Sært spm... Noen som savner å bo hjemme hos foreldre?

[Anonym bruker]

I helga har vi vært på besøk til foreldrene mine som bor på andre kanten av landet. Vi ser desverre ikke så ofte til hverandre, da alle er i full jobb. Foreldrene mine er i begynnelsen av 50 årene og jeg i midten av 20-årene. Jeg har bodd alene i 10 år, men nå kjenner jeg virkelig på savnet.

 

Det høres så utrolig teit ut, men jeg vil bare hjem til mamma og pappa😭 jeg sitter her alene og siper, føler jo virkelig jeg burde lagt dette bak meg. Men jeg kjennet virkelig at det er sårt at jeg bare ser dem 2-4 ganger i året, og kun noen få dager i strekk når vi endelig møtes. Pågrunn av mannen er det også uaktuelt å flytte, og barna våre har et godt miljø og gode venner. Jeg vil ikke rive dem bort av egen egoisme. Vi har liksom livet vårt her vi bor...

 

Anonymous poster hash: f2c27...dad

[Anonym bruker]

Sært. Nei, jeg savner overhodet ikke å bo hjemme hos mamma og pappa.

 

Anonymous poster hash: df0f8...c72

[Anonym bruker]

Å nei aldri i livet.

Jeg hadde en fin oppvekst altså, og der er behagelig å få servert mat å slippe husarbeid i noen dager, men det er nok. Jeg vil bare bo med mannen min, og barna

 

Anonymous poster hash: 45152...55e

[Anonym bruker]

Ikke sært.Savner det innimella selv når alle unga trasser og mannen og jeg bare leeeeengter etter litt stillhet og ro!🙊🙈

 

Anonymous poster hash: f4715...358

[Anonym bruker]

Se om du kan greie å snu på det. Det at du føler det som du gjør nå er et tegn på at forholdet til dine foreldre er godt, at de har gitt deg trygghet i et godt hjem.

 

Mine foreldre er skilte, men bare tanken på å skulle bo under samme tak som noen av dem en uke gjør at jeg føler nesten angst i brystet, i hvert fall en vond følelse.

 

Sett pris på det gode forholdet og gjør det beste ut av det.

Anonymous poster hash: b681e...5d5

[Anonym bruker]

Savner overhodet ikke det. Jeg hadde en grusom barndom. Men jeg savner den dag i dag, gode foreldre, som elsker meg, og tar seg godt av meg. Foreldre jeg gjerne skulle bodd med, eller i nærheten av i voksen alder. Og jeg er 37 år, og vet det er teit å savne og ønske, noe jeg vet jeg aldri kan få.

Anonymous poster hash: cf700...d83

[Anonym bruker]

Du tror ikke at du savner å bo hjemme fordi du savner å ha de i nærheten da? Det hadde sikkert vært veldig annerledes om dere bodde nærmere hverandre.

 

Jeg også savnet mine foreldre sa vi bodde milevis unna, men har aldri savner å bo hjemme igjen.

 

Anonymous poster hash: 45152...55e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner derimot veldig godt hva du mener! Bor noen timer fra mine foreldre jeg også, men ses ofte, så det er ikke der det ligger. Men jeg bærer på en veldig nostalgi over tider som har vært og aldri kommer tilbake, den kjernefamilien vi var med meg og lillesøster og foreldre. Feriene vi hadde, vennene vi traff. Og alt dette selv om jeg nå har drømmemannen min og barn jeg elsker over alt! Er i midten av 30-årene og har følt på dette i 15 år, så tviler på det noen gang går over

Anonymous poster hash: ff180...981

[Anonym bruker]

Haha.. jeg kunne ikke tenkt meg noe verre, selv om jeg har et godt forhold til foreldrene mine 😄

 

Anonymous poster hash: 48918...d85

[Elsker livet]

Ikke sært. Men jeg har aldri kjent på de følelsene.

[Anonym bruker]

Savner kanskje ikke akkurat å bo hjemme, men jeg savner fysisk nærhet til foreldrene mine, barndomshjemmet, latteren rundt middagsbordet, alt det morsomme vi gjorde, klemmene og varmen.

Håper mine barn vil savne det samme når de flytter ut. Det er godt å savne, så lenge man har det bra der man er:)

 

Anonymous poster hash: bcbb7...69f

[Anonym bruker]

Ja, var hjemme i helga, mannen var på jobb tur så jeg tok meg en tur til mamma. Kjeller Leiligheten jeg hadde der er større enn den vi bor i nå, helt ny opp pussa & fin. Savner å ha tilgang til flott natur rett uten for døra + kort vei til storby. 0 naboer, masse tomle plass for både dyr å barn både ute å inne. Også er det veldig hyggelig å ha mamma & ste far så nære, samtidig som man har eget bad, kjøkken & stue i tillegg til sove rom.

 

Anonymous poster hash: 8875b...48d

[Anonym bruker]

Ja, var hjemme i helga, mannen var på jobb tur så jeg tok meg en tur til mamma. Kjeller Leiligheten jeg hadde der er større enn den vi bor i nå, helt ny opp pussa & fin. Savner å ha tilgang til flott natur rett uten for døra + kort vei til storby. 0 naboer, masse tomle plass for både dyr å barn både ute å inne. Også er det veldig hyggelig å ha mamma & ste far så nære, samtidig som man har eget bad, kjøkken & stue i tillegg til sove rom.

 

Anonymous poster hash: 8875b...48d

Oi, du var flink til å dele opp ord.

 

Anonymous poster hash: 83da2...bda

[Anonym bruker]

Savner det overhode ikke . Kunne ikke tenkt meg å bo hjemme hos foreldrene mine i voksen alder. Det hadde jeg sett på som ett nederlag. Jeg trives godt 4-5 mil fra de, med enebolig , mann og barn 😊

 

Anonymous poster hash: b4e9a...91b

[Pobie]

Jeg hadde god oppvekst og har et godt forhold til foreldrene mine, men kunne aldri i livet tenkt med å bo sammen med foreldrene mine igjen. Jeg er voksen og vil ikke følge foreldrene mine sine regler og system i huset.

[Leirha]

Overhodet ikke.

[Guttaboys]

Beklager, men det kunne jeg aldri tenkt meg.

[februarprins2013]

Nei bodd alene i 10 år nå, så aboslutt ikke

[Anonym bruker]

 

Ja, var hjemme i helga, mannen var på jobb tur så jeg tok meg en tur til mamma. Kjeller Leiligheten jeg hadde der er større enn den vi bor i nå, helt ny opp pussa & fin. Savner å ha tilgang til flott natur rett uten for døra + kort vei til storby. 0 naboer, masse tomle plass for både dyr å barn både ute å inne. Også er det veldig hyggelig å ha mamma & ste far så nære, samtidig som man har eget bad, kjøkken & stue i tillegg til sove rom.

 

Anonymous poster hash: 8875b...48d

Oi, du var flink til å dele opp ord.

 

Anonymous poster hash: 83da2...bda

😂😂

 

Anonymous poster hash: 4c541...507

[amandine]

Jeg ville lagt meg ned i fosterstilling i et hjørne hvis jeg måtte flytte hjem i dag. Og jeg hadde en god oppvekst og har fremdeles et godt forhold til foreldrene mine. Jeg tar meg i å bli litt vemodig ved tanken på at mine barn kommer til å føle det samme for meg....Jeg gleder meg veldig til de kommer på besøk, da bor de her en uke. Men da må jeg ha pause etterpå😄

Endret 15. juni 2015 av amandine

[sug lut]

Det Amandine sa. Super oppvekst, veldig godt forhold til dem, men som voksen å dele hus og hjem ville vært ille.

[Anonym bruker]

Savner ikke det å bo hjemme! men jeg savner å ha dem i nærheten. Kunne gjerne bodd i samme nabolag, eller hvertfall samme by og bydel. Sånn at man kunne blitt invitert på middag (De inviterer alltid på middag, men vi bor så langt unna at vi må bo der noen dager når vi først er der..) Greit med spontan barnepass, eller at de var med oss på ting. Fått hjelp til ting, kunne stille opp selv.

 

Jeg angrer litt på at vi ikke flyttet hjem igjen, samtidig har vi og ungene det veldig fint her vi bor!

 

Kjenn på følelsene dine. Sjekk muligetene for å flytte tilbake kanskje?

Anonymous poster hash: 07808...b3a

[Anonym bruker]

I helga har vi vært på besøk til foreldrene mine som bor på andre kanten av landet. Vi ser desverre ikke så ofte til hverandre, da alle er i full jobb. Foreldrene mine er i begynnelsen av 50 årene og jeg i midten av 20-årene. Jeg har bodd alene i 10 år, men nå kjenner jeg virkelig på savnet.

 

Det høres så utrolig teit ut, men jeg vil bare hjem til mamma og pappa jeg sitter her alene og siper, føler jo virkelig jeg burde lagt dette bak meg. Men jeg kjennet virkelig at det er sårt at jeg bare ser dem 2-4 ganger i året, og kun noen få dager i strekk når vi endelig møtes. Pågrunn av mannen er det også uaktuelt å flytte, og barna våre har et godt miljø og gode venner. Jeg vil ikke rive dem bort av egen egoisme. Vi har liksom livet vårt her vi bor...

 

Anonymous poster hash: f2c27...dad

 

Nei, voksne folk bor ikke med foreldrene sine! jeg er like gammel som deg og har også bodd alene i 10 år. Men klart det er hyggelig og treffes, og jeg føler meg alltid hjemme hos mor og far  ser de 2-3 ganger i året, og de bor 5 timer unna i bil. 

 

Anonymous poster hash: a84ac...8b3

[LivetErEnLek]

Hvis du er i midten av 20 - åra og har bodd uten foreldre dine i 10 år, så var du veldig ung da du flyttet. Kanskje du ikke rakk å bli møkk lei de, ha det brennende ønske om å flytte for deg selv før du faktisk gjorde det? Pga studier, flyttet jeg ikke før jeg var over 20 år ( litt til og fra) og har aldri ønsket meg hjem igjen. Kanskje det er der det ligger?

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke bodd med de igjen men kunne gjerne hatt de som naboer. Men de flyttet til en annen kommune for 2 år siden og jeg er ennå lei meg for det, altså jeg bor i en annen kommune og. Nå kan jeg ikke lenger besøke foreldrene mine i huset hvor jeg vokste opp og heller ikke besøke vennene mine der borte uten å måtte overnatte hos de og det er ikke lettvint fordi de har barn og jeg kan ikke komme til de når og så ofte som jeg vil. Mannen min vil ikke flytte dit så det er ikke et alternativ. Er også lengre avstand mellom oss og mine foreldre nå, litt kjipt siden vi har et lite barn.

 

Anonymous poster hash: f0f3c...dbc