Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg har gått opp nesten 14 kg, fra 50 til 63,5 kg. 

12 april var siste dagen jeg brukte en av mine vanlige bukser.

Ikke en dag har det vært pause i tisssinga, ikke rundt uke 14 engang. 

Rastløse ben, som jeg ofte våkner av på nettene og som holder meg våken noen timer, gjerne fra 04.00 til mornings.. Litt søvn ila dagen er jeg nå nødt for å ha nå, funker ikke uten minst en powernap.

Det er tungt å bevege seg og jeg føler meg ikke litt vell, ikke engang bittelitt.. 

Nå kommer vel sommeren så da er det bare å vente til vekta dobles pga vann ansamlinger som er begynt å komme rundt knærne allerede.

 

Jeg må bare syte litt, å gå gravid er verdens tyngste jobb i tillegg til en fulltidsjobb blir det dobbel tungt :P

Klager egentlig ikke, jeg er megaheldig, bare veldig sliten.

 

Noen andre som vil fortelle om sine frustrasjoner? :)

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144220320-det-begynner-%C3%A5-bli-slitsomt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Føler med deg, jeg har gått opp 10kg, og hadde 15kg overvekt fra før, så føler meg enorm nå og skal sikkert gå opp 10kg til.

Jeg har vært sykemeldt pga bekkenet siden februar, så aktivitetsnivået mitt er virkelig på bunn.. sover mye og orker generelt lite, så det er veldig lite energi her i gården. Ikke hjelper det på vekta eller formen at bekkenet er helt ubrukelig, så trening utgår.. ikke engang en rolig gåtur går greit lenger :/ 

Tissinga har ikke stoppet opp her heller.. går på do sikkert 5 ganger før jeg får sove og hvertfall 2 ganger i løpet av natta, og da har jeg ikke drukket noe på evigheter føler jeg.. :P

Siste nettene har jeg våkna med mye ubehagelige kynnere også, nesten så jeg er redd at fødselen er i gang, kjente jo ikke noe til kynnere med nr1 :P

 

Det er ikke bare bare å være gravid alltid!

JA, sukk! Har bekkentrøbbel og har vært forkjølet i fire uker. Føler at tiden med trøtthet liksom ikke har gått over denne gangen, gikk bare over i forkjølelse og bekkensmerter. Har også gått opp 10 kg. Grunnet morkakeplassering har jeg ikke kunnet trene, og nå som morkaken har flyttet seg, kan jeg knapt gå en kort tur pga. bekkenet.

Tungt, tett i nesen, hoster hele tiden, vondt i hodet og vondt i bekkenet og stråling ned i lårene! Hadde egentlig planlagt februarbaby for blant annet å slippe å gå gravid om sommeren, men sånn ble det ikke. Så nå har jeg en varm og tung sommer forran meg, der jeg er mer eller mindre ubrukelig og ubevegelig pga. bekkenet.

 

MEN, det er likevel SÅ verdt det. Heldigvis har jeg to vidunderlige barn allerede, og vet at premien man får til slutt er verdt alt ubehag og alle smerter:) Likevel godt å lufte litt frustrasjon hos likesinnede;)

Jeg har vært heldig, etter at kvalmen gikk over i uke 16 eller noe så har jeg hatt det helt supert! Føler jeg har kastet bort alle de gode månedene mine på bs og ikke noe.. Nå har jeg blitt kjempetung, altså jeg har bare gått opp 10kg (uke 33) men var nok 15kg over det jeg ønsker før jeg ble gravid også. Jeg vralter rundt, velter ut av senga, kaver inn og ut av bilen og nå har jeg begynt å få vann i føttene og anklene som det sikkert ikke blir mindre av.. Har halsbrann fra helvete hver dag jeg spiser middag etter 18:00 (og gubben jobber overtid).

MEN herregud, vet dere hva!? I går natt stod jeg opp for å tisse klokken 12:00 og så sov jeg resten av natten! Hva skjer med det? I uke 33? Trodde jeg bare skulle tisse konstant jeg nå! Nei huff. Det er ikke lett å være gravid, er heldigvis sykemeldt pga bekkenlåsning og mangel på tilrettelegging på jobben!

Herregud ja også forkjølelse.. Hadde nettopp en forkjølelse fra helvete, smertefull og fæl sikkert noe virus greier. Ble NESTEN frisk før det var på'n igjen men denne gangen er jeg mer forkjøla, forkjøla. Uten bihule/øre/halsbetennelse. Hoster som et esel med astma da, blir ikke noe trening, alt går saaakte. :(

Annonse

Jeg er "bare" 26+0 i dag, men har de siste to ukene nesten ikke klart å bøye meg ned, eller bare site litt forover i sofaen uten å få vondt i magen, det blir liksom så stramt og ubehagelig, nesten så jeg får kynnere bare av å sitte rett opp og ned også.. føler  at magen er så stor for å ha så langt igjen.. håper ikke det er en monsterbaby i magen :P 

Jeg har vertfall fått vært hos kiro å noenlunde fiksa bekkenet :) Anbefales til andre også noen har plager :)

 

Ellers synes jeg det er mest slitsomt med folk rundt meg for tiden. Spesielt på jobb. Jeg jobber sammen med mange mennesker og i høyt tempo. Alle, absolutt alle har noe å kommentere. "næ, så stor du er blitt!!", "skal du føde i morgen du?", "Nå har du vel ikke lenge igjen?" , "se derja, der kommer du vaggene" eller "hvorfor er magen din så langt nede?"- Det vet da vel f*** ikke jeg, vi er vel alle forskjellige med ulike kroppsfasonger...

 

Alt det folk klarer å lire av seg gitt, kan dem ikke bare holde kjeft! Frustert over alles trang til å kommentere hvordan jeg går eller ser ut...

I know! Alltid like hyggelig å få høre at man ser trett ut (når jeg føler meg pigg) eller at noen (rimelig fremmede) kolleger klapper på magen og spør når jeg skal 'nedkomme':s.

 

Jaja, skal vel i grunn ikke klage:) Bortsett fra rastløse ben som forstyrrer søvnen, så er formen fin:) 30+5 i dag, ultralyd til fredag - blir fint, lenge siden jeg har sett mini nå:)

Så "godt" å høre at vi er flere i samme båt, hehe.. Neida, men det er jo litt trøst i å vite at man ikke er helt alene med alle plagene. Har ei venninne som er to uker lenger gravid enn meg og hun er verdens sprekeste, trener hele tiden og har ingen plager. Her er det bekkenløsning, daglig oppkast, halsbrann, u name it... Sliiiitsomt...:-/ men premien er jo verdt det! Selv om jeg håper disse 14 (!!) kg som er kommet så langt, renner kjapt av igjen etter fødsel..

Annonse

Fikk beskjed av JM i dag om at jeg har fått litt forhøyet blodtrykk og har begynt å få hovne ben. Ingen ustlag i urinen enn så lenge men kjenner meg litt demotivert.. Vet liksom ikke hvor mye jeg kan trene med høyt blodtrykk heller, har trent ALT for lite.. Og etter å ha gjort INGENTING i 6 mnd så skal jeg ta det med ro? ALtså.. Hæ? Huff..

  • 4 uker senere...

Synes det er tungt selv, nå. 33+2 i dag. Hovne bein og hender - opp 20 kilo ca, alledere - og er så og si ikke i aktivitet. Litt rusling her og der.. Men absolutt ikke så mye som en "bør". 

 

Blodtrykket har vært fint hele veien, heldigvis. Men leser her og der at det plutselig kan forandre seg. Så sitter med et lite behov om å ha en blodtrykksmåler hjemme :P Blir litt småhysterisk av å lese ting noen ganger! 

 

Gleder meg virkelig til å babyen i armene mine, og ikke i magen! :) Gravideidyllen som så mange snakker om har jeg egentlig ikke kjent så mye til. 

Blodtrykket mitt ordnet seg etter en uke med ro. Jeg stresser litt mye med oppussing og sånn tror jeg huset er jo helt på hodet!

 

Er å følge litt med på seg selv men jeg har vært i relativt grei form hele svangerskapet. Rart å plutselig bli sensitiv. Ble ikke tung før I uke 29 men nå er jeg enorm! Gjør så vondt å snu seg om natten, lyskene brenner :legrine: glad jeg ikke ble rastløs før i uke 37, er 38+4 når og føler at de neste 2 ukene blir en evighet!

Haha, kjenner meg igjen i det om natten.. Blir anpusten av å snu meg! Og korsryggen stikker til om jeg gjør noe bekkenet ikke liker. I tillegg tar det meg lang tid på morgenen før jeg ikke lenger går rundt som en krokrygget gammel dame... Må jo være noe slik det føles ut når en en dag blir ordentlig gammel?? Jaja.. Du er heldigvis ikke lang unna nå, PersilleBlomst! Mot slutten føles det vel ekstra langsomt, men like vel.. :) 

33+2 i dag og vekta viste 20 kg opp :P Herlighet.. 

Jeg sykemeldte meg fra i dag av, nesten et nederlag å ikke holde ut helt til permisjonstart men bekkenet nekter fullstendig å samarbeide. Ikke virker kiro heller lenger, så der ser jeg pengene flyr ut av vinduet for øyeblikket. 

Jeg har en veldig aktiv jobb så å gå som en gammel dame gjør at jeg griner hver dag fordi jeg føler meg så ubrukelig.

Men men, jeg har gjort mitt beste frem til nå, så jeg skal slappe av mot permisjon start nå :)

 

Selv om plagene står i kø så er jeg liksom ikke klar enda, nesten som jeg er redd for å ikke bli det. Har to barn fra før og tror jeg var dritlei allerede i uke 28 :P 

Men jeg gleder meg sykt til å bli mamma igjen, verdens beste opplevelse :D

33+2 i dag og vekta viste 20 kg opp :P Herlighet..

Jeg sykemeldte meg fra i dag av, nesten et nederlag å ikke holde ut helt til permisjonstart men bekkenet nekter fullstendig å samarbeide. Ikke virker kiro heller lenger, så der ser jeg pengene flyr ut av vinduet for øyeblikket.

Jeg har en veldig aktiv jobb så å gå som en gammel dame gjør at jeg griner hver dag fordi jeg føler meg så ubrukelig.

Men men, jeg har gjort mitt beste frem til nå, så jeg skal slappe av mot permisjon start nå :)

 

Selv om plagene står i kø så er jeg liksom ikke klar enda, nesten som jeg er redd for å ikke bli det. Har to barn fra før og tror jeg var dritlei allerede i uke 28 :P

Men jeg gleder meg sykt til å bli mamma igjen, verdens beste opplevelse :D

Det var nok lurt :) 50% sykmeldt selv - kviet meg veldig for det, men både energinivået og bekken har blitt mye bedre. Viktig å ha litt energi og overskudd før mini kommer også :) på jobb var de i grunn overrasket over hvor lenge jeg faktisk jobbet (ikke pga plager eller noe), så tror mye an den gruingen for sykemelding sitter i hodene våre:)

 

Begynner å se målet selv nå - gleder meg veldig:) skal i gang med modningsakupuntur også - vil nødig vente lenger enn nødvendig:) (dvs håper å få krav på barnehageplass:p)

33+2 i dag og vekta viste 20 kg opp :P Herlighet..

Jeg sykemeldte meg fra i dag av, nesten et nederlag å ikke holde ut helt til permisjonstart men bekkenet nekter fullstendig å samarbeide. Ikke virker kiro heller lenger, så der ser jeg pengene flyr ut av vinduet for øyeblikket.

Jeg har en veldig aktiv jobb så å gå som en gammel dame gjør at jeg griner hver dag fordi jeg føler meg så ubrukelig.

Men men, jeg har gjort mitt beste frem til nå, så jeg skal slappe av mot permisjon start nå :)

 

Selv om plagene står i kø så er jeg liksom ikke klar enda, nesten som jeg er redd for å ikke bli det. Har to barn fra før og tror jeg var dritlei allerede i uke 28 :P

Men jeg gleder meg sykt til å bli mamma igjen, verdens beste opplevelse :D

Det var nok lurt :) 50% sykmeldt selv - kviet meg veldig for det, men både energinivået og bekken har blitt mye bedre. Viktig å ha litt energi og overskudd før mini kommer også :) på jobb var de i grunn overrasket over hvor lenge jeg faktisk jobbet (ikke pga plager eller noe), så tror mye an den gruingen for sykemelding sitter i hodene våre:)

 

Begynner å se målet selv nå - gleder meg veldig:) skal i gang med modningsakupuntur også - vil nødig vente lenger enn nødvendig:) (dvs håper å få krav på barnehageplass:p)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...