Det blir fødsel i uke 34 på meg

[petitt]

Jeg vet ikke hvor jeg hører til lengre, i 3. trimester, i augustklubben? Nei, for jeg skal føde senest rundt 20. juni. For jeg har en høy rift i fostersekken og har dermed lekket fostervann og må nå være på sykehuset frem til fødsel. Om den ikke starter før av seg selv, eller noe akutt skjer settes jeg i gang når jeg er 34 uker på vei. Gu bedre dette er overveldende, ensomt, skremmende og alt på en gang. Flere i samme båt?

[Reflexia]

Hei!

For noen år siden fikk vi ett barn født i uke 34 ved plutselig vannavgang..

Det gikk helt fint og ikke hatt noen skader etter fødsel eller bærer preg av å være født for tidlig. Fødselsvekten var 2400..

 

Vi var på sykehuset i to uker fordi babyen trengte litt lysbehandling (gulsott) noe som er veldig vanlig for de som er født premature..

 

Etter det kunne vi drar hjem.

 

Ønsker deg lykke til i tiden som kommer! Det kommer nok til å gå bra og du er i trygge hender!

[Gjest Muji81]

Hei, vi fikk en gutt i uke 34+2 i midten av april. Kom helt uventa på oss, med plutselig vannavgang.

 

Det var skummelt å føde tidlig, kan ikke si noe annet. Men man får veldig god oppfølging på sykehuset.

 

Vi ble forberedt på at han kanskje ikke ville gråte når han kom ut. Nå gjorde han det, beste lyden i verden!

 

Mest sannsynlig vil babyen din også bli tatt ut av barnelege rett etter fødsel. Det var ganske tøft å ikke få ha babyen på brystet mer enn en kort stund. Her ble far med til intensivavdelingen.

 

Vi var 9 dager på sykehuset. Både en fantastisk og til tider forferdelig tid. Store oppturer og øyeblikk med stor fortvilelse.

 

Ta kontakt hvis du ønsker å dele tanker, opplevelser etc.

 

Vær forberedt på at mange ikke vet så mye om hva prematurhet er. Siden vår gutt var ganske stor (2750 gram), var det mange som ikke skjønte at det fortsatt var mange vansker.

 

Vår gutt er nå 7 uker. Har blitt en liten tjukkas han utvikler seg bra, men er ikke som andre 7 uker gamle babyer. Vi ble anbefalt å tenke på termindato ift milepæler, så det er et godt tips!

 

Som sagt ta kontakt hvis du vil. Er fint å snakke med andre i liknende situasjon

[Marihønen]

Vår gutt ble født i uke 34 +1 i juli. Det skjedde også plutselig med rier og vannavgang. Det ble et sjokk med masse følelser! Grensen for å komme på barneklinikken her i Bergen er å bli født i uke 34, så vi var en dag over og fikk bli på KK.. Vet ikke hva som var best. Følte vi fikk litt mer oppfølging enn vanlig, men ikke mye. Han var en sterk gutt på 2200 g. Trengte litt lysbehandling i starten, men gulsoten bedret seg fint. Den første tiden var det masse følelser i sving. Bare de sa at de ville følge mer med på vekten fikk mine tårer til å trille. Var ingenting som skulle til for at bekymringene skøyt i taket! Han er nå en frisk og fin 3 mnd gammel baby! Litt mindre enn de gjevngamle, men følger sin kurve fint! Henger litt igjen mtp utvikling av kraft, klarer ikke helt å løfte hodet når han ligger på mage, og har vært en del plaget med magen siden fødsel.. Men heldigvis ser det ut til at det går seg til litt etter litt og det gleder mammahjertet ❤️ Som nevt over er det bare til å ta kontakt om det er noe du lurer på eller ønsker å snakke om 😊 Tror det er viktig å få snakket om det! Lykke til videre iallfall 😊

[Gjest Muji81]

Skriver en oppdatering. Får kanskje en oppdatering fra HI også? Jeg søkte frenetisk på nettet når jeg lå og ventet på at fødselen skulle starte, så dette er også til fremtidige prematurforeldre.

 

Min sønn er nå 6 mnd gammel. Om jeg kunne sagt en ting til meg selv for et halvt år tilbake så er det - ikke vær redd, dette vil gå bra!

 

Han er en kjemperund, kjempeblid baby som har lært seg å snu både til høyre og venstre.

 

Det har bare blitt enklere og enklere å være mamma. Når jeg ser tilbake nå ser jeg at han gråt en del de første ukene . Ikke nødvendigvis sammenhengende, men det gikk veldig lett fra søvn til gråt. Jeg lurte en liten stund om han hadde kolikk, men har senere lært at magetrøbbel med påfølgende gråt er typisk premature barn.

 

Jerntilskudd er noe dritt, men selv det blir enklere. Min baby ser ut tii å tåle det bedre nå.

 

Det hender stadig at jeg glemmer at han ble født for tidlig, ser ingen tydelige tegn på det mer.

 

Lykke til alle dere andre som får ekstra tid med babyene, det vil gå bedre enn dere frykter

[petitt]

For min del gikk det bedre enn først ventet, jeg slapp å føde ham i uke 34 da det så greit ut, men jeg ble fulgt opp hver uke fra uke 27 med UL. Det var fra uke til uke fra og med uke 34 om han måtte ut eller ikke, men så lenge han hadde det bra så var det best for ham å få være inne der til uke 37. Og det fikk han, jeg rakk faktisk å komme til uke 38. Jeg fikk aldri født ham vanlig, 5 døgn brukte vi på å prøve å få ham ut vanlig, men ingenting skjedde, 5. dagen ble det avgjort et keisersnitt. Noe jeg absolutt ikke ville, men han måtte jo ut. KS var horribelt, jeg har hatt et akuttKS før, det var ille, men da gikk alt så fort at jeg ikke rakk å tenke over noe. Det gjorde jeg denne gangen, jeg hørte klipp, jeg hørte sugelyder, jeg la merke til hvordan de røsket i meg. Men ut kom han, og han HYLTE med en gang, de viste ham til meg og han var så fin med smilehull på hvert kinn. 2920 gram og 49 cm. Jeg fikk ham på brystet mitt med en gang, hadde ham der mens de sydde meg igjen, noe som reddet sinnet mitt tror jeg for jeg fikk helt krupp av alle lydene. De skulle egentlig opp for å veie og måle, men jeg sa at det kunne de jo vente med, hva han veier og hvor lang han er er sekundært så lenge han har god score. Og det hadde han og de dro ikke avgårde med ham. Nå er han 3 mnd. gammel, sover natten igjennom for 3. natt på rad. Har begynt å le, gripe tak i ting, gå med beina om de når fast grunn. Han er perfekt <3 Det var en grusom tid å være innlagt, men jeg var i det minste trygg - HAN var i det minste trygg, det er det viktigste

[Marihønen]

Så kjekt å lese historiene deres! Muji81, jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Må si at når jeg først skrev i denne tråden, så jeg ikke at det var fra tidligere i år ☺ Dere kan jo hjelpe meg og svare meg på mer spørsmål enn det jeg kan dere

Godt å høre at flere strever med jerntilskudd! Her har vi fått redusert dosen litt for han presset og strevde sånn, også var han så forkjølet i tillegg at han kavde bare mer og ble mer tett. Men nå er han ikke så forkjølet lengre, så må vel opp igjen i dosen Har du noen triks? Babygutten min har nettopp rundet 3 måneder og måtte spørre helsesøster om vi kunne forsøke sviskemos, så det får han nå

Her var det også en del grining og kaving til å begynne med, nå har det begynt å gå seg til heldigvis! Ikke noe kjekt når det stod på som verst! Stakkars liten <3

[Gjest Muji81]

Jeg skal kanskje ikke anbefale dette, men kan jo fortelle hva vi har gjort.

 

I de verste periodene ga jeg bare én dose jern. Problemet til sønnen min var og er hard mage..

 

På 6 mnd kontroll ga legen klarsignal til å ikke øke dosen. Fikk målt hb hos fastlegen,og den var fin.

 

Ellers har jeg lest på prematurgruppen fa Facebook om at jerndråper fra Sverige er mildere mot magen. Det heter Neferix, og gis i dråpeform. Vi skal til Sverige for å kjøpe dette

 

Send meg pm om du vil