Fødselshistorier

[Leirha]

Dere som har født før, har dere lyst å dele deres fødselshistorier?

Jeg elsker fødselsehistorier 

[BumblebeeBaby89]

Fødselen min startet med rier klokken ett på natta. Klokka fem hadde jeg to rier på ti minutter så vi valgte å dra til sykehuset. Fikk en sjekk da vi kom frem, hadde 3cm åpning ...det var på et vippepunkt om vi kunne bli eller om vi måtte dra hjem å vente lengre. Men vi har litt kjørevei og jeg var blitt veldig dårlig, kastet opp ofte, så vi fikk bli. Det ble tappet i badekar som jeg fikk lov å ligge i. Riene var helt greie, de ble litt ujevne da jeg kom på sykehuset så det tok lengre tid mellom de. Jeg sovna litt i badekaret, og gubben på en stol ved siden av. Ved vaktskifte (tror det var klokka 8) ble jeg sjekket på nytt, da var jeg 4cm. Men etter dette stoppet det meste opp. Riene var der, men de gjorde ikke jobben sin. Jeg fortsatte å kaste opp, og ble bare mer og mer utmattet. Midt på dagen fikk jeg et nytt bad. Jeg fant ut at jeg taklet riene best vis jeg sto, så jeg fikk en prekestol å lene meg på, og sto så og si hele fødselen. Klokka fire på ettermiddagen var jeg fortsatt bare 4cm så de valgte å ta vannet mitt. Da kom riene som lyn fra klar himmel og jeg måtte ha lystgass. Riene ble hardere, og jeg pusta meg igjennom de med lystgass som hjelp. Lystgass var ganske artige saker. Begynte å hallusinere en del, så sa vist ganske mange artige ting ifølge min mann. Jeg kom meg opp til 8cm, men etter det var det stopp. Det ville ikke utvide seg mer, og jeg hadde en livmorkant i veien som hodet til babyen dunket mot. Ved 11-tiden på kvelden fikk jeg trykketrang, og med fremdeles  8cm og en livmorkant i vegen begynte jeg å trykke. Jordmoren prøvde å presse livmorkanten ned, men det hjalp ikke. Babyen satt fast og jeg bare kastet opp og hadde null energi til å trykke. De fant ut at de skulle prøve med vakuum. De klippet meg og festet vakuumet på babyens hodet. Så begynte trykkingen igjen. De dro mens jeg prøvde å trykke med det lille jeg hadde av krefter. Det var så slitsomt. Jeg hadde lovet meg selv i forkant at jeg ikke skulle skrike høyt og ubehersket, eller kjefte på noen...men aller hemninger gikk ut av vinduet. Jeg fortalte jordmødre akkurat hvor skapet skulle stå og jeg skrek så det er rart ikke vinduene sprakk. Jeg skrek at jeg ville de skulle drepe meg, og slå meg i hode med en stekepanne så jeg fikk slippe. Kroninga var værst. Den følelsen når hodet strekte ut der nede er ubeskrivelig vondt. Da hodet hennes endelig var ute, fant de ut at hun satt fast med skuldera også....yeeeh liksom . Så da tok de å vred hun tre ganger rundt med klokka og nappet henne ut som en vinkork. Den følelsen av å ha en baby halvveis ute av privaten, som så blir vridd rundt var lite godt. Det føltes som de prøvde å trykke henne inn igjen.

Men når hun endelig var ute, var det som å slå på et lys. ALT vondt bare forsvant på et sekund, det var helt magisk. Trodde ikke det gikk ann. Men plutselig ble jeg helt klar i hodet, den altoppslukende tåken av smerte som hadde blokkert alle sansene mine bare forsvant. Babyen min ble lagt på brystet mitt i noen sekunder før hun ble tatt bort igjen. Hun pustet ikke og var som en slapp geleklomp. Jeg skulle ønske dem hadde latt vær å putte hun opp til meg, for jeg trodde hun var død. Hun ble hastet av gårde til intensiven. Legen gjorden en kjapp vurdering av meg også og fant ut at jeg var revna og klipt i alle retninger så jeg måtte opperere, i tillegg hadde jeg mistet mye blode. Ble opperert og lå på oppvåkningen til dagen etter uten å få se min datter. Fikk bare ett kjapt møte med mannen min, og beskjed om at hun levde...men at hun trengte litt hjelp med å puste. Dagen etter kom både jeg og hun ut av intensiven. Hun pustet selv nå, og alt var fint. Vi lå på sykehuset i 5 dager tilsammen, og jeg fikk flytenende jern rett i blodet i 3 dager for å få igjen litt blod. Selvom fødselen var litt dramatisk og slitsom, ikke helt som planlagt, har jeg ikke fått helt skrekken. Alt er grodd og fungerer som før , og vi er i prat på nr. 2.

[Krumelur]

Jesus, ikke noen walk in the park den fødselen der! Godt du er ved friskt mot, og gratulerer med baby 👶

[Leirha]

Wow, det var litt av en historie!
Godt du ikke fikk skrekken i deg, det er jo noen som gjøre det etter slike opplevelser, og tør ikke få et barn til.
Syns du var kjempeflink og jammen måtte du få lov å skrike litt når det var sånn.

Håper og velger å tro at neste fødsel blir mye mye bedre.

[BarnNr.4 :)]

Min siste fødsel :-)

 

Våknet kl.05 på natten av litt vonde rier, så stod opp og stelte meg..

Gikk fram og tilbake på stuegulvet til det ble alt for vondt til å være hjemme lenger.

Gikk for å vekke samboer, noe jeg måtte prøve flere ganger før jeg ropte høyt ut at det var på tide å stå opp!!!!

Han kom seg omsider opp og vi kjørte til sykehuset i 06 tiden...

Når jeg skulle ut av bilen sprakk boblen og vannet rant ut.. Kom meg opp til fødestuen og fikk meg en rask dusj, noe som

var helt himmelsk for riene! Følte jeg måtte trykke når klokken var rundt 07.. Noen trykk og hyl var hun ute kl.07:30.. Så en rask

og fin fødsel :-)

[Cue]

Den siste fødselen hørtes ganske kurant ut. Skulle ønske en kunne få til dette på første forsøk også. 

[HappyCilla]

Vår lille prins kom torsdag for en uke siden!.

Hadde termin 06.06 (på min egen bursdag faktisk), men jeg er annengangsfødende og har sagt til "alle" at jeg hadde bestilt han en ukes tid før termin. Moro at jeg fikk rett på det:)

 

Det startet med tegningsblødning og murringer natt til onsdag, men murringene dabbet av i løpet av dagen.

Murringene startet på nytt mellom 02-03 natt til torsdag og innen kl 06 begynte begynte jeg å telle riene. Da jeg ikke syntes riene var særlig smertefulle prøvde jeg å sende mannen på jobb, men han insisterte på å bli hjemme (heldigvis)! Han kjørte datteren vår til barnehagen og kom hjem og tok livet heeelt med ro da føden mente at jeg fortsatt hadde god tid. Selv om riene var overkommelige smertemessig så kom de tidvis ganske tett og alle varte rundt ett minutt.

 

Prøvde å få mannen til å forstå at vi burde komme oss avgårde, ihvertfall være klare til å dra på kort varsel. Men han skulle bare.... dra og fylle bensin, ta seg en kaffe, lufte bikkja og skravle litt med naboen, støvsuge huset etc. Tilslutt ekslpoderte jeg og han skjønte endelig alvoret da han så at riene kom så tett. (Tror han ventet en repeat av forrige fødsel som tok mange timer).

 

Kjøreturen til sykehuset tok en halvtime og heldigivs så roet kroppen ned slik at riene bare kom hvert 5. minutt og smertene var fremdeles overkommerlige.

I heisen på sykehuset begynte jeg såvidt å kjenne på trykketrangen men kjente ikke helt igjen "følelsen" da jeg hadde epidural med førstemann og ikke følte noen spesiell trykketrang da. Måtte stoppe og puste meg gjennom heftige rier ca hvert 3. skritt, og tenkte inni meg at nå hadde det vært skikkelig flaut hvis jeg bare var 3-4 cm åpen og bare innbilte meg at smertene var så store. (har alltid trodd at jeg har lav smerteterskel, men kanskje ikke?)

 

Jordmoren ventet på meg og alt var klart inne på fødestuen. Fikk først bare lagt meg på siden og lå og tviholdt på en drypp-pose stang mens jordmoren registrerte meg inn. Trykketrangen var enorm men jeg sa ingenting siden hun ikke hadde undersøkt meg ennå.

Da mannen kom tilbake fra parkeringen så ble jeg undersøkt og fikk beskjed om å begynne å presse umiddelbart da hodet var helt nede. Vannet gikk med et plask og etter fire-fem press så var han ute, kl. 11.01. En halvtime etter vi ankom føden!!!

 

Jordmor kalte det en drømmefødsel, men jeg følte meg ikke helt enig med det siden det ble så innmari intenst mens det pågikk. Men nå, en uke etter,  så syntes jeg faktisk at jeg har hatt en drømmefødsel:) Spesielt hvis jeg sammenlikner med min første fødsel som var langdryg og endte med vakum-forløsning. 

 

Så nå koser vi oss hjemme og jeg har startet min nye tilværelsen som 2 barnsmor <3

[BettyBoob]

Fødsel nr 1:

Sliproppen gikk en torsdag, og jeg våknet dagen etter i halv fem-tiden av kraftig mensmurringer. I tolv-tiden på dagen ble det til rier som kom og gikk. I 18-tiden begynte det å gjøre ganske så vondt, så vi dro en tur på sykehuset. Kun 1 cm, og dro hjem igjen. Da klokken ble 22 hadde jeg så vondt at vi måtte dra inn på nytt. 3 cm... Nå var jeg utslitt etter å ha holdt på med rier i 12 timer, så jeg ba om epidural - hadde da prøvd lystgass en liten stund også. Natten kom og babyens hjertelyd ble ustabil. Han kom seg ikke ned i bekkenet uansett hvor mye jeg sto og rugget i prekestol. I 7-tiden på morgenen begynte det å bli litt kritisk for babyen og de bestemte seg for å prøve vakuum. FØrste forsøket glapp, og de måtte prøve igjen med større kopp. Det hjalp heller ikke...han satt fast. Da kom tangen frem. Rommet fullt av folk og de får til slutt dratt ut et livløst barn som de løp rett inn på gjenopplivingsrommet med. Jeg hadde en utamæsjælopplevelse mens de holdt på med vakuum og tang. Det er det vondeste jeg noensinne har opplevd og håper jeg aldri vil være i nærheten av den smerten igjen. Jeg husker ingenting av det, så lurer på om jeg "svimte" av litt - iallfall var jeg helt borte. Alt sto heldigvis bra til med gutten min

 

Fødsel nr 2: Pga første fødsel gikk jeg til ekstra oppfølging på sykehuset jeg skulle føde. Hadde samtale med en super jordmor 3 ganger før fødsel. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få KS dersom jeg ønsket det, men ville jo helst unngå det. Vi satt opp en plan: dersom denne fødselen begynte å likne forrige skulle legen få 1 vakuumforsøk på operasjonsstua. Dersom det ikke gikk ble det KS. Det beroliget meg veldig! Dagen kom, rier startet i 21-tiden på kvelden. Samboer kom hjem i 23-tiden. Vi dro på sykehuset kl 03 (da hadde jeg stått og rugget og rugget med musikk på ørene i flere timer hjemme) Var på føden kl 0330. Da var det 4 cm åpning. Fikk tilbud om badekar og takket pent ja Elsker badekar! Der lå jeg og vrei meg i 1,5 time før pressriene kom som et hurtigtog! Pjokken sklei ut på 3 press! Det var en fantastisk fødsel

 

Håper fødsel nr 3 (termin nå om 4 uker) går like glatt som nr 2

[ØYNE]

Forrige fødsel starta med at jeg våkna ca kl 03 av menssmerter. Vekka mannen og sa at jeg trodde noe skjedde. Plutselig sa det knepp og vannet kom strømmende. Løp ut på do med mannen på slep. Nå fikk jeg rier. De var sykt vonde og det var ingen pause mellom dem. Siden vannet var misfarga var mannen veldig bekymra, så han ringte sykehuset. De sa vi måtte komme inn. Jeg hoppet raskt i dusjen og så dro vi avgårde. Da jeg kom på sykehuset var jeg kun 2 cm, men pga av veldig sterke riere uten pauser og misfarget vann, ble vi plassert på et føderom. Kl 06 ble jeg anbefalt epidural for å kunne slappe litt av, for riene mine ville aldri gi meg pause, og jm var redd for at jeg skulle bli helt utslitt. Kl 0730 fikk jeg trykketrang, men fikk ikke trykke for jm trodde at jeg ikke var utvidet nok. Først kl 08 sjekka hun åpningen, og ble overraska av 10 cm. Da begynte en hard trykkejobb.. Jeg pressa og pressa i en time. Kl 09 kom verdens søteste pike til verden- som stjernekikker. Hun hadde tydelig satt fast, da hun hadde skrubbsår i pannen.

 

Egentlig en heftig og fin fødsel, men ikke fornøyd med jm.. Hun burde sjekka åpningen oftere, funnet ut hvordan babyen lå, samt at hun glemte å koble til lystgassen. Så ikke rart at jeg ikke syntes den hadde noen funksjon..

[Villmarksjenta]

Min fødsel begynte med rier på onsdags formiddag i 14-tiden. Hadde hatt ekstra energi hele dagen(vasket hus, vært på besøk, gått tur osv), så skjønte at noe var på gang. Riene kom med 5-20 min mellom og varte i 2-5 min. Så de var veldig ujevne. Min mann var bortreist på jobb så min mamma bodde her med meg så jeg ikke skulle være alene hvis noe skjedde. Jeg ringte jordmor i 16 tiden og hun ba meg komme. Bor på en veldig liten plass og har to timer kjøring til sykehus så JM sjekker før man blir sendt. Jeg ble lagt med CTG på magen for å måle rieaktiviteten og hjerterytmen. Ikke tvil om at fødselen var i gang, men hadde ikke mer enn 2 cm åpning. Ble sendt hjem en tur men dro tilbake etter en time. Da bestilte jordmor ambulanse til meg. Jeg ringte min mann og fortalte ståa. Han var 6 timers kjøretur unna men skulle prøve å rekke det. Jeg ble kjørt avgårde og ble innlagt på sykehuset kl 22. Mamma kjørte etter itilfelle min mann ikke skulle rekke det. Ville ikke være alene. Kvelden gikk og natten gikk(mannen kom kl 01.) men ingenting skjedde. Riene bare fortsatte. På morgenen ble jeg undersøkt men hadde fortsatt bare 2 cm. Fikk tilbud om å ligge i badekar. Det var deilig for riene var skikkelig slitsomme og nå fikk jeg slappet litt av. Kl 13 ble vannet tatt og da kom riene som hagleskudd! Ble flyttet inn på fødestua. Riene ble skikkelig sterke og var nesten konstante. Fikk ikke pause i mellom så kl 16 ble jeg satt på epidural. Det var som å komme til himmelen! Fikk sovet en halvtime og hentet meg litt inn. JM sjekket meg kl 17. Hadde fortsatt bare 3 cm åpning. Gikk på do en tur og spiste litt. Kjente at det begynte å presse så JM sjekket igjen kl 18. Hadde da plutselig 6 cm. Kl 19.40 hadde jeg 9 cm åpning. Måtte stå å svaie med hoftene i prekestolen. Kjente at jeg fikk trykketrang og sa ifra til JM. Hun sa at jeg bare skulle trykke. Kjente at hodet plutselig var på vei ut og sa ifra. JM trodde meg ikke men sjekket. Joda, hodet var på vei ut så måtte ned på benken igjen i full fart. To pressrier så var hodet ute og resten av kroppen kom på en til. 19.55 hadde jeg prinsessa på brystet! 30 timer med rier var som blåst bort! Gråt og lo på samme tid. Ingenting i verden kan beskrive den følelsen det er å ha det lille nurket i armene etter 9 mnd venting😍

Nå er gullet mitt 3 mnd og vokser så fort at det gjør nesten vondt. Hvert øyeblikk må virkelig nytes for denne tiden kommer ikke tilbake!

[vårlille2012]

Våknet kl 02 natt til søndag 07.06 av en kraftig rie, kvarter etterpå kom det en til.ringte føden og snakket med jordmor, hun ville jeg skulle vente hjemme, hvile litt, dusje og sove litt fordi det var for lang tid mellom riene. Gikk i dusjen, og mens jeg dusja ringte jordmor meg opp igjen. Hun hadde lest i journalen min at jeg var blitt avvist ved forrige fødsel og sent til et annet sykehus sist, og at jeg var livredd for at det skulle skje igjen, så da fikk jeg komme inn på en sjekk. På veien til sykehuset fikk jeg 3 rier på 10 min, og jeg hadde 5-6 cm ved sjekk. Jeg fødte på ABC på Ullevål sykehus, så der er det ingen smertelindring. Så jeg satt litt i badekar, gikk litt i prekestol og fødte tilslutt en velskapt lita jente kl 08 i dobbeltsenga med to jordmødre tilstede og mannen min:) Det var en flott fødsel og alt gikk fint for seg Nå koser vi oss hjemme med late dager bestående av spise, sove og kose