Noen voksne med selektiv mutisme her?

[Anonym bruker]

Jeg er 25 år, hatt selektiv mutisme siden jeg var barn.

Trur aldri jeg klarer å komme meg ut av det .

Det preger hverdagen veldig.  

Fikk hjelp når jeg var rundt 18. Da ble jeg mye bedre.  Men virker som jeg aldri kommer meg helt ut av det :/

Anonymous poster hash: 865e1...88b

[Anonym bruker]

Vel vi har så mye møter på jobben der det er forventet at vi skal sitte å prate piss, helst med en stor dæsj entusiasme!

 

Det gidder jeg ikke å være med på, så da holder jeg like gjerne godt kjeft 😳

 

Er det sånt du mener?

 

Er ikke så fryktelig glad i svogeren min. Når han er til stede melder jeg meg også ut. Gidder ikke snakke med han 😳

 

Kan jo snakke, men enkelte mennesker orker jeg bare ikke snakke med, og enkelte tema er bare rett og slett for døvt å snakke om!

 

Anonymous poster hash: 01d1e...bf0

[Anonym bruker]

Er ikke sånn jeg mener.. selektiv mutisme er en diagnose.

Jeg vil prate, men det er noe som sperrer, jeg får omtrent panikkangst om jeg må prate i enkelte situasjoner.

hi

 

Anonymous poster hash: 865e1...88b

[Anonym bruker]

Har en søster som har det. Men hun er i tilleg moderat ps.utviklingshemmet. Kan du ikke skrive litt om det og hvordan det er.

 

Anonymous poster hash: 7bdf0...e81

[Anonym bruker]

Hadde det som barn... Etter at folk rundt meg sluttet å mase om det, og jeg var sikker på at ingen kom til å lage noe big deAl av det, kom jeg over det... Var en slags sperre hos meg også!

 

Anonymous poster hash: 7f395...aaf

[Anonym bruker]

Jeg hadde det også som barn, men aner ikke om jeg hadde klart å snakke i lignende situasjoner i dag, ettersom jeg unngår dem. (Har utviklet unnvikende personlighetsforstyrrelse.)

 

Jeg slet mest på skolen (og der går jeg jo ikke lenger) og når jeg møtte noen jeg kjente bare litt, eller som kjente foreldrene mine, f.eks på butikken og de begynte å snakke til meg, stille spørsmål osv. Den gangen svarte jeg bare ikke, nå fordufter jeg hvis jeg ser noen som kan tenkes å snakke til meg. Eller prøver å virke veldig travel hvis jeg ikke rekker å stikke av før de ser meg.

Anonymous poster hash: 1cdf0...2b0

[Anonym bruker]

Det blir vel det Raj i Big Bang Theori har?

 

Anonymous poster hash: 99656...089

[Anonym bruker]

Ja, jeg har. Fikk ikke diagnose og behandling før jeg var nærmere 30, og kommer nok aldri til å bli bra. Prognosene er ikke gode når man ikke får riktig behandling som barn.

 

Jeg jobber 20% og er ellers ufør, har en usedvanlig tålmodig sjef som lar meg kommunisere på mail og sms, og i hverdagen ellers fungerer jeg nogenlunde greit. Ikke størst i selskapslivet, men jeg fikser greit kontakt med skole og sånn. Og så har jeg en veldig god mann som loser meg trygt igjennom sosiale ting når det kreves 😊

 

Anonymous poster hash: 14c3c...6e4

[Anonym bruker]

Sent svar, men hvordan går det med deg ?

Jeg tror jeg har selektiv mutisme selv. Jeg klarer ikke å prate i sosiale settinger og blir totalt taus hvis det er fler enn en person til i rommet. Dette spesielt på skolen og i andre sosiale lag. Kan gjerne sitte å ikke si noe som helst omtrent med en person jeg er trygg på og. Det er utrolig tøft og en føler seg som en stor idiot og misforstått som bare det. 

Anonymkode: fb380...579

[Anonym bruker]

På 24.10.2018 den 22.20, Anonym bruker skrev:

Sent svar, men hvordan går det med deg ?

Jeg tror jeg har selektiv mutisme selv. Jeg klarer ikke å prate i sosiale settinger og blir totalt taus hvis det er fler enn en person til i rommet. Dette spesielt på skolen og i andre sosiale lag. Kan gjerne sitte å ikke si noe som helst omtrent med en person jeg er trygg på og. Det er utrolig tøft og en føler seg som en stor idiot og misforstått som bare det. 

Anonymkode: fb380...579

Går egentlig greit. Har 2 barn nå. Klarer å snakke med de ansatte i bhg. Selvom jeg ikke klarer å snakke så veldig mye. Klarer ikke lange samtaler. 

Jeg klarer fint å hilse på folk. De andre foreldrene i bhg. Og sånn. 

Men blir det mye prat sliter jeg litt. Har vanskelig med å holde lange samtaler. 

Sliter med å ha blikkontakt når jeg snakker med folk.

hi

Anonymkode: e52eb...0b9

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Går egentlig greit. Har 2 barn nå. Klarer å snakke med de ansatte i bhg. Selvom jeg ikke klarer å snakke så veldig mye. Klarer ikke lange samtaler. 

Jeg klarer fint å hilse på folk. De andre foreldrene i bhg. Og sånn. 

Men blir det mye prat sliter jeg litt. Har vanskelig med å holde lange samtaler. 

Sliter med å ha blikkontakt når jeg snakker med folk.

hi

Anonymkode: e52eb...0b9

88b og 0b9 

Hvorfor har du ikke samme Anonymkode? 

Anonymkode: 99095...c02

[Anonym bruker]

På ‎30‎.‎05‎.‎2015 den 22.15, Anonym bruker skrev:

Vel vi har så mye møter på jobben der det er forventet at vi skal sitte å prate piss, helst med en stor dæsj entusiasme!

 

Det gidder jeg ikke å være med på, så da holder jeg like gjerne godt kjeft 😳

 

Er det sånt du mener?

 

Er ikke så fryktelig glad i svogeren min. Når han er til stede melder jeg meg også ut. Gidder ikke snakke med han 😳

 

Kan jo snakke, men enkelte mennesker orker jeg bare ikke snakke med, og enkelte tema er bare rett og slett for døvt å snakke om!

 

Anonymous poster hash: 01d1e...bf0

Selektiv mutisme er en diagnose, der personen kan snakke med ikke får det helt til. Har angst for å snakke. 

Du derimot, høres bare veldig umoden ut, med den innstilligen din. Ikke sikkert du heller er verdens mest interessante person å prate med, men de fleste klarer jo å konversere høflig med andre der de må.  

Anonymkode: f89fd...20d

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg må bare spørre dere som har dette om en ting. Hvordan har det preget dere sosialt? Altså med tanke på venner? Min datter har ei i klassen sin som jeg tror må lide av dette. Hun prater ikke med noen, og veldig lite med venninnene sine også. De går nå i 10.klasse, og min datter sier hun er blitt veldig utenfor nå. Jeg spør om hvorfor hun tror det er slik, og da svarer hun at hun aldri sier noe, og at hun tror hun blir litt "glemt". 

Har det vært slik for dere?

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Kari Mari skrev:

Jeg må bare spørre dere som har dette om en ting. Hvordan har det preget dere sosialt? Altså med tanke på venner? Min datter har ei i klassen sin som jeg tror må lide av dette. Hun prater ikke med noen, og veldig lite med venninnene sine også. De går nå i 10.klasse, og min datter sier hun er blitt veldig utenfor nå. Jeg spør om hvorfor hun tror det er slik, og da svarer hun at hun aldri sier noe, og at hun tror hun blir litt "glemt". 

Har det vært slik for dere?

Jeg var heldig på ungdomsskolen, det var ei i klassen min som tydeligvis bestemte seg for å bli venn med meg og ikke ga opp selv om hun fikk lite respons i starten. Hun gjorde slik at jeg ble kjent med de andre vennene hennes også, og vi ble en gruppe på 4. Jeg ble trygg nok på dem til å snakke ganske normalt når vi var sammen på fritiden, men var fortsatt stille på skolen.

Etter ungdomsskolen havnet vi på forskjellige steder og mistet kontakten, og etter det har jeg ikke hatt noen venner.

Anonymkode: 06b0f...4c2

[Heihånåerdetjuligjen]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var heldig på ungdomsskolen, det var ei i klassen min som tydeligvis bestemte seg for å bli venn med meg og ikke ga opp selv om hun fikk lite respons i starten. Hun gjorde slik at jeg ble kjent med de andre vennene hennes også, og vi ble en gruppe på 4. Jeg ble trygg nok på dem til å snakke ganske normalt når vi var sammen på fritiden, men var fortsatt stille på skolen.

Etter ungdomsskolen havnet vi på forskjellige steder og mistet kontakten, og etter det har jeg ikke hatt noen venner.

Anonymkode: 06b0f...4c2

Så trist å høre at du ikke har hatt venner siden ungdomsskolen 😞 Skulle du ønsket at du hadde fått hjelp for dette på et tidspunkt? 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Kari Mari skrev:

Så trist å høre at du ikke har hatt venner siden ungdomsskolen 😞 Skulle du ønsket at du hadde fått hjelp for dette på et tidspunkt? 

Absolutt, jeg tror jeg kunne fått en mye bedre oppvekst og et bedre liv da. Men det var nok ingen av de rundt meg som hadde hørt om selektiv mutisme den gangen, jeg har funnet ut i ettertid at det var det det var. Alt jeg fikk av "hjelp" var kjeft for at jeg ikke svarte når jeg ble spurt om noe i timene og beskjed om å ta meg sammen. Det hadde jo ingen effekt, i alle fall ikke positiv.

Anonymkode: 06b0f...4c2

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt, jeg tror jeg kunne fått en mye bedre oppvekst og et bedre liv da. Men det var nok ingen av de rundt meg som hadde hørt om selektiv mutisme den gangen, jeg har funnet ut i ettertid at det var det det var. Alt jeg fikk av "hjelp" var kjeft for at jeg ikke svarte når jeg ble spurt om noe i timene og beskjed om å ta meg sammen. Det hadde jo ingen effekt, i alle fall ikke positiv.

Anonymkode: 06b0f...4c2

Ikke for å være frekk, men det ER jo faktisk bare å ta seg sammen? Du kan jo snakke. Og det er jo mangelen på snakking ikke å snakke som gjør deg «sær». Hva er det verste som kan skje om du snakker? 

Anonymkode: 5f39c...cbb

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke for å være frekk, men det ER jo faktisk bare å ta seg sammen? Du kan jo snakke. Og det er jo mangelen på snakking ikke å snakke som gjør deg «sær». Hva er det verste som kan skje om du snakker? 

Anonymkode: 5f39c...cbb

Tja, for eksempel at noen latterliggjør det jeg sier, sånn som du gjør nå? Hadde noe lignende skjedd muntlig så hadde det ødelagt meg i en uke. Når det er skriftlig og anonymt så varer det bare noen timer...

Google selektiv mutisme, jeg gidder ikke forklare det for deg.

Anonymkode: 06b0f...4c2

[Anonym bruker]

Hva mener dere med at dere ikke klarer å snakke? Hvis dere åpner munnen og prøver, så kommer det ingen lyd ut?

Anonymkode: b3dc1...f21

[Heihånåerdetjuligjen]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke for å være frekk, men det ER jo faktisk bare å ta seg sammen? Du kan jo snakke. Og det er jo mangelen på snakking ikke å snakke som gjør deg «sær». Hva er det verste som kan skje om du snakker? 

Anonymkode: 5f39c...cbb

Er du virkelig så uvitende?? Ta en titt på google og les deg opp litt før du svarer! 

[Heihånåerdetjuligjen]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Absolutt, jeg tror jeg kunne fått en mye bedre oppvekst og et bedre liv da. Men det var nok ingen av de rundt meg som hadde hørt om selektiv mutisme den gangen, jeg har funnet ut i ettertid at det var det det var. Alt jeg fikk av "hjelp" var kjeft for at jeg ikke svarte når jeg ble spurt om noe i timene og beskjed om å ta meg sammen. Det hadde jo ingen effekt, i alle fall ikke positiv.

Anonymkode: 06b0f...4c2

Mulig jeg skulle nevne dette for moren til jenta. Jeg kjenner henne ganske godt, så jeg tror hun vil forstå min hensikt her. Jeg er litt usikker på om foreldrene egentlig vet hvordan hun har det på skolen.....Min datter sier at hun er med, men blir liksom ofte glemt av de hun går sammen med nå. De går f.eks ut av klasserommet sammen, uten henne. De venter ikke lenger på henne og går gjerne fra henne, sier hun. 

[Anonym bruker]

Datteren min har ei venninne med selektiv mutisme. De går i 2. Klasse. Hun har egentlig hatt det hele tiden, fra tidlig i bhg. I bhg var det kun en av de ansatte hun kunne snakke med. Hun snakker vanlig med mor og far, voksne hun er veldig trygg på og de nærmeste vennene. Tror hun fungerer ganske greit i lag med barn. Når hun er på besøk så er hun som vanlige barn flest, tøyser og ler, leker og har det gøy. Hun snakker ingenting til meg eller mannen min og vi får ikke svar når vi spør om noe. Det er helt greit, jeg vet jo hvorfor. På skolen snakker hun ikke med lærer eller assistent. Skolen bruker mye jenta mi til å trygge henne i sosiale settinger på skolen. 

Anonymkode: 7ccac...088

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tja, for eksempel at noen latterliggjør det jeg sier, sånn som du gjør nå? Hadde noe lignende skjedd muntlig så hadde det ødelagt meg i en uke. Når det er skriftlig og anonymt så varer det bare noen timer...

Google selektiv mutisme, jeg gidder ikke forklare det for deg.

Anonymkode: 06b0f...4c2

Jeg latterliggjør jo ikke det du sier, dette er jo bare i hodet ditt! Du ser vel det du også, rent objektivt, at det bare er å snakke, ingen ser på det som rart. Men å la være det blir jo «sært». Så hvorfor da fortsette å framstå som «sær»? Du har jo makten her, du kan jo endre det. 

Anonymkode: 5f39c...cbb

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener dere med at dere ikke klarer å snakke? Hvis dere åpner munnen og prøver, så kommer det ingen lyd ut?

Anonymkode: b3dc1...f21

Ja. 

Anonymkode: b3cdc...508

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg latterliggjør jo ikke det du sier, dette er jo bare i hodet ditt! Du ser vel det du også, rent objektivt, at det bare er å snakke, ingen ser på det som rart. Men å la være det blir jo «sært». Så hvorfor da fortsette å framstå som «sær»? Du har jo makten her, du kan jo endre det. 

Anonymkode: 5f39c...cbb

Det er ikke bare bare det som sitter i hodet da. 

Du kan se på det som en form for lammelse. Det er jo ikke som om folk med mutisme bare ikke gidder å prate. 

Jeg hadde det en periode på ungdomsskolen og vidderegående, men jeg skjønte ikke hva det var i starten. Jeg er egentlig veldig pratsom og sosial, men jeg hadde flere traumer i bagasjen, og sluttet å prate i visse situasjoner og med visse type mennesker. 

Nå er det snart 6 år siden sist jeg følte at jeg ikke kunne si noe, og lever veldig bra, men jeg vet ikke om det kunne kommet tilbake, gitt de rette forhold.

Anonymkode: b3cdc...508