Sosial klasse avgjør sykefravær i svangerskapet

[Anonym bruker]

http://www.dagsavisen.no/innenriks/sosial-klasse-avgjør-fravær-1.319402

 

Stemmer det for deres del?

 

Jeg synes jeg kan se akkurat dette rundt meg. De med lavere utdannelse har lettere for å sykemelde seg under store deler av svangerskapet. 

 

Man kan selvfølgelig ikke regne inn hypermesis eller alvorlig bekkenløsning ...

 

 

Anonymous poster hash: e45e1...f94

[Kalii]

Stemmer ikke for min del. Jeg er akkurat ferdig med vgs (påbygg) nå til sommeren, så har ikke akkurat høy utdanning. Nå er vel dette mer med tanke på gravide i jobb, og jeg går jo på skole, men har ikke hatt noe sykefravær i det hele tatt i svangerskapet.. (Ikke ellers heller forsåvidt). Jeg liker egentlig dårlig snakk om sosial klasse, ser ikke helt at det skal være nyttig å dele samfunnet i klasser mer enn det som allerede blir gjort fra før.. Men det virker jo som i artikkelen at det er typen jobber folk som er ufaglærte har de snakker om, men en overskrift som den der vekker vel mer oppmerksomhet og engasjement.

[Krumelur]

Nå har ikke jeg lest artikkelen, men ofte er jo jobber som ikke krever utdanning mer fysisk krevende. Og da er det mer sjanse for at kroppen ikke holder ut pga bekkenløsning ol. Har vært sykemeldt i begge svangerskap pga ryggproblemer fra jobb med mye ståing og løfting. Hadde jeg hatt en kontorjobb av et eller annet slag kunne jeg fint ha jobbet. 

[Anonym bruker]

Går ut fra at det har mer med hvilke arbeidsoppgaver du utfører. Har du en fysisk tung jobb er det klart man lettere kan ha behov for sykemelding under graviditet. Ser for meg at med mine gravidplager kunne jeg ikke klart å jobbe fult som feks hjelpepleier, barnehageassistent eller vaskehjelp. Men en kontorjobb klarer jeg å være i. Ellers kan det jo henge sammen med at høy sosial klasse generelt er friskere, og det gjelder kanskje også i graviditeten?

Syns uansett den holdningen om at gravide selv bare sykmelder seg bør bort. Det er fastlegen som vurderer behovet for sykemelding, og jeg syns vi skal stole på at de gjør jobben sin.

 

Anonymous poster hash: c9a16...bbb

[Anonym bruker]

Stemmer ikke for mitt tilfelle. Er advokat og dr.juris. Elsker jobben min, men har vært sykmeldt fra dag 1. Grunnet lang aborthistorikk før dette svangerskapet, hyperemesis gravidarum samt premature rier. Slikt blir det dessverre sykmelding av, men skulle mer enn gjerne jobbet 24/7 helt til fødsel...

 

Anonymous poster hash: 80cfe...808

[Anonym bruker]

Har ikke lest artikkelen.

Jeg går på AAP, men har vært i arbeidspraksis hele svangerskapet. Permisjonen startet nettopp. Eneste sykefraværet jeg har hatt, har vært pga hyperemesis (var innlagt en periode, og måtte jevnlig til kontroll og for å få væske intravenøst i flere måneder). Jeg har null utdanning. Ikke engang skole etter grunnskolen.

Anonymous poster hash: 229cb...221

[Reese]

Jeg har ikke utdanning, men er i full jobb. Det har jeg også vært i tidligere svangerskap. 

Den dagen jeg føler meg i veien eller ubrukelig ønsker jeg å ta ut sykemelding. Det skjer som regel når bøy og tøy begynner å bli skikkelig tungt og jeg trenger hjelp til utførelsen av daglig arbeid. Som regel føler jeg meg ferdig og sliten rundt uke 34-35, og har ikke dårlig samvittighet for å sykemeldes rundt den tiden.

[Anonym bruker]

Ikke her, jeg har en bachelorgrad og likevel er jeg innlagt på sykehuset og må være her til ungen er født om 5 uker ...

Anonymous poster hash: cf7cd...582

[Anonym bruker]

Seriøst, hva best egentlig setningen "de med lavere utdanning har "lettere for å sykmelde seg"? Er det sånn at man sykemelder seg selv her i landet? Det har ihvertfall ikke jeg fått med meg. Personlig har det vært slik at legen har tatt en faglig vurdering av min arbeidsevne i den situasjonen jeg er i, og så har jeg blitt sykmeldt av legen! Leger har etter min erfaring svært høy terskel for å sykmelde, dette er etter signaler de får fra høyere hold, og NAV.

Jeg er jurist og har 3 års utdannelse i tillegg til det. Dvs 8 år med universitetsutdannelse. Pga forskjellige diagnoser som jeg stort sett lever greit med utenfor svangerskap, men som kompliserer seg noe når jeg er gravid, så er jeg gradert sykmeldt og kommer til å være det frem til permisjonen.

Det er mange variabler i statistikk og forskning som sjelden kommer frem når denne type avhandlinger presenteres i media. F.eks vil mange med lavere utdannelse også ha mer fysisk krevende arbeid. I tillegg skriver artikkelen at sykefraværet er høyt blant kvinner tidlig i tjueårene.Disse vil heller ikke ha rukket å ta noe høyere utdanning, og ergo falle in i en lavere sosial klasse pga alder.

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

[Anonym bruker]

Jeg vil si at frem til slutten av svangerskapet har det ikke veldig mye å bety om man jobber på kontor eller i barnehage... I tilfelle vil jeg si det er motsatt av det dere skriver over her. Jeg jobber selv på kontor og er 20 uker på vei. Er ikke sykemeldt, men sliter med det å skulle sitte hele dagen og rettferdiggjøre timene jeg jobber. Jobber man i en barnehage kan man lettere få tilrettelagt å slippe eks bæsje-bleier dersom lukt er et problem, eller å slippe å løfte mye på de største barna. Man kan da variere arbeidsstilling mye i løpet av dagen etter hva man trenger. Når man sitter på et kontor sitter man i samme stolen hele dagen uten store muligheter for endringer i arbeidsstillinger. Jeg skulle gjerne likt å kunne bevege meg mer når jeg er på jobb, og tror det hadde lettet min hverdag. Selvfølgelig er det mange yrker som er mye mer fysisk tungt enn barnehage, og da skjønner jeg godt at kroppen ikke kan holde ut like lenge. 

Kan også informere om at jeg ikke har noe utdanning å skryve av, så ikke i noen sosial klasse over middels... 

Anonymous poster hash: e463e...467

[Anonym bruker]

 

Ikke her, jeg har en bachelorgrad og likevel er jeg innlagt på sykehuset og må være her til ungen er født om 5 uker ...

 

Anonymous poster hash: cf7cd...582

 

 Oi, så kjedelig ... Kan jeg spørre hvorfor? 

 

Anonymous poster hash: e45e1...f94

[Anonym bruker]

Det handler vel også litt om (som med alt annet sykefravær), at de med høyere utdanning gjerne har mer ansvar i stillingen sin. Dermed får de mye større arbeidsbyrde hvis de sykemelder seg en periode. I stillinger "på gulvet" er det ofte lettere å sette inn en vikar, så man får ikke noe etterslep å ta igjen😊

 

Anonymous poster hash: efcf8...528

[Anonym bruker]

Det handler vel også litt om (som med alt annet sykefravær), at de med høyere utdanning gjerne har mer ansvar i stillingen sin. Dermed får de mye større arbeidsbyrde hvis de sykemelder seg en periode. I stillinger "på gulvet" er det ofte lettere å sette inn en vikar, så man får ikke noe etterslep å ta igjenAnonymous poster hash: efcf8...528

Men nå forutsetter du igjen at folk "sykmelder seg selv". Er man syk så er man syk, og da hjelper det lite om man har mye eller lite ansvar. Det er legen som sykmelder. Har man mye ansvar er det uansett svært uansvarlig å jobbe som syk, fordi man har redusert arbeidskapasitet og kan risikere å gjøre feil/glipper som får store konsekvenser. Jobber man som advokat f.eks har man ofte ansvar for klienter i svært vanskelige livssituasjoner, ens egen innsats kan være avgjørende for utfallet av en sak. Da har man også ansvar for å steppe ned når man er syk og ikke presterer 100 %. Og det er også legens ansvar å sykmelde gravide som ikke er i stand til å jobbe.

Jeg har også stor arbeidsbyrde på jobb som nødvendigvis hoper seg opp hvis jeg er borte en periode. Men det hjelper lite det om man er for syk til å gå på jobb. Det er ikke slik at man i min situasjon får magiske evner til å jobbe og utføre de oppgavene man skal på en skikkelig måte, fordi ingen tar arbeidsbyrden om man er borte en kort periode. (I lengre perioder vil det alltid være slik at noen tar over arbeidsoppgavene dine ).

Blir litt skremt over oppfatningen av at sykmeldte liksom bare sykmelder seg selv, og at terskelen for dette avhenger av hvilken jobb du har. Det er skremmende holdninger spør du meg. Og svært frustrerende for folk som faktisk er syke, og jeg er hellig overbevist om at folk som er sykmeldt av lege er det fordi det er behov for det!

Det er ingen som kan se på meg at jeg er syk. Når jeg stiller på jobb ser jeg pigg og opplagt ut, og jobber hardt for å holde meg slik gjennom dagene jeg er der. Folk jeg ikke kjenner så godt og mine kollegaer aner ikke hvor mye tid jeg tilbringer med å hvile og å samle krefter til å faktisk kunne jobbe den graderte biten som jeg faktisk gjør, og det er veldig viktig for meg å få til å jobbe det jeg klarer. Skulle veldig gjerne jobbet mer, både for det faglige og fordi jeg ikke liker å gå hjemme. Da blir jeg så frustrert over å se at det er så mange som går rundt og antar at folk nærmest sykmelder seg selv, som om det er et valg folk tar.

 

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

[Anonym bruker]

 

Det handler vel også litt om (som med alt annet sykefravær), at de med høyere utdanning gjerne har mer ansvar i stillingen sin. Dermed får de mye større arbeidsbyrde hvis de sykemelder seg en periode. I stillinger "på gulvet" er det ofte lettere å sette inn en vikar, så man får ikke noe etterslep å ta igjenAnonymous poster hash: efcf8...528

Men nå forutsetter du igjen at folk "sykmelder seg selv". Er man syk så er man syk, og da hjelper det lite om man har mye eller lite ansvar. Det er legen som sykmelder. Har man mye ansvar er det uansett svært uansvarlig å jobbe som syk, fordi man har redusert arbeidskapasitet og kan risikere å gjøre feil/glipper som får store konsekvenser. Jobber man som advokat f.eks har man ofte ansvar for klienter i svært vanskelige livssituasjoner, ens egen innsats kan være avgjørende for utfallet av en sak. Da har man også ansvar for å steppe ned når man er syk og ikke presterer 100 %. Og det er også legens ansvar å sykmelde gravide som ikke er i stand til å jobbe.

Jeg har også stor arbeidsbyrde på jobb som nødvendigvis hoper seg opp hvis jeg er borte en periode. Men det hjelper lite det om man er for syk til å gå på jobb. Det er ikke slik at man i min situasjon får magiske evner til å jobbe og utføre de oppgavene man skal på en skikkelig måte, fordi ingen tar arbeidsbyrden om man er borte en kort periode. (I lengre perioder vil det alltid være slik at noen tar over arbeidsoppgavene dine ).

Blir litt skremt over oppfatningen av at sykmeldte liksom bare sykmelder seg selv, og at terskelen for dette avhenger av hvilken jobb du har. Det er skremmende holdninger spør du meg. Og svært frustrerende for folk som faktisk er syke, og jeg er hellig overbevist om at folk som er sykmeldt av lege er det fordi det er behov for det!

Det er ingen som kan se på meg at jeg er syk. Når jeg stiller på jobb ser jeg pigg og opplagt ut, og jobber hardt for å holde meg slik gjennom dagene jeg er der. Folk jeg ikke kjenner så godt og mine kollegaer aner ikke hvor mye tid jeg tilbringer med å hvile og å samle krefter til å faktisk kunne jobbe den graderte biten som jeg faktisk gjør, og det er veldig viktig for meg å få til å jobbe det jeg klarer. Skulle veldig gjerne jobbet mer, både for det faglige og fordi jeg ikke liker å gå hjemme. Da blir jeg så frustrert over å se at det er så mange som går rundt og antar at folk nærmest sykmelder seg selv, som om det er et valg folk tar.

 

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

 

Det er et stort MEN her. Sier den gravide til legen at hun føler seg sliten, hyppige kynnere, vondt i bekkenet, vondt i hodet, osv - så har legen lett for å sykemelde. Legen kan ikke finne ut om plagene faktisk er reelle, og jeg vet om _flere_ som har lagt godt på for å få en sykemelding ....

 

Anonymous poster hash: e45e1...f94

[Anonym bruker]

Det er lege som sykemelder og man sykemelder seg ikke, men det er klart at noe av sykdomsbildet får legen av pasienten. Sier den gravide at jeg er kvalm og kommer meg ikke ut av huset er det ikke slik at legen overprøver det. Samtidig kan en annen være like kvalm og ikke si noe til lege, men presse seg på jobb for å gjenomføre sine arbeidsoppgaver. Om den sistnevnte da gjør en god jobb eller kan feile pga sin tilstand er det heller ikke opp til lege å overprøve, da legen ikke kan vite om situasjonen.

 

Jeg har vært både sykemeldt og ikke i mine svangerskap og kjenner meg godt igjen i den biten med ansvar. Det er søren meg ikke lett å bare skru av bryteren å være sykemeldt.  Hadde jeg jobbet i et annet yrke hadde det vært noen som steppet inn og arbeidsoppgavene ville ikke ha ventet på meg. 

 

Det skal sies at jeg har hatt arbeidsgivere som ikke har tatt hensyn til sykemelding i det hele tatt også. Ringt med kompliserte problemstillinger mens jeg har vært innlagt på sykehus.  Lett å rett og slett ikke være sykemeldt da. 

 

Noe enkelt svar er det ikke og det er mange faktorer som spiller inn.  går man på indiv

Anonymous poster hash: c1e1e...8d7

[Anonym bruker]

 

 

Det handler vel også litt om (som med alt annet sykefravær), at de med høyere utdanning gjerne har mer ansvar i stillingen sin. Dermed får de mye større arbeidsbyrde hvis de sykemelder seg en periode. I stillinger "på gulvet" er det ofte lettere å sette inn en vikar, så man får ikke noe etterslep å ta igjenAnonymous poster hash: efcf8...528

Men nå forutsetter du igjen at folk "sykmelder seg selv". Er man syk så er man syk, og da hjelper det lite om man har mye eller lite ansvar. Det er legen som sykmelder. Har man mye ansvar er det uansett svært uansvarlig å jobbe som syk, fordi man har redusert arbeidskapasitet og kan risikere å gjøre feil/glipper som får store konsekvenser. Jobber man som advokat f.eks har man ofte ansvar for klienter i svært vanskelige livssituasjoner, ens egen innsats kan være avgjørende for utfallet av en sak. Da har man også ansvar for å steppe ned når man er syk og ikke presterer 100 %. Og det er også legens ansvar å sykmelde gravide som ikke er i stand til å jobbe.Jeg har også stor arbeidsbyrde på jobb som nødvendigvis hoper seg opp hvis jeg er borte en periode. Men det hjelper lite det om man er for syk til å gå på jobb. Det er ikke slik at man i min situasjon får magiske evner til å jobbe og utføre de oppgavene man skal på en skikkelig måte, fordi ingen tar arbeidsbyrden om man er borte en kort periode. (I lengre perioder vil det alltid være slik at noen tar over arbeidsoppgavene dine ).Blir litt skremt over oppfatningen av at sykmeldte liksom bare sykmelder seg selv, og at terskelen for dette avhenger av hvilken jobb du har. Det er skremmende holdninger spør du meg. Og svært frustrerende for folk som faktisk er syke, og jeg er hellig overbevist om at folk som er sykmeldt av lege er det fordi det er behov for det!Det er ingen som kan se på meg at jeg er syk. Når jeg stiller på jobb ser jeg pigg og opplagt ut, og jobber hardt for å holde meg slik gjennom dagene jeg er der. Folk jeg ikke kjenner så godt og mine kollegaer aner ikke hvor mye tid jeg tilbringer med å hvile og å samle krefter til å faktisk kunne jobbe den graderte biten som jeg faktisk gjør, og det er veldig viktig for meg å få til å jobbe det jeg klarer. Skulle veldig gjerne jobbet mer, både for det faglige og fordi jeg ikke liker å gå hjemme. Da blir jeg så frustrert over å se at det er så mange som går rundt og antar at folk nærmest sykmelder seg selv, som om det er et valg folk tar.Anonymous poster hash: 9cb50...af8

Det er et stort MEN her. Sier den gravide til legen at hun føler seg sliten, hyppige kynnere, vondt i bekkenet, vondt i hodet, osv - så har legen lett for å sykemelde. Legen kan ikke finne ut om plagene faktisk er reelle, og jeg vet om _flere_ som har lagt godt på for å få en sykemelding .... Anonymous poster hash: e45e1...f94

 

Og det mener du folk med lavere sosial klasse gjør oftere? Du ser rundt deg og mener å se at folk du kjenner med lavere utdanning som er gravide er mer sykmeldt enn andre, og trekker den slutningen at de har lettere for å sykmelde SEG, dvs dra til lege og overdrive en haug med symptomer, enn andre?

Det sier ve strengt tatt mer om deg enn folk rundt deg det.

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

[Anonym bruker]

 

 

 

Det handler vel også litt om (som med alt annet sykefravær), at de med høyere utdanning gjerne har mer ansvar i stillingen sin. Dermed får de mye større arbeidsbyrde hvis de sykemelder seg en periode. I stillinger "på gulvet" er det ofte lettere å sette inn en vikar, så man får ikke noe etterslep å ta igjenAnonymous poster hash: efcf8...528

Men nå forutsetter du igjen at folk "sykmelder seg selv". Er man syk så er man syk, og da hjelper det lite om man har mye eller lite ansvar. Det er legen som sykmelder. Har man mye ansvar er det uansett svært uansvarlig å jobbe som syk, fordi man har redusert arbeidskapasitet og kan risikere å gjøre feil/glipper som får store konsekvenser. Jobber man som advokat f.eks har man ofte ansvar for klienter i svært vanskelige livssituasjoner, ens egen innsats kan være avgjørende for utfallet av en sak. Da har man også ansvar for å steppe ned når man er syk og ikke presterer 100 %. Og det er også legens ansvar å sykmelde gravide som ikke er i stand til å jobbe.Jeg har også stor arbeidsbyrde på jobb som nødvendigvis hoper seg opp hvis jeg er borte en periode. Men det hjelper lite det om man er for syk til å gå på jobb. Det er ikke slik at man i min situasjon får magiske evner til å jobbe og utføre de oppgavene man skal på en skikkelig måte, fordi ingen tar arbeidsbyrden om man er borte en kort periode. (I lengre perioder vil det alltid være slik at noen tar over arbeidsoppgavene dine ).Blir litt skremt over oppfatningen av at sykmeldte liksom bare sykmelder seg selv, og at terskelen for dette avhenger av hvilken jobb du har. Det er skremmende holdninger spør du meg. Og svært frustrerende for folk som faktisk er syke, og jeg er hellig overbevist om at folk som er sykmeldt av lege er det fordi det er behov for det!Det er ingen som kan se på meg at jeg er syk. Når jeg stiller på jobb ser jeg pigg og opplagt ut, og jobber hardt for å holde meg slik gjennom dagene jeg er der. Folk jeg ikke kjenner så godt og mine kollegaer aner ikke hvor mye tid jeg tilbringer med å hvile og å samle krefter til å faktisk kunne jobbe den graderte biten som jeg faktisk gjør, og det er veldig viktig for meg å få til å jobbe det jeg klarer. Skulle veldig gjerne jobbet mer, både for det faglige og fordi jeg ikke liker å gå hjemme. Da blir jeg så frustrert over å se at det er så mange som går rundt og antar at folk nærmest sykmelder seg selv, som om det er et valg folk tar.Anonymous poster hash: 9cb50...af8

Det er et stort MEN her. Sier den gravide til legen at hun føler seg sliten, hyppige kynnere, vondt i bekkenet, vondt i hodet, osv - så har legen lett for å sykemelde. Legen kan ikke finne ut om plagene faktisk er reelle, og jeg vet om _flere_ som har lagt godt på for å få en sykemelding .... Anonymous poster hash: e45e1...f94

 

Og det mener du folk med lavere sosial klasse gjør oftere? Du ser rundt deg og mener å se at folk du kjenner med lavere utdanning som er gravide er mer sykmeldt enn andre, og trekker den slutningen at de har lettere for å sykmelde SEG, dvs dra til lege og overdrive en haug med symptomer, enn andre?

Det sier ve strengt tatt mer om deg enn folk rundt deg det.

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

 

Ja, det mener jeg - helt klart! Men som en over her skriver; det har nok kanskje noe å gjøre med ansvar OG interesse for jobben man gjør. De jeg ser har ofte en jobb som de ikke akkurat brenner for, OG de vet at de greit kan erstattes av noen andre uten at det venter merarbeid på dem når de kommer tilbake.

 

Hadde jeg vært borte fra min jobb i mer enn 2-3 dager hadde det hopet seg opp så mye ekstra at det ikke er verdt det. Dessuten hadde det gnagd på samvittigheten da jeg vet at det hadde blitt vanskelig for dem som var igjen + ekstra-arbeid mtp flytte møter, avbooke avtaler, osv. 

 

 

Anonymous poster hash: e45e1...f94

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det handler vel også litt om (som med alt annet sykefravær), at de med høyere utdanning gjerne har mer ansvar i stillingen sin. Dermed får de mye større arbeidsbyrde hvis de sykemelder seg en periode. I stillinger "på gulvet" er det ofte lettere å sette inn en vikar, så man får ikke noe etterslep å ta igjenAnonymous poster hash: efcf8...528

Men nå forutsetter du igjen at folk "sykmelder seg selv". Er man syk så er man syk, og da hjelper det lite om man har mye eller lite ansvar. Det er legen som sykmelder. Har man mye ansvar er det uansett svært uansvarlig å jobbe som syk, fordi man har redusert arbeidskapasitet og kan risikere å gjøre feil/glipper som får store konsekvenser. Jobber man som advokat f.eks har man ofte ansvar for klienter i svært vanskelige livssituasjoner, ens egen innsats kan være avgjørende for utfallet av en sak. Da har man også ansvar for å steppe ned når man er syk og ikke presterer 100 %. Og det er også legens ansvar å sykmelde gravide som ikke er i stand til å jobbe.Jeg har også stor arbeidsbyrde på jobb som nødvendigvis hoper seg opp hvis jeg er borte en periode. Men det hjelper lite det om man er for syk til å gå på jobb. Det er ikke slik at man i min situasjon får magiske evner til å jobbe og utføre de oppgavene man skal på en skikkelig måte, fordi ingen tar arbeidsbyrden om man er borte en kort periode. (I lengre perioder vil det alltid være slik at noen tar over arbeidsoppgavene dine ).Blir litt skremt over oppfatningen av at sykmeldte liksom bare sykmelder seg selv, og at terskelen for dette avhenger av hvilken jobb du har. Det er skremmende holdninger spør du meg. Og svært frustrerende for folk som faktisk er syke, og jeg er hellig overbevist om at folk som er sykmeldt av lege er det fordi det er behov for det!Det er ingen som kan se på meg at jeg er syk. Når jeg stiller på jobb ser jeg pigg og opplagt ut, og jobber hardt for å holde meg slik gjennom dagene jeg er der. Folk jeg ikke kjenner så godt og mine kollegaer aner ikke hvor mye tid jeg tilbringer med å hvile og å samle krefter til å faktisk kunne jobbe den graderte biten som jeg faktisk gjør, og det er veldig viktig for meg å få til å jobbe det jeg klarer. Skulle veldig gjerne jobbet mer, både for det faglige og fordi jeg ikke liker å gå hjemme. Da blir jeg så frustrert over å se at det er så mange som går rundt og antar at folk nærmest sykmelder seg selv, som om det er et valg folk tar.Anonymous poster hash: 9cb50...af8

Det er et stort MEN her. Sier den gravide til legen at hun føler seg sliten, hyppige kynnere, vondt i bekkenet, vondt i hodet, osv - så har legen lett for å sykemelde. Legen kan ikke finne ut om plagene faktisk er reelle, og jeg vet om _flere_ som har lagt godt på for å få en sykemelding .... Anonymous poster hash: e45e1...f94

Og det mener du folk med lavere sosial klasse gjør oftere? Du ser rundt deg og mener å se at folk du kjenner med lavere utdanning som er gravide er mer sykmeldt enn andre, og trekker den slutningen at de har lettere for å sykmelde SEG, dvs dra til lege og overdrive en haug med symptomer, enn andre?Det sier ve strengt tatt mer om deg enn folk rundt deg det.Anonymous poster hash: 9cb50...af8

Ja, det mener jeg - helt klart! Men som en over her skriver; det har nok kanskje noe å gjøre med ansvar OG interesse for jobben man gjør. De jeg ser har ofte en jobb som de ikke akkurat brenner for, OG de vet at de greit kan erstattes av noen andre uten at det venter merarbeid på dem når de kommer tilbake. Hadde jeg vært borte fra min jobb i mer enn 2-3 dager hadde det hopet seg opp så mye ekstra at det ikke er verdt det. Dessuten hadde det gnagd på samvittigheten da jeg vet at det hadde blitt vanskelig for dem som var igjen + ekstra-arbeid mtp flytte møter, avbooke avtaler, osv.   Anonymous poster hash: e45e1...f94

Ok. Da kan man i det minste slå fast at du egentlig ikke har vært syk, dvs så syk at det er fysisk umulig for deg å jobbe. Du ser på sykdom som et valg, og trekker den slutningen for langt flere enn deg selv. Og i tillegg antar du at folk fra en lavere sosial klasse i større grad har jobber de er lite interessert i og med lite ansvar, og derfor i større grad enn andre velger å være syke, basert på den forskningen du linker til i artikkelen. For du linker til artikkelen ikke sant, det vil si at du mener at forskningen er bevis på det du opplever med du kjenner. Det er rimelig generaliserende og det man fint kaller "synsing på høyt plan". Synes det er litt fascinerende at du kun diskuterer saken ut fra et grunnpremiss om at sykemelding er et valg. Men det er tydelig at man ikke når inn til deg med det faktum at det veldig ofte ikke er det.

 

Jeg har samme type jobb som deg ifht ansvar og avlastning, man som sagt så mangler jeg magiske evner til å bli frisk når det er fysisk umulig for meg å jobbe. Er man i en posisjon hvor man vurderer om det er verdt det å være sykmeldt eller ikke, da er man strengt tatt frisk nok til å jobbe. Det blir jo rimelig latterlig når man tar utgangspunkt i ideen om at man velger å sykmelde seg når man trekker slutninger fra artikkelen du linker til, det er strengt tatt ikke det forskningen handler om heller.

Den konkluderer ikke med at folk med lavere sosial klasse har lettere for å gå til legen og lyge på seg symptomer enn folk med høyere utdanning.

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

[Lihsj]

Jeg vil si at frem til slutten av svangerskapet har det ikke veldig mye å bety om man jobber på kontor eller i barnehage... I tilfelle vil jeg si det er motsatt av det dere skriver over her. Jeg jobber selv på kontor og er 20 uker på vei. Er ikke sykemeldt, men sliter med det å skulle sitte hele dagen og rettferdiggjøre timene jeg jobber. Jobber man i en barnehage kan man lettere få tilrettelagt å slippe eks bæsje-bleier dersom lukt er et problem, eller å slippe å løfte mye på de største barna. Man kan da variere arbeidsstilling mye i løpet av dagen etter hva man trenger. Når man sitter på et kontor sitter man i samme stolen hele dagen uten store muligheter for endringer i arbeidsstillinger. Jeg skulle gjerne likt å kunne bevege meg mer når jeg er på jobb, og tror det hadde lettet min hverdag. Selvfølgelig er det mange yrker som er mye mer fysisk tungt enn barnehage, og da skjønner jeg godt at kroppen ikke kan holde ut like lenge. Kan også informere om at jeg ikke har noe utdanning å skryve av, så ikke i noen sosial klasse over middels...  Anonymous poster hash: e463e...467

Tror kanskje du skal prøve å være på jobb i en barnehage før du uttaler deg om akkurat det. Jeg jobber i barnehage, er 14 uker på vei og har vært sykemeldt siden uke 10 etter anbefaling fra lege. Det er ikke bare bæsjebleier og tunge løft som foregår i en barnehage. Man er på beina hele dagen, høyt og lavt. Det er ikke bare å "endre arbeidsstilling" som du sier eller å få tilrettelagt arbeidsdagen. Hadde jeg skulle hatt tilrettelegging hadde det måtte vært en ekstra person på jobb som gjorde alt for meg, da jeg ikke kan stå på beina veldig lenge. Det er både fysisk og psykisk krevende å jobbe i en barnehage.

 

Jeg er enig i at gravide ikke skal sykemelde seg selv, men dersom legen sier at det er nødvendig med sykemelding, så velger ihvertfall jeg å høre på han. Det er ikke slik at jeg har lyst til å sitte hjemme helt til barna er født. Jeg kjeder meg og har veldig lyst til å gå tilbake på jobb. Jeg har heller ingen høyere utdanning enn vgs, men jeg har likevel ikke en eneste sykedag før jeg ble gravid. Så for min del stemmer ikke dette. Jeg er ikke sykemeldt fordi jeg har lyst for å si det slik...

[Anonym bruker]

Det er faktisk vist i flere undersøkelser at de med høyere utdanning og mer ansvar, har lavere sykefravær enn andre. Kan ikke tro det er noe annerledes for gravide! Hvis den ene gruppa strekker seg bare 10% lengre før de ber legen om sykemelding, så vil de jo komme bedre ut totalt sett. Selvfølgelig finnes det individuelle variasjoner i begge gruppene:) Arbeidsmoral kommer jo i mange former😜

 

I tillegg kan man jo tenke seg at enkelte yrker som krever mindre utdanning og ansvar, har mindre frihet i hvordan arbeidsoppgavene utføres, og kanskje er tyngre fysisk. Dette gjør jo at formen kanskje ikke holder like lenge...

 

Anonymous poster hash: efcf8...528

[Anonym bruker]

For ikke å glemme at generell helsetilstand også har noe å si. For eksempel vil mennesker med lav sosioøkonomisk status være mer utsatt for muskel- og skjelettplager (og de fleste andre sykdommer) enn de med høy sosioøkonomisk status. Ikke underlig om dette gir ulik grad av sykemeldinger også😊

 

Anonymous poster hash: efcf8...528

[Anonym bruker]

Tror nok at det kan være lettere å tilrettelegge dersom man jobber på kontor. For min del har jeg fleksitid hvor jeg begynte litt seinere på jobb de morgene jeg var dårlig, i tillegg til mulighet for å ta med PCen hjem å jobbe slik jeg kan legge meg litt ned på dersom jeg har behov for det. Så langt har jeg ikke vært sykemeldt, men heller tilpasset dagene mine. Dette ville ikke vært mulig om jeg hadde jobbet i barnehage, sykehjem osv.

 

Anonymous poster hash: 99d39...981

[Frøken Gustav]

Etter en klar innskjerping av vilkårene for sykmelding i folketrygdloven i flere omganger den senere tid legges det et betydelig krav på så vel sykmelder, som arbeidstaker og arbeidsgiver i en sykmeldingsperiode. Det er klare krav til oppfølgings-/dialogmøter med arbeidsgiver og NAV med ditto oppfølgingsplaner. Det var nok tildels enklere å bli sykmeldt før, og endog forbli sykmeldt over lengre tid i form av langtidssykmeldinger tidligere. Nå er lovens krav blitt en del innskjerpet, og det er vanskelig å hevde at sosial klasse vil ha avgjørende betydning her. Den sentrale vurderingen etter dagens regelverk er hvorvidt legen etter en totalvurdering anser det som hensiktsmessig og nødvendig at pasienten sykmeldes. Imidlertid vil pasientens egenopplevelse og vurdering av egen helsesituasjon og arbeidsforhold bli vurdert opp mot de kliniske funn og utgå av samtalen mellom lege og pasient. At man som pasient har en påvirkningsmulighet er en helt nødvendig del av lege-pasient forholdet.

[Anonym bruker]

HVa med faktoren at de med høyere utdanning og således svært ofte kontorjobber også har en mye mer fleksibel arbeidshverdag? Jeg skjønner virkelig ikke at man bare kan å klappe seg selv på skulderen og anta at man pga høyere utdanning og ansvar i jobben "strekker seg 10 %mer" enn andre og ikke har så "lett for å sykmelde seg". Mange i lavtlønnsyrker jobber skift, har fysisk krevende arbeid, og lite fleksibilitet. Folk med kontorjobber, som da ofte og har høyere utdanning, jobber ofte med fleksitid, har mulighet til å jobbe hjemmefra, på kveldene, osv osv. 

Jeg har f.eks vært mye morgenkvalm og kom meg i en periode ikke på jobb før rundt 10 -11, Det gikk helt greit fordi jeg har fleksitid og kunne da komme senere inn og heller jobbe utpå ettermiddagen. Hadde jeg hatt en jobb hvor jeg skulle være på jobb kl 7 ville halve arbeidsdagen vært over på det tidspunktet jeg var i stand til å jobbe!

Dette gjelder også langtidsfravær for folk som er syke pga andre ting enn svangerskap. Noen jobber er mer fleksible og letter å stå i om man er syk.

Folk i denne diskusjonen har et grunnleggende forskjellig utgangspunkt for diskusjon; enkelte er tydelig overbevist om at sykdom er et valg, og at folk med lavere utdanning tar lettere på dette valget enn de med høyere utdanning.

Jeg og noen andre (heldigvis)tar utganspunkt i at folk faktisk er syke, og VET hvilke prosesser som ligger rundt det å være sykmeldt; Man forholder seg til leger som har strenge krav til seg i forhold til sykemelding; man forholdet seg til NAV som også har svært strenge krav til godkjent diagnose for sykmelding OG for fritak for aktivitetskravet dersom man er 100 % sykmeldt. Etter 8 ukers sykmelding skal legen skrive en svært god utredning for at NAV ikke skal overprøve legens vurdering og stille krav om aktivitet (hvis ikke stanses sykepengene). 

 

Anonymous poster hash: 9cb50...af8

[Anonym bruker]

 

Jeg vil si at frem til slutten av svangerskapet har det ikke veldig mye å bety om man jobber på kontor eller i barnehage... I tilfelle vil jeg si det er motsatt av det dere skriver over her. Jeg jobber selv på kontor og er 20 uker på vei. Er ikke sykemeldt, men sliter med det å skulle sitte hele dagen og rettferdiggjøre timene jeg jobber. Jobber man i en barnehage kan man lettere få tilrettelagt å slippe eks bæsje-bleier dersom lukt er et problem, eller å slippe å løfte mye på de største barna. Man kan da variere arbeidsstilling mye i løpet av dagen etter hva man trenger. Når man sitter på et kontor sitter man i samme stolen hele dagen uten store muligheter for endringer i arbeidsstillinger. Jeg skulle gjerne likt å kunne bevege meg mer når jeg er på jobb, og tror det hadde lettet min hverdag. Selvfølgelig er det mange yrker som er mye mer fysisk tungt enn barnehage, og da skjønner jeg godt at kroppen ikke kan holde ut like lenge. Kan også informere om at jeg ikke har noe utdanning å skryve av, så ikke i noen sosial klasse over middels...  Anonymous poster hash: e463e...467

Tror kanskje du skal prøve å være på jobb i en barnehage før du uttaler deg om akkurat det. Jeg jobber i barnehage, er 14 uker på vei og har vært sykemeldt siden uke 10 etter anbefaling fra lege. Det er ikke bare bæsjebleier og tunge løft som foregår i en barnehage. Man er på beina hele dagen, høyt og lavt. Det er ikke bare å "endre arbeidsstilling" som du sier eller å få tilrettelagt arbeidsdagen. Hadde jeg skulle hatt tilrettelegging hadde det måtte vært en ekstra person på jobb som gjorde alt for meg, da jeg ikke kan stå på beina veldig lenge. Det er både fysisk og psykisk krevende å jobbe i en barnehage.

 

Jeg er enig i at gravide ikke skal sykemelde seg selv, men dersom legen sier at det er nødvendig med sykemelding, så velger ihvertfall jeg å høre på han. Det er ikke slik at jeg har lyst til å sitte hjemme helt til barna er født. Jeg kjeder meg og har veldig lyst til å gå tilbake på jobb. Jeg har heller ingen høyere utdanning enn vgs, men jeg har likevel ikke en eneste sykedag før jeg ble gravid. Så for min del stemmer ikke dette. Jeg er ikke sykemeldt fordi jeg har lyst for å si det slik...

 

 

 

Nå har jeg også jobbet i barnehage, ikke som gravid, men dog... Jeg vet hva det vil si å jobbe i barnehage. Jeg jobber på et kontor med åpningstider, altså det er ikke så lett å flekse, jeg må være der når det åpner, og til det stenger. Selv om jeg jobber på et legekontor er det et fåtall pasienter som viser særlig hensyn (på samme nivå som barnehagebarn) for at man er gravid. Jeg har fått tilrettelegging ved å slippe laboratoriearbeid, og hadde jeg jobbet i barnehage hadde jeg nok gjort det samme med bleieskift. Jeg har jobbet veldig mange steder opp igjennom årene, men har aldri vært borti noe som er i nærheten så stressende som på et legekontor. Det å være gravid på toppen av det hele hjelper ikke. Legen min ville sykemelde meg første gang jeg var på kontroll, men jeg ønsket ikke dette så lenge det ikke var noe fare for barnet og fortsette. Jeg savner muligheten til å kunne være mer i aktivitet, jeg kan ikke be pasientene vente litt fordi jeg må bare vandre rundt litt i korridorene... Skulle helst vært på laboratoriet der det er en del mer bevegelse, men på grunn av lukter osv er jeg redd det hadde gått veldig dårlig. Rygg og bekken sliter når det blir sitting i mange timer. Det er selvfølgelig forskjell hos arbeidsgivere hvor mye de er villige til å tilrettelegge også. Tydeligvis fordeler og ulemper ved alle jobber, og behovene er selvfølgelig også forskjellige fra person til person. Vi er alle forskjellige, og det som er en svært god grunn til sykemelding for noen er ikke grunn nok for andre, arbeidsmoral er en svært individuell ting... 

 

Mange kontorjobber (for oss i en middels sosial klasse) er ikke så fleksible som for dem i høyere klasse. 

 

Er også enig i at man til dels kan "sykemelde seg selv" ved hva man legger frem for legen. Selv om de fleste av oss (heldigvis) ønsker å være i jobb lengst mulig så er det dessverre mange som ønsker å sykemelde seg så fort de har en "grei nok" unnskyldning, og legger gjerne på litt for å være på den sikre siden. Jeg vil si at arbeidsmoralen min er relativt høy, og jeg skal være ganske slått ut før jeg ikke går på jobb, det provoserer meg at folk sykemelder seg så lett som mange gjør- men vi bor i Norge og har en fantastisk mulighet til å faktisk tenke på oss selv og baby først og fremst uten at det går ut over økonomien i særlig stor grad.

Veldig få er uerstattelige når det kommer til jobb, og jeg er veldig glad jeg ikke er en av dem. Men tror nok det er "lettere" for folk som vet at arbeidsgiver finner en vikar "hvor som helst" å sykemelde seg uten vond samvittighet enn for en som vet at ved en eventuell sykemelding så blir det utrolig store konsekvenser for arbeidsgiver. (nå tar jeg alle under en kam her, men sånn generelt liksom...)  Så et visst poeng i  sammenhengen  mellom sykemeldinger og "sosiale klasser" tror jeg nok at det er. Det å bli sykemeldt for en "på gølvet" er så lettvint og har så lite konsekvenser at vi strekker oss nok ikke fullt så langt som de i en høyere klasse med mer ansvar. 

 

Anonymous poster hash: e463e...467