Sinnatagg...trass?

[Tilith]

Guttungen er nå 17 mnd gammel. Siste par månedene har han vært sånn at han blir skikkelig sinna/lei seg hvis han ikke får ting som han vil eller jeg ikke forstår hva han vil. Han kan peke på skapet og vil ha kjeks, så sier jeg at det får han ikke og da klikker det for han. Gråter som bare det, legger seg ned på gulvet, eller tramper av gårde og hylskriker. Og det gir seg ikke heller ser du...... Sånn er han om vi skal skifte bleie eller klær. Når han ikke blir løftet opp for å bæres rundt, når han skal sove, når han må inn i bilen.. Ja det er hele tiden faktisk når det er noe han ikke vil.

Noen tips til hvordan jeg skal håndtere dette?

[Anonym bruker]

Ignorere det. Det går over. Raskere om han ikke får oppmerksomhet og viljen sin.

 

Anonymous poster hash: dddc0...e4b

[Anonym bruker]

Min sønn har akkurat vært gjennom en sånn periode, og det kommer vel flere på løpende bånd etterhvert. Mye løste seg for oss når vi prøvde å tenke litt anderledes.

Prøv å være litt i forkant, se "problemene" før de oppstår. Prøv å ta det meste med et smil/humor.

Om han nekter å sette seg i bilen så se på han med et lurt smil; "vil du ikke hjem? Da må mamma fange deg! Og fang han mens du smiler og kiler han". Situasjonen løser seg nok fortere slik enn om man sier med streng stemme at "Nå skal vi hjem!".

Om du blir sint/streng virker det bare eskalerende. Spar den strengeste stemmen til de situasjonene det virkelig er nødvendig.

Jeg er ikke enig i det hun over skriver om å ikke gi oppmerksomhet. Selvfølgelig kan han ikke alltid få viljen sin, men jeg synes man burde annerkjenne barnets følelser uansett.

Type: "jeg ser at du ble veldig lei deg nå, men vi skal ikke spise kjeks nå". "Jeg ser du er sint, og det er greit. Men det er ikke lov å slå".

 

Man kan være bestemt og konsekvent uten å være streng/sint/kjefte!

Prøv å finn situasjoner hvor han kan få viljen sin. Det er ikke alltid det passer, men jeg tror det er viktig å imøtekomme barnets behov for selvstendighet.

 

Lykke til ! Vet hvor slitsomt det er

 

 

Anonymous poster hash: 7e89d...7f8

[Tilith]

Takk for nyttig svar skal prøve å være litt føre var..vet jo nå veldig godt i hvilke situasjoner han blir slik...

Regnet med det er en periode og at det helt sikkert kommer fler. Men trodde virkelig ikke det fantes så mye temperament i en så liten tass

[Novemberdama]

Mi er 18 måneder og har blitt litt av en drama queen når hun ikke får det som hun vil. Hun strekker i været og hyler så høyt hun kan, til hun blir helt rød i fjeset.  Ikke gråt eller noe, bare skikkelig sinna-hyl. 

Håper virkelig det går over etter hvert! 

[Anonym bruker]

Fyren her er også en skikkelig dramatype for tiden (17 mnd), men det går jo over. Tenker som så at han bare må få kjenne på hele følelsesregisteret sitt, det eneste jeg kan gjøre er å være rolig og møte ham der han er. De har en vilje og selvstendighet som skal frem, og jeg kan ikke akkurat stå i veien for at den skal utvikles. F.eks kan min bli "hysterisk" og lei seg om han ikke får holde i moppeskaftet eller støvsugeren sammen med meg, så da får husarbeidet heller ta litt lengre tid og ikke bli like bra som om jeg skulle gjort det alene, og så får han mestringsfølelse og glede av å få hjelpe til, det samme med tømming av oppvaskmaskinen, klesvask osv. Om han blir sinna eller hva enn fordi han ikke får rosiner fra skapet får han bare bli sinna, men får en enkel forklaring og trøst om han vil. Synes på mange måter det bare er flott at han tør å vise så godt hva han føler, selv om det kan være himla slitsomt til tider. Men også litt underholdende.

 

Leste et tips i et annet forum engang i forhold til håndtering av "trassige" unger; håndter det som om du hadde mange folk rundt deg. De fleste av oss prøver sikkert å holde et litt roligere nivå i offentligheten i motsetning til hjemme hvor det kanskje er lettere å bli litt kjeftemams.

Anonymous poster hash: f767f...de6