Hei alle flotte sterke damer

[Lillesooolstråle]

Jeg er ny her. Håper dere har plass til en til

Jeg fikk Boken "Alle vonde ting er tre" av min besteveninne for noen dager siden. Der sto det om dette forumet. Tror det blir fint å dele tanker og føelser med dere. Føler meg utrolig ensom.

 

Historien om meg:

 

Jeg er 24 år og fra Sørlandet. Gift med en helt fantastisk mann, som jeg jeg hodestups forelsket i.

Jeg ble gravid første gang i 2012. Følte noe ikke stemte på grunn av noen små blødninger, men fikk bekreftet på ultralyder i uke 9, 12, og 16 at alt var i sin skjønneste orden. Men på OUL i uke 19, så sykesøsteren fort at alt var galt. Alt var faktisk galt. Fostervannsprøven bekreftet dette, endte i avbrutt svangerskap/Dødfødsel i uke 21. Diagnosen ble Triploidy 69, mere info om dette finnes via link : http://www.rarechromo.org/information/other/triploidy%20ftnw.pdf

Ord kan ikke forklare hvor langt nede jeg var etter dette. Tok lang lang tid før jeg kom meg opp av sengen igjen.

 

Men den fine mannen min fikk lurt frem smilet mitt igjen, og ble gravid igjen etter omtrent 6 månder. Mistet skatten i uke 8 ,etter å ha sett bankende hjerte på ultralyd.

Det var det som skulle til for å sende meg helt ned i kjelleren. Mannen min har også inderlig lyst på barn og ville prøve igjen med en gang. Men det tok to år før hjertet mitt klarte å prøve igjen. Hoppet i det og ble gravid nå i påska, men mistet igjen forrige uke. Var da også 8 uker på vei.

 

Så nå er jeg her. Etter å ha mistet 3 etterlengtede skatter. Hjertet mitt er knust. Er omringet av gravide damer i både familien og vennekretsen. Har mest lyst til å flytte ut på en øde øy og bare skrike høyt.

Men..  Nytter ikke å legge seg ned og gi opp, det har jeg lært.

 

Får nå tender loving care (TLC) fra min Gyn. Han er en flott mann som får meg til å føle meg ivaretatt. Han vil at vi skal prøve igjen en gang til. Om det da går galt så skulle han starte full utredning.

Jeg er trist og redd. Vi har bestemt oss for å reise bort i sommer, bare meg å mannen min. Kose oss sammen under palmer med champange. Så skal vi prøve igjen i slutten av August. Gruer meg noe helt forferdelig mye. Tenk om jeg mister igjen ? Jeg er livredd for å ikke kunne få barn.

 

Det var min historie. Godt å få alt ut. Ønsker dere alle en fin dag.

Og sender dere litt Babystøv *¨¨*¨¨*

[Håpet ble virkelighet!]

Hei kjære du!

 

Sender deg en varm klem og vet om alle de vonde tankene du har nå, hva om jeg aldri skal få bli mamma.... Er et tomt sted å være, men synes det høres ut som dere har en fornuftig plan om å nyte sommeren med hverandre før nytt forsøk med Tlc-oppfølgning av dyktig gynekolog, det er gull verdt.

 

Etter at vi hadde mistet i 4 stykk MA'er fra 2008-2010, giftet vi oss i juni 2010 og dro på bryllupsreise hvor vi koste og klarte se fremover. Husker jeg gikk en lang tur mellom bryllup og reise og bare gråt og gikk med vonde tanker; hva skulle jeg med mann, hus og hage om det aldri skulle bli barn, hadde det så vondt....

 

I september var jeg gravid igjen og med 40% sykemelding, god oppfølging av gynekolog og jordmor, kom jeg gjennom månedene med mye uro og nerver og i mai 2011 ble jeg mamma for første gang og 18 måneder etter kom nummer 2. Brukte crinone frem til uke 11 og albyl-e frem til uke 34, og hyppige ultralyder.

 

Dette forumet hjalp meg mye og forfatteren av den fine boka du har fått var her inne samtidig og ga masse råd og støtte til meg og andre, godt å lufte tanker med andre som forstår. Ønsker deg masse lykke til videre, ha en fin kjærlighetssommer!

[Lillesooolstråle]

Hei kjære du!

 

Sender deg en varm klem og vet om alle de vonde tankene du har nå, hva om jeg aldri skal få bli mamma.... Er et tomt sted å være, men synes det høres ut som dere har en fornuftig plan om å nyte sommeren med hverandre før nytt forsøk med Tlc-oppfølgning av dyktig gynekolog, det er gull verdt.

 

Etter at vi hadde mistet i 4 stykk MA'er fra 2008-2010, giftet vi oss i juni 2010 og dro på bryllupsreise hvor vi koste og klarte se fremover. Husker jeg gikk en lang tur mellom bryllup og reise og bare gråt og gikk med vonde tanker; hva skulle jeg med mann, hus og hage om det aldri skulle bli barn, hadde det så vondt....

 

I september var jeg gravid igjen og med 40% sykemelding, god oppfølging av gynekolog og jordmor, kom jeg gjennom månedene med mye uro og nerver og i mai 2011 ble jeg mamma for første gang og 18 måneder etter kom nummer 2. Brukte crinone frem til uke 11 og albyl-e frem til uke 34, og hyppige ultralyder.

 

Dette forumet hjalp meg mye og forfatteren av den fine boka du har fått var her inne samtidig og ga masse råd og støtte til meg og andre, godt å lufte tanker med andre som forstår. Ønsker deg masse lykke til videre, ha en fin kjærlighetssommer!

 

Hjertelig takk for svar.

 

Det er akkurat de tankene du beskriver jeg også sliter med. Jeg kjenner veldig på det nå at jeg tror aldri jeg skal få bli Mamma.

Men det hjelper utrolig mye å høre historien din. Gratulerer så mye med to skatter.

Håper jo også at noe som TLC og medikamenter kan løse problemet vårt. Men føler jo, som sikker alle andre også, at det er noe riv ruskende galt med meg og kroppen min..

Men det får vi jo mest sannsynlig svar på om det skulle gå galt igjen.

 

I går bestilte mannen min Tur til Bali i juli. Der skal vi nyte hverandre i 2 uker. Det bli fint. Det er godt å ha noe å glede seg til i sommer. Spessielt når jeg egentlig hadde gledet meg til å vise frem det som skulle være en stor fin gravid mage..  

Rart hvor fort man får tanker, drømmer og planer for fremtiden når de to strekene vies. Tenker nok ikke det blir like fint å bli gravid neste gang. Men jeg skal prøve å ha deg og de andre solskinnshitoriene i bakhodet <3

 

Hjertelig takk igjen. Og god sommer til deg også

[blomstgull]

hei!

 

skjønner hvor vondt du har det <3 mange klemmer til deg <3 det er en så ensom sorg så syns det er fint å ha hverandre <3

 

jeg hadde først en SA i uke 10, så en i uke 12 og så i uke 6, var helt nede i kjelleren, alle SA var tøffe og jeg tok meg laaaange pauser mellom hver gang. Så fikk jeg utredning (noe som jeg absolutt anbefaler å bare få gjort, det er en UL og noen blodprøver), jeg gikk privat slik at jeg kunne hoppe helsekøen, jeg ville prøve igjen og orket ikke vente i mange mndr (Oslo). Så ble jeg gravid, fikk blodfortynnende og progresteron (albyl-e og crinone). og det virket! jeg har en livlig fantastisk gutt på 2 år <3 er så uendelig glad for at jeg ikke ga opp!

 

og nå prøver vi igjen. hadde en sa uke 5 i forje mnde og en i høst (uke 5). er gravid igjen nå, og har en god følelse, så håper virkelig at det går denne gangen! jeg har også kjøpt babyklister fra Danmark, tihi, er bare godt å føle at man gjør noe annerledes!  

 

Masse lykke til:) ikke mist håpet du skal bli mamma du også <3 <3 <3 

[Lillesooolstråle]

hei!

 

skjønner hvor vondt du har det <3 mange klemmer til deg <3 det er en så ensom sorg så syns det er fint å ha hverandre <3

 

jeg hadde først en SA i uke 10, så en i uke 12 og så i uke 6, var helt nede i kjelleren, alle SA var tøffe og jeg tok meg laaaange pauser mellom hver gang. Så fikk jeg utredning (noe som jeg absolutt anbefaler å bare få gjort, det er en UL og noen blodprøver), jeg gikk privat slik at jeg kunne hoppe helsekøen, jeg ville prøve igjen og orket ikke vente i mange mndr (Oslo). Så ble jeg gravid, fikk blodfortynnende og progresteron (albyl-e og crinone). og det virket! jeg har en livlig fantastisk gutt på 2 år <3 er så uendelig glad for at jeg ikke ga opp!

 

og nå prøver vi igjen. hadde en sa uke 5 i forje mnde og en i høst (uke 5). er gravid igjen nå, og har en god følelse, så håper virkelig at det går denne gangen! jeg har også kjøpt babyklister fra Danmark, tihi, er bare godt å føle at man gjør noe annerledes!

 

Masse lykke til:) ikke mist håpet du skal bli mamma du også <3 <3 <3 

 

Gratulerer så mye med en Nydelig gutt og ny graviditet:) Om du har en god føelse så går det bra.

Rart det med den vonde føelsen. Har hatt den vonde føelsen alle gangene jeg har gått gravid. Spessielt den første gangen, selv om jeg fikk mange bekreftelser om at alt var ok. Om du nå har en god føelse, så blir det bra <3 Hvor langt er du på vei nå?

 

En ting jeg har blitt veldig redd for er det med blodtyper. Jeg har aldrighørt noe om den spøyten, og ingen har spurt oss om blodtyper etter at vi har mistet.

Jeg vet ikke hvilken blodtype jeg er, men tror kanskje jeg er rhesus pluss. Fikk vite i går av Svigermor at hun er rhesus minus. Da er det stor sjanse for at mannen min også er det.

Kan man gå på legekontoret bare for å sjekke blodtype vet du det?

 

Tusen takk for tilbakemelding. Godt å snakke om alt her

Ønsker deg en god helg

[blomstgull]

hei

både du og mannen din tar blodpørver på utredningen så da sjekker de dette ang blodtypene. <3

 

jeg er bare 5 uker på vei *måttetidengåkjempefort*

[Lillesooolstråle]

hei

både du og mannen din tar blodpørver på utredningen så da sjekker de dette ang blodtypene. <3

 

jeg er bare 5 uker på vei *måttetidengåkjempefort*

 

 

Takk Da vet jeg det

 

Åh ja det er det jeg også gruer meg til. Å begynne helt på nytt igjen, og at tiden går i sneglefart. . Men et helt nytt svangerskap er en helt ny sjanse Ingenting som tilsier at det skal gå galt.  Det er noe av det fineste motivasjons ordene jeg har fått <3

 

Håper tiden din går fort <3

[LCB91]

Hei, hvordan går det med deg lillesolstråle? Jeg er også en 25 år gammel jente fra Sørlandet, og har mistet for 3 gang og er under utredning . Hvordan går det med deg? Og får jeg lov til å spørre hvordan utredningen gikk?