Trøstende ord? Hvordan holde motet oppe?

[Baremeg1]

Hei alle dere flotte og sterke damer der ute!

Vi har vært igjennom vår første runde med prøverør. Jeg syns det gikk greit med nesespray og sprøyter og bivirkninger som følger med.

Men det gikk ikke denne runden desverre, og vet jo at det er liten sjans for det også.

Hvordan kommer dere, dere videre?

Hvordan holder dere moter oppe?

Jeg er skikkelig deprimert av hele greiene bare etter første forsøk. Går sommeren i møte og klarer ikke å glede meg over noe.

Skulle så ønske jeg klarte å snu på dette. Klare å dra frem det beste i hverdagen osv..

Noen triks?

 

Hjelp meg💜

[Vizzy]

Jeg pleier å fokusere på neste forsøk samt fokuserer på ting jeg kan gjøre som jeg ikke vil gjøre som gravid. Jeg opplevde de første negative forsøkene som verst egentlig. Nå har jeg vært igjennom 10 negative forsøk og blitt litt vant til det. Klarer heldigvis å fokusere litt på andre ting i blant selv om jeg noen ganger blir veldig forbannet på at alle andre popper ut unger og ikke jeg..

[F*PCO]

Jeg fikk det mye bedre etter første forsøk faktisk, selv om det ble negativt. Jeg ble ikke gravid, men jeg fikk mer informasjon om hva vi kunne forvente oss, jeg laget mye egg, få var av god kvalitet, men bare å ha noen gir håp. Jeg var heldig og fikk 2 på frys. Ble gravid på 2. forsøk, selv om det da var kun 1 som var veldig bra, ingen kunne fryses, det endte med MA. Tungt, men bidro likevel til håp også, at vi hadde laget noe som var sterkt nok til å feste seg og som levde forbi 7-ukerskontrollen såvidt. 3. forsøk ga 2 brukbare egg, men b-kvalitet. Begge ble satt inn, og jeg er 11 uker på vei med ett barn i morgen!

 

 

Det hjalp meg å tenke i 3-forsøksbolk. Flertallet er ikke gravid etter 1 forsøk, men etter 2 forsøk tipper det i vår favør, og 60-70 % lykkes innen 3 forsøk! Ikke helt uavhengig av diagnose, men mange "håpløse tilfeller" blir foreldre. Tenk at målet er å få barn innen 3 forsøk, så ikke alt presset ligger på hvert enkelt forsøk. Du vet jo at du tåler behandlingen godt, så da er det psyken som er utfordringen.

 

Det er slitsomt å tolke alle detaljer i forsøket for å prøve å forutse sine sjanser. Det tok utrolig mye energi, og gjorde at jeg ikke gledet meg så mye over innsette mine, fordi eggresultatene totalt sett er veldig dårlige. Men ble gravid på 2 forsøk der jeg mistet forventningene på innsettdagen da jeg fikk se eggresultatene. De betyr faktisk ikke så mye! Fra forsøk til forsøk varierer det hvor mange gode egg man får, og det kan bli barn også av egg med lavere kvalitet.

 

Jeg var redd for å miste da jeg ble gravid, men jeg har lært at det skjer mange, så det ble en av nedturene jeg var forberedt på. Er fortsatt litt redd for habituell abort, men føler også at jeg har krysset av en av nedturene på lista, på en måte. Jeg gledet meg faktisk mer tidlig denne gang, satte pris på å ha et liv inni meg selv om jeg fortsatt ikke vet om jeg får et barn denne gangen.

 

Etter bare 1 negativt forsøk er du ganske jomfruelig på dette! Det er altfor tidlig å tenke på seg som ivf-sliter, du har bare såvidt startet det nye kapitlet i prøvehistorien. Du har et team som jobber for at dere skal lykkes, og det skal dere.

[Anonym bruker]

Hei. Et godt tips er at dere må prøve å leve så normalt som mulig, reis når og hvor dere vil. Dette var noe vi bestemmte oss for før første runde, for man aner jo ikke hvor mange runder man må ha og hvor lang tid det tar.Ikke sett livet på vent. Er glad for det i etterkant da vi ikke lykkes før sjette forsøk og 2,5 år. Det går helt fint med nesespray og sprøyter på tur:) Et annet tips er å la partneren ta sprøytene på deg hvis han/ hun klarer det, da føler partner seg inkludert og vi ble mer sammensveiset:) Prøv å la positivitet blomstre, øv deg på å vri ting til noe positivt. Ha tro på at dette vil lykkes:)Lykke til, bare spør hvis det er mer du lurer på. MVH Slitern.

 

Anonymous poster hash: f8867...5b4

[Baremeg1]

Tusen takk, alle tre😊 gått å høre andre sin erfaring! Er absolutt ikke en sliter og har alderen med meg.

Det er vel litt med det å sete livet på vent jeg føler at jeg/vi gjør.

Vanskelig det der!

Men med sommeren i møte og en lang og god ferie på vannet skal jeg komme meg på hektene igjen!

 

Jeg er så takknemlig for forum! Godt å dele med noen som skjønner hva man går igjennom.

 

Har et på frys som skal settes inn i naturlig syklus i august, så det blir spennende og skremmende:)