mannen din kommer til og dra om du fortsetter slik, du kan ikke nekte han og være med kompiser bare for at de røyker! Bli voksen!

Man kan røyke fra man er 16 forresten. Så lenge han røyker ute og ikke sover med verken datteren våres eller babyen så er det ikke farlig. Men så røyker han i bilen da, og jeg syns ikke det er riktig at jeg må gå til butikken fordi han røyker i bilen og legge meg bort med barna, pågrunn av valg han tar. Det skader alle 4 det, og ikke bare han. Det er dumt hvis du oppfatter meg som en sur "kjærrin" som du sier, men han er ikke mannen min. Hadde han vært mannen min, så måtte jeg godtatt mye mer, for da hadde vi jo vært gift! Dessuten er det litt kjedelig å nesten kaste opp når det lukter røyk av kjæresten din, det er jo ganske flaut både for meg og han tror jeg.

 

Jeg har aldri nekta han å være med kompiser fordi de røyker, så skjønner ikke hvor du har det fra.. Voksen er jeg også, hvis ikke er jeg isåfall et barn med to barn, og det ville vell tatt seg ut.

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

Sa ikke du at du var gravid?

Høres nå ut som du har to barn?

Hvis dette ikke er troll, så lurer jeg virkelig hvordan du hadde håndtert et reelt problem!!

Dette er jo filleproblemer, og gir vel en god forklaring på hvorfor det er krig i verden!

Skaff deg en hobby!

 

 

Anonymous poster hash: f266e...77d

[Anonym bruker]

Du er skikkelig hysterisk, og det må være utrolig slitsomt for samboeren din. Stakkars mann!!

 

Anonymous poster hash: f73aa...806

[Anonym bruker]

herlighet... er jo ikke rart han prøver å lyve når du er så fantastisk hysterisk.

Du må nesten la han få ta sine valg og du dine!

Du kan ikke bestemme at mannen skal holde seg unna røyk.

Du kan si til han at du ikke liker det, men at du aksepterer det.

Hvis du ikke aksepterer det må du nesten vurdere om røyken eller familien er viktigst for deg!

Jeg hadde krepert av å være i et forhold hvor en mann skulle bestemme slike ting eller lage stort oppstyr av slike ting.. Men det er nå meg!

Anonymous poster hash: 05549...f96

[Anonym bruker]

Forstår godt at mannen røyker, og at han lyver til deg.

 

Hadde du vært min kjæreste, så hadde jeg vært nervøs for å si noe som helst til deg, av frykt for reaksjonen. Dette er jo en direkte unormal reaksjon på en filleting. Jeg kan LOVE ( du kan stole på meg altså ), at om du fortsetter i samme sporet så er du snart alenemor il to.

 

Og røyken? Bare for å overleve ett forhold med deg. Slutt med kastreringen og voks opp.

 

Anonymous poster hash: cd817...240

[Pobie]

Jeg synes ikke røyking er en filleting. Å begynne å røyke er nesten en garanti for at man får kreft og/eller andre problemer, og et kortere liv. Pluss at jeg hater lukten. Jeg hadde blitt veldig skuffet hvis mannen begynte å røyke igjen. 

 

Men HI's reaksjon er jo helt tåpelig. Hvis noen VIL røyke kan man ikke hetse dem til de slutter. Det eneste man oppnår er at de skjuler at de røyker. Man kan ikke kontrollere, hetse og presse en person så til de grader som HI prøver her.

[Anonym bruker]

For det første. Din samboer er et individ, han er ikke en ting du bestemmer over.

 

Du prøver å slutte å snuse? Du er gravid; start med snusen onico. Tobakks- og nikotinfri.

 

Det venneparet som anklage deg for å være utro; hvorfor trodde de det?

 

 

Til sist; slapp av litt da

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cfab5...52f

[Anonym bruker]

Prøv å snu situasjonen. Dersom din samboer hadde blitt sur og irritert fordi du fx gikk på shopping hvordan ville du ha reagert dersom han begynte å sjekke bankort og skap på jakt etter nyinnkjøp. Hvordan ville du da ha reagert når du hadde kjøpt deg en ny genser? Mest sannsynlig ville du ha gjort det din samboer gjør nå: dra en hvit løgn.

Du virker veldig kontrollerende med din spionering og forhør. Om ikke du klarer stole på han fordi han har dratt noen hvite løgner som mest sannsynlig er gjort for å slippe din kritikk så har forholdet deres ikke stor sjanse for videre liv. Jo mer du maser, pusher og gjør et stort nummer ut af dette jo størrer løgne og mer unnvik vil din samboer komme med.

Mitt råd er å back off. La han føle at det ikke er et big issue at han tar seg en røyk i blandt. Da skal du se at han etterhvert lettere vil innrømme når han gjør det. Så må du gjøre opp med deg selv om røyking er en dealbreaker slik dere må gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: a158b...aa8

[Anonym bruker]

 

Beklager, men det høres ut som et forhold tatt rett ut av fjortis tiden min. Hvor er respekten for hverandre?

Helt ærlig så er det ikke riktig av deg å dra fra han bare fordi han har begynnt å røyke igjen. Jeg mener at man må forsøke absolutt ALT når man har barn sammen. Dette er jo, sett utenifra, bare en bagatell!!!

 

Jeg røyket for mange år siden. Nå har jeg begynner igjen, dog kun et par i helgen. Mannen min ble lei seg i starten, men han vendte seg til det.

Mannen min har også gjort teite ting, men man må snakke om ting, vise forståelse og respekt for hverandre, ikke minst å ta hensyn til hverandre! Noe ingen av dere gjør dessverre. Har du pratet ordentlig med han om hva du føler (og ikke bare kjefta?)

 

Anonymous poster hash: 2be0b...e3e

Ærlig talt for noen svar alle har å komme med.. Dette er snakk om tillit! Det er ikke bare røyken som gjelder her, men tillit og følelser! Jeg har aldri kjeftet på han(hvor står det? siden du påstår det) for at han har røyka, jeg har kun fortalt at jeg blir kvalm av både tanken og lukten. Har prøvd å beskrive hva slags følelser jeg sitter med når jeg vet han gjør det, men han er ikke den som snakker noe særlig.

 

 

Vil skrive det en gang til, og jeg gjør det her, med store bokstaver så dere alle kanskje forstår. DETTE ER SNAKK OM Å STOLE PÅ EN PERSON, ER IKKE SNAKK OM BARE RØYK, DET VAR ETT EKSEMPEL. SKAL JEG FORTSETTE Å VÆRE SAMMEN MED EN JEG IKKE STOLER PÅ? ELLER HVA KAN JEG GJØRE FOR Å STOLE PÅ HAN? DET ER TO GANSKE ENKLE SPØRSMÅL!

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Jeg skjønner hva du mener med tillit og at denne har blitt svekket pga at han lyver om røykingen, men jeg syns også du bør tenke litt på hvorfor han lyver om dette. Du virker veldig hysterisk når det gjelder dette med røyken. Da dere ble sammen røyka dere begge to og du bestemte deg for å slutte før han og etter det tåler du ikke røyk. Det blir for meg da fryktelig merkelig at du så hardnakket forbyr ham å røyke. Han har jo ikke annet valg enn å snike seg rundt og å lyve til deg om det. Han ønsker tydelig å røyke, han er en voksen mann som (burde) skjønner konsekvensene av det - så la ham røyke. Da slipper dere dette tillitsproblemet. Innse at du ikke kan styre alt denne mannen gjør selv om dere er samboere og har barn sammen. Det må du rett og slett bare. Om du ikke klarer det vil nok denne lyvingen fortsette og forholdet deres kommer nok til å bli ødelagt på grunn av det er jeg redd, men her vil jeg ikke pålegge mannen din noe mer skyld for det enn deg i så fall. Du virker veldig kontrollerende og det er dette som er problemet, ikke at han røyker. Det at han lyver om det viser jo bare at du må slutte å tro at du kan bestemme hva han skal gjøre og ikke gjøre.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

[Anonym bruker]

Hadde en sånn kjæreste for noen år siden da jeg røyket, han overvåket røykeslutten min, og jeg følte på ett tidspunkt at jeg "måtte" dra en hvit løgn for å slippe mas og kjeft om det hele tiden.

Det forholdet tok jo slutt, det var nok pga dårlig komminikasjon.

 

Anonymous poster hash: 6a30b...942

[Anonym bruker]

 

herlighet... er jo ikke rart han prøver å lyve når du er så fantastisk hysterisk.

Du må nesten la han få ta sine valg og du dine!

Du kan ikke bestemme at mannen skal holde seg unna røyk.

Du kan si til han at du ikke liker det, men at du aksepterer det.

Hvis du ikke aksepterer det må du nesten vurdere om røyken eller familien er viktigst for deg!

Jeg hadde krepert av å være i et forhold hvor en mann skulle bestemme slike ting eller lage stort oppstyr av slike ting.. Men det er nå meg!

 

Anonymous poster hash: 05549...f96

 

Han tar da så klart sine egne valg, og jeg tar mine. Derfor må jeg jo faktisk vurdere om det er bra å være i et forhold uten tillit. Familien min er viktigst for meg, altså barna mine og barna mine skal ikke måtte leve i røyk. Høres jo ut som det er godteri for deg.

 

Det er ingen som bestemmer noe som helst her. Hvor får du det fra? Problemet er at jeg ikke stoler på han, ikke at han røyker!!

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

 

 

Beklager, men det høres ut som et forhold tatt rett ut av fjortis tiden min. Hvor er respekten for hverandre?

Helt ærlig så er det ikke riktig av deg å dra fra han bare fordi han har begynnt å røyke igjen. Jeg mener at man må forsøke absolutt ALT når man har barn sammen. Dette er jo, sett utenifra, bare en bagatell!!!

 

Jeg røyket for mange år siden. Nå har jeg begynner igjen, dog kun et par i helgen. Mannen min ble lei seg i starten, men han vendte seg til det.

Mannen min har også gjort teite ting, men man må snakke om ting, vise forståelse og respekt for hverandre, ikke minst å ta hensyn til hverandre! Noe ingen av dere gjør dessverre. Har du pratet ordentlig med han om hva du føler (og ikke bare kjefta?)

 

Anonymous poster hash: 2be0b...e3e

Ærlig talt for noen svar alle har å komme med.. Dette er snakk om tillit! Det er ikke bare røyken som gjelder her, men tillit og følelser! Jeg har aldri kjeftet på han(hvor står det? siden du påstår det) for at han har røyka, jeg har kun fortalt at jeg blir kvalm av både tanken og lukten. Har prøvd å beskrive hva slags følelser jeg sitter med når jeg vet han gjør det, men han er ikke den som snakker noe særlig.

 

 

Vil skrive det en gang til, og jeg gjør det her, med store bokstaver så dere alle kanskje forstår. DETTE ER SNAKK OM Å STOLE PÅ EN PERSON, ER IKKE SNAKK OM BARE RØYK, DET VAR ETT EKSEMPEL. SKAL JEG FORTSETTE Å VÆRE SAMMEN MED EN JEG IKKE STOLER PÅ? ELLER HVA KAN JEG GJØRE FOR Å STOLE PÅ HAN? DET ER TO GANSKE ENKLE SPØRSMÅL!

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

 

Jeg skjønner hva du mener med tillit og at denne har blitt svekket pga at han lyver om røykingen, men jeg syns også du bør tenke litt på hvorfor han lyver om dette. Du virker veldig hysterisk når det gjelder dette med røyken. Da dere ble sammen røyka dere begge to og du bestemte deg for å slutte før han og etter det tåler du ikke røyk. Det blir for meg da fryktelig merkelig at du så hardnakket forbyr ham å røyke. Han har jo ikke annet valg enn å snike seg rundt og å lyve til deg om det. Han ønsker tydelig å røyke, han er en voksen mann som (burde) skjønner konsekvensene av det - så la ham røyke. Da slipper dere dette tillitsproblemet. Innse at du ikke kan styre alt denne mannen gjør selv om dere er samboere og har barn sammen. Det må du rett og slett bare. Om du ikke klarer det vil nok denne lyvingen fortsette og forholdet deres kommer nok til å bli ødelagt på grunn av det er jeg redd, men her vil jeg ikke pålegge mannen din noe mer skyld for det enn deg i så fall. Du virker veldig kontrollerende og det er dette som er problemet, ikke at han røyker. Det at han lyver om det viser jo bare at du må slutte å tro at du kan bestemme hva han skal gjøre og ikke gjøre.

 

Anonymous poster hash: bc3ea...707

 

Først og fremst: JEG HAR IKKE BESTEMT NOE. PRØVER IKKE Å BESTEMME NOE. ALDRI NEKTET HAN Å RØYKE. Jeg har kun sagt at jeg ikke liker det, men så klart at det er hans valg. Virker som veldig få av dere faktisk forstår dette. Jeg ønsker absolutt ikke å styre han, og det prøver jeg ikke på heller. Men jeg kan jo ikke leve i et forhold hvor jeg ikke stoler på en person. For det er faktisk tillit det er snakk om, ikke røyk. Det er vell det samme hva han juger om. Kunne fint brukt andre eksempler også, men ville ha råd om følelsene mine samtidig, derfor kom dette eksemplet. Jeg kan gjenta det helt til dere forstår det. Det at han lyver om det, viser jo at jeg faktisk ikke kan stole på han, for han vet faktisk ikke hvordan jeg reagerer hvis han bare forteller meg det, for det har han aldri gjort. Det begynte med løgner, og sånn har det vært hele tiden.

 

Siden dere mener det er en bagatell o.l., hvorfor klarer dere ikke svare på spørsmålene da? Eller gi noen råd? Syns det er litt rart jeg

 

Anonymous poster hash: 1b870...976

[Anonym bruker]

Har du eller skal du delta på unge mødre? Masse lykke til til dere to, høres ut som dette blir et langt og lykkelig forhold 😊

 

Anonymous poster hash: 6d771...029

[Anonym bruker]

Prøv å snu situasjonen. Dersom din samboer hadde blitt sur og irritert fordi du fx gikk på shopping hvordan ville du ha reagert dersom han begynte å sjekke bankort og skap på jakt etter nyinnkjøp. Hvordan ville du da ha reagert når du hadde kjøpt deg en ny genser? Mest sannsynlig ville du ha gjort det din samboer gjør nå: dra en hvit løgn.

Du virker veldig kontrollerende med din spionering og forhør. Om ikke du klarer stole på han fordi han har dratt noen hvite løgner som mest sannsynlig er gjort for å slippe din kritikk så har forholdet deres ikke stor sjanse for videre liv. Jo mer du maser, pusher og gjør et stort nummer ut af dette jo størrer løgne og mer unnvik vil din samboer komme med.

Mitt råd er å back off. La han føle at det ikke er et big issue at han tar seg en røyk i blandt. Da skal du se at han etterhvert lettere vil innrømme når han gjør det. Så må du gjøre opp med deg selv om røyking er en dealbreaker slik dere må gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: a158b...aa8

Snu situasjonen er kjempe lett, for det har nemlig vært sånn også Han ble sur for at jeg røyka, så det jeg gjorde var å respektere han og følelsene hans og slutta. Og nei, jeg ville aldri ha løyet om det, for tillit er da mye viktigere enn røyk. Jeg vil så klart ikke leve med en kjæreste som ikke kan stole på meg, og derfor juger jeg ikke selv. Ta nå som et eksempel da. Jeg prøver jo å slutte å snuse, og i går sjekket han meg, vil det da si at jeg skulle gått fra han fordi han oppfører seg utrolig teit? NEI! Så klart er det greit at han sjekker meg, for da vil han jo finne ut at han kan stole på meg og at jeg ikke juger. Det er jo faktisk ikke verre enn det. Men hadde jeg jugd og han hadde funnet ut av det, tror du han bare ville ledd og fortsatt å stole på meg? Absolutt ikke.

 

Samboeren min vet kun om følelsene mine, hvordan jeg føler meg. Det er ikke akkurat sånn at jeg blir sur hvis han røyker, maser på han om han gjør det, e.l. Men jeg kan så klart fint spørre om han har røyka hvis det stinker røyk i hele bilen. Som jeg skriver til alle andre også, så er dette snakk om tillit, og ikke bare røyk. Jeg kunne brukt mange andre eksempler, men håpet på å få noen råd om hvordan jeg kan få bort følelsene mine i samme slenger, og derfor ble det dette eksemplet.

 

Kan skrive det samme igjen også. Han har alltid løyet om det, selv den tiden jeg ikke brydde meg. Det begynte med løgn og har fortsatt sånn, så det er fremdeles snakk om tilliten og ikke røyk. Så jeg må bestemme meg for om å ikke ha tillit til samboeren min er en grunn til å gå fra han eller om det faktisk er mulig å være sammen med en jeg ikke stoler på. Derfor stilte jeg de spørsmålene jeg gjorde (som ingen klarer å svare på tydeligvis), i håp om at valget skulle bli litt lettere for meg. 

 

Anonymous poster hash: 1b870...976